For noen år siden fikk jeg en telefon fra ei venninne som hadde fått en gordon setter i fanget like ved ett boligfelt.
Hun lurte på om jeg kunne ta over, da hun ikke kunne noe om hund.
Jeg reiste dit, og så over hunden. Den var helt forferdelig pjusk, og så ordentlig dårlig ut.
Jeg tok den med hjem, og la ut annonser over alt etter eier.
Etter nesten et døgn ringte eier, og var forbanna som tusan. "Man tok da for **** ikke inn jakthunder?! De skulle da lufte seg selv! Og, de fant alltid hjem igjen."
Jeg bodde i nabokommunen, og hadde ikke anledning til å levere hunden hans tilbake hos han. Da jeg foreslo at han kunne komme å hente den ble han enda sintere. Det fikk da være måte på hvor frekk jeg skulle være! Først ta hunden hans, og så ikke levere den tilbake..?!
Jeg ble akkurat så sint at jeg tok kontakt med en bekjent som driver kennel, og leverte den der, så eieren fikk hente den der - mot betaling. (Det var forøvrig også 10 mil ekstra kjøring for den sinte hundeieren, men det regner jeg med han hadde godt av, så han fikk roet seg ned litt...)
Etter den episoden mistet jeg litt lysten på å være allright mot folk som har mistet hunden sin. Men så er det nå engang sånn, at det er ikke eieren jeg gjør det for - det er bikkja. Så jo, jeg hanker inn rått og røti - bikkjer som ser ut som de ikke hører hjemme der jeg finner de, de blir med Janka hjem !