Jeg, i motsetning til mange andre på sonen kunne godt tenkt meg å være hundeløs. Fra nå av egentlig, helst for et år siden. Det er fordi mitt liv endret seg drastisk, fra a4 liv med hus, hage, stasjonsvogn og jobb, til hurramegrundtliv hvor jeg jobber halve dagen, og er i elva resten av dagen.
For meg passer det rett og slett ikke å ha hund. Det er enten "meg eller hundene" og det er ikke hyggelig for noen.
Derfor bor den ene hunden min borte halve året (han bor hos meg på vinteren og hos en fantastisk fyr på sommeren). Der får han brukt seg til trekk, jakt og har mange hunder rundt seg, hos meg på vinteren går vi masse toppturer og skiturer. Vinn vinn. Ymse klarer jeg nok aldri å gi helt fra meg, men det er faktisk fantastisk deilig å ikke ha hunder. Jeg er alt for mye på farten.
Kua bor hos meg akkurat nå, men hun er mest hos broren og moren min. Jeg kommer ikke til å skaffe meg hund igjen før jeg er gammel og ikke orker å holde på slik jeg gjør nå. Det er veldig koselig med hunder, men det er faktisk lov å ikke syns det. Jeg trodde for noen år siden at jeg alltid kom til å ha hus og hage og stabil jobb, men ting endrer seg. For meg personlig, til noe MYE bedre.
Men man må gjøre det som er best for en selv, og for hunden. Og @Pixie, det virker som om du klager mer enn hva som er "greit". og jeg vil tro at hunden merker denne missnøyen, da er det kanskje greit å sette seg ned å tenke nøye igjennom om dette er noe man vil eller ikke.
Det er lov å ombestemme seg.