Bergenslabb

Jeg vet ikke om et inngjerdet område (annet enn Hjortland, men der må man vel betale). Det er mange som slipper hundene sine ved dammen på Rolland (bildet), men båndtvangen gjelder der som de fleste andre steder. Vi slipper ofte Echo med langline, for da har vi kontroll. Andre lar være å bruke langlinen, men de har nok hunder som er stødigere på kontakt og kommandoer. Ellers vet jeg ikke om egnede områder. Er det noen andre som har forslag? Jeg kan, som sagt, med en gang jeg får levert masteroppgaven, og det ser ut som om det blir tirsdag 5. juni.

Genialt! To rare, pubertale unghunder sammen bør jo bli underholdende Jeg leverer master på tirsdag neste uke, så lenge fristen ikke blir utsatt (igjen). Etter det er vi klar.

Er det flere hundeeiere som skal være hjemme i ferien som har lyst til å treffes iblant? Jeg har en dachsegutt på ett år. Han er en unghund i puberteten, ikke en stabil voksen hund, men han er stort sett grei likevel. Med tisper kan han bli litt vel innpåsliten, men det har gått fint med de vi har truffet til nå (selv om det må sies at de har vært ganske tålmodige). Det er stort sett tisper han har lekt med, annet enn en dachs som bor i nabohuset og en hund som samboeren min pleier å møte på på kveldsturen. Jeg vet dermed ikke helt hvordan han vil være i lek med hannhunder, for jeg har ikke så mange eksempler på det fra før. Det hadde egentlig vært kjekt å vite, i og med at vi ønsker å kjøpe en hund til når Echo blir litt eldre, og da en hannhund til. Med dachsen i nabohuset er han ganske rolig, sikkert fordi den hunden er mer leken og villere enn han selv er. I møtesituasjoner er han rolig, men nysgjerrig. Bjeffer sjelden på hunder (dog ofte på mennesker de siste ukene), annet enn at han svarer store hunder hvis de bjeffer på ham. I lek kan han bli litt voldsom når han først kommer i gang, han var helt vill etter en dalmatinertispe en gang.

Har du mulighet til å spise frokost f.eks. en time etter at du har stått opp? Når jeg står opp tidlig orker jeg ikke tanken på mat. Men etter en liten time pleier jeg å klare å presse i meg noe fordi jeg kjenner at jeg blir skikkelig sulten, og fordi jeg ikke er like trøtt lenger. Jeg klarer ikke å spise når jeg er trøtt, enten det er på kvelden eller morgenen. Og velg ting du klarer å få i deg. Jeg er heller ikke glad i brødmat og jeg orker ikke varm mat tidlig på morgenen heller. Dermed har det blitt smoothies, frukt, tynne knekkebrød eller litt frokostblanding i stedet. Jeg er fremdeles ikke veldig glad i å spise frokost, men jeg klarer som regel å få i meg noe. Jeg hopper dermed ikke over frokosten lenger, men jeg utsetter den som regel i en liten time. Leser aviser og går på badet først... Men så er jeg student og har sjelden dårlig tid om morgenen.

Stakkars Kuro. Har han kommet seg gjennom det hele uten å få tannlegeskrekk? Det nederste bildet var helt herlig

Vel, det er faktisk en ganske frisk rase med få utbredte helseproblemer. De korte bena hindrer dem ikke i å være aktiv, livlig og å bli med på det meste. Noen begresninger finnes, men det vil jeg tro det gjør for de aller fleste hunderaser. Dachsene lever lenge. Prolaps i ryggen er skummelt, men jeg håper og tror at de fleste seriøse oppdrettere i Norge har fokus på det. Vanlige dachser syns jeg ser sunne og friske ut. Om de ser naturlig ut er en annen sak...

Takk for forklaringen Nå ser jeg hva du mener.

Det er ikke enkelt å finne hundenavn. Hører om de som vet hva valpen skal hete med en gang de ser han/henne. Slik var det ikke for oss. Vi hadde valpen i en uke før vi klarte å bestemme oss. Av navnene på topp 10-listen liker jeg Max best. Husker noen foreslo navnet Max til en dachs i en eller annen tråd her eller på canis. Den var ganske god

Pinglen: Vil det si at bakbena er for langt fra hverandre? Der ser du hvor lite peiling jeg har, klarer ikke å legge ut riktige bilder en gang Takk for en god latter forresten, hehe, selekjøp er gøy LilleZara: Jeg vet ikke om det er særlig stor forskjell på dachsene, annet enn at jeg syns de korthårede og de langhårede har noe spissere snute enn de strihårede, men jeg vet ikke om det stemmer, eller om det bare er skjegget som får det til å se ut som om de har en noe annerledes form. Regner med at kroppsbygningen er ganske lik.

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Jo, jeg kan gjerne forstå det likevel, godt poeng. Selv synes jeg hunder med normale ben ser litt rare ut fordi jeg er vant med å se de korte dachsebena. Og det etter kun ett år med dachs. Men det er likevel trist at enkelte ikke tenker på hundens beste, for det kan ikke være godt for helsen å avle frem de mest ekstreme dachsene. Faren for ryggproblemer er vel stor nok hos normale dachser.

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

Dette er jo bare trist. Dachsene er aktive og livlige hunder, tror neppe de kan trives særlig når de har kropper som så vidt tåler bevegelse før de blir oppskrapt.

Jeg smeltet fullstendig av bildene dine. Beardis har blitt drømmerasen min, men desverre er samboeren langt fra enig. Vi har funnet flere andre fine hunderaser som kan passe for oss, men jeg tror alltid jeg kommer til å ha lyst på en Beardis. Livet med Goggen virker herlig!

Oj, ja det lønner seg å ha jakthunder i bånd eller i hundegård. Heldigvis ble ikke det der så dramatisk =) Min lille strihårskar får neppe gå løs uten langline og tilsyn før vi er helt sikker på at vi har kontroll, og jeg begynner så smått å tro at det blir aldri... Men vi fortsetter å øve likevel. Men overholder man egentlig båndtvangen når hundene har langline? Jeg vet at jeg har kontroll på min hund når linen er på (bruker den kun på store, oversiktlige områder), men han er jo strengt tatt løs. For en uoppmerksom eier vil vel ikke langlinen hjelpe særlig.

Jeg har en Strihåret Dachs. Han er min første hund, og min samboers andre hund. Han ville i utgangspunktet ha en "ny" Golden Retriever, men jeg ville være med i rasevalget og insisterte på at vi skulle utforske andre raser før vi bestemte oss. Den første rasen vi utforsket var Strihåret Dachs, og vi var vel solgt fra første øyeblikk vi så valpene. Vi visste lite om rasen fra før, men leste oss opp før vi valgte å kjøpe valp. Størrelse var ikke så viktig, men jeg syns det passet bedre med en hund som er mindre enn en Golden i vår leilighet på 40 kvadrat. Samboeren min var mest opptatt av at hunden måtte være sprek og kunne gå lange turer, gjerne på fjellet. Det trodde han ikke at hunder på størrelse med Dachs kunne (gjett om han fikk seg en overraskelse). Vi var ganske uerfarne, og kjøpte altså en jakthund, uten planer om å bruke den til jakt. Vi tenkte ikke så mye over det på den tiden, men har tenkt mye på det i ettertid. Han får masse tur, spesielt i skogsterreng som han elsker, og vi trener lydighet hver dag. Vi hadde planer om å begynne å gå blodspor med han i påsken, men det har blitt utsatt til juni. Da skal vi endelig komme i gang med det. Han får ikke være med på jakt, men vi skal gjøre vårt ytterste for at han får nok utfordringer i hverdagen =) Jeg er nesten glad for at vi ikke visste hvor dumt det kan være å kjøpe en jakthund uten å bruke den til jakt, for Echo er en herlig hund som jeg ikke ville vært foruten. Jeg elsker nesten alle personlighetstrekkene til dachsen, til og med staheten (dog ikke bjeffingen), og er overlykkelig for at vi kjøpte han. Hund nummer to blir mest sannsynlig en Cairn Terrier, som jeg har inntrykk av at har mange av personlighetstrekkene til dachsene, men som kanskje er litt mer lettlært, mindre bjeffete og som ikke lenger blir avlet for jakt så vidt jeg har forstått. Vi kommer nok til å gjøre grundigere research før kjøp av hund nummer to, men vi syns uansett vi var utrolig heldig med hund nummer en. Jeg kan ikke forestille meg livet uten han. P.S. Vi er ikke så kresen når det gjelder egenskaper. Har ingen planer om å konkurrere med hunder, så de trenger i utgangspunktet bare å være noenlunde spreke, kosete, og glad i utfordringer. Regner med vi kommer til å gå blodspor med hunden vi har og hunden vi skal få en gang i tiden, men ellers blir det bare masse tur, lek og litt lydighetstrening. Lykke til med rasevalg. Det er i det minste et luksusproblem å ha så mange fine raser å velge mellom =)

Dachsen er nok ikke like lydig som en Cairn. Min hund er ganske kresen og ikke alltid like interessert i mat. Lydighetstreningen kan gå strålende en dag, og ikke i det hele tatt neste dag. Jeg trener alltid med godbiter, men finner han noe spennende å snuse på, eller ser en interessant hund et stykke unna, så er ikke jeg og godbitene interessante i det hele tatt. Jeg prøver å variere godbiter, slik at han ikke skal gå lei, men det hjelper ikke alltid. En lydigere og mer letttrent rase kan dermed være greit, men vi har jo ingen garanti for at staheten til Echo ikke vil smitte over på en Cairn-valp. Jeg tror uansett at en Cairn vil passe godt hjemme hos oss. Har allerede begynt å se på oppdrettere. Jeg har vurdert mange hunderaser, men foreløpig liker jeg Cairn bedre enn alle de andre jeg har vurdert. Men så har jeg aldri møtt en i virkeligheten, og det har heller ikke samboeren min. Akkurat det skal vi nok endre på før vi bestemmer oss. Men samboeren min likte Cairn han også =D Vi har uansett god tid på å bestemme oss!

Noe mindre sta enn dachs kan fremdeles bety sta Enkelte skriver at Cairn er lettlært, da tviler jeg sterkt på at de er stabeist i dachs-forstand. Men det finnes nok individer som er staere enn andre hehe... Jeg må innrømme at jeg liker stabeist. Egenvilje sjarmerer meg. Også hjelper det at jeg er tålmodig, og ikke krever at hunden min skal gå pent ved siden av meg på tur eller gå løs overalt. Så litt stahet i en Cairn gjør meg ingenting. Hvis ikke en eventuell valp vi får er sta kan sikkert dachsen min lære ham det.

Morsomt at du skriver det, for akkurat nå føler vi at vi er inne i den mest ustabile og rare perioden. Som valp var han rolig, snill, stille, la seg ned på rygg i møte med andre hunder, elsket absolutt alle mennesker. Nå er han blitt humpegal og mye mer skeptisk til mennesker (slett ikke alle, men mange flere enn før - spesielt naboer og fremmede som snakker til meg) og han bjeffer mye (noe vi forventet i og med at dachser er kjent for å bjeffe mye, men han var som sagt nesten helt stille som valp, annet enn litt piping). Blir spennende å se hvordan han utvikler seg, og om vi har en enda mer ustabil periode i vente. Vi får se om han blir vrangere eller snillere etter å ha bikket ett og et halvt år. Planen min er å se an valpekjøp med hensyn til hvordan Echo utvikler seg. Jeg har hele tiden tenkt at jeg uansett vil vente til 2013, men det er fint å få råd fra andre med erfaring. Basert på det dere skriver bør jeg nok vente minimum ett år. Jeg er forferdelig valpesyk, men vil uansett gjøre det som er best for Echo. Vi har det tross alt strålende med "bare" en hund i hus =) Takk for svar! Og i mellomtiden skal vi nok kose oss med å planlegge valpekjøp. Vi har sett på mange hunderaser og for alvor begynt å vurdere Cairn Terrier som en genial kandidat. Bearded Collie er nok drømmehunden min, men om vi er drømmeeierne dens er vel en annen sak. Så det spørs om den drømmen går i oppfyllelse. Jeg trener lydighet med Echo hver dag, dog på et ganske elementært nivå fremdeles. Han er flink, og vi ser fremgang, men "kom" er et kapittel for seg selv... "kommer når du roper, men ikke straks, for født til slave er ingen dachs", har jeg ingen problemer med å tro på. Han lever i sin egen verden av og til. Kontakttrening blir nok viktig fremover.

En robust og aktiv hund som elsker mennesker og kos er akkurat det jeg vil ha. At den har lang gjennomsnitlig levealder og regnes som en ganske frisk rase er et stort pluss. Dette er en rase som har klatret til toppen av listen over raser jeg kunne tenkt meg når jeg skal kjøpe hund nummer to. Den virker ikke helt ulik i lynne som min dachs (kanskje fordi strihåret dachs er krysset med en eller flere terriere?), og jeg håper at det betyr at det er hunder som kan trives godt sammen. Også er de kanskje noe mindre sta enn en dachs? Cairn virker som en herlig hund med mye personlighet!

Min første hund har gjort meg hundefrelst og samboeren min var det fra før. Vi har bestemt oss for at vi vil ha to hunder, og har begynt å snevre inn hvilken rase vi kunne tenkt oss når vi skal ha hund nummer to. Men dachsen vår er kun ett år gammel, og trenger nok litt mer tid på seg før vi introduserer et nytt familiemedlem. Til dere med to hunder, hvor gammel var den første hunden deres når dere skaffet dere en ny valp (eller eventuelt en eldre hund), og hvorfor mente dere at hunden deres var klar for å bli "storebror"? Vi tror ikke det er lurt å kjøpe valp nå. Echo er en rolig og snill hund. I møtesituasjoner er han nysgjerrig men forsiktig, og han bjeffer sjelden på andre hunder. Han har derimot blitt veldig bjeffete på mennesker i det siste, og dette jobber vi med å få dempet. Vi håper han ikke er like bjeffete når vi bestemmer oss for å kjøpe valp, for da kan det bli bråkete hjemme hos oss. I lek er han snusete og innpåsliten. Skal humpe alt og alle (dog kun en om gangen - han blir veldig fokusert på en hund og ignorerer alle andre). Han trenger litt tid på å bli trygg på ukjente hunder, men med en gang han føler seg trygg får han stålfokus. Løper etter hunden han liker og lar han/henne ikke være i fred. Sånn som han er nå tror jeg han vil bli altfor voldsom for en liten valp. Pubertetsmonster heter det gjerne. Han er ikke spesielt sjalu og tåler fint at jeg klapper andre hunder. Får vi fremmede hunder på besøk i hagen bjeffer han kanskje et par ganger, men etter å ha fått hilse er det ikke noe problem at andre invaderer hans territorium. Jeg håper at hans gode lynne betyr at han vil akseptere en ny hund uten altfor store problemer, men det har vi selvsagt ingen garanti for. Mange sier at hunden bør være minimum ett og et halvt år før man får hund nummer to, kanskje så mye som 2-3 år. Hvilke endringer er det hunden opplever i denne perioden som gjør at han/hun blir klar for hund nummer to? Er det bare det at hundens indre pubertetsmonster må forsvinne, eller er det andre ting som er minst like viktig?