Emilie

Ja, men Bård, du som forfekter hundeforbud på diverse offentlige steder, med allergi som argument, du burde kanskje vite at det går an å være skikkelig allergisk OG røyker...

Nei, og dette hadde neppe skjedd hvis man ikke i et slags irrasjonelt, hysterisk krampeanfall stemte for å ulovliggjøre den tsjekkoslovakiske ulvehunden (var det 10 individer som fantes av den rasen på det tidspunktet?). Det var først etter forbudet folk fikk øynene opp for saarlosen.

Ja, sånn er det nedover i Europa... Norge er verre enn verst (nesten) når det kommer til regler for hvor man kan bevege seg med hund i det offentlige rom. For all del, tyskerne vet å kontrollere hundeeierne, men det står liksom klart og TYDELIG hvor det faktisk ikke er lov. Hos oss er det meste ganske diffust. Du vet liksom ikke om du har lov til å ha med deg hunden før du får noe dritt slengt i trynet om at hunder har "ingen ting her og gjøre", o.l. Skal du finne ut hvor og når du kan ha med deg hunden din i Norge, må du huske å lese ALT som står med liten skrift liksom. HEIA NORGE! Usj, jeg får makk. Skulle aldri sjekket innom tråden. Blir bare i dårlig humør av sånt...

Takk Ja, de er rålekre (enten det nå er saarlos eller tsjekkere)

Vet om en her i distriktet som har to. Eldstemann er både sosial og tilgjengelig, den yngste var litt mer reservert, men ikke urimelig eller skvetten slik jeg oppfattet den. Disse så jeg forrige helg i Finland: Edit: eller er dette kanskje tsjekkere? Nå ble jeg litt usikker. Mente det var saarlos, meeen...

Herlig! Elsker bildene av søtheten også (Og liking, er latskap )

Litt sånn utepå: Og til tider, litt sånn inni meg:

Bildet er tatt i sommer, men jeg er fortsatt like velstelt og forfengelig:

Men også oppdrettere averterer på finn. Både i Norge og Sverige dukker det opp gode hunder til omplassering/salg. Det gjelder bare i grunnen å følge med på hjemmesider og lignende. Du kan jo ta kontakt med en eller flere oppdrettere på forhånd og melde din interesse, så kanskje de kontakter deg om noe aktuelt skulle komme rekende på en fjøl

Hehe, neida, jeg sender PM nu jeg Takk, sender deg også PM

Jeg er kommet oppi en festlig situasjon med min tidligere husvert, så jeg bare lurte på om det var noen soniser som var god på leiers/utleiers plikter og rettigheter?

Starter i morgen. Er det noen som har tenkt seg dit/er der allerede?

Gratulerer med tittel

Ja, med Stilwell eller hva hun dama i lakk og lær heter for noe. Edit: og det var ikke den episoden Hermes linket (den så jeg først nå).

Jeg har sett enkelte feile i alle fall, så vidt jeg kan huske med en hissig ambull. Jeg har et inntrykk av at de enkelte hundetrenere gir opp klarer Millan å hanskes med, altså der hunden egentlig har fått dødsdommen. Men nok om det, har ikke nok kunnskap til å diskutere noe videre.

Sorry, men jeg tror d'ikke før jeg får se det.

Vel, karismatisk sjarlatan eller ikke. Vis meg en som takler mannevonde pitbuller på strak arm, utenom Millan selv, så kan vi snakkes om etologi siden.

Hehe, så søt

Jeg bare svarer videre jeg Schäferen har en del lyd, men det varierer jo litt fra linjer til linjer og hvordan du selv som hundefører eventuelt angriper problemet. Mallen er alvorlig mye mer samlet, den bruker helst ikke så mye energi på lyd, men samler det opp til den skal på treningsbanen. Edit: klønete formulering skrevet i halvsøvne, det jeg mente var at energien samles opp til bruk på treningsbanen. (Ikke at den samler opp lyd!) De mallene jeg kjenner til har ikke noe særlig lyd verken i treningsammenheng eller i andre situasjoner. En god schäfer er IKKE redd for folk, fremmede er ikke nødvendigvis dem som tas i mot med størst begeistring inn hundens hjem, men jeg har enda ikke møtt en bruksschäfer som ikke er hoppende glad for å få besøk av både store og små. Mallen er det litt annerledes med, jeg har vel ikke møtt en malle med stor frykt og utagering enda når det kommer til folk (men jeg har hørt om dem som reagerer slik). Derimot opplever jeg dem som mye mer skeptisk, og uhåndterbare hvis det er fremmede som skulle prøve seg på det. Begge raser er enkle og belønne. Begge raser er mentalt utholdene. Den hopper jeg over, de andre delene av mine svar oppklarer gjerne i dette Takk Som Gråtass nevner, de er for spesielt interesserte. Du må gjerne ha barn og eie en malle, men da skal du være klar over at dette er ikke en barnevakt, lekekamerat eller turbikkje for ungene. Mallen er ytterpunktet, den er en ekstrem brukshund og den ultimate tjenestehund. Den tar jobben sin blodig seriøst, og den er ikke særlig rund i kantene. Og det lar du henne få lov til? Neida, jeg vet NøYAKTIG hvordan det er å eie en slik hund (har en eksteriørfrøken selv som har sin grumsete fortid). Jeg har dog fått bukt med problemet, men en slik hund er ikke kult å eie når det står på. En malle vil dog neppe oppføre seg på samme måte, den frykten du beskriver ligger på et helt annet nivå enn mallens naturlige skepsis til fremmede. (Og ja, det du beskriver er det jeg mener er en genetisk svakhet hos din rase, men også hos eksteriørschäferen, jeg har derimot ikke sett det forekomme hos bruksavlede schäferhunder, men man skal vel aldri si aldri.) Du må overbevise hunden din om at det er du som kontrollerer verden, og med deg er hun trygg, om du så må snakke med store bokstaver, men nok om det. Schäferen er i alle fall mer potet, uten tvil

Der bruksschäferen river og sliter, kutter og klipper bruksmallen Kanskje en litt primitiv påstand, men jeg vil fortsatt si det er relativt stor forskjell på rasene. Jeg kjenner til langt flere (bruks)maller enn (bruks)schäfere, men jeg vil si at en bruksschäfer er fortsatt en schäfer (eller i alle fall slik den gjengse schäfer burde være), dvs en hund med mot og motor, god førbarhet og en velfungerende av- og påknapp. En god bruksmalle innehar vel også disse egenskapene, forskjellen er bare at den går på høygir. Mallen reagerer kjappere og den er mye hurtigere i vendingen enn de fleste andre hunder. Og når den mener, så mener den alvor. Jeg har også et inntrykk av at mallen har litt mindre mot og litt mer vaklende nervekonstitusjon enn schäferen, men det kan være at jeg tar feil der, for jeg belager uttalelsene mine kun på egne inntrykk. Jeg opplever mallen som om den tar den eventuelle jobben sin litt mer seriøst enn en schäfer, og den vil derfor være den selvskrevne arbeidshund, men kanskje ikke den selvskrevne familiehund. Der vil jeg påstå schäferen er mer anvendelig. Ellers finnes jo de fysiske forskjellene, schäferen er tyngre og litt treigere, mallen er lett og hurtig, av og til uhensiktsmessig hurtig.

Nydelige bilder av deilige vofsene!

Ja, det er helt vanlig. To langhårede gir ikke korthårsvalper, men to korthårede kan gi langhårsvalper. Kombinasjon mellom lang- og korthåret sankt bernhardshund gir vel etter all sannsynlighet begge deler, så vidt jeg kan huske

Søt, liten sak det der Gratulerer så mye

Ja, det er det jeg har kommet fram til i mitt eget hode også