Noen dager er savnet etter Gira utrolig stort.. Da ser jeg på bilder og videoer av henne. Og for hver gang jeg ser på de siste bildene jeg har av henne, så blir jeg bare mer og mer sikker på at det var riktig valg å la henne slippe. Den kulen på leppa vokste veldig fort, og hun korte hull på den flere ganger daglig (med masse blodsøl). Håper jeg en gang får ha en boxer igjen, uten alle skavankene. Savner rasen (mest Gira da, men hele rasen er liksom min).
Nå har jeg jo Radii, JRT. Føler ingen tilknytning til rasen egentlig. Er blitt veldig glad i Radii altså, men det er liksom bare på individnivå, ikke forelsket meg i rasen.