Bergenslabb

Jeg har en 1,5 år gammel Cairn Terrier gutt som kommer overens med de fleste hunder. Vi bor på Nordnes og har også planer om å gå opp Fløyen noen ganger i uken. Var der i går, kan vi ha gått forbi dere da? Uansett er vi gjerne med på litt trening og tur om du vil.

Enits: Har du noe erfaring med å legge ut annonse på finn.no? Er det ofte noe som gir resultater? Har lagt ut på hybel.no, men på finn.no koster det litt, så jeg har ikke gjort det enda. Men må nok vurdere det snart. Idastef: Jeg har heldigvis ikke så mye negativt. Det er strihårede hunder som ikke røyter noe særlig, de klarer seg fint alene hjemme uten å bråke og verken klorer eller biter på ting, så det er ikke fare for at de skal ødelegge inventar. Jeg skal kun ha en av dem, men jeg vet ikke hvilken enda. Mulig vi får til en ordning hvor jeg har en av hundene en liten periode og så den andre også bytter vi jevnlig, men det blir kun hvis det virker som om hundene takler det fint. Det eneste negative er at den ene hunden min varsler en del når jeg er hjemme, men vi har jobbet med å dempe det, så det er ikke så gale, og jeg skal fortsette å jobbe med det hvis det blir aktuelt at jeg skal ha ham enten fast eller i perioder. Jeg vil helst bo et sted hvor det er relativt greit å komme seg til Åsane i og med at jeg jobber og trener i Åsane, men det er ikke noe problem å ta buss. Åsane, Sandviken og byn er mest ideelt, men Danmarksplass, Loddefjord, Årstad og Laksevåg kan også fint være aktuelt. Jeg har tenkt på mulighetene for å flytte lenger nord også, f.eks. Knarvik, men det virker ikke som om det er så mye tilgjengelig der. Det er mest aktuelt å bo i kollektiv og da finnes det mest innenfor kommunegrensene til Bergen. Har ikke råd til leilighet med mindre jeg finner noen å bo sammen med. Sender mail på alt jeg kommer over av annonser som virker interessante. Takk for lykkeønskninger, og lykke til til deg også når du kommer så langt. Forhåpentligvis ordner det seg

Er det noen som vet om en ledig bolig/rom i kollektiv for en student i Bergen med hund til max 5000 i måneden? Vil gjerne høre andres erfaringer med å skaffe seg bolig med hund, da det ikke ser ut til å være helt enkelt. Hvordan gikk dere frem for å skaffe bolig?

Alle sier terriere er strie og vanskelige, og jeg har sjelden fått så mange kommentarer på at det er viktig med en fast hånd (hva nå enn det betyr) som etter at jeg fikk Max (Cairn'en min). Men på mange måter er han en enkel hund, i positiv forstand. Han er lett å trene med fordi han er et matvrak og gjør nesten hva som helst for en godbit. Han elsker å leke og kan derfor også motiveres på den måten. Han er glad i kos og oppmerksomhet, men er også selvstendig nok til å kunne underholde seg selv om vi er opptatt. Jeg stoler på at han ikke stikker av hvis jeg slipper ham sammen med andre hunder, men han er enda en unghund, så jeg slipper ham ikke hvis det er mange i nærheten eller hvis vi er nær en bilvei eller på et fremmed sted. Han er med på det meste, men blir ikke rastløs, pipete eller masete hvis vi tar en rolig dag. Jeg er blitt veldig glad i rasen og ville absolutt anbefalt den til førstegangshundeeiere. Men det kommer an på hva man ønsker av en hund. Cairn må nappes 3-4 ganger i året, for noen er det uaktuelt. Hvis man ønsker en veldig kosete hund tror jeg heller ikke at Cairn bør være førstevalget. Min er relativt kosete, men han var også den som var mest brelete og opptatt av kontakt av de seks valpene i kullet. Mulig jeg tar feil, kanskje noen andre kan kommentere på det, men ønsker du en hund som trives på fanget og med masse kos finnes det nok andre raser som passer bedre. Max har også ressursforsvar - ihvertfall en viss grad av det - noe som kan være utfordrende. Men jeg vet ikke om det er et terrierproblem, jeg går ut i fra at det er mer individbasert. Max er dog selvsagt kun ett individ, og det kan være en del forskjeller fra hund til hund, men mitt inntrykk er at Cairn er en av de mindre strie terrierne.

Cairn Terriere kan vel ha varierende grad av jaktinnstinkt siden rasen ble brukt til jakt tidligere, men i dag regnes de som selskapshunder. Mitt inntrykk er at de fleste Cairn kan gå løs (med litt trening), men at man kan risikere få individer som ikke kan det. Men det er vel bare å forhøre seg med oppdretter og å velge valp etter foreldre med lite jaktinnstinkt. Min Cairn har ikke noe jaktinnstinkt å snakke om. En tysk jaktterrier vil ha mye sterkere jaktinnstinkt enn en Cairn i og med at de fremdeles avles for det formålet.

Cairn Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige. Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Max, klar for biltur: Echo, ensom i sofaen (han foretrekker å ha et fang å ligge på og et teppe over seg):

Jeg har ikke studert i utlandet, men jeg var nettopp i Winchester og det virker for meg som en utrolig hundevennlig by. Som du skriver er det en liten og rolig by, med masse parker og nydelige naturområder. Det var hunder overalt, som regel løse annet enn i nærheten av bilvei (har de ikke båndtvang?). Det var også en rekke restauranter som tillatte hunder, hvis ikke jeg husker helt feil. Jeg elsker England og vil gjerne bo der selv en dag, og Winchester er en by jeg hadde likt meg veldig godt i. Det var uten tvil den fineste byen vi var i på denne turen, og vi besøkte en del byer (deriblant London, Salisbury, Newquay og Bath). Desverre er ikke samboeren min like interessert i å flytte på seg som jeg er.

Det ble ingen store resultater på Max, men broren ble BIR junior og ble plassert som nummer tre i finaleringen for beste junior

Haha, dette var gøy. Men mine hunder er tydeligvis ikke like smarte som deres. Echo: 21 poeng (1,5 år gammel dachs) Max: 17 poeng (6 måneder gammel Cairn Terrier) Max var strengt tatt for ung for å ta testen da det sto at hunden skulle være minimum ett år, men det var gøy å prøve likevel. Ingen ble genier, men de kom i det minste innunder kategorien "smart". Den første testen var håpløs, den fikk de bare ikke til, mens den andre var veldig enkel for begge to. Etter det var det litt varierende hva de fikk til. Max gjorde som Balder på godbit under håndkle testen og prøvde å spise godbiten gjennom håndkledet. Jeg lærte at Echo vet godt hva han heter, mens Max ikke er like sikker. Han kommer hvis jeg roper "kjøleskap" han, selv om det ikke akkurat ligner på "Max".

Rase: Strihåret Dachs (standard) Navn: Echo Kjønn: Hannhund Alder: 1,5 år Farge: Viltfarget Kennel: --- Beste utstillings utstillingsresultater: Kan ikke stilles, har ikke stamtavle Beste Jakt/agility/lydighet/lurecoursing og andre: --- Brukes til? Foreløpig ingenting, til våren blir det sporkurs og forhåpentligvis hitrening, så får vi se... Bilde

Dette er en rase jeg ikke har sett så mange bilder av. Helt herlig er hun Digget bildet med båndet og det med beinet, så skjønn! Også elsker jeg navnet Kiwi, tror nok det hadde blitt vurdert hvis jeg hadde fått en tispe, men det ble hannhunder på meg. Har hun fremdeles problemer med bena?

Det ble Cairn på oss, og etter fire måneder med det lille sjarmtrollet kan jeg si at jeg er strålende fornøyd med både rasevalg, valg av oppdretter og spesielt med den lille gutten vår. Jeg kjenner igjen veldig mye av det dere har beskrevet. Valpen min er særdeles utadvendt, elsker alt og alle. Han er nesten alltid glad og fornøyd. Han er allerede blitt flink til å gå på tur og blir glad for det han får, men siden han fremdeles er en valp er det selvsagt grenser for hva han orker foreløpig. Han er en tøff liten kar som liker å være med på det meste, han er kosete men er også selvstendig. Han må ikke følge etter oss hvor enn vi går. Også er han et matvrak, noe som gjør det genialt enkelt å trene med ham, for han gjør hva som helst for en godbit. Men det betyr selvfølgelig også at vi må passe på at han ikke får for mye mat. Det er mye lyd i ham, i motsetning til de andre valpene i kullet, men det har han nok fra "storebror". Vi gjør nå forsøk på å dempe bjeffingen. Han er utrolig spretten, elsker å hoppe, enten det er rett opp og ned i luften, hoppe opp på mennesker eller hoppe opp etter dørhåndtak Også liker han å bruke dachsen vår som hinder, han hopper ofte over han. Cairn er en herlig rase, jeg skjønner godt at det er mange som skaffer seg flere enn en. Guttene våre kommer heldigvis godt overens de også til tross for at de ikke er samme rase, men valpeherjing synes ikke dachsen noe om. Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom hundene vil endre seg etterhvert som de blir eldre. Lille Max: En litt større Max:

Det nederste bildet var helt herlig Velkommen til deg og bergenseren din og lykke til med å overtale mannebeinet Jeg fikk det til i sommer og er nå den lykkelige eier av ikke bare ett, men to strihårete småtroll. En dag får du det til du også!

Så bra =) Jeg gleder meg til vi får ett i hus vi også. Echo er en frysepinn, så det er nødvendig. Kjipt at kennelhosten måtte komme samtidig som snøen. Nå er det heldigvis mildt igjen, men jeg er skeptisk til om det varer i to uker, som er så lang tid jeg må holde hundene unna andre hunder (og dermed også dyrebutikken).

Den linken var faktisk ganske grei den, det var mye mer informasjon med der enn det jeg har funnet før Snakket med en i dyrebutikken og han mente at jeg mest sannsynlig burde gå ned til 36, så da blir det nok det på oss. Men jeg vet ikke om jeg tør å kjøpe uten å ha prøvd, så vi gambler på å vente to uker til han ikke er smittefarlig lenger og kan være med for å prøve. Morsomt at han trenger dvergdachs-størrelse i og med at han både veier mer enn de fleste (om ikke alle) dvergdachser og er mye større rundt brystet (tror ikke de kan være mer enn 35 cm rundt brystet). LiloPilo: Beklager at vi kupper tråden med dachseprat, håper du finner noen som vil kjøpe dekkenet. Jeg er veldig fristet, men som du skjønner tror jeg at vi må prøve det på og da må vi desverre i dyrebutikken siden vi ikke bor i din del av landet.

Jeg har sett listen, men når 40 er for stort til dachsen min vil jo 42 definitivt være for stort. Da blir alternativet å gå ned i 36, men det kan jo være for lite. Tror nok vi må handle i dyrebutikken slik at vi kan få prøve dekken på. Må bare vente til han ikke er smittefarlig lenger. Får krysse fingrene for to uker med mildvær i mellomtiden

Hvis jeg har målt riktig nå så er han ca. 50 cm rundt brystet og ca. 38 cm fra halerot til halsen. Aner ikke hvor vanlig eller uvanlig det er. Vet du hva Zara er? Skulle gjerne kjøpt dekken av LiloPilo, men jeg vet ikke om jeg tør å sjanse på det. Jeg har dog et problem hvis 40 er for stort og 36 er for lite, for det finnes vel ingen andre alternativer? Kunne gått i butikken å prøvd (litt slemt kanskje?), men begge hundene mine har nylig hatt kennelhoste og kan fremdeles være smittefarlig, så vi må nok holde oss unna en stund til.

Echo er mindre enn de fleste andre strihårede dachser jeg har møtt. Av langhårede dachser har vi møtt både noen som er mindre og større enn han. Echo sitt regndekken er uansett mye større på han enn det Zara sitt er på henne. Og da hadde det jo vært logisk om det var størrelse 45, men det står som sagt 40 inni. Lurer på hva sjansen er for at det står feil? Jeg får måle han en dag for å finne ut hvor lang han faktisk er. Han er ca. 9 kilo (mindre i perioder, da han ikke alltid er like flink til å spise), men det sier jo ikke så mye om lengden. Har Zara prøvd 45 for å se om det passer eller om det blir for langt? Er typisk om hun egentlig trenger 43 eller 44 siden det ikke eksisterer.

Vi har et Hurtta Regndekken og inni det sto det 40. Jeg trodde vi hadde 45, men tydeligvis ikke. Regndekkenet er faktisk litt for stort til han, så da må vi kanskje ha mindre enn 40. Synes ikke det rimer helt i og med at Zara helst skulle hatt ett som er litt større enn 42, hadde trodd at Echo også trengte det, men det er vel forskjeller på dachsene (selv om jeg har standard jeg også).

Det hadde vi hatt bruk for, men det blir vel for lite til en dachs.

Det er legitimt det, alle har vel en formening om hva de ønsker. Nå tenkte jeg egentlig at andre små raser enn dachs kunne passet til deg, for dachs er en jakthund og det var jo ikke det du ønsket. Vi kjøpte en standard strihåret dachs som familiehund, men etter å ha lært mer om rasen ønsker vi nå å bruke ham til mye mer enn en turkompis. Skal begynne på sporkurs, prøve hitrening og vi skal begge ta jegerprøven, så får vi se om det blir jakt etterhvert. Tenkte mer på andre småhunder (f.eks. Shiba, Dvergschnauzer eller en kanskje en terrier på minimum 6-7 kilo) som hovedsakelig er familiehunder men som trives med en aktiv livsstil. Men det finnes sikkert mange større hunderaser som passer kriteriene for det du ønsker =)

Nå vet jeg ikke om det er en annen grunn til at du ikke vil ha små hunder med korte ben, men hvis du er bekymret for at de ikke kan gå fjelltur kan du ta det helt med ro. Med mindre du sprinter oppover fjellet vil mange kortbente små raser sikkert kunne komme seg opp de fleste fjell kjappere enn deg. Samboeren min skulle absolutt ha en Golden Retriever. Han ville ha en "skikkelig hund" som han kunne gå på tur med. Etter at vi kjøpte dachsen vår har han skjønt at en hund ikke trenger lange ben eller å veie mer enn 20 kilo for å være en ypperlig turkammerat (ikke at jeg anbefaler dachs da de største dachsene er jakthunder). Du trenger med andre ord ikke å utelate små hunderaser fra søket etter en turkammerat, men hvis det finnes andre grunner til at dere ikke ønsker en liten hund er det jo greit.

Guttene mine på tur denne nydelige høstdagen. De fikk ikke løpe løs i dag og dermed ble det ingen gøye bilder i fart. En fin tur ble det likevel