Leaderboard

Jeg tror også at den uthevede delen i Wilhelminas innlegg er temmelig midt på spikerhodet.. Mulig jeg ser på ‘gamle dager’ i litt for rosa briller men jeg kan ikke huske at det var så mange forventninger og urimelige krav til hundehold generelt og ikke minst små hvalper. Nu til dags har jeg innteykk at frustrerende mange blir svært overrasket og fortvilet over at hvalper oppfører seg som just det, helt normale hvalper! Hvalper både tisser og gjør fra seg inne, de herjer og leker ( nei, det er ikke normalt eller ønskelig at en valp skal sove 20 timer i døgnet) de biter på både folk ( i mangel på kullsøsken å leke med) og interiør og de krever og skal ha mer aktivisering enn 5 minutters tisseturer x5 pr.dag.. Nå skal hvalpene på hvalpekurs omtrent før de har kommet inn døra, de skal ‘rotrenes’ ( tvangspasifiseres) , puttes i bur eller binge hvis de som helt normale hvalper vil være sammen med eier og skal helst kunne være alene en hel arbeidsdag etter max en uke.. Hvis de ( gud forby) protesterer eller reagerer på denne behandlingen, så er det noe galt med hvalpen/hunden og da må den dresseres/pasifiseres/til hundeinstruktør.. Aller helst skal de bare ligge pent på lading, til det passer eier å tilbringe tid med hunden. All normal adferd problematiseres og må ‘kureres’ med tildels svært tvilsomme midler. Problemet er ikke ‘bare’ at eiere har urealistiske forventninger til hundehold men også at mange skaffer seg raser/blandinger de ikke skulle hatt. Pussig nok er det ikke så uvanlig at folk etterspør råd angående anskaffelse av rase X eller Y ( ser man ofte her også) men hvis de ikke får de svarene de ønsker, så blir de fornærmede og henviser til at ‘jammen onkel Oskar’ jaktet aldri i sitt liv og hadde likevel utpreget jakthundrase , ja, vi har sauer på alle kanter her rundt oss men vi vil likevel ha polarhund, for vi har hørt at..’ , vil ikke ha rase som er kjent for å bjeffe mye, men jeg vil ha lapphund, for jeg har lest at det bare var å venne den av med bjeffing’ o.s.v.. Ett år senere kommer samme folk tilbake og ber om råd, for nå har de fått problemer. Surprise,surprise..

Jeg tror den uthevede delen nok er hovedproblemet i dagens samfunn. For 20 år siden var det da hannhunder som ulte hver gang tispene i nabolaget sto, noen nektet å spise og det var ingen som stusset over at de var opptatt av tisseflekker. Det var sånn det var, og man tenkte ikke noe mer over det. I dag er det derimot sinnsykt høye krav til hunder generelt, og hannhunder spesielt. Hvis de er det minste interessert i løpetisper er de "grisebikkjer" og overhormonelle. I hundemiljøen diskuteres det så bustene fyker at det er urettferdig at høyløpske tisper må stille sist i sin klasse, at de får restriksjoner på kurs og fellestreninger, for normale hannhunder skal da tåle løpetisper ellers er de "overhormonelle". Jeg tror at mange ikke forstår at kjønnsdrift er en veldig sterk drift hos alle dyr, det kan særlig bli problematisk når det gjelder inntakte hanndyr som skal oppsøke, kurtisere og noen ganger slåss om partnere. Uten dette hadde dyreartene dødd ut veldig raskt. Dessverre er det jo en "plage" i et samfunn der idealhunden er mer som roboter enn levende, unike individer av arten hund. Så er det selvfølgelig noen raser der de har avlet på hunder med i overkant høy kjønnsdrift, men jeg tror fortsatt svært mange har en feil oppfatning av hva som faktisk er normalt. Jeg hører om hannhunder som er så "perfekte" for de funker jo så bra alltid og er lite interessert i tisper, interessant nok har også disse hannene ikke klart å parre noen tisper. Jeg tenker at man skal være forsiktig med å definere "hanner som er uinteresserte" som noe ideal vi faktisk ønsker oss.

Da jeg vokste opp var det hunder "overalt", ikke veldig forskjellig fra dagens situasjon. Kastrering var det ingen som vurderte, og jeg tror ikke engang folk tenkte tanken på å skulle ha hunder i bur. Og det gikk faktisk helt fint. Vi hadde mange hunder i nabolaget på begynnelsen av 90-tallet, og de var jevnt over snille og trivelige. Noen luftet seg selv, og enkelte var ikke så glade i barn så de fikk vi streng beskjed om å holde oss unna. Hunder var hunder, på godt og vondt. Men dette hormonhysteriet som tydeligvis er så vanlig i dag så vi aldri noe til, så at hunder bor tettere nå synes jeg ikke er et argument for kastrering. Spørsmålet er jo hva som har gått galt de siste 30 årene, for noe er det helt åpenbart. Ukritisk avl? Urealistiske forventninger til hva det vil si å ha hund? En god blanding kanskje?

Det er ikke vanlig at fôrverter har kullene selv. Det vanligste er at man får en valp til redusert pris, mot at oppdretter får ha et avtalt antall kull på tispen (normalt to, men avhenger litt av rase). Da er tispen vanligvis hos oppdretter den siste tiden mot fødsel og til valpene er leveringsklare. Hvis du finner en oppdretter du stoler på og kan samarbeide med så kan du selvfølgelig spørre om det er et alternativ for deg å enten ha kullet hos deg, eller i det minste være med på hele prosessen rundt planlegging av kull, paring og fødsel. Et annet alternativ er selvfølgelig å kjøpe en hund eller valp med mål om å ha kull selv. Men det er selvfølgelig aldri noen garanti for at en hund blir "bra nok" til å kunne avles på, det er noe du alltid må ta høyde for. Uansett er det utrolig viktig at du finner den rasen som passer best for deg og som du vil bidra til å forbedre, og finne en seriøs oppdretter som du kan stole på og samarbeide med. Hvis du søker litt på forumet her ser du at det er mange feller å gå i som fôrvert, og en god kontrakt er viktig uansett hvor mye du stoler på personen.

Av utstyr så tenker jeg matskål/vannskål, halsbånd, kobbel, sele, langline, seng, kloklipper, børste, eventuelt bilbur, valpegrind ol, leker, tyggebein. Tips til oppdragelse. Tja.. Når det gjelder tissing så anbefaler jeg å gå ut hver eneste time (eller etter soving, mat, leking). Og trikset jeg bruker er å ikke gå inn igjen før valpen har tissa. Det kan ta 20 minutter, men på denne måten unngår du mye tissing inne. Prøv å finne en god balanse mellom aktivitet og ro. En valp trenger å få utfoldet seg og utforsket verden, lære hvordan ting fungerer, også trenger dem å slappe av. De orker heller ikke så mye inntrykk av gangen, og blir fort slitene. Valper blir lett overstimulert eller understimulert, noe som kan gi raptuser. Men om man klarer å finne en god balanse mellom aktivitet/ro så unngår man de verste raptus anfallene. ? Bruk tid på lek og kos, og enkle lydighetsøvelser hvor du belønner masse med godbit eller lek . På denne måten bygger dere en god relasjon og valpen forventer at det skjer noe gøy/koselig med deg. God relasjon, og forvetning til at det skjer noe gøy inne hos deg gjør andre ting mye enklere senere. Meld deg på valpekurs!I kke bare lærer man masse, men man venner også valpen til å fokusere på deg og ha det gøy med deg selv om det er andre valper/hunder i nærheten.

Jeg synes også det er en fantastisk idé, og det er vel strengt tatt ikke verre enn å offentliggjøre veterinærenes journalsystemer? Problemet er vel heller at det ville blitt ramaskrik fra en del oppdrettere

For 20 år siden var det knapt nok vanlig å kastere katter , så det er vel rimelig å anta at det var betydelig mindre kastrering av hunder også på den tiden. Men det vil jo aldri bli slutt på dette heller dersom løsningen er kastrering. Hvorfor skulle oppdrettere gidde å ta hensyn til det i avlen da? Valpene får de solgt uansett, og når det "bare" er å kastrere for å få slutt på elendigheten er det jo helt uproblematisk å fortsette ukritisk avl. Dersom man til stadighet avler frem dyr der operasjon er en forutsetning for et godt liv er det virkelig på tide å stikke fingeren i jorda og spørre seg hva det er man holder på med.

Når man skal kjøpe hund så er det lurt å tenke på hvordan din egen hverdag ser ut nå, og huske at den forhåpentligvis vil leve i 10+ år. Alle hunder har behov for en ordentlig tur på en times tid hver dag, samt lufting for å tisse 2-3 ganger. Dersom du bor alene så har du ingen å dele ansvaret med. Du må rett hjem etter jobb, og når hunden har vært alene en lang arbeidsdag kan du ikke bare forlate den i mange timer om kvelden. Jeg vet ingenting om din livssituasjon, men synes det er viktig å nevne i tilfelle det er tidspress og ikke helse som gjør at du ikke kan gå så mye tur. ? Og en valp og til dels unghunder vil kreve mye mer av tiden din enn hva en voksen hund gjør! Men over til raser: hva tenker du om pelsstell? Man må gjerne velge mellom røyting eller klipping/napping. Hvor mye regelmessig børsting/bading er greit? Er det viktig at hunden kan trenes til å være løs utenom båndtvangen? Vil bjeffing være et stort problem? Er det viktig at hunden går godt overens med andre hunder eller dyr? Her må man prioritere hva som er viktigst for deg.

Jeg ville ikke bekymret meg. Ut i fra hva du forteller så har dere en veldig god og gjevn framgang, og så fremt man har tid og mulighet til å ta det i et rolig tempo så vil det lønne seg til slutt. Men det er absolutt lurt å bruke dagligdagse hendelser som dusjing og den slags til å la valpen være alene! Det er på en måte "gratis" trening. Jeg blir forresten veldig glad av å lese at du unngår å bruke bur. Jeg vet ikke om de andre valpene i kullet bruker bur, men det er en del som sier at hunden har lært seg å være alene hjemme en hel dag dersom den er i bur og ikke bjeffer/tisser. Da er den ikke nødvendigvis trygg inni seg, bare passiv grunnet tvang. Så det er mulig at din valp har kommet like langt eller lengre enn de andre i kullet på trygghetsfronten, men det er uansett ikke noe du skal tenke så mye på. Valper utvikler seg i sitt eget tempo, og selv med den beste treningen vil noen bruke ekstra lang tid.

Hvor ofte og lenge? Hver dag, hver gang, over tid? Jeg ville ikke bare trent ro, men noe som gjør at hun får ut litt energi. Litt søk, triksetrening og noen løperunder.

Jeg tenker det fra naturens side jo er slik at hanndyr spesielt skal ha sterk kjønnsdrift og et ønske om å dra på vift for å spre sine gener, så at det er unaturlig at en hannhund stresser mye når det er løpetisper i nabolaget vil jeg nå ikke si. Hatt en hannhund nesten totalt uten kjønnsdrift og tenker det er mer unormalt/unaturlig. Slikt hundehold som vi har er jo langt ifra naturlig.

Jeg er eller ikke for det om det ikke er svært god grunn. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg valgte kasterere tispa mi når hun var 3 år i fjor. Det er jo alltid en risiko med operasjon og det følger jo ofte med bivirkninger i etterkant. Jeg er glad ikke ventet enda lengere da jeg annså det som veldig dårlig dyrevelferd leve som hun gjorde 6 mnd i året. Jeg har lang erfaring fra tisper ingen har blitt så påvirket av løpetid og innbildt svangerskap som hun. Ble bare verre for hver gang. Fikk ikke melk da men,det meste andre. Helt i sin egen verden og ville virkelig ingenting,gikk dagesvis uten mat og var en skygge av seg selv. Hun skal jo forhåpentligvis bli 15 år❤️Så ille ha det sånn halve året. Det er jo en dyr operasjon til tispe også som ikke blir dekket om det ikke er livmorbetennelse. Ble 16000,- her inkludert kontroll 3 dager etter.Jeg er veldig glad for gjorde det herlig ha en hund som fungerer hele året! Selv om hun måtte starte på medisiner mot inkontinens nå i sommer fungerer veldig bra da. Forrige hunden min måtte kasterres da var 5 år pga lukket livmorbetennelse hun ble også inkontinens så jeg tror det var noe i det jeg leste i your dog(engelsk hundeblad) for 15 år siden at fuglehunder kan ofte bli det?

Det er snakk om en katt som kanskje kan få plager med UVI fordi den er mer utsatt. Selv hvis den får plager, så er ikke UVI en dødelig sykdom, og frekvensen av infeksjonene vil være avgjørende for om katten kan leve et godt liv. Dette ønsker de å forebygge med en eksperimentell operasjon. Mangel på kunnskap og erfaring gir i seg selv økt risiko, og de forbereder seg på at operasjonen kan bli mislykket av den grunn. Da vil de avlive Pelle på operasjonsbordet for noe som andre tvekjønnede katter har levd med uten problemer. I tillegg til operasjonsrisikoen kommer det etiske rundt dette med kjønn og identitet. På det området er det vanskelig å få svar, fordi vi ikke vet nok om dyrs identitetsfølelse. For å i det hele tatt vurdere en sånn operasjon mener jeg at det burde være en veldig klar liv-eller-død problemstilling, noe det ikke er i dette tilfellet ut i fra det vi har blitt fortalt.

Det jeg lurer på er om Pelle kan leve et godt liv uten operasjon. De sier ingenting om at han har plager, bare at han kanskje kommer til å få stadige UVIs. Dersom katten pr. nå ikke lider, og man ikke vet med sikkerhet at den kommer til å få det, så hadde det kanskje vært like greit å la han leve så lenge han har det godt.