Emilie

Skjønne pusene!

Hva er det du fabler om? Jeg har ikke snakket om oppdrettere eller avl - jeg har sagt at rasen har sykdommer og slite med (som de fleste rasehunder, spesielt de store, tunge rasene) fordi - hold deg fast - jeg har sett, møtt, kjent, som i håndtert, syke hunder (fordi det er en rase jeg har øye for). Det er ikke den sykeste rasen, men det er ikke den friskeste heller. Så før du poster, pust med magen.

Som du vet ja... Og btw, jeg har ikke noe kjennskap til oppdretterne av rasen, bare rasen.

Whippet, chihuahua, sauer, schäferhunder og valper.

Litt ot kanskje, men de bildene Mari har lagt ut er jo bilder av hunder som er "deffet". De er jo ikke akkurat født sånn og de er neppe i den kondisjonen til en hver tid.

Nå er jo dette litt på kanten av diskusjonen, men kom på noen hunder som jeg synes har beveget seg rimelig langt bort fra "standardene" i løpet av få år. Den er vel regnet som egen "rase" per i dag til og med. Nemlig utspringet fra APBT og staffen, american bully: Disse tipper jo over til det ekstreme, men sånn helt subjektiv så synes jeg nesten de er litt tøffe jeg da.

Nydelig! Og for en front, helt etter min smak, hehe.

Hahaha, ja, da må jeg ha en hund som er kraftig traumatisert. Jeg tar jo med meg pelsen så og si over alt.

Hadde ikke vurdert det en gang.

Har sett fryste rotter i dyrebutikk jeg også. Sto rett ved kassen den.

Enig! Jeg har jo hatt tilgang på kaniner for jeg er så fæl at jeg slakter selv. Misforstå meg rett, jeg glad i dyr, og har eid både rotter og kaniner. Har dog aldri slaktet egne kjæledyr, bortsett fra én kanin med koksidiose (og diagnosen stilte jeg da jeg desikerte den selv) og vet'en var ikke tilgjengelig da jeg befant meg langt borte fra sivilisasjonen.

Det er jo ingen tvil - den er utrolig søt!

Altså, jeg synes det er helt kurant jeg. Men nå er jo jeg så iskald at jeg gir gjerne hele høns og kaniner til vofsen. For ikke å snakke om innmat, og den tilbereder jeg helst selv til lille hund. Kjøttetere spiser kjøtt og det gjør meg ingenting at jeg ikke skjermes for realitetene.

Åh, spennende. Du får holde oss oppdatert da

Oh, enda en av mine favoritter! Bordeauxen er mye i samme gate som bullmastiffen. Mitt inntrykk er at de er jevnt over greie, men det er vel mulig noe kjønnsaggresjon som hos en del andre voktende mastiffraser. De er også - utifra min erfaring - hakket mer skarp i kantene enn bullmastiffen, men ikke på samme nivå som f eks boerboelen. Den har rynker, den sikler og er viljesterk og sta, men ikke utover det urimelige. Rasen sliter vel også med en del sykdommer som HD/AD, OCD og allergier. Det er jo noe man må ha i bakhodet når man leter aktuelle kombinasjoner.

Hvorfor i all verden er det relevant for denne diskusjonen? Og i grunnen skjønner jeg ikke helt hvor du/dere vil hen. Edit: Mari: måtte le høyt nå

Ja, det er raser jeg også ville skygget unna før ridgebacken, men den står ikke øverst på ønskelisten min av den grunn. Jeg skriver bare ned det JEG har erfart, men jeg mener likevel at det er relevant. Jeg gidder ikke å skrive om raser jeg ikke kjenner spesielt godt til og kun har møtt noen få eksemplarer av over kort tid. Jeg ble kjent med rasen lenge før jeg fikk min egen hund, og det er ikke slik at jeg har opparbeidet meg et sterkt hat til rasen, bare en sterk skepsis. I hvert fall så sterk at jeg ikke vil ANBEFALE den til noen som i utgangspunktet vil ha en ukomplisert hund. Når man skal skaffe seg en hund så mener jeg det er hensiktsmessig å se på hva de aktuelle rasene opprinnelig ble brukt til, evolusjonen går nemlig ikke i highspeed, så rasetypiske egenskaper kan sitte i lenge, til tross for et bærekraftig avlsprogram. Og løvejakt og vokterhund? Det er ikke noe man bør feie under teppet i hvert fall, selv om jeg fortsatt mener at rasen, i de rette hender, kan være både en god familie- og brukshund.

Med fare for å bli banket helseløst selv? Tja, jeg tror ikke jeg hadde hatt mye sjans egentlig, så ja, jeg hadde ringt 112.

Sorry, men... HAHAHA. Selv om jeg vet at naboen har lagret narkotika i garasjen, så er det for søren ikke min oppgave å bryte meg inn i garasjen, stjele stæsjet og destruere det for egen maskin. Håndheve loven har vi egne instanser til å gjøre for oss, for eksempel Politiet, av helt opplagte årsaker.

Huff, kan ikke si annet enn at dette var fryktelig trist å lese. Men man skal jo overleve noen hunder i løpet av livet, og desto viktigere er det å kunne se tilbake på de gode minnene om en hund som har hatt et godt liv og fått en verdig avslutning. Avgjørelsen er vanskelig, for ikke å si nesten umulig for mange av oss, men å la en gammel hund bli eldgammel og syk før den får slippe, er jo ingen tjent med, sånn i det lange løp, verken hund eller eier. Jeg håper og tror dere får kost dere sammen nå de siste dagene - jeg føler med deg, Camilla

Her er mine ytterst subjektive synspunkter, som er kommet i lyset av egne erfaringer. Ikke noe mer komplisert enn det: Vel, det kan være himmel og ******* det i en og samme hund. For min del har jeg fått oppleve begge deler i min egen (selv om poteten min pr dags dato er blitt en engel) og det gir selvsagt svært blandede følelser hos meg, når folk vurderer schäferhunden som et potensielt nytt familiemedlem. På den ene siden har jeg fryktelig lyst til å anbefale den på det varmeste, den har (sånn generelt sett) en meget hensiktsmessig av- og påknapp, den er veldig enkel å oppdra, den er svært tilpasningsdyktig og miljøsterk og - med fare for å være ganske farget av eget hundehold og erfaring - den er den mest trofaste følgesvennen ever! "Den kan se sjelen din", er et uttrykk som kommer til sin rett når det kommer til diskusjoner rundt schäferhundens lynne og jeg tror ikke jeg kan se for meg et liv uten, etter å ha levd med rasen i 11 år. Men det er ikke alle som er ute etter et slikt hundehold. Schäferhunden er også en rase med sine laster. Den har svært ofte et ganske sterkt førerforsvar og kontrollbehov, den vil gjerne være med på ALT, og gir verbalt klar og tydelig beskjed når den føler seg urettferdig behandlet. Man skal være forberedt på å kunne kontrollere en stor og viljesterk hund, som krever sin plass i flokken. Helsebildet til schäferhunden er ikke på topp, men det er heller ikke på bånn. Nå vet jeg ikke så mye om de engelske linjene, men mitt inntrykk er at man avler på de samme tyske linjene der som her i Norge. Det finnes alskens sykdommer som bør taes hensyn til, særlig allergier, da dette er en lumsk tilstand som plager hunden mer enn den gir uttrykk for. Nerver. Jeg sier ikke mer. Nei! Du er ikke på jordet. Bullmastiffen er noe av det søteste jeg vet om. Rasen minner meg om oksen Ferdinand, de ser barske og kjekke ut, men egentlig er de ganske blauthjertet. Det finnes alltid unntaket som bekrefter regelen, men jeg har enda til gode å møte en kjip utgave av rasen. Jeg synes det høres ut som et ypperlig alternativ, men det forutsetter jo at man liker bullehunder. Ellers så må jeg bare tilføye, ridgeback er en rase jeg ville holdt meg unna, om du ikke har erfaring med denne fra før av. Det er meget spesielle hunder og jeg oppfatter dem som til tider ubehagelig lumske. Jeg har møtt et par hyggelige eksemplarer, men de gjør ikke opp for resten av de jeg kjenner til. Det er store hunder med mye vilje og guts, og setter man ned foten for en ridgeback så kan man risikere å bli satt kraftig på plass selv. De kan ha et ressursforsvar som ikke ligner grisen og som ikke samsvarer med situasjonen i det hele tatt. Ikke lenge siden jeg satt i middagsbesøk med en guttunge på tolv år, med ferske bittsår i hele ansiktet og på armene, etter at en ridgeback på bare året, hadde gjort sin "plikt" som dørvakt på kjøkkenet. Jeg skriver ikke dette for å sverte, men dette er en rase jeg har hatt på ganske nært hold i mange år, og jeg blir ikke overrasket lenger når jeg hører om slike episoder - bare veldig trist. Om man velger ridgeback så er jeg ikke i tvil om at det går an å få seg en fin hund, men jeg tror det er veldig viktig å vite hva man går til, for det er så lett å drite på leggen.

Jepp, det vil jeg tro. Jeg har lenge gått og trodd at AA og AD er det samme, men én ting er jeg fortsatt veldig sikker på og det er at forkalkninger alltid gir smerter.

Gratulerer med fin kritikk og resultat, Blondie er en pen dame hun, men det trenger man ikke å være dommer for å se

Papillon?

Hehe, interessant holdning. Nabohunden hvor vi har hytte fikk hjernemassen smurt utover veien da han var en notorisk biljeger. En hund som jager biler er farlig for både seg selv og andre trafikanter. Så - for å unngå en ulykke hvor både hund og/eller passasjerer i en eventuell bil blir skadet, så går det faktisk an å strømme hunden for biler. Ja, det er kanskje litt "slemt", men wtf, skal man gå rundt med en hund som potensielt kan forvolde omfattende skade? Strømming er en god løsning i tilfeller som dette, om ikke annet.