Jeg betaler det samme i leie på leilighet her på bygda i Nordland som jeg gjorde midt i gryta i Stavanger, uten at det er noen flere muligheter eller attraksjoner her, det er bare *ingen* som leier ut og derfor er markedet noe presset. Det finnes så klart rimelige selveierboliger, men det er rønner som trenger myyyye TLC. Et skikkelig hus blir fort et par million. Jeg har samme bilen som da jeg bodde i by, som jeg nå bruker endel mer fordi avstand mellom A og B er mye lengre, det er for eksempel 45 minutts kjøring til dyrebutikken som fører fòret jeg bruker. Dermed måtte også forsikringen økes og slitasjen er større. Mat, klær og alt koster det samme her, men man kan liksom ikke trø rett ned på hjørnet for å handle, slik man kan i en by.
Lønningene er lavere her, det er jo naturlig som butikkansatt mtp færre kunder og lavere omsetning, men det burde vært kompensert med tilsvarende skattelette fra statens side for å holde folk i distriktene.. Frister så klart veldig å loffe til en by om man kan få utbetalt 5-10.000,- mer i mnd, men for min del suger bylivet så hardt at jeg heller skal leve skinnblakk på bygda enn semi-rik i byen.