Goggis

Sånn, hvis hunden er usikker og fortsetter å bjeffe på folk som kommer på besøk, kan man be de ignorere hunden, men da må alle ignorere. Ingen "hysj" eller "nei". Sjekk det ut og se hvor lenge han bjeffer hvis ingen ser, tar på eller snakker til han. Går han og legger seg? Slutter han å bry seg? Det kan hjelpe å stille seg med ryggen til, eller vende hodet vekk fra hunden, og samtidig være engasjert i samtalen menneskene imellom. Hvis dette fører til at han blir mer utrygg og ikke finner seg til rette, og fortsetter å bjeffe kan du hente frem noen godbiter, be den som besøker om å sette seg ned på huk, og litt til siden. Med hodet vendt til siden, og unngå øyekontakt. Be personen om å kaste gobiten/godbiter på gulvet foran seg. Du må gjerne rose med stemmen hvis hunden tar maten. Etterhvert vil han kanskje snuse litt og ikke være interssert, eller bli klødd litt på. Da er hilsingen over, og hunden skal få lov til å være alene eller gjøre det den vil gjøre. Unngå å dra situasjonen for langt, ikke strekk ut hånda over hodet på den, heller legg håndflata opp og klø den på haka eller på brystet. Alle bevegelser som virker truende utgjør en negativ assosiasjon. Så hvis hunden ikke vil mer enn å snuse litt, så respekter det Målet er at han skal forstå at beøkende som kommer inn døra er rolige, vennlige mennesker med godbiter som bare vil familien vel :-) Mens den andre lille pelsen (ikke TS) trenger nok mer enn bare avledning. Har du noen kommandoer du kan bruke for å bryte atferden (vet at du har prøvd ganske mye uten hell men spør likevel)? Typ sitt? eller har du en kontaktlyd? Hva skjer hvis du begynner å bevege deg med en leke for oppfordring til jakt eller lek? Belønn i alle fall når hun vil ta kontakt med deg, bare det er et biiittelite blikk. Bruk gjerne klikker hvis du har brukt det før. Ellers å fjerne henne fra situasjonen samtidig som du har fått kontakt eller en eller annen form for anerskjennelse av henne kan være effektivt. Da får du belønnet en ønskelig atferd og samtidig forsterket det du ikke ønsker. Har du prøvd det før?

enig med kursing både passering og hverdagslydighet, og der vil du garantert lære at man ikke bør hilse i bånd:)

hihi så morsom tråd! Løberg skrev følgende på Dyrebar for ikke så lenge siden: "Det har lenge vært stor oppmerksomhet rundt dominans, lederskap, det å være sjef osv. Dominans, er en relasjon mellom to individer hvor en av de har sagt: "Du har førsteretten" til den andre. Om to hunder krangler da har de ikke avgjort hvem som er dominant. Aggresjon mellom to hunder kan skje når det er et uavklart dominansforhold. Dominans er ikke noe en hund gjør eller noe en hund er. Domians er en relasjon mellom to individer hvor det er en enighet om hvem som har førsteretten. I et etablert domiansforhold forekommer det sjeldent aggresjon." Jeg personlig har slutta å bruke ordet i det hele tatt. Men denne definisjonen er jaffal det nærmeste jeg kommer til noe som virker logisk.

hehehe Jeg har en hund som ikke har vært så matorientert eller lek heller. men har rota meg fram til leverbiter og ei tøyfille som vi har hatt siden han var valp, pluss kos. Men jeg skjønner godt den frustrasjonen altså kjempebra med framgang i dag da!! Eneste jeg kan si er lykke til tror jeg! kanskje jeg kommer på noe lurt, men foreløpig er det eneste jeg kommer på kontakt og avstand

jah...man har nok lært at negativ forsterkning og straff ikke er hele bildet på et hundehold. ehm. Men det er fortsatt en utbredt "metode" og et syn mange har vokst opp med (fortsatt den dag idag). Derfor er det fint at vi har hundesonen! (Y)

10-20 meter vil jeg anslå er "normal" avstand for hunder som sliter med å passere andre hunder, spesielt når det gjelder samme kjønn. Har selv en sånn en, ikke noe gøy det altså. Men først og fremst ville jeg gjort som du sier. Avstand med god kontakt er nøkkelen. Det er lettere sagt enn gjort, men: aldri sett hunden i stuasjoner den ikke mestrer. Det kan være vanskelig på tur, men det finnes tiltak som kan settes inn når dere skal passere. og med hunder som en flikere til å utaggere enn å passere kan det være viktig å ikke sette et fast mål for turen, men ha muligheten til å snu, gå andre veien, and so on. scenario 1 hund som kommer mot dere. Snu, jobb kontakt, belønn for at Kovu er flinkis og går sammen med deg uten å bry seg om hunden som går bak. Prøv å finn en vei slik at dere blir kvitt hunden bak dere. scenario 2 hund som kommer mot, dere snur, det kommer en hund fra den andre siden også. Jobb kontakt, maskingeværbelønning, sett gjerne opp tempoet og kom deg unna (stikkvei, andre siden av veien what ever) og belønn med noe Kovu synes er best i verden! scenario 3 trangt fortau, brøytekant, hunder foran og bak.Få kontakt med de andre hundeiere, be dem om stoppe og vente sånn at du får kommet deg unna på best mulig måte. Det jeg prøver å komme fram til er at du skal jobbe for at Kovu har mestring i situasjonen og at dere kommer dere helskinnet ut av den. Koste hva det koste vil Jeg er ikke redd for å si "hey! stopp! jeg skal bare ta med meg bikkja og gå et annet sted!" til folk som åpenbart vil at bikkjene skal hilse. Som en kollega av meg har sagt; "det spiller ingen rolle hva de andre synes om dere og hilsing, det er jo du og hunden som skal leve sammen i flere år, og da gjerne gode år med positive møter" Jeg regner jo med at du har med deg godbiter han vil jobbe for ute og at du har med deg en leke eller to du kan dra frem for å forsterke belønninga når han er flink?

www.nafs.no :-) en oversikt over atferdsterapauter og spesialister som kan hjelpe deg videre :-)

takk for svar Ja, har tenkt litt på dette med pels, må være noe som er "lettstelt" og da tenker jeg at min erfaring med bearded collie gjør ting litt lettere uansett, hehe men absolutt en korthårsrase som avstøter vann og skitt sånn relativt greit:) Buhund ja, det er en spennende rase, men ofte mye lyd der i gården, og jeg vil jo ikke måtte dempe eller prøve å trene bort rasetrekk:P men absolutt en spennende rase, kanskje litt liten (er vel kjønnsforskjeller der?) Vi har tenkt på labbis, men jeg er fortsatt litt usikker der, har også tenkt på lagotto sånn sett.

Ikke straff atferden nei. ikke bra. Dette er en gjeter og de er så vare for sånt, negativ forsterkning er aldri løsningen. Sele er faktisk bedre for hunder som trigger. Med halsbånd ha de lettere for å jage seg opp. Jeg ville gjort det du har gjort fram til nå jeg TS. Kontakttrening er nøkkelen. Og i tillegg være flink til å gå ut på gata, be pelsen sitte og være rolig. Bind han fast til en lyktestolpe eller noe annet fast og stødig som ikke er deg og som plutselig kan glippe båndet. Still deg ved siden av, og tren på å være i ro med biler som suser forbi, at du ikke viser interesse for bilene. Avstand er nok også ganske essensielt for dere, har du sjekket hvor stor avstand han trenger for å ikke bry seg til han reagerer? En idé kan være å stille seg innafor den avstanden dere mestrer og tren på å være rolig der. Etterhvert kan du komme deg nærmere. Kan også være fint å tilrettelegge treninga; kjenner du noen som kan kjøre med en bil på en tom parkeringsplass med stor avstand så dere får trent i et oppsatt miljø? for å få flere mestrende repetisjoner? Vær enda flinkere på belønning og belønningsfrekvensen og ikke minst timing- akkurat når du belønner. Du kan jo også prøve deg på kindereggmetoden? Og når du er ute på tur, ikke tenk at du skal til et spesielt sted, du må altså ikke være redd for å snu og gå tilbake, avlede og jobbe på turen (vet ikke om du har gjort det sånn, men det er i alle fall noe som er nyttig å tenke på) edit: Ser at du føler at det er lite framgang, men ikke fall inn i et dårlig tankesett. Sikre eiendommen er kjempelurt. vær føre var, fortsett treninga, kontakt en atferdsterapaut (www.nafs.no) hvis du føler at du trenger råd og hjelp, og ikke føl at du ikke får det til! Masse lykke til, jeg håper og tror at dette skal ordne seg for deg!

Rolig trening og det å lære seg å ikke alltid være med der det skjer er nok lurt:) ta henne med på individuelle turer, gjerne til parker, sett dere ned og se på at gresset gror Blir spennende å se utviklinga på tøtta når du får henne! Tror faktisk at du skal klare det helt fint altså, og så har du jo som sagt masse folk i trøndelagen som kan komme med tips som du sier

Vi skal en dag i fremtiden kjøpe oss en hund. hehe Det vil si at jeg har lyst på tips til hunderaser som kan passe samboern, meg og lille Millepus. Jeg tar instruktørutdanning ved Trondheim Hundeskole og planlegger å være ferdig nå i april/mai. Jeg føler at jeg selv har relativt grei forståelse for de ulike rasene som finnes, men jeg går likevel og undrer på hvilken jeg bør lande på. Min samboer har aldri hatt dyr, han har heller ikke vokst opp med dyr, men er enig i at vi en dag skal få oss hund (i mitt hode - hunder... ;P). Han driver mye med bil og jobber med IKT. Han er også glad i å gå på tur i skog og mark, med bål, kaffe og fiske. Jeg er student, og skal starte bachelorprogram til høsten. Jeg driver også med kultur, musikk og styreverv i en musikkorganisasjon. Jeg har vokst opp med dyr og har en spesiell lidenskap for hunder. Jeg er også glad i å gå på tur, gjerne lange turer uten mål og mening, fisketurer og hytteturer. Vi er ganske mye sammen og har kjent hverandre i 14 år (oi!). Lite om nesten ingen uro hjemme, vi er rolige og bedagelige, men kan finne på noe sprell en gang i blant I tillegg har vi lille Mille, en litt usikker, men ganske trygg pus som vi har eid i et halvt år. Hun er veldig knyttet til oss, og vi prøver å unngå så hun blir alt for knyttet. Det ser ut til å gå veldig fint. Hun har bodd sammen med Goggen, en beardis på 8 år i en liten periode og fant seg relativt fort tilrette sammen med han, selv om han er ganske pågående og leken. Jeg vet viktigheten med aktivisering, turer, trening og hjemmealenetrening. Hunden vil komme til å være hjemme alene til ulike tidspunkter i løpet av uka, da alt avhenger av timeplane og jobb. Samboern vil få endring i jobbsituasjon, men dette er ikke noe jeg ser på som et problem eller utfordring sånn sett. Det er ikke snakk om lange dager hjemme alene, men en 5-6 timer vil være å regne med. Noen preferanser har vi allerede blitt enige om. Det skal være en mellomrase i størrelse, jeg er opptatt av at den ikke skal ha tendenser til for mye frykt eller angst. Vet at dette kanskje er litt snevert og kan trenes på, samt at det er individuelle forskjeller her, men noen raser er mer disponerte enn andre akkurat der. Vil heller ha en rase som er leken, nyfiken og moro å jobbe med. Til slutt, har vi tenkt at fuglehunder eller hunder som aktivt brukes til jakt den dag idag ikke blir aktuelt da vi ikke har mulighet til å tilfredstille disse behovene hos hunden Har en idé om å trene mye på lydighet og kanskje litt rally. Agility er også noe jeg synes kan være moro å prøve. Ellers turkompis og familiemedlem Okay! Håper noen kan komme med litt tips! litt lang og knotete tekst kanskje, men kjøra på! Ingen forslag er feil, og kom gjerne med erfaringer du har med de rasene du anbefaler Jeg vil egentlig bare ha litt mer bakgrunn og tips så jeg kan begynne å grave meg fram i alle rasene der ute Dette er et kjøp som kanskje vil finne sted om et år, da vi kommer i gang med en mer strukturert hverdag, og i tillegg vil jeg ha god tid for å oppsøke ulike oppdrettere, hilse på tisper og fedre og sånt da, det synes jeg er viktig Hurra!

Som du skriver ble hunden erklært deprimert, hun gjorde fra seg inne osv. Mattilsynet kjære deg! ring og fortell om situasjonen, og si ifra om at det er grunn til bekymring over hundeholdet! Hvis du virkelig, virkelig vil ha hunden, må du bare stå på når det er værst! Det er ingen grunn til å legge seg flat her nå, du må bare stå på! Supert med skriftlig bevis! Stå på! dette klarer du!

som bruker av Dyrebar får jeg heller ikke noe utav Marring. Dysleksien hans gjør det vanskelig å kunne forstå hva han vil formidle også noen ganger. Men Gry har mange gode svar, og tenker at det er bedre å fokusere på det som er bra enn det som er dårlig? De aller fleste brukerne stiller det samme spørsmålet i alle gruppene for å få svar fra alle ekspertene. Noen sender også atferdsrelaterte spm til vetrinæren, så. ja.

det skulle jeg gjerne ha gjort, men bosituasjon gjør det vanskelig, har i tillegg katt.. Håper du finner noen som kan passe dem da! :-)

Så bra at du føler ting går framover ved matskåla! :-D og sikling og skjelving og det som følger med er som regel tegn på stress ja, men de må gjennom en prosess før de skjønner hva du er ute etter Passering og sånt er jo en hel treningsmetode, men prøv å finn en greie som passer for deg og hundene. Godbiter er en veldig fin ting å bruke, spesielt på mat-gla´ hunder helt lov! kjipt at dere ikke kjenner så mange hunder i området, men selv om de ikke synes hundene i familien er spennende å hilse på lengre, kan det fortsatt være gangnende for hundene og deg å trene på passering. Det er jo fortsatt er en annen hund de skal kunne overse og en teknikk du kan raffinere og tilslutt utføre perfekt! Så ta det heller som en fordel enn ulempe tenker jeg da lykke til videre!

helt enig med helsesjekk, og gjerne en grundig en. Hvis det ikke foreligger noe fysisk, kan mye sånt bunne i usikkerhet blanda med for lite aktivitet (som du skriver så får han ikke gjeta så mye lenger og en BC som er vant til å gjete på daglig basis skal ha noe å bryne seg på i rolige perioder). Mennesker som bøyer seg over grinder osv kan være skremmende. Hun burde heller ha satt seg på huk og venta til han kom bort for å lukte og hilse og latt han være ifred når han var ferdig. Vi må alltid ha respekt for kroppssonen til hunder og de individuelle forskjellene som finnes. At det var ubehagleig, det kan jeg forstå, men å lære seg å se på hunden kroppspråk og mange advarsler er kjempeviktig! Å knyte tråden på han trenger ikke hjelpe i denne situasjonen, i tillegg skal det foreligge medisinsk grunn for det inngrepet på hunder. Håper det løser seg! og du finner nok masse gode tips til trening og aktivisering her inne dersom det ikke er noe fysisk galt med han

huff... Prøv å ta kontakt med konfliktrådet og få til en ordning? Jeg er litt nysgjerrig på hvilke forhold hunden kommer til å få ved å sendes tilbake til moren din? Er det svakheter i hundeholdet? er det uforsvarlig hundehold? her er hundeloven. les den, og bli klokere, den kan hjelpe deg langt på vei! også dyrevelferdsloven! alt ligger på lovdata.no http://www.lovdata.n...emne=HUNDELOV* Forferdelig med slike situasjoner, og man kan bli så lei seg! Jeg håper dette løser seg for deg! spesielt hvis det er en bakhistorie med moren din og hunden som ikke er god, så forklar dette til politiet / mattilsynet. Dette står det mer om i loven. Lykke til, og pass på deg selv

Sånn ifht stress rundt fôring; hvis hun sitter og tripper; ta henne med til et sted der det kun er deg og henne for at du klarer å roe deg ned samtidig. husk at hun leser deg, og hvis du stresser kan hun ende opp med å speile seg selv i deg. Jeg ville ha venta. venta. venta og venta. til føttene slutter å trippe og til pipinga er over. Som regel går sånn nervøsitet og stress over etter noen minutter. Siden hun er vant med å få mat i den tilstanden kan man jo ikke forvente at hun ikke blir stressa neste gang da hun ikke har lært en annen måte å prate på. (hvis du synes det er rart eller unaturlig å la henne løse dette delvis på egenhånd kan du jo prøve å se om det finnes metoder som gjør at du kan hjelpe). Dette er en form for passivitetstrening, i blandet en sterk motivasjonsfaktor (nemmlig fõret) og er for noen hunder nøkkelhullet til suksess! Samme med bånd og tur (det kan ta sin tid, men det er svært viktig å trene på ro - passivitet!), men atferden kan lett overføres. hvis du fokuserer på det området hun er "minst" stressa først og jobbe jeg oppover vil du kjenne mestring hos deg selv og hunden, og det er jo den beste følelsen i verden! ang fôrtype kan du jo evt endre det, men hvis du er fornøyd med det du bruker nå ser jeg ikke noen problemer med at du fortsetter på det. Dette virker for meg som at det sitter mentalt og at hun trenger å lære en ny innfallsvinkel. ) masse lykke til og håper noe av dette kan være til hjelp!:-)

jeg ble betamedlem og har ikke betalt et øre! synes det er fint å lese hva de kyndige svarer og lese litt om andre dyr og folk.

Hvis ingenting er galt fysisk så er det jo separasjonsangst. og den kan være forferdelig for noen, og for deg synes jeg et høres ganske kjipt ut med en hund som er stressa og tisser inne. Jeg ville starta hjemmealene-treninga på nytt. sett deg inn i hvordan du gjør det på best mulig måte, og som har fungert for de fleste. I tillegg er det godt for hunden å jobbe litt for oppmerksomheten deres, at hun kun klarer å roe seg ned med deres nærvær eller kos er ikke alltid like positivt. Å gjøre henne mer selvstendig og booste litt på "selvtillitten" hennes er bare fint! Det at dere "prøver alt" nå trenger ikke være bra. jeg er veldig for å holde seg til en metode til man ser resultat, og at hele husholdningen er enig og med på metoden. Det tar tid med hunder som sliter med angst, og tolmod er et ord du må huske Så prøv å leit litt her inne på forumet etter tråder om hjemmealene-trening og finn en måte som passer for dere! Sett igang og vær forberedt på at det tar tid. og så helt til slutt, siden du for tiden ikke jobber er det perfekt! Lag gjerne en fast rutine om morgenen. Når du står opp, er det første du gjør å gå på tur med henne, gjerne en halvtime. For ei som har vanskelig for å holde på litt væske, kan 9-10 timer blir i overkant, så tenk litt på henne også selv om det er ekstra tøft å stå opp nå som vinteren kommer. og så jevne turer, eller luftinger gjennom dagen, med rikelig av aktivisering og lek

nulltoleranse på sånt her i gården ja. Skikkelig fæl er han på det, og veldig glad i å lure meg... Jeg har prøvd å "ferske" han om du skjønner. gått bort og tråkka med foten der han slikker, og sier nei. så trekker han seg tilbake som om ingenting har skjedd mens kjevene og hele kjeften går med sikling og det hele...(dersom det er løpetid) hannhunder er og blir hannhunder. noen er værre enn andre, og ja; hvis du ikke slår ned på det tidlig, kan veien bli lang å gå. Tispelukta er så sterk at til og med proffe vakbikkjer, politihunder o.l. lar seg lure.

synes det var litt dårlig tone på denne tråden jeg... og sonen som oftest er et hyggelig sted å være. hm. Jeg synes det er helt greit å ta for seg problemet før barnet kommer, men det var kanskje en vel farlig fysisk måte å fjerne han fra senga på. Kan jo føre til skade om man ikke har kontroll. men nok om det! han må som sagt tidligere i tråden, ferskes, evt så må dere ta ei helg der dere trener på kommando "nei".. Det enkleste kan være å trene på å holde han utenfor rommet. No acces for han rett og slett. Det krever at man går til det gitte rommet, stiller seg inne i det, og forteller hunden om å ikke følge etter, gjerne la han stå å se på at du er der inne mens han står på den andre siden av karmen. Si kommandoen du ønsker (enten nei, bli, sitt, stå... wat ever) og dersom han ikke hører, gjentakommando, med en lite berøring - ikke overdreven haletrekking, eller nakkeløfting, men et kort dytt med to fingre eller fem fingertupper på skuldra for å understreke/forsterke kommandoen. gjenta, øv og tren konsekvent. siden hunden ikke tar hensyn og er sta (respektløs) så er det nok påtide og legge ned mer trening og fysisk arbeid i han.

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det

Det er så situasjonsbetinget at det nesten er vanskelig å svare på. men, jeg må inrømme at pelsen her er akkurat som din. utagerer, tøffer seg og er usikker og kan fyke inn i skjelvemodus på null komma niks. Kan skrive litt om hvordan jeg har jobba: dersom det kommer en møtende hund, sjekker jeg meg selv først, at jeg er rolig og at pulsen ikke går opp. puster! det er viktig for meg. jeg leser goggen, ser at det kommer små tegn (ører fram, høyere hale) = korreksjon (her er det nulltoleranse!) og jada, jeg vet at det kan være nysgjerrighet, men med sånne hunder som hopper opp på to føtter kan man ikke tillate sånt med det samme. med et lite napp til siden (ikke med overdreven intensitet eller lyd - kun litt mer enn det han viser meg). Målet er at ørene legger seg tilbake i vanlig possisjon, samme med halen. Dersom jeg skulle være for treig til å spotte de tidlige tegnene, så gjør jeg fortsatt det samme som over, bare med noe høyere intensitet (siden hans har høynet) eventuelt så stopper jeg, går foran, og fører han bakover ved å gå mot han. her mister han fokus på hunden (forutsetter at hunden ikke er så alt for nære). når jeg ser at hodet hans er vendt fra meg / vendt til siden, regelmessig pust, holdning avslappet, så går jeg videre, og passer på min egen holdning til situasjonen (det å ikke forutse en utagering, men å forutse...en perfekt hund som har skjønt tegninga!). Altså, jeg tar det hele med ro, og prøver å ikke stresse meg gjennom situasjonene. ifht din far som har en annen tilnærmingsmåte; det er viktig at hele husholdningen, dersom alle går tur med hunden, utfører samme metode, eller så får én person holde seg til turene. hvis ikke blir hunden gjerne forvirra, og i ditt tilfelle har hun kanskje løst det med å utagere når hun ser andre hunder. ´Hvis du ikke får overtalt han til å bruke dine metoder, så tror jeg Nordenstam er den treneren som ligger nærmest hans måte å henvende seg til hunden på. boka "full kontroll" ligger ute på bokhylla.no kan hende du finner noe du kan bruke der også (husk at boka er gammel, så språket er veldig rett på ingen kjære mor) og med skjelving: jeg har latt goggen gå gjennom det sjøl. ingen respons fra min side. jeg venter til han er ferdig med det. og det kan ta kortere tid enn du tror. Hvis du ikke ønsker at pelsen skal gå gjennom noe selv, kan du prøve avledning, men her gjelder det å ha noe som er topp motivasjon for hunden! ikke noe middelmådig vil hjelpe deg. kun det beste av det beste. gjerne noe med sterk lukt. Du kan prøve med ei flaske som inneholder kjøttkraft eller en kjøttsmoothie og drypp på bakken som spor så hun må åpne nesa og bruke hodet. Kan også være noe ifht passering av hunder..! Du må hvertfall ikke sette deg ned og belønne og klappe på henne. det vil være som å si "så flink du er til å være redd!" logisk for meg er at det er destruktivt ovenfor hunden og dårlig kommunikasjon. men lykke til! Finn deg en metode du liker og hold deg til den, helt til du ser forandringer, og hold deg positiv! ikke bli redd, men ta det som en utfordring! ha trua på deg sjøl og hunden, for dette klarer du :) edit: sorry for langt innlegg!

pelsen her brukte å tømme analkjertlene hver gang han kom til dyrlegen, gikk helt i sjokk stakkars... Dette har heldigvis roet seg ned nå det siste året. vi tømmer ellers aldri analkjertlene den forrige hunden vi hadde slet derimot noe voldsomt med dem. han var blanding av bc, golden, irsk og enkelsk setter.... og gikk på pedigree tørrfor. så der tror jeg det hadde litt med ernæring og arv å gjøre.