jlkm

Nei, dette kan da umulig være annet enn kos. Dexter, vesle blandingskaren vår (3-4 mnd på bildet) kan gjerne sovne med en finger i munnen. Han gjør ingenting med den, bare har den der, holder den helt forsiktig fast. Et slags pattebehov som melder seg i ny og ne? Ser i alle fall absolutt ingenting problematisk med det. (Den plastrede fingeren er forøvrig også Dexters verk, men fra noe helt annet enn kos. Valpetenner er herlige! )

Det er ikke noe dårlig tips fra 2ne her, å ta hunden ut når det blir for mye kan være nyttig og lærerikt. Det er stort sett bare å hekte på båndet og dra den unna om den ikke følger med frivillig. Om du gjør dette riktig og kun når det blir for mye lyd, vil han fort skjønne at det lønner seg å være stille. Men, jeg vil tilføye en liten ting; hunder bjeffer og lager lyd, det er helt normalt! Veldig mange mennesker har ekstremt lav terskel for å hysje på bikkjene, og jeg har litt trøbbel med å forstå dette. Har sjøl to hunder som begge lager mye lyd bl.a. når de leker, men det er mest brumming og knurring og sånne litt mindre ubehagelige lyder, skjønner det jo til en viss grad om bikkja gneldrer og hyler og evt skremmer eller ødelegger for andre rundt seg. Men, poenget; fokuser på hvordan du ønsker at din hund skal være. Drit i de andre som hysjer på den, og liker de ikke at hunden din lager lyd så finner dere alltids noen andre å henge med. Deg og din hund altså, ikke de andre dimlingene. Litt egoistisk her kanskje, men jeg mener slikt er litt viktig. Skal man trives med eget hundehold må man tørre å til en viss grad heve seg litt over andres meninger - som det alltid finnes deprimerende mye av.

Det Pim skrev over her, veldig viktig! Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe - det å venne en valp til at livet ikke er fest hver eneste dag kan du få mye igjen for senere Forøvrig er det mye du og hunden kan gjøre hjemme og i hagen som ikke innebærer mye bevegelse for deg. Fram med klikkeren, tren triks og enkel hverdagslydighet, det kan du gjøre sittende på en stol, og gi hunden aktivitetsleker og ting å bryne hodet på. Den fysiske trimmen er ikke nødvendigvis ekstremt viktig i en periode, om hunden bare får brukt hodet sitt tilstrekkelig. Søk litt rundt på nett, det finnes MYE gode tips for aktivisering av hund som ikke nødvendigvis krever mye aktivitet av eier. Men der også selvfølgelig, ha i bakhodet at mye aktivitet inne kanskje ikke er noe du ønsker at hunden skal bedrive hele livet, så viktig å huske på å trene ro også. Dette kommer til å gå kjempefint, høres ut som du har hyggelige naboer og snille venner. Prøv å fokusere på muligheter fremfor begrensninger, det hjelper ofte. Lykke til

Newsflash; hunder bjeffer. Forøvrig det Syverud skriver.

Excactly

Ja, sånn går det når man mekker hjemmeside samtidig .. nå bør det være bedre?

Bare delvis Hundesonen-relatert, men jeg tillater meg for sakens skyld å kline ut denne her også; Se http://www.dyrebeskyttelsen-narvik.no/?p=241 - gi ditt bidrag, spre ordet, alle bidrag er gode bidrag til å hjelpe de som er overlatt til seg selv, til et liv i hjelpeløshet.

http://www.tv2.no/nyheter/politisk/ap-vil-avvikle-pelsdyrnaeringen-4031459.html Skal vi (endelig) få se kroken på døra for denne organiserte dyremishandlinga innen få år nå, eller vil næringa klare å vri seg unna denne smellen også? RED: Ser at Høyre og Bent Høie trenger en fakta- og realitetssjekk. Hvem farer med skremselspropaganda her egentlig?

Men, må man være "strengere" om hunden er mer "stri"? Eller må man bare trene enda mer målrettet og konsekvent? Har selv en halvstor hund mange nok vil betegne som "stri" eller "hard". Vi velger å se helt bort fra de benevnelsene og ser på henne som veldig selvsikker og trygg på egne valg. Det eneste vi behøver å gjøre annerledes enn om hun hadde vært "myk" (vi har en sånn en også..), er å legge mer til rette for at hun ikke får sjansen til å ta så himla mange egne valg i utgangspunktet, og vi må trene mer på enkelte ting enn ellers. Men det gjøres altså helt uten fysisk korreksjon a la rykk, napp, dytt, klaps, eller hva man nå enn driver med når man mener man har en "hard" hund.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Men misforstå meg nå rett! Det er ikke egentlig mynta på deg spesielt, men tenkt mer generelt. Det kan av og til virke som det er mer vanlig blant eiere av store hunder å tenke at en viss bruk av vold og aggresjon er uunngåelig. Jeh mener man SPESIELT da bør passe seg ekstra for slikt, og for en del av CMs metoder.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Må innrømme at det skremmer meg mer når det er snakk om store hunder, enn det motsatte. Nettopp fordi hunden er så stor, løper du en enda større risiko enn andre den dagen bikkja som er opplært i aggresjon bestemmer seg for at den ikke gidder å la seg hesje med mer.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Og det er kanskje, når jeg tenker etter, her størstedelen av problemet ligger, og ikke nødvendigvis så mye hos meksikaneren. Men så ender jeg med spørre meg hva som vil være enklest for å få bukt med det problemet der - å sørge for at de store massene av hundeeiere skaffer seg god nok kunnskap, eller å plukke det ene fjeset vekk fra TV-skjermen? Jeg lander dessverre veldig ofte på det siste alternativet der..

Ohoi! Best å sy seg en uniform også nå, så jeg har noe å henge medaljene på - så kan jeg begynne å kalle meg kriger, korsfarer og frontkjemper! .. eller er det for drøyt med Breivik-hentydninger ennå?

Søtt nok, helt til du kommer til denne: http://youtu.be/KuinToBgUco Velvel, jeg vet ikke hvor mange slike tråder her er nå, veit ikke om jeg gidder å kaste meg ut i enda en.. Føler det gjentar seg selv veldig. Men, jeg bidro i denne også. Får jeg medalje snart?

Mye trening sier dem, ja så absolutt - men at media fremstiller det som noe "framtidsprosjekt" synes jeg vel er litt i overkant lettsindig. Det blir litt som science fiction, og det er det jo så absolutt ikke.

Tja, poenget mitt var vel å se an hunden og hvilke behov man har. Når jeg sier fasitsvar tenker jeg på disse som ramser opp at den rasen trenger sånn og slik og den rasen trenger dette, ferdig snakka. Da tar man overhodet ikke hensyn til individuelle behov hos hverken hund eller eier. Det er den fasiten jeg mener ikke finnes, evt ikke er noe særlig å gå etter

Tjatjo .. kanskje er jeg litt urettferdig der, men med mindre man kun kjører relativt korte turer så mener jeg det er viktig at bikkja har plass nok - så får man heller kjøpe enda større bil. Men vi kjører også ofte på langturer der dyrene tilbringer mesteparten av enkelte dager i bilen, så .. kanskje er det mest for egen samvittighets skyld, jeg er sannelig ikke helt sikker.

Det er jo vanskelig å gi noe fastitsvar på slikt .. jeg mener man må se an hunden. Vi har ei som liker å ligge på siden når hun sover, men beina "utstrakt". Så tenkte vi at bunnflaten i bilburet burde være såpass at hun fikk gjort dette (dvs like bredt som hun er høy over ryggen og like langt som hun er lang fra rumpe til snute og bittelitt ekstra). Og høyt nok til å sitte oppreist uten at hun måtte bøye nakken for mye. Så var det bare å måle Vi kjører mye på langturer og tenker det er greit med litt komfort baki der. Ser noen mener det bør være litt "trangt" for sikkerhetens skyld men jeg tror ærlig talt ikke 5-10 cm ekstra utgjør all verdens allikevel om det skulle skje noe.

Mattilsynets uttalelse det, er det ikke? Altså, må det være et krav for at de skal ha livets rett, at "alle og enhver" skal kunne ta dem med ut på tur? I såfall er jeg uenig. Det må være rom for å gjøre forsøk på "rehabilitering" som de jo kaller det (grøsser litt av Millan-terminologi her). Men klart, en plass må jo grensen gå .. Forøvrig synes jeg uttalelsen fra FOD er en smule mindre ydmyk enn en slik uttalelse bør være i mine øyne. Som en ideell organisasjon som (etter sigende) gjør et stort og viktig, men for mange svært følelsesladet arbeide så har de mange øyne på seg og bør være i stand til å se og vurdere egne feil og svakheter - og aksjonere deretter. Den uttalelsen gir meg litt en sånn følelse av at de mener "nei, her gjør vi alt rett og om noen sier noe annet så er det ondsinnet sladder". Det er ikke helt heldig. Er selv en del av ei lokalavdeling av Dyrebeskyttelsen Norge og er det noe vi har måttet lære oss så er det å være ydmyke overfor publikum. Skal man forvente å bli tatt på alvor må en også ta publikum på alvor.

Hehe, vittig. Snedig de dyrene.. Gaia har nå forøvrig begynt å spise av matskåla si igjen. Forklar det den som kan .. Sent from my iPhone using Tapatalk

Har det i det hele tatt noe med saken å gjøre egentlig? Den hører hjemme her, helt uavhengig av om vi fjernet den selv i en periode. Sorry, men alt snakket om nedlegging av saueproduksjon og kritikk av bønder lurer meg kanskje litt. Jo, og her sier man jo i praksis at det funker, at det finnes andre måter å redusere tapene på enn å utrydde ulven, om vi kan være såpass banale. Så var kanskje spørsmålet mitt over her litt lettsindig formulert så jeg prøver litt annerledes - hvorfor gjøres det ikke større og bedre forsøk på å faktisk ta i bruk disse virkemidlene i full skala, hvorfor er stadig fokuset på "ulv vs sau" og at det ene ikke kan eksistere sammen med det andre? Det er her hele rovdyrdebatten i Norge faller i fisk ser du, vi har plenty muligheter, men vi har kjørt oss fullstendig fast og som det ble nevnt i kommentaren på Kulturverk jeg linket til ista så handler det egentlig om helt andre ting enn ulv vs sau. Det er ikke hverken vanskelig eller spesielt omfattende eller dyrt å få ei løsning på dette, men det viser seg at partene her egentlig ikke ønsker ei løsning på "ulve-problemet", men helt andre ting.

En natur i balanse, skrev jeg. Slik ting står nå rundt forbi skjønner jo jeg også at å bruke ordet "balanse" i denne konflikten er litt luggent, men så var det heller ikke den jeg beskrev. Og så er det ikke slik at "vi ønsker ulv i norsk fauna". Det er mer noe i retning av "ulv har en naturlig plass i norsk fauna". Og så kan jeg selvfølgelig ikke snakke for alle andre, bare for meg selv, men jeg synes du trekker veldig kjappe konklusjoner her, og det virker ærlig talt som du er veldig fastlåst i begrensningstankegangen, der vi leiter etter problemer og begrensninger heller enn å se på hvilke muligheter vi faktisk har. Oooog, om du mener at jeg driver ensidig kritikk av bønder, må jeg be deg ta deg en bolle? Men fortell meg da - har det vært gjort solide og grundige forsøk på bruk av vokterdyr i norske sauebestander, eller har det stort sett vært litt halvhjertede og amputerte forsøk som har gått skeis på grunn av økonomi (manglende støtte fra det offentlige?) eller andre årsaker?

Uh, du verdens .. jaja, sånn blir det vel når folk er late. Lettere tilgang til søppeldunker burde duge de fleste steder.

Unnskyld at jeg blander meg her altså, men .. Her er noen forutsetninger jeg funderer litt på. Forståelse, for hva da? Brukbar løsning, for hvem? Jeg sitter igjen med en uggen følelse av at det viktigste her, motivasjonen (for deg?) er å sørge for at vi kan produsere så mye sauekjøtt som overhodet mulig. Forståelse bør også innebære forståelse for viktigheten av en natur i balanse. Det er sjølve livsgrunnlaget vårt, dette. Uten det nytter det ikke en gang å produsere sauekjøtt. "Brukbare løsninger" er innmari tåkete. Er det brukbart så lenge bøndene kan få ha sauen sin i fred? Spør du meg, har vi ei "brukbar" løsning først den dagen vi har gode, sunne, levedyktige og bærekraftige bestander av de artene som hører hjemme i vår natur. Sau eller ikke. Skjønner du? Hva som er "brukbart" vil til enhver tid være avhengig av hvilke mål og motiver man har. Eller interesser, om du vil.

Om Gråbein og hatets anatomi. For den interesserte så er denne kommentaren veldig, veldig bra. Forøvrig mener jeg hele ulve/rovdyr-debatten er gått fullstendig i vranglås og har endt opp med å handle om alt annet enn de virkelige problemene. Vi har gått oss fast i gamle fordommer og misforståelser, disse må røykes ut og vi må søke etter mulighetene, ikke begrensningene. Rovdyra har en naturlig og ikke minst viktig plass i norsk natur, enten det passer oss eller ikke. Skal vi ha noe ønske om å ta vare på vårt eget livsgrunnlag, må vi også begynne å anerkjenne egenverdien i de enkelte elementene av naturen som igjen er en del av et større samspill vi er helt avhengig av at fungerer godt.