Da har Kuro, Minion og jeg flyttet tilbake til foreldrene mine, da det ikke funket lenger mellom sambis og meg.
Det er veldig deilig, men på én måte litt utfordrende, for nå må vi jo lære å være hjemme alene på nytt... Fordelen her er at det ikke gjør så mye om han maser litt, for det er ikke en liten, trang og lytt leilighet, og han har hittil ikke vært panisk, bare litt irritert over å ikke få være med og gjøre gøye ting, tror jeg. Det ordner seg uansett på ett eller annet vis.
Pappa ser ut til å ha omdøpt pus til Mini'n, et meget lite dekkende navn, da den katten jammen begynner å bli diger. 5 kg veier han nå, og han er LAANG! Og han er ikke året en gang, så han kommer til å bli ennå større. Himmel og hav altså. Han er blitt husvarm, men unngår Furbie, familiehunden, for hun liker å jage ham. Det går heldigvis fint, for vi har en grind som skiller overetasjen fra underetasjen.
Kuro brukte ikke så fryktelig lang tid på å bli husvarm, heldigvis. Kjekkasen min.
Det hele betyr i hvert fall at jeg kan søke jobb hvor jeg vil! For tiden er vi Østlendinger, og så får vi se hvor i verden jeg ender opp.
Kuro har begynt å legge seg inntil pus om natta, da. Det er i hvert fall koselig.