LittleLight

Er det sånn Russisk Tøy Terrier som er faren til disse valpene? Det ser slik ut på valpene hvertfall!

Ja, det er jo opprinnelig en jakthund, men den er skarp. Og rask! Men jeg peker enda helt skamløst på GSS, de har alt i ett, eneste er at de ikke har det der voldsomme eksplosive fart-momentet. Løper ikke som en Grey, liksom, men hva skal man egentlig med det? Mye mer praktisk at de kan bære og trekke. Ogeeeh en labbe løper ikke raskere enn den. Blir spennende å se hva du til slutt ender opp med! :D

Ææh, Lilli spiser store mus som smågodt ved anledning. Lykken er vel at det ikke er rotter her, da hadde jeg sikkert gått over grensen og faktisk spydd..

UNGARSK VIZSLA! *hyyyyyl* DER kom den, endelig! Måtte google, kom på mens jeg satt og malte at rasenanvet minnet meg om sigarettpapir, så lekte jeg med ordet til det endelig satt sånn høvelig, google gjorde resten. Der ser du, husken funker ikke til noen ting, var jo ikke i rett land engang. Nå var det litt løgn at de lignet så mye på en rødbrun dalmatiner, men de er jo litt like da. På en måte. Sååå fine!

Det er jo fantastiske hunder, sterke i både hodet og kroppen, trives best hos eier men blir ikke krakilske på fremmede. De er arbeidsjern, men de er ikke de raskeste til å løpe, de er litt som meg: bygd for last, ikke masse fart! Den polske et-eller-annet har jeg bare sett ETT eksemplar av i Norge. *tenke tenke* Den ser hvertfall ut som en slank rødbrun Dalmatiner. Den er kanskje mer bygd for fart enn GSS, men om de er like sterke det vet jeg ikke. Kommer virkelig ikke på hva den rasen heter, sååååå irriterende!

Vel, her er det tvang. Hadde det vært noe rimeligere alternativ, så hadde jeg valgt det, for de tar seg godt betalt synes jeg .. Men for all del, de er flinke og for det meste greie... Var bare kleint når ene dyrlegen eksploderte i sinne fordi den forrige hunden min ble sint av å få termometer stappet opp i rumpa, han raste ut av rommet og ble borte veldig veldig lenge. Var i ferd med å bare dra da han kom tilbake..

Ble veldig usikker på om jeg skulle tørre å tørke kyllinghalser eller ikke. Ser at jeg fort kan gå på en smell ved å kjøpe 15kg sekker med dette, og så stå der med 2 kilo i ovnen og tårer i øynene fordi jeg ikke orker lukta mer og at de *aldri* tørker. Er det noe tips som hjelper, f.eks å snitte de på langs, slik at man får litt varme inn mot benet, eller er det bare tull? Har i grunn ikke noen egnet plass å tørke de på heller, det må jeg i så fall gjøre om jeg skal passe huset til mor mi en uke i løpet av våren.

Samfunnets avskum som kommer på å gjøre noe slikt mot et dyr.

Guuuuuuuud så fine valper! :heart: Å de små lydene de lager, og det klumsete ganglaget, herregud jeg fikk tårer i øynene! Lilli begynte å lete da hun hørte valpene, merkelige skroget av et dyr!

Beaucheron(skrevet rett?), Schæfer, Grosser schweizer sennen (disse starter vel mer på 30 kilo og oppover til omtrent det dobbelte, men hodet er rett), Labrador. Så er det en til jeg ikke kommer på hva heter i slengen, polsk etellerannet? *tenke tenke*

De hadde tilbud på vann- og saltfri kjøttdeig på Rema her om dagen, så jeg måtte kjøpe noen dåser, til en viss valps stooooooooore glede. Skulle egentlig kjøpe V&H den dagen, det er tross alt billigere uansett, men så hadde de ikke åpent.

Det varierer veldig. Jeg er ikke allergisk mot hund, men jeg reagerer på katter. Det tar vel ett kvarter før det slår skikkelig inn når jeg kommer til noen som har katt.

Tusen takk, er selvfølgelig HELT enig. 12,5% staffe, og resten Presa Canario, om jeg ikke tar helt feil i farten. -- Nå begynner "hengeleppa" å komme, valpemunnen er snaaart borte : Jeg synes hun for øvrig ser vanvittig liten ut på det bildet, men sååå søt!

Litt usikker på hva du mener med at "en tjeneste er lønn". Da er det jo mange kroner spart der hvertfall. Jeg har bestilt ferdig oppkuttet før, og gjør nok det igjen, har verken verktøy eller noen plass å holde på med slik. Jeg bruker ikke så mye av kjøttet så det varer en stund siden jeg ikke fòrer bare med kjøtt. Bare luuuurer meg på hvor jeg skal gjøre av den blokka når jeg får den, siden jeg enda ikke har fått fryser!

Luka. Det synes jeg er et sterkt og stolt navn.

Fullt klar over det..

Tanken om å skaffe seg hund igjen etter min første hund var egentlig bare en liten drøm. Bo-situasjonen der og da gjorde det umulig.. Men det hele endte med samlivsbrudd, jeg skulle flytte, jeg skulle bo alene og muligheten for å løfte seg opp fra grøfta kom som sollys i et kaldt ansikt- nå kunne jeg få hund! Jeg omtrent bodde på finn.no og assorterte oppdrettersider. Jeg ringte, mailet, googlet, spurte venner og bekjente om folk og fe, men jeg fant aldri noe som klaffet. Min første hund var en klasse1-hund, og det ville jeg ikke ha igjen, ville ha noe i en helt annen retning. Fikk opp øynene for Dogo og Presa Canario, samtidig som jeg alltid har kunnet tenkt meg en Staffe. Men det var uaktuelt å kjøpe en hund til 12000,- eller mer, så jeg holdt på å bare legge fra meg hele tanken på de rasene jeg ønsket meg. Så kom jeg over et kull med Presa, der det var litt Staffe inni genene, og prisen var innenfor budsjett! Valgte meg den minste tispen i kullet, den roligste sofagrisen. En uke etter jeg flyttet inn i ny leilighet, kom Lilli hjem. Veldig skeptisk til det meste i begynnelsen, men knyttet seg veldig fort til meg og jeg ble den trygge plassen hennes. Fra hun kom hit har hun kunnet gå ved fot på tur uten bånd, kommer på innkalling, hun har bare hatt to uhell inne så langt, alle pynteting står i fred, hun spiser ikke noe hun ikke får tildelt, hun bjeffer ekstremt sjeldent, og hun er veldig lett å korrigere. Og apetitten ... Wow. Hun spiser og driter som en voksen hund, og jeg lar henne spise omtrent ubegrenset siden hun var tynn og trengte å få i seg mye næring(i samråd med vet.). Jeg skjønner ikke hvordan det går an å få en så fantastisk hund, hva rett har jeg gjort for å fortjene denne vakre skapningen? At hun er sofagris og sovegris er absolutt en treffende beskrivelse av lillesnuppa. Hun sover omtrent hele tiden, og det krever full styrke å ikke stryke og kose på henne til enhver tid. Prøver å la henne sove i fred og sørge for at hun føler seg trygg. Men når hun ligger slik som dette så er det mye god valpemage i luften og man mååååå jo bare kose liiiiiitt : Og sofaen er en yndet plass å slå seg løs på: (Begynner du å bli små-tjukk, Lilli??) Hun er lita og sped, det kan nok komme av at hun har vært syk noen uker og henger derfor litt etter, eller så er det staffe-gener som slår gjennom og at hun bare ikke blir særlig stor. Det er forsåvidt helt greit, jeg bryr meg ikke så mye om hvor høy hun blir. Hun er perfekt uansett! Nå, 3 mnd gammel, veier hun 8 kilo og er ca 33 cm høy i manke.

Så vakker han er!

Det finnes nysgjerrige elger, de bare lurer på hva/hvem du er, uten at de skal angripe. Bare .. Løp som en idiot om du kommer over elgku og kalv, og for guds skyld ikke la hunden løpe til dem, hun vil gjøre hva som helst for å beskytte kalven sin, og hunden din er- i hennes øyne- rovdyr og morder. Synes dette bildet er så fint:

Jeg er så frekk at jeg ville prutet på denne prisen. Jeg synes det er noe de som leverandør kan gjøre for sterkt redusert pris så lenge du er en fast og lojal kunde som legger igjen ganske mye penger for hver gang. Jeg ville nok spurt om muligheten til å få kuttingen til halv pris så lenge jeg handlet mer enn 15 blokker i slengen. Er det på Grønås du handler eller har noen i Meløy utsalg?

Det som fungerer for oss er en sliten valp med noe å holde på med som tar oppmerksomheten vekk fra faktum at jeg er borte. Du kan jo prøve å gå en tur, leke, trene triks og gi litt kos og oppmerksomhet, og så gi henne noe å tygge på eller noe hun er veldig glad i å leke med, og så bare forsvinn stille og rolig. La henne være alene lenge nok til at den verste ulingen går over og hun roer seg og helst legger seg til å sove, så kommer du tilbake igjen noen minutt senere og spiller litt uanfektet til hele situasjonen, som om du bare var i postkassa. Er du heldig assossierer hun stillhet og ro med at du kommer tilbake igjen, slik Lilli gjør. Hun kan jo gjerne være sammen med den andre hunden imens dersom han er rolig, det gir jo også en trygghet i at hun ikke er alene.

Det kjekkeste med hund er kanskje at man aldri blir utlært, lærer stadig noe nytt. Jeg slapper også litt for mye av i møte med andre hunder, hvertfall når jeg er så kjent med hunden min at jeg vet at "min hund gjør aldri noe". Dumt jeg glemmer den andre hunden litt, at jeg ikke aaaaner hva den kan finne på ...

Og veldig OT, men du har også en nyyyydelig Presa.

Snakker med bikkja hele tiden, og møter alltid et tomt blikk. Jeg snakker veldig lite med meg selv, bare når jeg gjør noe helt idiotisk og innser feilen selv!