Emilie

Tusen takk! Ja, det er trist uansett. Jeg har jo vært heldig som har hatt henne så lenge så klart. Men det er også 13 år jeg har fått på å bli glad i den hunden. Litt av meg kommer til å dø sammen med henne når hun forsvinner. Jeg var jo en unge da jeg fikk henne og nå er jeg snart 30. Æsj.

Tusen takk for innspill og tips, alle sammen! I dag var det ny runde med ultralyd. Hun har nok kreft på milten, ingen metastaser enn så lenge. Leveren er rimelig ødelagt. Når vi så over nyrene igjen, så er de jo helt klart "godt brukt" de også. Veterinæren bare ristet på hodet da vi var ferdig etter nesten en time med ultralyd. Nå får hun Metacam (selv om det ikke er topp for nyrene, men vi har uansett ikke lange tiden igjen) og Tramadol. Hun virker ikke nedsløvet av sistnevnte så hun blir godt dekket med preparatet. Krysser fingrene for minimalt med smerte nå, så har vi kanskje noen gode uker foran oss.

Schæfer gråfarget, nesten sort med rød underpels og kraftig sotet, bordeaux dogge (selvsagt uten maske), dogo argentino (kupert), amerikansk bulldog (hvit), halvmasket/umasket sankt bernhardshund hvis de hadde vært ønsket i ringen. Dette er mine overfladiske hundeønsker kun basert på utseende.

Gamlemor her har mesteparten av sitt bak seg. Hun er snart 13 år, stokk døv med forkalkede trommehinner og spondylose som nå forårsaker ubehag og bevegelseshemning. Hun har gjennomført grundig ultralyd, røntgen, tatt blodprøver hvert halvår siste årene og de viser noe unormale leververdier og milten har ikke noe særlig fin struktur lenger i følge ultralyd. Nyrenes verdier er normale og de ser også fine ut. Så, nå handler det egentlig bare om å gjøre den siste tiden så behagelig som mulig. Hun har fått en moderat dose med Prednisolon som smertedempende, men jeg lurer litt på om noen her har erfaring med effektiv smertelidring uten så mye bivirkninger som Prednisolonen tydeligvis har gitt henne (pesing, uro, veldig økt drikkelyst/urinering). Jeg tenker at det er en del bivirkninger hun kan leve med også, det er ikke sånn at organene hennes er så mye å spare på lenger, men jeg hadde helst ikke sett at bivirkningene ga så mye ubehag som nå. Jeg vil at hun skal føle seg bra for sånn ellers er hun seg selv, glad og fornøyd, enorm matlyst som alltid, leken og oppvakt (hun bruker de sansene hun har og er en reser på tegnspråk). Vi skal vurdere nye smertestillende hos veterinæren vår i morgen, men hadde alltid vært fint med input. Jeg har jo også vurdert de vanlige NSAID'sene (Metacam, Onsior, Rimadyl o.l.), men er litt usikker på om de er effektive nok? Tidligere har hun fått cartropheninjeksjoner med grei effekt helsen hennes tatt i betraktning, men det er for øvrig ikke aktuelt lenger.

Gjett om! Venus er snart 13, hun er døv, ser dårlig, litt stiv i kroppen. Men nå har hun også begynt å drikke mer vann, så mistenker nyresvikt. Hun har jo operert bort livmor og eggstokker. Hun er en hund som ligger inntil meg på hodeputen min hver natt. Viker aldri fra min side. Gud, som jeg elsker den hunden. Men jeg vet at de beste årene hennes er tilbakelagt, så ja, jeg kjenner på angsten hver dag. Hver time.

Venus: Cujo: Chibs:

Etter å ha klippet noen tusen klør så er det en smal sak for meg, så om jeg hadde jobbet på klinikk (som jeg gjør nå) eller dyrebutikk har lite for seg. Det gjelder rett og slett å finne en som har lang erfaring med kloklipp og håndtering av hund og de kan befinne seg både på dyrebutikk og veterinærkontor

Jeg synes det er fint når oppdretter velger valp til hver valpekjøper. Det er tross alt oppdretter som har fulgt valpene og vet som bor i dem. Et enkelt besøk av en potensiell valpekjøper forteller heller lite om valpene da de utvikler seg for hver dag som går. Ingen regel uten unntak så klart. Da jeg kjøpte valp sist gang var jeg klar på at jeg ville ha en kraftig hannhund til utstilling (aldri noen garantier der da, men) og dermed plukket oppdretter ut tre potensielle hunder jeg kunne velge mellom da de var typelike og veldig jevne gemyttmessig. Jeg tror det er viktig at både valpekjøper og oppdretter samarbeider når det kommer til å plukke ut rett valp til rett hjem, men kanskje oppdretter bør ha det siste ordet.

Er veldig fornøyd med guttungen. Fikk ck, cert, 1bhk og BIR. Ingen plassering i gruppen. Bullmastiffen (stilte Arthur til @Alvira) fikk ck, reservecert og 2bhk.

Jeg har veldig lyst til å svare "nei", men hvis jeg skal være helt ærlig så må det bli "ja". Jeg prøver ikke å være forutinntatt, men det er klart jeg ikke alltid klarer å se bort fra hvor folk kjøper hund, både på godt og vondt. Stort sett holder jeg "dømmingen" for meg selv da, om det er verdt noe.

Jeg har to hunder, jeg. Ingen er maskot og ingen er hovedhund.

Som jeg har sagt til det kjedsommelige; en god schæferhund er også en god brukshund, uavhengig av form og farge. Ofte er det lettere å finne det man ønsker seg mtp mentalitet i en bruksschæfer fordi der er oppdrettere mer på hugget med kartlegging og ikke bare på å få hunden kjørt gjennom nødvendige titler/krav for avl. Man kan få MYE hund i en bruksschæfer fullstendig avhengig av linjer, og man kan også få det motsatte. Det samme gjelder showlinjene. Er du interessert i å trene enten det er hobby eller konkurranserettet så ville det være naturlig å se på de linjene hvor man faktisk legger ned en del jobb i nettopp hundens bruksdugelighet - og da er det vel gjerne like naturlig å gå på brukslinjer.

Jeg starter umiddelbart fra valpen kommer i hus. Ingen av mine hunder har noensinne hatt problemer med å være alene hjemme siden. Jeg ser bare fordeler med å starte så tidlig som mulig.

Ok? Fikk ikke til å melde på unghunden til venninnen min og tok det for gitt at det ikke var schæfer i år. Men da prøver jeg igjen

Jeg er så kjip at jeg mistenker at hadde politiet vært bedre på hund, hatt bedre rutiner på opplæring av håndtering ved hjelp av fagfolk og kanskje ikke holdt disse hundene i private hjem, så hadde ikke dette skjedd. Jeg tror at denne situasjonen ligger på politiets skuldre og ikke hundenes. Hvis det jeg har hørt politifolk uttale angående hund/hundetrening er representativt så er jeg i alle fall ikke overrasket over dette utfallet.

Hehe, ja, jeg er forberedt på at det ikke nødvendigvis går vår vei. Poden ser ikke helt "ferdig" ut kan man si, og det er det ikke alle dommere som tar hensyn til. Nå er han også en type som heller ikke alle dommere foretrekker, så vi får bare se hva som skjer. Det er sankt bernhardshunden som skal stilles. Han er akkurat blitt ti måneder. Schæferen er 13 år straks, så hun skulle jeg gjerne ha stilt i veteran, men det ser ikke ut til at det er schæfer i år

Mitt "hemmelige våpen" er å bygge opp lekelyst hos hunden. Jeg har gjort det ved å ha intense drakamper, mye bevegelse i selve leken og la hunden vinne for det meste mens intensiteten dens er på topp. Jeg prøver på denne måten å bygge hundens selvtillit og forventning. Når jeg har oppnådd ønsket intensitet så holder vi på en kort stund og så avslutter jeg når hunden er der jeg ønsker den. I begynnelsen holder det med korte økter. Når hundene mine først har "lært" seg å leke, så spiller det en veldig liten rolle hva vi faktisk leker med.

Jeg holder dem fast/fester dem i galge på bord. Også bare klipper jeg. Er helt rolig og bestemt og gir meg ikke. Biter de så får de bare bite. Jeg gjennomfører likevel. Så lærer de fort at det ikke hjelper å bite. Jeg roser med helt rolig stemme når hunden er flink. Som hjelpemiddel kan man bruke munnbind hvis man ikke er komfortabel med å bli bitt. Jeg gjør det jeg skal og hvis hunden ikke er rolig holder vi på litt til. Når det er fullstendig ro så avslutter vi. Ikke et sekund før. Gir gjerne en godbit først når vi er ferdig. Jeg har hatt hunder som står som tinnsoldater etter bare én slik økt, for de vet at det eneste som hjelper er å ta det rolig selv.

Hvis alt går som planlagt kommer vi. Chibs skal stilles i junior for første gang.

Hvis man ønsker seg en lettvint førstegangshund så ville jeg egentlig ha styrt unna spisshundene. Kanskje spesielt eurasier. Dette er ofte egenrådige, ofte sta hunder med mye lyd og ikke noe jeg ville gått for som førstegangshund i det hele tatt.

Aska er så vakker og dere virker som et prima team. Flinke dere er

Selvsagt. Jeg har ikke påstått noe annet. Men jeg forstår også trådstarters bekymring. Og det var det jeg gjorde et forsøk på å få frem. Å lyge eller bevisst holde tilbake informasjon er ikke noe jeg vil oppfordre noen til. Det er bare ødeleggende.

Nei. Det er ikke greit å lyge. Men det er helt naturlig å være bekymret for stigma. Jeg kjenner på ubehaget når jeg forteller om mine sykdommer til folk som egentlig ikke kjenner meg så godt. Jeg blir redd for at folk skal se sykdom og ikke meg. Når det er sagt så er jeg fullstendig enig i at ærlighet er utrolig viktig. Det går begge veier mellom oppdretter og valpekjøper det. Det er jo nok av eksempler på oppdrettere og valpekjøpere som ikke er ærlige, og det pleier ikke alltid å ende så godt. Og til syvende og sist så er det jo som oftest hundene som får lide for dette og det er aldri greit.

Det er ikke alltid så enkelt dette her. En kronisk sykdom kan være så mye. Jeg var hjemmeværende og fikk APP da jeg kjøpte valp forrige gang. Jeg sa det vel til oppdretter mener jeg å huske, for jeg vil virkelig ikke legge skjul på noe. Men så vil jo man stort sett fremstå som en egnet valpekjøper, og å brette ut om eget sykdomsbilde kan jo være med på å sette spørsmålstegn ved egnethet og/eller egen kapasitet. Også er det forskjeller på de ulike diagnosene. Har man først brent seg på å bli møtt med skepsis og lite forståelse i forhold til sykdom i andre settinger, så kan man bli skremt nok til å utelate informasjon om sitt eget sykdomsbilde. Hva om man har en sykdom som ikke synes? Eller for eksempel en psykiatrisk lidelse? Jeg kan forstå at en oppdretter vil være skeptisk til å selge valp til en med paranoid schizofreni for eksempel. Hvis man ikke vet så mye om denne sykdommen så kan det virke avskrekkende for en oppdretter som skal selge en av babyene sine. Det er liksom ikke en diagnose den syke ønsker å kringkaste, i fare for å bli forhåndsdømt. Men igjen, jeg tror på ærlighet, det gjør jeg. Og en oppegående oppdretter vil nok forstå og sette pris på valpekjøpers ærlighet

Bland heller med våtfôr/vom. Leverpostei inneholder mye salt som kan slite på indre organer og bør ikke gies hver dag.