Leaderboard

Husker dette godt fra da jeg hadde valp for 11 år siden, da var '5 minutters regelen' og alt annet Turid Rugaas kom med sannhet i mitt hundemiljø i hvertfall. Men nå var vel Rugaas også ute og mente at ingen voksne hunder har behov for mer enn 30 minutter mosjon daglig, så jeg tror jeg tar det som kommer fra den kanten med en klype salt... i hvert fall når det gjelder fysisk aktivitet.

Det er vel ikke mengden kjærlighet som er hovedproblemet, men at det ofte må tilrettelegges utrolig mye i hverdagen. Å få en hund med mentale problemer til å fungere i et moderne samfunn er ikke alltid helt enkelt, og noen ganger er det rett og slett ikke god dyrevelferd å flytte en hund fra gata på bygda i Mexico til en by i Norge. Miljøforandringen blir jo enorm, og det er det ikke nødvendigvis så enkelt å tilvenne en hund i voksen alder. Som et eksempel passet jeg en gang en dårlig miljøtrent hund. Den var norsk, men født og oppvokst på bygda og hadde aldri vært i byen før. Da den kom til meg reagerte den på alt mulig rart. Fly og buss hadde den f.eks. aldri sett før, og alle mulige slags "by-lyder" man ikke opplever på landet (isbilen er ett eksempel) fikk alle alarmer til å gå. Dette er jo bare "småting" sammenlignet med det en belastet gatehund vil reagere på, men utrolig slitsomt allikevel å hele tiden måtte tilrettelegge for en hund med mentale brister.

Her har jeg også angstet endel, så slenger meg med på at det er deilig å høre at den fem-minuttersregelen ikke akkurat er skrevet i stein. Med en høyenergisk fuglehund-valp har det rett og slett ikke føltes forsvarlig med tjue minutter tur om dagen, hun har jo holdt på å eksplodere av energi uansett hvor mye hjernetrim jeg la opp til. Når jeg ga f i den regelen og lot henne bestemme, tredobla den tida seg rimelig raskt. Min har veldig subtile måter å si fra om at hun er sliten, dog. Hun sakker aldri akterut, slutter aldri å gire seg opp, hun begynner bare å sirkle litt sånn stressa foran meg og gi meg noen kjappe blikk. Stopper jeg opp og setter meg ned da, legger hun seg flatt ned noen minutter. Tok litt tid før jeg skjønte det. Jeg forsøkte også å avbryte og snu hjemover når raptusene kom, fordi det skal være et tegn på at hun er mentalt sliten. Men siden min kjører raptusene i starten, når hun er overgira for å få være ute, kom vi jo ingen vei. Dermed måtte jeg droppe den regelen også, og heller hjelpe henne å snap out of it før vi så gikk videre. Fasiten er vel kanskje at man godt kan lese alle rådene, men at man først og fremst må lære seg å lese valpen sin. Som jeg for så vidt syns har vært ganske utfordrende, men det går seg jo til.

Haha, så godt å høre at det er likt hos dere. Hvor lang tid tok det før du kunne øke noe særlig? Og når var hun alene hjemme over en lengre periode for første gang? Det har vært litt progresjon her siden jeg skrev innlegget. Vi har fokusert mye på å gjøre resten av familien populære. Så hver gang jeg går gir de ham noe ekstra godt. Det har funket bra, og det er ikke alltid like krise lenger at jeg går. Jeg kan også gå på toalettet og sånt nå mens han venter utenfor når vi er alene. Vi øver mye hver dag i det daglige på at jeg går inn i andre rom og lukker døra etter meg, for eksempel om jeg skal legge på plass noe eller hente noe. Og så har vi begynt å øve på ytterdøra nå i det siste. Det går også fint. I går fikk jeg til og med gå ned i søppelkassa, men i dag gikk det ikke. Så det er litt opp og ned, og vi må prøve oss litt frem, merker jeg. Så lenge det er progresjon, så får vi vel være fornøyd, men håper at det kommer til å gå greiere etterhvert.

Altså… ??

Sånn bortsett fra hva andre allerede har sagt, at valper får innfall der de tuller, biter i bånd, ankler og får raptus, trenger ikke ha noe som helst med overstimuli å gjøre. Av og til får hunder det, noen får det oftere enn andre, - særlig valper og unghunder, men også voksne hunder kan ha slike innfall en gang i blant, - og det kommer like gjerne på dager der man bare har gått en vanlig, begivenhetsløs rusletur som på dager det har skjedd noe utenom det vanlige.

Valpeturer teller jeg aldri rent i minutt. Man kan komme seg rimelig langt på 5 minutt i kappgang og veldig, veldig kort om man bare tusler. Ser også at 5 minutters regelen blir mer og mer nevnt, og jeg forstår hva de prøver å si, men jeg tror det skaper flere understimulerte hunder enn det hjelper valper som blir dratt med på fjelltur i 3mnds alderen uten pauser. Som nevnt tidligere, tell inntrykk og vet du at du skal være ute lenge, legg opp til en god pause hvor valpen kan sove så den får fordøyd litt inntrykk. Det er også gull for å lære dem å slappe av på nye steder. Man kan godt være ute i timesvis så lenge man legger det opp etter valpen. Det er en av fordelene med sommervalp! Slipper stort sett å tenke på at de fryser noe særlig etc.

Joda, Turid Rugaas gjorde 5 minutters regelen godt kjent for mange år siden, og jeg googlet nettopp "hvor langt kan en valp gå?" siden dette sikkert er noe mange lurer på. Rådet man får er 5 minuttersregelen. Uansett, det er bare tull etter min mening. Budskapet bak denne regelen er at små valper ikke trenger mosjonstur, og at valper kan bli overstimulerte og/eller skade kroppen ved overdreven aktivitet. Dessverre har disse minuttene skremt mange nye eiere. Jeg er typisk flink pike som skal følge reglene nøye, og for 15-ish år siden prøvde jeg å følge dette opplegget, og jeg fulgte nøye med på klokka i stedet for valpens energi. Det var ikke gøy, og jeg bekymret meg mye. Mitt tips er å følge budskapet, ikke "regelen." Lytt til valpen! Stopp når den stopper, løft den dersom den virker sliten, og dersom valpen begynner å bølle/bli hyper på hjemveien, så ble det kanskje litt mye stimuli. Det går ikke nødvendigvis på lengden heller. Mengden nye inntrykk er gjerne det som sliter valper ut først, så lengden tur den tåler i nabolaget er ofte mye lengre enn på nye steder. Du trenger ikke være redd for trapper heller. Så lenge valpen går i trapp sammen med deg noen ganger om dagen, og ikke har fri tilgang til en trapp han kan suse opp og ned når han vil, så er det trygt.

De fleste valper har ikke behov for ro-trening. Høy energi, valpestreker og fotfølging av eier er godt innenfor normalen. Unger er unger, enten de går på to eller fire ben. Men noen valper sliter med mye stress i løpet av dagen, og disse har behov for hjelp. Vanlige valper kan også stresse seg opp og trenge hjelp til å roe seg ned der og da, men det er som overtrøtte unger: de trenger ikke spesialtrening. Også må vi huske på at "ro" ikke betyr "sove." Det betyr ikke engang å ligge stille. Den ro-treningen som er på moten i dag er tvangspassivisering. Sosialisering og ro går hånd i hånd, for ved å sosialisere trener du hunden til å være trygg og rolig i forskjellige settinger. Jeg synes Box Fresh ga en veldig god beskrivelse av hverdagen med valp, og en naturlig sosialiseringsprosess. Du trenger ikke trene på hver minste ting, du trenger bare å la den oppleve litt forskjellig sånn at den lærer seg at verden ikke er et farlig sted, og at nye ting kan møtes med en "dette takler jeg" holdning. Dersom du bor i byen trenger du ikke kjøre ut på landet for at valpen skal få se en ku, liksom. De tingene du derimot bør trene ekstra på er litt uvanlige ting som du kommer til å kreve av din voksne hund. Dersom dere kommer til å ta buss ofte, f.eks. Eller bilkjøring. Skal den være med på jobb, eller se ungene spille fotball hver uke, så er tidlig trening veien å gå.

Jeg har aldri bevisst trent på ro. Men ro blir det til tider uansett. Når jeg sover om natten, så har valpene mine også måtte være rolige Når jeg har vært borte fra dem, f.eks på jobb, så har de også vært rolige Har jeg tatt valpene med på f.eks stevner, så har de måtte være der rolige med meg. De må være rolige i bilen og i bussen osv. Men stort sett så setter jeg at de timene jeg har til hundene mine, til å gjøre ting, gå turer, trene, være med andre folk og hunder osv. Ikke til å sitte i ro noen timer på busstoppet (som jeg har blitt tipset om å gjøre) Jeg er ikke tilhenger av å passivisere hunder som jeg mener noen gjør. Folk er så stolte når de går på tur med hunden og den legger seg ned for å sove ? "se så rolig hunden min er". Og ei som jeg traff skrøt (?!) at hun hadde BC sin i bur i ca 22 timer i døgnet for å lære seg å bli roligere. Hun hadde helt sikkert kjøpt seg en helt feil hund/rase hvis målet var å ha en hund som lå helt i ro. Jeg blir mer skremt enn imponert av slike hunder/eiere. Men at noen hunder/valper trenger hjelp til å være rolige av og til,skjønner jeg. Har hatt ei villbasse i huset jeg også. Full rulle hele tiden. Men jeg legger skylden på gener; rasen er kjent for å være aktiv og med på ALT som skjer ❤️

Fersk valpeeier her også, så er overhodet ingen ekspert, men skal prøve å svare likevel. Jeg leste noen valpebøker før vi hentet valpen og ble rent stresset over alt man måtte øve på i løpet av veldig kort tid. Det føltes nesten som en umulig oppgave. Etter at valpen kom i hus, derimot, føler jeg egentlig at mye av sosialiseringen har gått av seg selv. Her vi bor er det for eksempel mye dyr. Vi bor «på landet», så på vår vanlige gåtur ser vi som regel både katter, kyr, fugler, andre hunder og av og til rådyr. Vi bor også like ved en vei hvor det kjører biler, motorsykler, traktorer og syklister. Så vi går rett og slett bare ned og står der litt. Titter litt på kyrene og trafikken og gir litt godbiter. Han må uansett ut på do, så da slår vi to fluet i ett smekk. Vi har barn som ofte har venner på besøk, vi har familie som er innom med jevne mellomrom. Håndverkere har vi hatt og hjemlevering fra matbutikken og Posten. Vi har også hatt den med når vi har vært på besøk hos andre. Så den biten har gått veldig greit. Når vi skal handle tar vi valpen med og så står en utenfor med den så den får sett alle mulige mennesker, handlevogner, barnevogner, you name it. Vi har kjørt buss til byen og gått på uteservering. I sommer var vi noen dager på stranda. Den har vært på fotballbanen og lekeplassen. Vi har vært på valpetreff og vi har vært i dyrebutikken på senteret og kjøpt tyggebein. Egentlig har vi prøvd å ta med valpen på alt det vi pleier å gjøre, og som vi ønsker at den skal kunne være med på resten av livet. Så er det jo som du sier spørsmål om hvor grensa går mellom sosialisering og overstimulering. Nå har vi en valp som tåler sosialisering og miljøtrening svært godt, så svarer ut i fra det. Men erfaringen min er hvertfall at man ikke trenger å gjøre så mye av det hver dag. En tur i butikken tar kanskje en halvtime. Da tenker jeg at vi har gjort nok den dagen. Så da slapper vi av hjemme eller i hagen resten av dagen, eller går korte turer i et miljø valpen er vant med. Vi har vært nøye på at valpen får nok søvn innimellom «slagene» og at vi legger disse tingene til de periodene der den er våken. Og så er vi samtidig heldige som har fått en valp som roer seg og sovner overalt. Så det hjelper selvfølgelig.

Gøy med oppdatering! Lykke til i oktober!