LittleLight

Skiftet XXL nattbind på bikkja mi 3-4 ganger dagen i nesten 3 uker og de var smekkfulle hver eneste gang- og det verste er at hun vasket seg jo også siden hun kom seg inn mellom bindet og dåsa! Og at hun var i nøden, å herr-e-gud så i nøden hun var, omtrent rygget seg på alt og alle. Heslige drithund. Gruer meg så til neste løpetid, er så redd hun skal blø som dette igjen, er jo så kjedelig for oss begge å bli sittende hjemme så lenge.

Sender henne et blikk, så blir det stille.

Lurer på hvor mye deres hunder blør under løpetid? Lilli har nå blødd siden 22. desember, og de første par ukene så blødde hun så kraftig at jeg ikke kunne bruke annet enn de største nattbindene med vinger. Og de ble så fulle mellom tisseturene at når jeg kneppet av tispetrusa så omtrent smalt den i gulvet fordi bindet var blitt så tungt. Lekk-ert! Har ikke sett noen rare farger eller kjent noen nasty lukter, så ingenting tilsier at det er noen plage/sykdom/feil, annet enn en skikkelig latterlig mengde blødning..? Vi skal til dyrlege og oppdatere noen vaksiner nå om halvannen uke, så skal høre med dyrlegen da altså, men trenger å enten berolige meg selv inntil da, eller få litt flere erfaringer slik at jeg har bedre grunnlag for spm til dyrlegen. Noen sier at de kan blø voldsomt første løpetid, og så dabber det skikkelig av, mens andre sier at den første løpetiden alltid er super-mild, og så blir det bare verre. Om dette er mildt ... Å herre, ha nåde! Ser virkelig med GRU frem til neste løpetid om det blir like ille, vi har jo vært fastlåst hjemme en hel uke fordi det var så ille med blødningene at vi ikke gjorde stort annet enn å skifte bind på bikkja. Og hun er IKKE til å stole på alene, gnager av seg trusa med en gang! Pøbel..

Øk vannstanden din så du ikke får noen glipe mellom toppen av vannet og toppen av karret. Så slår du av lyset i rommet, og har full belysning i karret. Ikke ta bildet samme dag som vannbytte, for mye oksygen i vannet til å få det bra. Trø gjerne kamera helt inn i glasset og få god fokus, så venter du enten til noe svømmer forbi eller om du har noe som oppfører seg og står i ro- så er jo det desto bedre. KUN slik jeg har klart å ta et halvnormalt bilde av en av Rili'ene mine, og dette er tatt med mobilkamera så kvaliteten er bare sånn høvelig : Samme med eplene mine, Frida og Ronny: Her har jeg alt for mye oksygen i vannet til å få til noe som helst:

Eplesnegler stikker ikke av. Jeg har +/- 100 eplesnegler i karret mitt, og ikke EN har stukket av. To av de er voksne, resten er resultat av to eggklaser. Har en til klase hengende. Gøyale skapninger, men de produserer endel bæsj siden de er såpass gode vaktmestere. Ancistruser blir late, men det er kun fordi akvaristene er så glad i å gi dem malletabeletter ofte enn de strengt tatt trenger. Har 4 ancistrus yngel, de får en liiiten malletabelett en gang i ny og ne. Kanskje 1-2 i uken, tenker jeg. Edit: snegler er ikke flokkdyr, de er stort sett blinde og vil aldri vite om der alene eller sammen med noen. Med mindre de løper inn i hverandre da. Det eneste de ser forskjell på er lys og mørke, null dybdesyn.

Ett år og en dag nå, og hun er faktisk bare 64 i manken, men 35 kilo nå. Endeliiiiiig begynner vekta hennes å gå litt oppover, og jeg kjenner stor forskjell på fettlaget hennes. Før var det bare hud, absolutt ingenting fett under, men nå er det et fint lag. Nå skal muskelmassen mer opp samtidig som vi beholder fettlaget, så vi satser på masse god mat og noen gode turer fremover, så lenge helsa holder!

Min vakre Lilli er nå 33 kilo, 65 i manken og noen få dager i manko på 11 måneder. Hun er enda den fantastiske hunden hun alltid har vært; lydig, snill og litt dum. Litt vel tynn, men jeg håper og tror at det ordner seg når hun modnes litt mer. Hun har en bestevenn, og det er lille Fluff, den beige kattungen til min mor. Og hun har vært med meg på flere av "ti-på-topp"-turene i høst, så når jeg får "ti-på-topp"-kruset mitt, så skal hun få en ny vannskål. Jeg elsker henne mer og mer for hver dag, min øyensten. :heart:

Dette er mitt 110-litersakvarium. Jeg har reker, eplesnegler, ancistrus og gullfiskyngel. Rørene på høyre og venstre side er rullede katappablader- og det er også et katappablad som flyter oppe til venstre, og bladene som henger i trollhasselen er tørkede lønneblad. Bunnsubstratet er finkornet sand, med sort skifergrus på midten. På bildet er akvariet nettopp satt opp, så det er endel oksygen i vannet.

Da har lille gullhøna plutselig rundet 28 kilo med god margin! Hun er seg selv lik, og har ikke fått noen dumme unghund-fakter som jeg lenge har ventet på! Ikke bjeffing når det ringer på eller når folk kommer inn, ikke engang prøøøver hun å stjele mat, og hun legger seg når hun får beskjed om å legge seg. Senest i går ble hun veldig overivrig med en katt ute, og var omtrent 15 meter unna meg, men da jeg ropte "dekk", så var hun skinnflat med en gang- og ble liggende til hun fikk beskjed om noe annet. Lover veldig godt, og hun får masse skryt på hundetreningen for at hun er så lydig. Jeg takker og bukker som seg hør og bør, men sannheten er jo den at hun ble født slik, og jeg har hatt det latterlig lett. Vi har gått noen små fjellturer, og hun er like glad og ivrig hver gang. På bildet er vi hos min bestemor og løper på åkrene hennes, kastet pinner, ball, lekte og koste- tror man kan se på bildet hvor lykkelig hun er, lille høna.

Etter å ha snakket med ansatte i dyrebutikken så forsto jeg at de også var veldig veldig forvirret. De selger jo også noe rått da, og får motstridende beskjeder fra alle leverandører og på alle kurs. Ingen er enige.. Men alle vil vel selge sitt eget produkt, forståelig nok. Bare synd at det skal bli feilinformert og sådd tvil på den måten.

Ble en aldri så liten tur på en ås i dag, utrolig fin tur for både hund og eier, selv om vi begge er litt sånn i koma, og kjenner det skal bli latterlig godt å legge seg.. Ser hun har begynt å bli bra definert i fronten, bare spent på når hun begynner å legge seg utover i stedet for å vokse seg så høy og slank som hun er nå!

Hahaha, jeg hadde dødd i den skogen, kan jeg love deg. Hun hadde nok whiiiiina fordi jeg gikk for sakte, så kanskje med litt flaks så hadde noen hørt henne- og savnet meg- i tide.

Nala Nie Noli

Går i sånne bølgedaler det der.. Synes jeg hører Mira, Kira og Lukas overalt nå for tiden. Vet om 3 hunder som heter lukas, 2 mira og 3 Kira. Og jeg kjenner ikke til SÅ mange hunder..

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg. Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

Holdt på å si "hvilken rase var den mannen?", men tok meg selv i at det muligens kom til å bli en tungforstått spøk.. Forsto det sånn ut fra artikkelen at han ikke har hunden lengre hvertfall. Utenom det kan jeg ikke si at jeg har kjennskap til saken..

Det var magisk, for meg hvertfall. Smiler når jeg tenker på det runde fluffy ansiktet til reven, han var så vakker. *sukk*

Som jeg plutselig fant ut at hadde vært koselig å dele her. Klokka begynte å nærme seg 01.00, og jeg tok min sidekick Lilli ut for en siste skvett. Jeg rygget meg till på terrassekanten og tente en sur og fin sneip fra en tidligere luftetur. Det var mildt ute, og klassisk nordland var det ikke mer enn skumring selv så sent. Lyset på hushjørnet ga litt varme til det grå lyset som omringet oss. Hun jogget frem og tilbake foran huset og jaktet på svært lekne og flyktglade pinner, før hun begynte å roe seg litt ned og skulle sniffe seg opp den perfekte plassen å legge igjen et visittkort. Hun spankulerte mot hushjørnet og var ikke mer enn en meter ifra hjørnet, da plutselig en rev kommer og dukker hodet frem. Fra der jeg satt så jeg bare halve skapningen; en helt nydelig vakker, fluffy utgave av naturens kobberfargede under. De ble stående så nære hverandre og bare tittet nysgjerrig og undrende. Tiden gikk og hvert sekund føltes som en evighet der jeg satt med omtrent haka på knærne. Så senket Lilli hodet, satte koseørene på full styrke og begynte å logre. Reven sniffet i luften, som om han prøvde å lukte hvem hun var og hvorfor hun var så vennlig. Sekundene tikket om mulig enda saktere, og tvilen begynte å skylle over meg. Jeg tenkte på skabb, lus, lopper, og det som værre kunne være, og forsiktig hvisket jeg "Lilli, kom da". Reven fikk da plutselig øye på meg, og forduftet som om det aldri skulle skjedd. Igjen satt jeg, rimelig tom i toppen, med en undring om hva som til slutt ville skjedd om jeg ikke sa noe. Jeg var ikke villig til å ta sjansen, men nysgjerrigheten min trenger seg stadig på. Det jeg ble mest overrasket over er kanskje at det ikke ble flukt eller kamp rimelig umiddelbart, det var bare som om de begge forsto at dette ikke var noe å være redd for. De sanser ting vi vanlig dødelige aldri vil få fullt innblikk i, og det var nok den ufølsomme logiske delen av hjernen min som tok over. Jeg smiler når jeg tenker på den nydelige tassen som kom på så perfekt timing, og hvor vakker og mystisk naturen er når den spiller et slikt puss. Og mens jeg tenker på disse to med så forskjellige liv møtes, så kommer jeg brått på Todd og Copper. Og i samme sekund blir rørt over at jeg fikk se rev og hund møtes på denne måten, etter alle de årene som barn der jeg ivrig og med dunkende hjerte fulgte med disse to bestevennene på min bestemors gamle billedrørs-tv, og ønsket så himmelhøyt at jeg kunne få møte dem.

Jeg tok feil, hun veide visst 20 kilo, ikke 18! Måtte veie henne da hun skulle få ormekur i dag, for å være helt sikker på at hun var blitt 18 hele kilo. Hun var såvidt passert 17 kilo for halvannen uke siden. Og så er nesten alle babytennene borte. Hun har dobbelt sett hoggtenner da, de nye kom opp ved siden av de gamle, så om det ikke skjer noe snart så må de vel trekkes. To er såpass løse at de kommer nok ut av seg selv, verre med de to andre..

Ja, hun vokser hele tiden, får litt sjokk av å se på bilder av henne. Tror eieren hennes også kommer til å begynne med pistring og piping dersom dette blir en vedvarende greie. Blade er så nydelig.

5 måneder, 52 cm i manken (og 56 i baken..) og 18 kilo. Mor sitt lille gull koser seg med "pus" på bildet Hun er fremdeles like skjønn og elskelig som før, om mulig enda skjønnere! Hun gjør stadig fremskritt også, på alle områder, hun har begynt å skjønne blikkene og tegnene mine så jeg slipper å gjøre så mye for å få henne til å gjøre hva jeg ønsker. Oooog fra å måtte omtrent bæres fra A til B når vi var nede i byen og skalv av redsel, til at hun skal hilse på alt og er utrooooolig glad i fremmede hunder og mennesker! Tør påstå at jeg er ganske så flink med denne fantastiske skapningen. Hun pistrer mye da. Det haaaaater jeg! Hun pistrer når hun vil spise, tisse, leke, løpe, kjeder seg, er sliten, når besøk drar, når besøk kommer, etc. :gaah: *ber på mine knær om at det går over når hun blir voksen*

Min veterinær roste meg i skyene over kombinasjonen. De ville jo helst ha meg over på Spesific som de selger da, men utenom det var det helt utmerket. Også der har vi blitt rost for fysikken hennes, pelsen, tenner, øyne og alt- var tydelig noe som ble gjort helt perfekt. Ara: Sa dyrlegen din noe mer om grunnen til hvorfor det ikke var bra, og du spurte ikke tilfeldigvis om hvorfor det frarådes så sterkt med tanke på hva villhunder/ulv spiser..? Tror jeg må ringe dyrlegen jeg.

Var jo det jeg også prøvde å si, men han la ut om det ene og det andre med sammensetninger, navn på deler av fordøyelsen og slike ting som jeg ikke har satt meg inn i! Det er ingenting som feiler apetitten til bikkja mi, hun spiser ALT, men hun er mye mer glad og ivrig om hun har rått kjøtt/fisk/egg sammen med maten sin, og jeg ser ikke noen økt avføring. Finner bare positivt ved å rå-fòre, og det er ingenting som minner om verken forstoppelse eller løs mage, det er helt perfekt passe tørr og hard avføring som kommer, og ikke noen avskyelig mengde heller! Og la meg bare si at hun var veldig sped da hun kom, bare 6 kilo da hun var 11 uker, og for denne rasen er det liiiiiiite! Ga henne RC og rått kjøtt, og vi er nå på 18 kilo- altså tredoblet, og hun er langt ifra tykk. Fikk faktisk skryt i dag at hun var i perfekt hold og hadde fine muskler.

Dersom man har defrost og ikke setter på full guffe, så skal det vel ikke være noe i veien for å tine i micro. Og for å svare på spm om vi fjerner næringsstoffer fra menneskemat ved å varmebehandle den: ja, på veldig mye av maten. Men det blir mye mer lettfordøyelig. Motsetning er for eksempel gulrot, som blir sunnere når den er kokt.

I dag var jeg på ny-åpning av dyrebutikken her, og fikk da snakket med en representant fra Royal Canin. Vi snakket om kost og ernæring, og jeg fortalte at jeg fòret med Royal Canin valpefòr for gigant-valp (der fikk jeg kudos for korrekt valg) og at jeg supplerte med vom og hundemat/rått kjøtt/fisk/egg iblandet fòret. Det var ved denne siste delen av setningen han reagerte, han frarådet meg fra å fòre på rått kjøtt da han mente at det i teorien var en veldig god tanke, men proteinene i V&H/rått var så tungfordøyelige og vanskelig å ta opp at hunden ikke fikk noen ernæringsmessig fordel av det. RC sin mat derimot var satt sammen av høyopptakelige proteiner, fettstoffer, etc. Mens V&H var så tungt fordøyelig at det var gått gjennom tarmene lenge før hunden har fått nytte av stoffene, og at det da dannet seg gass, og mulighet for forstoppelse eller løs mage, og dermed også mer avføring. Dette er jo ikke min erfaring, heller tvert imot, men han var veldig bastant og klarte å så noen tvil likevel. Er han bare utroooolig partisk og selger sitt eget merke, eller er det grobunn for at han kan ha rett i dette? Jeg mener, spiser ulven RC den også? Har vi endret hunden så mye i løpet av de siste hundre år? (fullt klar over at det er blitt endel endringer i fordøyelsessystemet til hunden etter mange hundre år som kjæledyr, men prinsippene er jo de samme, er de ikke..?)