Leaderboard

Har dachshunder, etter drevlinjer. Først og fremst valgt på bakgrunn av bruk, men også fordi det er en rolig og generelt frisk og stødig mentalt rase med litt sær personlighet, uten at den er hard eller urhundaktig på noen måte. Jeg tenker at urhunder og veldig egenrådige raser, er for folk som kan finne seg i de sære faktene deres. Sist jeg så en basenji hadde den bestemt seg for å sjekke ut noe og ikke gå videre sammen med eier, og den endte opp på armen for at eier skulle få den med seg. Enkelt med en liten rase, verre for den eieren med en ridgeback som ble stående i skyggen under et tre i parken, fordi hunden hadde bestemt seg for å bli liggende der, eiers bestikkelser, lokking og draing hadde ingen effekt. Det er dette som man må finne sjarmerende, og ha tålmodighet til, for å leve med slike raser. Det finnes en haug med raser som helst bare vil gå tur og gjøre som de vil (altså ikke trenger en jobb eller mental stimuli), samtidig som de ikke har slike rare innfall kombinert med en jernvilje eier må bøye seg etter.

"Kadaver-displin"? Det var da definitivt en ytterkant i andre enden... Det finnes jo en mellomting. Det er store gradsforskjeller mellom border collie eller spaniel og basenji... Dette handler vel så mye om selvstendighet hos hunden som behov og mottakelighet for trening. Mine ligger der de vil, gjør stort sett som de vil, når vi ikke er "på". Dsg er jo regnet som en lettrent rase, og vi har trent og konkurrert MYE, men han har også alltid hatt evnen til å ligge for seg selv, gjøre ting på egenhånd i hagen, og dilter ikke etter oss overalt hvor vi går (en sannhet med modifikasjoner etter han tippet 12, og er nå 16, blind og døv, så en del mer trengende, men det er en annen sak). Jeg har også en hund som fra tidlig av ga blaffen i hva vi ønsket og mente, og er i grenseland for urhund-type. Om man er vant til en borrelåshund uten egen vilje så skal jeg love deg at det er en overgang. Og de aller fleste vil sannsynligvis oppdage at de synes det er helt greit at hunden lar seg påvirke av hva eieren mener i blant. Da vi skulle ha hund nummer to skulle vi ha en tur- og kosehund som ikke krevde masse aktivisering og var fornøyd med litt søk i blant. Vi har jobbet oss halvt ihjel for å få hunden til å gå greit i bånd, komme på innkalling og generell hverdagslydighet. Fordi selvstendig hund med egne meninger betyr ikke bare at de ikke har behov for å demonstrere "sitt-dekk-stå" på konkurransebanen, de har heller ikke behov for å komme når du roper, gå ned fra sofaen, gå pent i bånd eller en del andre ting som er praktisk i hverdagen. Nå er jo ridgeback ganske trenbar sammenlignet med en del av de særeste urhundene, så jeg vet en del om hvilke raser som ikke skal i hus her... Det finnes hunder uten borrelås, med innkalling, som ikke må ha timesvis med mental aktivisering ukentlig.

Jeg har spurt, men de jeg var fornøyd med hadde ikke kapasitet akkurat nå.

Jeg kjenner meg egentlig litt igjen i dette nå merker jeg Etter 11 år med treningsnarkoman borrelåshund som er PÅ bare man beveger lillefingeren kunne jeg godt tenkt meg noe, skal vi si "enklere" når det kommer til mental stimuli. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med rally og lydighet og den slags, nå kunne jeg veldig gjerne tenkt meg en hund som er fornøyd med å være med på tur og som ellers blir med å trene litt spor og søk i ny og ne. Har forelsket meg litt i Shiba, men de er vel kanskje så sære igjen at de ikke blir med på noe som helst

Er også her med ujevne mellomrom. Akkurat nå nyter jeg frisk hund, soppturer og høsten i det hele.

Jaa, vanskelig å stå i mot innimellom ??