Elisabeth00

Så skjønn, gratulerer

Du kan ikke få noen annen forklaring, for det er forklaringen. Så får du akseptere den, eller la hver Hos meg bytter den som sakt også som hos deg. Kan se på bildet, gull/hvit, og så fader fargene plutselig over i svart/blå. Blunke, og så har den skiftet farge, osv. Forskjellig lys, tid, skjerm osv, er bare triggere, men ikke nødvendig for at hjernen skal tolke det forskjellig.

Hos meg er det random Men i starten var den mer gull/hvit og nå er den oftere blå/svart. Ble oftere blå/svart etter at jeg fant ut at den egentlig var blå/svart. Så kanskje underbevisstheten min hjelper litt til i tolkningen @Mud det er jo hele forklaringen. Bildet er perfekt feileksponert, slik at fargene kan oppfattes på forskjellige måter, og forskjellige hjerner reagerer forskjellig. Faktorene de nevner er bare triggere. Kan fint se begge fargene i alle forhold, etter hverandre, eller helt random.

Min søster og dem har bare kant med plexiglass, ikke hele veggen. Det er pent og nøytralt. Edit: Tror jeg skjønte hva du mente nå De har hele veggstykket bortover ja, sånn 60 cm høyde. Aldri tenkt over at de må vaske hele glasset for at det skal bli pent.

Kan plexiglass være et alternativ?

Det er hjernen din som tolker informationen fra bildet feil. Bildet er over og undereksponert på en "perfekt måte", slik at den gjør at hjernen kan tolke den i ulike farger. Jeg ser begge variantene, gull+hvit og sort+blå, bytter litt av seg selv uavhengig av lys og omgivelser. En venninne ser den konstant i gull+blå. Og har hørt om folk som ser den i en sånn grønngul + lyseblå farge også.

Nope. Ikke for min del. Jeg ser kjolen som svart (med brune nøyanser) og ganske mørk blå, eller helt gullfarga og hvit. Ingen blå toner i den hvite. Skjedde enda en gang nå at den fadet fra gull/hvit til blå/svart. Trippy

Nå skiftet det **** meg fra blå og svart til hvit og gull mens jeg så må bildet på siden her. Vææææ, fargene fadet inn i hverandre :D

Jeg har sett den i både blå og svart, og gull og hvit, samme bilde - samme belysning - ingen bakgrunn (lastet ned på telefonen). Den veksler rett og slett hos meg. Ene gangen blunket jeg, og så hadde den skiftet farge igjen. Utrolig mindfuck - selv om man vet hvorfor det skjer. En venninne ser den som gull og blå. Og min bror ser den som lyseblå og lysegul.

Jeg syns det er interessant at mange syns å mene at alle kan gå ned i vekt ved å kun trene, redusere bitte litt på kaloriinntaket, og spise sunt. Om man har hatt et enormt kalorioverskudd, så må man ofte kutte drastisk på kaloriinntaket for å i det hele tatt gå ned i vekt. Kutter man ikke nok vil man fremdeles gå opp i vekt, bare ikke i en så rask rate. Og ligger man på vedlikehold vil man bare stagnere i vekta. Energi inn vs energi ut. Så er man svært overvektig, med stadig økende vekt, så er realiteten en helt annen enn å bare spise litt mindre kalorier enn man vanligvis gjør. Og det vil antagelig føles grusomt i en overgangsfase (og antageligvis vil det alltid være en del jobb rundt dette med å spise korrekt mengde mat - det er vanskelig å begrense noe man liker, det gjelder uansett hva det er), fordi kroppen er vant til store mengder mat. Det er vondt å gå sulten (og det vil man bli om man er vant til å ha et stort kalorioverskudd, og plutselig skal ligge på et lite kaloriunderskudd), rett og slett.

Noen som vet om man kan få dekket eventuelle utgifter om man går på medisiner som fører til munntørrhet?

Det er snakk om den egentlige fargen på tennene, ikke farge som kommer som følge av misfarging, skader og liknende. Mente ikke å skrive det som en sannhet, men har hørt fra to tannleger at det ofte er en sammenheng (men for all del, det behøver jo ikke å være basert på noe mer enn deres egen erfaring)

@Martine Jeg skriver ikke at hunder som ikke har anlegg for det ikke kan få separasjonsangst - jeg skriver at det skal veldig mye til for at de får det. Separasjonsangst er genetisk og arvelig betinget. Så grunnen til at mange har problemer med det er nettopp fordi det blir avlet på hunder med separasjonsangst (eller hunder som har anlegg for det). Hos hjemmeværende (som en del oppdrettere faktisk er) eller hos personer med mange hunder vil man gjerne aldri merke noe til problemet en gang, så da er det også lett for at det avles på slike gener. Ta min egen hund for eksempel, hadde vi blitt boende det første stedet hunden bodde, så hadde vi antageligvis aldri merket noe til separasjonsangsten hennes - den hadde ikke blitt utløst. Den kom først da vi flyttet vekk fra hjemmet og vekk fra de andre hundene. Men det hadde jo vært like arvelig uavhengig om det hadde slått ut på henne eller ei. En annen faktor er at veldig mange kjøper seg hund, og forventer at de kan være alene hjemme på 3-4 uker. Det går greit om man har en hund som er skrudd sammen som den skal, men det er også en fin oppskrift på å utvikle separasjonsangst hos en hund som har anlegg for det. Jeg skriver ikke dette du sier her, les en gang til Denne er forøvrig fin: http://manimal.no/hjemme-alene-problemer-separasjonsangst/

Jeg har i alle fall fått høre at det henger sammen med kvalitet. Sterkere tenner er ofte mørkere/gulere, på grunn av tykkere/sterkere emalje, mens skjørere tenner ofte er mye hvitere pga tynnere emalje. Igjen, sikkert en forenklet forklaring fra tannlegen Ser i alle fall igjen dette hos mine brødre. De har ikke særlig hvite tenner, får en del tannstein, men har aldri hull. Jeg har hvite tenner, aldri tannstein, men alltid hull Min bror spurte faktisk tannlegen sin en gang om han kunne bleke tennene, men fikk som svar at det ikke var noe poeng. Han hadde så hvite tenner han fra naturens side kunne ha, og at fargen hans var på grunn av sterk/tjukk emalje. Han har ikke noe unormal farge på tennene, men de er tydelig mørkere/gulere enn mine.

@rosinbolle jeg har også overvåkningskamera til mine. Det er veldig trygghet for meg, i og med at jeg har en med separasjonsangst. Det er jo en ting, men det har likevel ingenting å gjøre med at separasjonsangst hovedsakelig er genetisk. De fleste hunder vil altså ikke utvikle separasjonsangst, uansett hvordan man går frem med alenetreningen (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) - derfor er det ikke rart at 4 av dine ikke har det Jeg har en hund med separasjonsangst, og dette har overhodet ikke smittet over på de to valpene vi har hatt i hus sammen med henne, rett og slett fordi de ikke har genene for det. Separasjonsangst ligger ikke latent hos dem. En ting er derimot sikkert, ved å la en hund som har anlegg for separasjonsangst være lengre alene enn den egentlig tåler - ja, da er det veldig lett at den faktisk utvikler separasjonsangst. I motsetning til valpene/hundene som ikke har anlegg for det, og som i samme situasjon gjerne ville pepet litt, men så roet seg etterhvert, og blitt vant til situasjonen.

Alle passelige halvnomer og h-seler

Det er mest genetisk, så antagelig ville hunden med separasjonsangst fått det i en ellet annen grad uansett hvordan du hadde trent, mens de andre ville taklet det greit omtrent uansett hva slags metode du hadde brukt.

@MegaMarie ville gått en gang i året pga tannlegeskrekk, spesielt siden du nå har funnet en tannlege du liker. Da jeg byttet tannlege fikk jeg sjokk over hvor snille og forståelsesfull tannleger faktisk kunne være. Har også tannlegeskrekk (men sprøyteskrekken troner høyest), og det går utrolig mye bedre når jeg er hos han nye. Ikke sånn for å være teit, men tannlegen ser også på mine tenner at jeg spiser bra og sunt. Jeg får også alltid komplementer fordi de ser jeg har bra renhold. Jeg har ingen misfarging og ingen syreskader. Men jeg har så og si alltid et hull, eller begynnende hull. Det er ikke noe jeg får gjort noe med. Så hurra for dere som har sterke tenner, men det er tennene dere skal være fornøyd med - ikke deres egen jobb Ja, jeg er snurt over å ha tenner som relativt lett får hull. Jeg har forøvrig aldri hatt tannstein heller, men i følge tannlegen henger dette ofte sammen med spyttkvalitet. Mennesker som lett får mye hull har dårligere spyttkvalitet, og gjerne lite spytt. Mens mennsker som lett får tannstein ofte har mer spytt (som holder hull vekke). Sikkert veldig overforenklet av min tannlege, og sikkert ingen regel uten unntak.

Hvert år. Jeg får dessverre ganske lett hull (svake tenner), kombinert med sterk sprøyteskrekk. Så greit å ta hull tidlig, forhåpentligvis før bedøvelse trengs. Jeg har hvite tenner da, bestandig fått mye kommentarer på det. So I got that going for me, which is nice

Syns hun så ut som en Alba Så søt liten pipestilk

Om det fungerte bedre slik det var før, så ville jeg gått tilbake til mindre plass. Han er gjerne i en utviklingsfase nå, så det er ikke så unormalt å ta noen steg tilbake. Jeg ville som sakt gått tilbake til slik han hadde det før, og prøvd å komme hjem litt tidligere (innenfor tidsrommet dere vet han takler, og så gradvist økt igjen når han er som før). Det er sikkert bare en liten fase, og så går det seg til igjen. Husk å ikke lag noe dill, men fortsett helt sånn som før. Angående plass, så kan det godt være han vil takle å ha tilgang til hele huset når han blir eldre. Men akkurat nå mener jeg det er best å la han være på den plassen han føler seg tryggest på. Bur + kompostgrind er fin nok plass for en liten hund, og han vil ikke lide noen nød av å være der.

Det hadde også vært interessant å se hvordan utholdenheten til mops og engelsk bulldog påvirkes av at de ofte holdes svært overvektige. Hvordan ville de gjort det om de var slanke? Altså hvor mye av problemene skyldes hodeform, og hvor mye skyldes fedme? Det er en kjennsgjerning at overvektige hunder orker lite, og peser mye, og blir ekstra påvirket av vær.

Rovdyr går ofte etter halspulsåren når de avlivet byttet sitt, så syns ikke det er overraskende at det er det hunder også vil gjøre. Kanskje en rar uttalelse, men med tanke på at hun hadde flere bitt i halsen så er det gjerne ikke å usannsynlig å tenke at det var dette hundene forsøkte på? Hunder er rovdyr de også, og instingtene om hvordan de skal avlive et bytte sitter nok dypt.

Satt her uten briller og var først veldig imponert over hvor ekte den til høyre så ut