marjea

Vel, som tittelen sier så er jeg halv-ny her på forumet. Som så mange andre så har jeg smuglest utallige diskusjoner og tråder uten å være medlem, så sånn sett føler jeg meg ikke helt ny, men er vel like greit å introdusere meg nå som jeg er kommet for å bli Jente 24 år, opprinnelig fra Telemark, men har bodd i Oslo/Akershus de siste 4 årene. Er utdannet sykepleier og har en litt annen døgnrytme enn de fleste (må visst jobbe mens andre sover, for å tjene litt i dette yrket..), men trives med det! Er vokst opp med hund, den første vi hadde var ei BC tispe som dessverre ikke ble mer enn 3 år. Et par år seinere fikk vi ei tispe til, denne gangen en blanding av schæfer og labrador. Hun er snart 14 år, og har det fint hjemme hos far Etter å ha bodd hjemmefra i fem år (uten hund eller andre dyr), var det endelig tid og rom for en firbeint i livet mitt. Ettersom jeg jobber mye var det uaktuelt med valp, og omplassering var igrunn eneste alternativet - og det er jeg veldig glad for nå! Har verdens nydeligste blandingshanne, av ridgeback og rottweiler. Ifølge veterinæren er det mulig at det har sneket seg inn en setter eller noe også, - men det er ikke sikkert. Fin er han uansett, synes jeg selvfølgelig Rocky har vært hos meg 7 uker nå, og han kryper lenger inn i hjertet mitt for hver dag. Han er en skikkelig kosegris, og ville nok helst ligget i fanget hele dagen om han kunne.. Han er veldig kontaktsøkende, og fant seg heldigvis veldig fort tilrette her hos meg! Han har dessverre separasjonsangst, men dette er noe vi jobber med - og jeg er sikker på at vi får det til Det er forresten en egen tråd om dette, for dem som vil lese litt mer om akkurat det. Oi, dette ble visst veldig langt.. (og mest om hunden, men sånn er det vel med de fleste av oss.. ) ..men sånn går det når man har mye på hjertet! Fyr løs om det er noe dere lurer på, jeg gleder meg iallefall til å bli mer kjent med forumet, - og ikke minst med sonisene!

Nydelige bilder! Likte også "Bullebøll" (digger kallenavnet!) veldig godt, superskjønn..og så fine farger og tegninger Litt OT, men hvordan er det hundejordet egentlig? Det er kanskje en egen tråd for det her en plass, men akkurat nå var det veldig enkelt å greit å bare spørre her Er det stort? Bare en slette, eller kupert terreng? Har, som dere skjønner, ikke vært der ennå..

16.30 på fredag er supert, jeg er med! Jeg kjører, så da står jeg forhåpentligvis klar i enden av veien når dere kommer :rolleyes2:

Jeg blir gjerne også med.? Fredag passer best for meg også, fra 12-13 og utover, men torsdag ettermiddag (17-18 tida) kan også gå - men da er det jo omtrent mørkt allerede :\

Jeg har igrunn allerede en maskothund.. Men om jeg skulle hatt meg en litt mindre en, ville det uten tvil vært mops eller sort toypuddel! *drømme*

Jeg forstår godt at du var desperat, for det er en veldig fortvilende situasjon hvor verken hunden eller eieren har det noe godt.. Og veldig fint å høre at lillemor har det mye bedre! Det er jo det de fortjener, disse flotte firbeinte som ikke vet hvordan de skal fortelle oss hvordan de har det! Tusen takk! Og jeg lurer forøvrig på det samme.. Ville gjerne prøvd ut live-streaming, kan jo hende det hadde funka helt supert! (Kan liksom se for meg at pasienter og pårørende på sykehuset ser at jeg sitter og snakker til hunden som skal være alene hjemme for første gang..) Skal ikke se bort ifra at han endrer seg naturlig etterhvert han her og, men håper jo at han kan være hjemme alene før han blir 3-4-5 år;) Han er bare to år ennå, men det jeg synes er litt merkelig er at han er totalt avslappet når vi er inne. Ikke en muskel er anspent, og han kan sove i timesvis (forutsatt at jeg holder meg nogenlunde i ro, og ikke springer rundt her som en annen idiot). Han maser ikke om å leke, og hvis han skulle finne på å reise seg så er det stort sett bare for å strekke på kroppen - og benytte anledningen til å snike til seg litt kos Forsøker også å slite ut han her, men han krever mye - og spesielt hjernetrimmen synes jeg er utfordrende! Litt OT, men har dere noen ekstra gode forslag til hjernetrim som kan slå han litt ut? Gjerne både ute- og inneaktiviteter. Ser at det finnes en hel jungel av diverse mental-leker rundt forbi, men vanskelig å vite hva som er bra og ikke synes jeg. Mulig det er en egen tråd allerede på dette.? Får vel søke litt rundt "i morgen tidlig", altså i kveld..

Takk for innspill! Jeg er i utgangspunktet imot medisinering, og vil prøve ut "alt" annet før jeg evt. prøver ut Clomicalm. Men jeg har hørt at veldig mange har god effekt av det, så om jeg ikke ser spesiell fremgang på en stund fremover så er det absolutt noe jeg vil diskutere med veterinæren. Jeg har oppfølging av en veldig flink hundetrener, så vil tro at også hun vil foreslå det dersom vi ikke kommer noen vei med treninga sånn som vi holder på nå. Bruker både DAP-halsbåndet og diffuseren, så om det er det eller treningen som har gjort ham roligere her hjemme til nå vet jeg naturligvis ikke, men fremgang er det uansett (heldigvis!). Og bare for å ha sagt det; omplassering eller avlivning er ikke engang noen alternativer

Det var visst ikke så vanskelig det;) Ridgeback og rottweiler er helt korrekt!

Jeg slenger meg inn med et bilde av min blanding. Hvertfall 3 raser, to av dem vet vi, men bruk gjerne fantasien på den siste ;-)

Oioioi, høres ut som dere har nok å jobbe med ja.. Ikke kjekt å høre om andre som har det sånn! Heldigvis har jeg ikke like store problemer her, han verken ødelegger eller gjør fra seg, men har det likevel ikke bra. Gikk over fra å ha på radio til å heller ha på TVen, det virker som han finner det mer betryggende, sikkert fordi det er mer vanlig når jeg er hjemme (busted..). Har du prøvd å ha henne på et mindre område? Noen hunder blir roligere av å ha mindre plass å passe på (da blir det jo også mindre plass/færre ting å ødelegge). Vet du om hun spiser godbiter e.l. når dere er borte? Hvis hun gjør det så kunne du kanskje forsøkt å gi henne noe hun må jobbe med en stund, som en fryst kong stappfull av godsaker. Eller gjemme bittesmå godbiter her og der, så hun må bruke hodet og snuse rundt for å lete etter dem, sånn at hun forhåpentligvis forbinder alenetiden med noe spennende. Her i huset fungerer dessverre ikke noe av dette, for han rører ikke noe som helst hvis han ikke vet at jeg er i nærheten, men med familiens hund fungerte dette veldig bra. Som nevnt så har jeg hatt min på kennel, men prøver å finne privatpersoner som driver med hundepass i hjemmet sitt. Har kontakt med et par stykker, men det er mye som skal klaffe for at det skal fungere dessverre. Er det noe dere kunne forsøkt? Vet ikke hvordan det er i Nordland, men her i Oslo/Akershus-området er det stadig flere som driver med hundelufting og hundepass på dagtid, enten de er registrert som firma eller kun som privatpersoner. Jeg la ut annonse på dyrenett.no, og har faktisk fått flere tilbakemeldinger enn jeg hadde trodd. Det er iallefall verdt et forsøk

Hvor lenge han ville holdt på vet jeg rett og slett ikke, for etter kun syv minutter kom naboer fra to etasjer over og klaget. Så om han ville roet seg etter 10 minutter, eller flere timer, vet jeg ikke. Dette var altså en formiddag, og jeg fikk vel grei beskjed om at den type trening ikke var velkommen i borettslaget.. Det var en god idé! Men vil han gjennomskue det tro.? Jeg ser at dere har litt ulike ståsteder, og det er bare fint for meg å se saken fra flere sider. Så jeg er helt enig i at begge har noe å noe komme med, og tusen takk for det! Jeg har lest en del om hypertilknytning, og det er selvfølgelig ikke noe jeg ønsker. Han hadde tendenser til det i starten, men det er jo helt naturlig - når alt er ukjent. Jeg merker derimot stor forskjell bare på disse få ukene, og det er det som gjør at jeg har stor tro på at dette skal fungere. Benedicte; En hund til er dessverre uaktuelt, men hjertelig takk for andre konkrete, og ikke minst gjennomførbare, tips. Når det gjelder å snakke til ham når han piper så har jeg til nå unngått det, men heller bare latt han forstå at jeg er hjemme - men ikke kommet inn på rommet med en gang. Hvis han vil følge etter meg til badet eller andre steder så ber jeg ham bestemt om å gå tilbake til plassen sin, og roser når han legger seg ned rolig. Ber ham om å bli, og belønner hvis han ligger der like rolig når jeg kommer tilbake (noe som faktisk kan skje). Å ha ham med i bilen går dessverre ikke, både fordi han er urolig i bilen - og fordi et åpent parkeringshus på nattestid ikke akkurat er et sted for en hund.. Har låst meg helt fast på ideen om at jo mindre plass, jo tryggere er det for hunden, men skal absolutt forsøke å la ham være på badet eller fritt i leiligheten, og se om han takler det bedre. Webcamera ja, at ikke jeg har tenkt på det! Har forhørt meg om babycallere osv, men en sånn løsning høres absolutt lurt ut. Vet du om den funksjonen med å kunne snakke til hunden er "standard" til alle kameraer?

Takk. Det er godt å vite at man er på rett vei. Jeg føler også at vi er på vei, ble vel egentlig bare satt ut av denne "hundetreneren" som påpekte at det gikk tregt..

Han ligger i buret på natta, men med døra åpen. Da holder han seg i buret hele tiden, såvidt jeg vet iallefall. Når jeg lukker han inne på soverommet er han løs der inne. Ber han om å legge seg i buret, og så etter noen minutter hører jeg at han tusler litt rundt, og så legger seg i buret igjen. Når det gjelder de fire minuttene som jeg skrev i første innlegget så er det den tiden han er alene på soverommet - og jeg er helt lydløs i stua. Ingen TV, ingen tasting og ingen kremting som gir han bekreftelse på at jeg er der. - Når jeg derimot gjør disse tingene så klarer han seg nokså lenge

Så bra at hunden din ble kurert mushi, men synd å høre om røykesprekken.. Det er samme her; en desperat "ikke forlat meg"-tale jeg hører når jeg har gått ut og låst døra. Det meste annet ser ut til å gå greit her nå, bortsett fra at han akkurat åpnet soveromsdøra på et blunk.. Ikke en lyd kom det fra ham, men det er tydelig at det er noe han kan fra før! Ba han om å gå inn i buret, og lukket døra på nytt uten noe mer dill. Så får vi se om det går bra videre. Det jeg også har tenkt litt på, er det at han har plassen sin på soverommet. Det er det eneste rommet med dør i leiligheten, og derfor tenkte jeg at det var en lur plass å ha ham. Men det betyr jo også at han er vant til å ha meg sovende sammen med han på nattestid når jeg er hjemme.. Alternativet ville være å ha ham i en liten bod i tilknytning til kjøkkenet, som kun har døråpning uten dør - men da måtte han vært i buret med døren lukket. En mulighet hadde vært å sette inn en grind, men han er ganske stor, så tror nok at han ville ødelagt en eventuell grind rimelig kjapt hvis han gjerne ville ut..

Heldigvis har han blitt mye bedre ift. fotfølgingen, og kan ligge i stua selv om jeg går til andre rom. Dersom jeg går på badet f.eks. og lukker døra, så kommer han og legger seg på utsiden etter en stund, men er helt rolig. Han reagerer ikke på at jeg er helt stille på soverommet, han merker/lukter nok bare at jeg er der? Samme når han er på soverommet, og jeg er i stua. I skrivende stund har han vært der i overkant av en time, og han hører ikke annet fra meg enn tasting på pcen og litt kremting nå og da. Jeg hører at han går litt ut og inn av buret, og at han legger seg ved døra stadig vekk. Det kommer noen mini-pip innimellom, men det er såvidt man hører. Har prøvd med burdøra lukket også, men han er mye roligere når han har mulighet til å gå ut virker det som. Siden det er netter jeg er borte har jeg prøvd å ha det nesten helt mørkt når han er alene der, og det kan virke som han roer seg bedre da.

Marie; det er det jeg prøver på. Gir han beskjed om å bli i stua når jeg skal i andre rom, og roser og belønner når jeg kommer tilbake hvis han har forholdt seg rolig. Han ligger som regel og slapper av når han er inne, men han vil helst ligge klin inntil sofaen ved beina mine. Helt i starten lot jeg han gjøre det, for at han nettopp skulle føle seg trygg her. Ikke bare-bare å bytte hjem så ofte! Nå prøver jeg å begrense kontakten med meg, til at han skal få komme når jeg ber ham om det. Og samme med kos - at jeg gir ham kos når jeg vil, og ikke at han skal få bestemme når han får kos og ikke. Men må innrømme at det å begrense kosen er vanskelig, når vi er noen ordentlige kosegriser begge to..

Takk for svar, begge to! Jeg har forsøkt å gi han kong, griseører og andre godsaker som jeg vet at han elsker, men så fort han hører nøkkelen bli vridd om eller utgangsdøra som lukkes stopper han å spise, og spetakkelet starter. Siden det er nettene jeg er borte så trenger jeg ikke tenke så mye på dette med å ikke finne på noe artig når jeg er hjemme, da rytmen er den samme uansett - med ro og mørke fra ca 21.30. Når jeg går har jeg pleid å klappe ham, gi en godbit (eller noe annet han kan holde på med) og si "jeg kommer tilbake". Jeg har ikke tenkt på det som dulling, men det er kanskje unødvendig? Jeg synes det er så vanskelig å vite om jeg skal lukke dører, gå ut og inn osv. uten å gjøre noe store greier ut av det - eller om jeg skal ha en rutine på det, sånn at han etterhvert skjønner at klapp, godbit og "jeg kommer tilbake" betyr at matmor drar og ikke kommer hjem på en stund? Jeg bor i Oslo. Hadde jeg jobbet på dagtid hadde det vært mye enklere, med hundepassere og "hundebarnehager" rundt omkring, men det virker ikke som det er så mange som er interesserte i å passe hund på nattestid dessverre.

Jeg har en omplasseringshund på ca 2 år (blanding), som jeg har hatt et par uker. Om han ikke har reell separasjonsangst, så er han ihvertfall livredd når jeg skal gå. Forrige eier (som kun hadde hatt ham i 3 mnd) sa at han kunne pipe litt når han gikk, men at det aldri hadde vært noe problem. Jeg opplevde forrige eier som litt useriøs/uinteressert, så om dette stemmer eller ikke kan jeg ikke ta noen stilling til, men uansett viser han tydelige tegn til angst(?) her hos meg. Jeg er ihvertfall hans tredje hjem, om ikke fjerde, femte..?, og det tok litt tid før han roet seg her. Han har imidlertid skjønt at det er her han skal være nå, men han forstår ennå ikke at jeg kommer tilbake - når jeg går. Han piper, uler og bjeffer helt desperat, og prøver å komme seg ut. Han er skjelven, flasser og har det absolutt ikke bra. I starten fotfulgte han meg OVERALT, og pep og skrapet på badedøra bare jeg skulle på toalettet. Å være ute av øyesyn var helt umulig, selv om jeg snakket til ham nonstop. Hvis jeg i tillegg lukket døra, virket det som han fikk helt panikk. Disse 2-3 ukene er dette hva vi har fått til; - jeg kan gå på badet og lukke døren (det hender han kommer og står/legger seg på utsiden av døra, men ofte blir han liggende i stua) - han kan ligge i buret på soverommet, mens jeg sitter i stua uten at han kan se meg (både bur- og soveromsdøren er åpen) - jeg kan lukke bur- og soveromsdøra helt, og stå på utsiden helt lydløst i opptil 4 minutter før han begynner å pipe - jeg kan ha soveromsdøra lukket i et par timer, og da er han rolig så lenge han hører meg (TV er på, at jeg går hit og dit innimellom og at jeg hoster e.l.) Det som derimot er helt umulig er at jeg går ut utgangsdøra. Jeg jobber nattevakter på sykehus, og har ikke mulighet til å ha ham med på jobb- og har ingen jeg kjenner som kan passe ham, så til nå har han vært på kennel de nettene jeg jobber. I starten gikk det fint, de var flinke, og det virket som han trivdes, men han ble helt utslitt av å være der. Opptil 60 hunder var nok litt for mye bråk og stress for han, så han sov nesten 24 timer i strekk da han kom hjem. Trening var helt utelukket, og han ville ikke engang på langtur. Forsøkte en annen kennel istedet, men der var han skeptisk til å gå inn andre gangen - og det føltes forferdelig å forlate ham der da han pep og trakk i båndet for å komme til meg ved levering. Ved henting var han SUPERSTRESSA. Jeg har derfor ENNÅ mer lyst til å få trent bort angsten hans så fort som mulig, da det ikke er en optimal situasjon for noen av oss. Så til poenget.. Altså, treningen vi gjør går i og for seg bra, men bare veldig treigt. Jeg har bevisst brukt lang tid nå i starten, for at han skal bli trygg her, men jeg fikk tilbakemelding av en uformell hundetrener at hun syntes det tok veldig lang tid.. Hvor raskt kan man egentlig forvente resultater? Han har forresten brukt DAP-halsbånd + diffuser ca halvannen uke nå. Og jeg lurer litt på hvordan jeg skal forholde meg utenom "treningstider"? Skal jeg være litt avvisende, eller vil det gjøre at han føler seg avisst og usikker? Han er ekstremt kosete, og vil helst være helt oppi meg til enhver tid. Prøver å skape avstand til han, sånn at han ikke skal være avhengig av å være nær meg hele tiden, men føler noen ganger at det gjør han mer usikker.. Er ca 15 minutter trening, tre ganger om dagen passe treningsmengde, eller kan jeg trene mer?