Leaderboard

Du trenger ikke være så hard mot deg selv, jeg vil tro omtrent alle som har eid en hund med litt problemer eller issues har kjent på det samme som du gjør. Vi har alle vært ferske hundeeiere en gang, det er stressende nok med en "normal" hund. Man lurer på mye, er adferden normal, er det noe jeg gjør feil, hvordan skal jeg løse dette problemet, er dette i det hele tatt et problem eller overreagerer jeg? osv. Og så tror jeg at den første hunden man får med litt issues, uansett hvor mange hunder man har hatt før den, gir minst like mye stress og frustrasjon. Her har du vært veldig uheldig, siden dette er både din første hund og en hund utenfor "normalen". Før man har eid selv og holdt på med hunder med litt problemer, har man ingen forutsetninger for å mestre eller forstå seg på dem. Ofte er det ikke så mye man kan gjøre med problemene deres, de kan ofte ikke trenes helt vekk hvis det er genetisk, om de kan reduseres i det hele tatt. De 4 første årene med min første problemhund var ELENDIGE, frustrasjonen var enorm og jeg hadde ingen verktøy for å få det til å fungere. Jeg mestret det overhode ikke, og jeg hadde hatt 2 hunder før denne på dette tidspunktet.

Da har Yoshi vært her i nesten 2 måneder så kanskje på tide at han får egen tråd. Yoshi er en liten japansk spisshund født. 31.08.22 En meget bestemt ung herre med temperament så dette kan bli spennende fremover. Heldigvis ett matvrak uten like så han er lett å bestikke. Lever også veldig godt på at han er super søt ? Han er også reservert overfor fremmende som er en ny problemstilling for meg, men også litt deilig for meg med supersosiale sheltier som mener alle nye folk er en bestevenn de ikke har hilst på ennå. Hos oppdretter På vei til flyplassen Shero, Yoshi & Max

Jeg pleier å si at jeg brukte et par år på å ødelegge min første hund før jeg tok til vettet. Han er ikke veldig stødig mentalt i utgangspunktet, og jeg gjorde alle de typiske nybegynnerfeilene, som i kombinasjon med et par stygge opplevelser med andre hunder, gjorde at jeg fikk en veldig stresset og fryktaggressiv hund. Det tok meg mange år å skjønne at en normalt stødig hund ville tålt fremgangsmåten min uten å bli en problemhund, og sannsynligvis tålt et par trøkker fra andre hunder også. Vi har ihvertfall lært mye sammen på veien, begge to.

Sånn må du ikke tenke! Dette er ikke din skyld, ei heller Kløver sin. Det er ikke godt å si om dette er en medfødt svakhet, eller om hun har noen form for traumatiske opplevelser som sitter igjen, men hun er den hun er. Tror kanskje du må starte med å akseptere at du IKKE gjør noe feil. At hun bare er sånn, og sannsynligheten for at hun kan "fikses" av deg eller andre er lav. Og kanskje det er nok? Kanskje dere kan ha det bra sammen uten at hun trenger å fikses? Det er kjempevondt å få "problemhund," spesielt når man er uerfaren. Min første egne hund etter å ha flyttet hjemmefra var fryktaggresiv mot mennesker, og det var tøft. I dårlige perioder fryktet jeg at min angst hadde "smittet" over på henne, men heldigvis ga jeg ikke opp tanken om å ha hund. Etter mange år med trening og feiling og utallige tårer ga jeg til slutt opp tanken på å fikse henne. Da ble det faktisk lettere, for vi kunne endelig bare være sammen uten et evig jag om å gjøre ting rett. Dersom det ikke er helt konkrete problemer som må rettes opp, men at hun bare er en litt nevrotisk dame, kanskje dere kan prøve å bare leve i fred og ro i en mnd. sånn som Tyttebæra beskrev? Gi deg selv og Kløver en ferie hvor det ikke er lov å trene og se hvordan det føles for dere begge?

Jeg er medlem fordi jeg ønsker å støtte den lokale hundeklubben, og fordi jeg tidvis deltar på kurs, fellestreninger og konkurranser. Cavalierklubben ønsker jeg derimot ikke å støtte lengre så den har jeg meldt meg ut av.

Uff, dette høres vondt ut både for deg og hunden. Har du fått noen profesjonell hjelp til dette? Dette høres ut som en utrygg hund, og ikke et hundehold som er hyggelig for noen av dere. Men det går an å bygge opp hundens selvtillit og gjøre henne tryggere. Når det er sagt er hun såppas voksen, at det kan nok ta mye tid og arbeid. Du er slett ikke mislykket som hundeeier, det er krevende å ta til seg en omplasseringshund. Men jeg ville kontaktet en flink adferdsekspert/hundetrener som kan komme til dere og se på hunden og dere sammen, og hjelpe dere med et opplegg for å bygge opp selvtilliten til hunden. Det er fullt mulig, og jeg har selv gjort det, men da med en yngre hund. Med en så voksen hund så er det også lov å si at nok er nok. Hvis hunden ikke har det bra, og du ikke har kapasitet og ressurser til å prøve å endre det, så kan det være at hunden har det bedre med å få slippe.

Overleve er målet 2023 ? Nei da. Albert: - debutere, det som måtte passe Liste. Leve livet som verdens beste hund. Jøss Starte treninga ?? Samt hd,ad,rygg og skulder rønken. Tannrønken og øyelysning

Bedre for hvem er vel det store spørsmålet. Dette er en sport som var ment å være lavterskel, og da vil alt som hever terskelen gjøre den mer uegnet for sitt formål. Sporten skulle ha plass til eiere uten erfaring, funksjonshemmede, travle småbarnsforeldre, osv. Den skulle også egne seg for alt fra sta selskapshunder til urhunder med lav konsentrasjonsevne. Gjør endringene sporten bedre for dem? For hvis endringene går mot formålet om å være lavterskel, så kan de ikke sies å være positive.

RL-sporten ble ødelagt når den gikk over til å bli offisiell, for oss som ikke har fci-godkjent hund...da stoppet den gode inkluderende-følelsen. Dog fikler jeg fremdelse med RL. Gikk et kurs her om dagen i det nye regelverket, synes mange av skiltene er litt gøy egentlig. Men den "kom til RL - sporten for alle"-følelsen er borte for lenge siden, og jeg gjør det primært for å ha variasjon i hverdagen.