marjea

Vel, jeg kan igrunn si med sikkerhet at min ikke hadde forsvunnet langt unna meg om jeg skulle bli liggende.

Jeg tror absolutt at hunden min hadde beskyttet meg. Der hvor vi går kveldstur er det veldig dunkel belysning, og han stopper helt opp og står stiv som en pinne om det kommer noen "snikende" og/eller har en litt truende oppførsel (går fort/løper mot oss, høy stemme, store grupper e.l.). Når vi har passert dem, eller de har passert oss, er det greit - men han er definitivt skeptisk til fremmede i sånne situasjoner. Og helt ærlig tror jeg de fleste hundene har det i seg, - at de merker stor forskjell på hvor alvorlig trusselen er. Håper jeg iallefall.

Hmm.. 4 halsbånd 2 seler (halvnome + y-sele) 5-6 kobbel (ulike lengder, med og uten strikk) 1 langline 1 kløv 2 refleksvester Bilbur og matskåler (3 sett; et hjemme, et i "reisebagen" og et reserve) Hundeseng og tepper Potesokker, klotang, børste, shampo, bandasjemateriell, to klikkere, et par baller og et biteskinn En skuff full av godbiter (sånn går det når bikkja er småspist og kresen..) Tja, i forhold til mange andre har han vel lite - men for oss er det mer enn nok

Jeg har ikke barn selv, og vet da ikke hvordan det føles, men nå kan det tenkes at et fremtidig barn kan gi deg det samme (eller mer!) som hundene kan? Og at ting derfor vil endre seg? For min egen del så er jeg i den "heldige" situasjonen at jeg er singel, og har ingen betenkeligheter med å spørre om allergier på første date om det skulle være nødvendig Om det skulle oppstå allergi underveis (hos mannen) så måtte man jo vurdert det, men om en eventuell unge reagerer kraftig så er det ingen tvil om at bikkja ryker, selv om det ville vært tungt. Helsa først!

Advarsel?? Han burde jo bli straffet! Noe så j*****, stakkars både hund og eier.. Jeg klarer ikke forstå at det er sant

Haha, herlig! Storkoser seg ja, ingen tvil om det

Kursen har endret seg radikalt i det siste skjønner jeg..

Jeg sydde trekk av møbelstoff til min så det skulle tåle litt mer, og da lagde jeg trekket litt mindre med vilje - nettopp for å få det sånn du beskriver

Skriver under på at hundehold er super terapi! Så spennende, håper du legger ut resultatene når du kommer så langt?

Så flott han er! Gratulerer

Sjekka på kid nå, og der var babytrekka 65 x 80 cm, og 1/4 av dyna vil bli ca 75 x 100, så da blir det evt. litt klumpete bare. Men hvis ikke så er det jo bare å klippe til som du sier, uansett får du hvertfall to dyner (og tilogmed fire, om du ikke bretter dem)

Ikea har voksendyner helt ned i 19 kroner, og det jeg gjorde var å klippe den i to og bare sy igjen. Vips har man to dyner (som igjen kan brettes for å passe i et lite trekk) Edit; man kan selvfølgelig dele den i f.eks. fire og, men den er nokså tynn, så om det er en halv voksendyne som igjen er brettet, så begynner det å ligne på en vanlig babydyne

Baggen har belte med veske på, men vet ikke om det går an å kjøpe vesken utenom? Selv har jeg kjøpt en slags rompetaske med flaskeholder (på xxl, har på g-max også hvertfall). Det blir jo liggende utenpå beltet, men jeg syns det fungerer greit. Der er det et lite rom hvor man kan putte nøkler og evt. mobil også - veldig kjekt! Flaske med krok i toppen fungerer jo også greit, men jeg syntes det blei så irriterende at den slo inntil meg hele tiden.

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=34734735 Ser ikke ut som om de har tenkt til å beholde henne likevel..? Hvis dette er samme hunden da naturligvis, men hvor mange "problemtollere" med navn Fanta finnes det liksom

Hæ? Hvorfor, hvordan?? Jeg får ikke sett i kveld, og er mildt sagt dritnysgjerrig

Har du vært i kontakt med folk som er dyktige når det gjelder hunders atferd? Som kanskje kunnet kommet med noen tips? Og før du avliver, så finnes det beroligende medikamenter som kanskje kan hjelpe - hadde det vært meg så ville jeg ikke avskrevet hunden helt, før jeg hadde prøvd andre ting.. (for jeg regner med at det DAP du har brukt til nå?)

Huff, det verste er at jeg har tenkt den tanken noen ganger.. For bor alene, i "ny" by og har ikke det største nettverket rundt meg. Venner og familie er blitt vant til at jeg ikke alltid tar telefonen eller svarer på meldinger på et par dager, og jeg har også stadig vekk en ukes tid fri fra jobb siden jeg jobber litt mer intensivt i perioder. Så det kunne nok fort gått opptil en uke før familie og venner snakker sammen og finner ut at de ikke har hørt fra meg - og ikke vært på facebook(!) Heldigvis er bikkja småspist, og forhåpentligvis ville han latt meg være i fred..

Kondolerer Det må ha vært veldig vanskelig for deg, all respekt - håper hunden er på et bedre sted nå.

Jeg drar opp denne tråden igjen jeg, i håp om litt hjelp til å komme videre.. Alene-trening har stått på programmet konstant siden han kom hit for et snaut halvår siden, og for noen uker siden ble det feiret med vin da han var rolig i 15 minutter selv om han så meg gå ut døra og nedover gata Men så, helt ut av det blå, har det snudd helt! Nå starter han å pipe-ule-bjeffe etter bare noen minutter, og prøver febrilsk å komme seg ut døra idet jeg vrir nøkkelen om. Jeg klarer ikke å se hva som har gjort denne endringen, jeg har ikke forlatt ham annet enn i treningssituasjoner - og da ikke mer enn de 15 minuttene som vi var kommet til. Inne er han gått tilbake til å være vanvittig diltete, og piper og styrer når jeg lukker dører etter meg i leiligheten. Jeg føler meg rett og slett litt motløs, og alle tips mottas med stor takknemlighet. Var egentlig fast bestemt på å unngå medikamenter, men tida er kanskje inne for å ta turen til veterinæren? Instinktivt tenkte jeg på Clomicalm, for det er det eneste jeg har hørt om, men ble tipset om Valerina natt/forte av en kollega. Kan det fungere? Det er jo et naturlegemiddel, men beregnet på mennesker, og jeg bør vel kontakte veterinær uansett når jeg starter med noe sånt? Men om noen har erfaringer med noe av dette (eller andre ting!), positivt eller negativt, så vil jeg veldig gjerne vite om det.. - før jeg blir helt koko!

For noen skjønne klumper Skjønner godt at dere er spente!

Nyyydelige!

Gratulerer! Flotte foreldre, ingen tvil om det!

Det høres jo ut som en god idé (og jeg aner ikke om det finnes fra før), men jeg lurer på om folk faktisk vil komme? Jeg har et par venninner som absolutt ikke er glad i hunder, og de gir klart uttrykk for at de ikke har lyst til å gjøre noe med det heller.. Veldig synd selvfølgelig, men det er jo deres valg.. Så ja, jeg er usikker på om folk vil delta - spesielt om det koster penger. Hadde det vært et helt åpent og gratis kurs så kan det jo hende at det hadde dukket opp en del, men det er bare min magefølelse.

Hva med å få hunden til å sitte på uventede plasser? Underveis på turen, mens dere går, i nedover- og oppoverbakker, i trapper? Dette var øvelser vi gjorde på kurs tidligere i vinter, og det skjerpet hunden min veldig iallefall!

Hva hjelper det når hun ikke er sterk nok til å få ham bort.? Forferdelig tragisk