Leaderboard

Enig i å være sikker på at veldedige gaver passer. Jeg har vært den 'heldige mottaker' av en slik gave til en organisasjon jeg er sterkt uenig med, "fordi du er jo så glad i dyr". Tanken er god, men det hjelper dessverre lite når organisasjonen allerede hadde mottatt de pengene, samt prinsippielt at mitt navn var inkludert. Jeg er blitt veldig fan av hjemmelagde julegaver på glass, typ konfekt, godis, hjemmelagde bakemikser osv., om det er noe som kan passe til folk

Man blir aldri 100% kvitt flått uansett hva man bruker, så jeg pleier i de verste periodene og unngå å gå på smale stier i skogen eller i høyt gress/kratt osv. Men det er så og si umulig og unngå at en flått setter seg på hunden nå og da. Mener å ha hørt at noen har brukt halsbånd i rav? ? Men hvis du allerede har brukt det du fikk av dyrlegen en gang uten at hunden fikk noen reaksjon, så er det nok mest sannsynlig trygt å bruke det. ?

Det er ikke noe vits i å kjefte for at han får tak i det. Han skjønner ikke at det er noe galt i det. Da er det bedre å avlede ham når han er på vei til å spise. Når han har fått tak i det er skaden allerede gjort. Og selv om han får mye og sunn mat så kan det godt være at det enten er noe som mangler, eller noe magen reagerer på- Særlig om han får veldig mye forskjellige. Prøv for eksempel å holde deg til én type fôr og godbiter i noen uker, uten noe ekstra? På gangveien har du jo en god mulighet til å trene på å gå pent i slakt bånd ved siden av deg, så du har bedre kontroll. Jobb også masse med kontakt så det blir lettere å avbryte.

Valpen vår bokstavelig talt scannet bakken etter tyggis en god periode etter vi tok klyser rett ut av munnen hans flere ganger etter å ha lest det var giftig for hunder. Tror nok han så på det som en slags lek av hvem av oss som fant tyggisen først ? Etter å ha lest igjen og funnet ut at det ikke er så farlig hvis han får det i seg (spesielt når de er "ferdigtygget") har jeg bare latt han være eller bytter med en godbit, og nå bryr han seg ikke om klysene lengre.

Kjedelig problem! Når det er mørkt ville jeg rett og slett prøvd å unngå å la ham gå og snuse der du ikke ser. Det kan være et valpeproblem, men det kan uansett utvikle seg til en uvane om du ikke tar tak i det. 1. Sjekk om alt er i orden fysisk, har han noe ubehag, noe magen reagerer på, osv? Bæsjespising KAN være symptom på mangel av enkelte næringsstoffer. 2. Sjekk at han får riktig mengde riktig mat. Det kan hjelpe å bytte fôr. Kanskje også til rått hvis du fôrer på tørt, og omvendt. 3. Sørg for at han ikke får erfaring med uvanen, altså prøv å unngå det så langt som mulig. Det regner jeg egentlig med at du gjør, og det er jo vanskeligere nå som det er mørkere om kveldene, men prøv å gå mer der det enten er godt opplyst eller du vet at det sjelden er noe. 4. Lær inn omvendtlokking og "ikke røre". Omvendtlokking kan du søke på og finne innlæringsmetoder for om du ikke kan det. Lær at han får noe bedre fra deg hvis han ikke rører når du gir beskjed. I beste fall kommer han til deg for å få godbiter når han ser bæsj, heller enn å spise den. Da må du helst ha mer og bedre godis enn han synes bæsjen er. 5. Det finnes noen kjerringråd, og piller. Vi har prøvd det her i huset, uten hell, men det er jo verdt forsøket. Om du er i Oslo kan du få resten av våre Stool Repel-piller. Lykke til!

Det har jeg ikke hørt om papillion før? Men jeg har hørt at de kan være reserverte overfor fremmede, og det stemmer på den nedi gata fra meg. Han reagerer sånn som basenjien min når han treffer folk: snuser på hånda til de som tar kontakt, men etter det er han ferdig og ignorerer den fremmede mens han venter på at turen går videre. Men alle hunder har lett for å få seg en "favoritt" dersom en i familien er mye mer aktiv med hunden enn de andre. Hvis en av tenåringene blir superinteressert i hund, begynner med hundesport og trening flere dager i uka, masse ros og godbiter...vel, da vil sannsynligvis den tenåringen bli favoritten i huset, enten de får seg papillion eller bichon. Så jeg tror det er vanskelig å bedømme. Dette er et område hvor jeg tenker at man må sette sin lit til oppdretter også. Dersom de vet at hunden skal til en familie på fem, så håper jeg at oppdretter velger en av de mer sosiale i kullet.

Mitt høyst personlige inntrykk er at bichon kanskje egner seg bedre til en hel familie enn papillon gjør. De virker mer sosiale, av typen som vil hilse på fremmede på gata og interaktere med «hvemsomhelst» som kommer på besøk, mens de papillonene jeg har møtt er mer sånn «enmannshunder» som holder seg med den som har høyest rang i flokken og er uinteresserte i andre. ..men jeg har ikke møtt så mange. Om det er genetiske trekk ved rasene og ikke bare de få individene jeg har møtt som er litt spesielle, så kan det kanskje bøtes på ved at alle i familien forer, steller og går tur med paipllonen sånn ca like mye?

Ja, man bør tenke seg litt om, men det er forskjellige måter å gi gaver på. Som sagt selger flere organisasjoner ting som er laget av eller for målgruppen, da kjøper du som i en vanlig butikk, men pengene går til veldedighet. Det vi gjør er at vi sier "i år gir vi penger til organisasjonen X i stedet for julegaver" (dette har vi gjort i mange år), så vi da ikke gir i noens navn spesifikt. Vi ønsker oss også veldedighetsgaver, og selv om vi kanskje ikke er maks enige eller ville prioritert den organisasjonen, så blir det gjerne spredt litt. Noen har faste organisasjoner de gir litt mer til, andre litt forskjellig. Da får vi gjerne et kort med "vi har gitt penger til organisasjon æøå". Funker ikke for alle såklart, men alle rundt oss er helt fornøyde med den løsningen heller enn å "bytte" ting med hverandre når alle har alt de trenger og råd til det de ønsker seg selv (som gjerne er for dyrt for en julegave uansett). Det minner meg forsåvidt på at et er på tide å tenke ut årets organisasjon. Men ja, hjemmelaget og/eller ting man kan gjøre sammen er også fint! Kanskje særlig med folk man prøver å prioritere å se litt mer.

Veldig lurt å passe hund før man forplikter seg i opptil 16 år fremover, og gjerne rasen man er intr i for å også bli litt kjent med den og hvordan stell rasen krever (dette er tross alt veldig vanskelig å forestille seg før man har fått noen erfaring med det, hårhunder som bichonrasene f.eks krever jo mye stell), men ellers er de generelt ukompliserte til hunder å være. (Selv om alle raser selvsagt kan få div utfordringer.)

Nei, det vet jeg ikke dessverre. Men vet det har hjulpet med "løshundene" her i området i hvert fall ?

I dag har meg og Radii vært på vår første trening med hundeklubben sammen. Mest for å se hvordan hun ville oppføre seg i et slikt miljø med andre hunder. Har jo ikke trent noe særlig hjemme, annet enn sitt, kontakt og innkalling. Hun mister fort fokus hjemme i hagen, så jeg hadde ikke de største forventingene. Men jeg synes det gikk overraskende greit. Stort sett lett å få kontakt med. Øvelsene tar vi nok litt i eget tempo. Jeg har ikke helt motivasjonen enda for å trene inn alle lysighetsøvelser. Men tenker det er godt for henne bare å lære å være rolig og holde kontakt selv om det er andre rundt oss ? Oppdaget blodflekker på gulvet idet vi skulle reise på trening. Tydeligvis løpetiden som har startet. Vet ikke om dette er hennes første eller om hun har hatt en før.

Jeg følger en på Instagram fordi hun har samme hunderase som meg. Men hun legger ut de merkeligste hunde-bilder: Hunden er søt den, men fotografen står ALT for langt unna. Hun står gjerne over hunden og tar bilde (istedenfor å komme ned på hundens høyde), og bildene er alltid skeive. (Horisonten er aldri vannrett ?) Først ble jeg helt stresset, og liksom "hvorfor går hun ikke nærmere hunden?", "hvorfor retter hun ikke opp bildene?" Men nå finner jeg stor glede med bildene. De er så lite perfekte at de er helt herlige. Sånn i motsetning til de endeløse perfekte bildene av like perfekte hunder på insta. Forandring fryder! ? ?

Jeg var svært imot kastrering der det ikke var helt medisinsk nødvendig tidligere, frem til jeg begynte å jobbe med hunder og har sett at det har vært det riktige for flere. Rutinemessig kastrering er jeg fortsatt imot, men det er uten tvil mange hunder som også lever bedre liv uten f.eks nærmest konstant stress etter løpetidslukter (bor hundetett), innbilt og «depresjon» etter hver løpetid etc. Å tviholde på at man ikke skal kastrere ‘bare fordi’ kan være egoistisk også.

Jeg er på jobb i dag, så Radii er litt alene hjemme. Eller, samboeren min er hjemme, men han sover fremdeles. Hun fikk en fylt kong når jeg gikk, så hun var underholdt litt. Så når den ikke var interessant mer kom det et par ul før hun la seg ned og slappet av. Hun slapper fremdeles av ? Midt på stuebordet ? Ellers har jeg endelig begynt å sove i min egen seng. Hun hadde med seg et bur, så nå har hun sovet i det ved siden av sengen min et par netter. Det går veldig fint. Jeg er egentlig ikke noe glad i bur, så målet er at hun kan sove uten det etter hvert, men uten å komme opp i senga. Har ikke trent så mye enda, har fokusert mer på å lære seg å være rolig. Har hatt noen få korte økter med sitt og ligg-trening. Også trener vi litt innkalling når vi er ute. Prøver å alltid ha med noe belønning på tur, sånn at vi kan trene litt innkalling underveis. Hun er stort sett veldig flink! ?

Begynner å gå seg til mtp å roe seg ned nå. Hun finner mye lettere roen nå, og virker også mindre stressa. Var med meg ned på syrommet i dag, hvor jeg egentlig ikke forventet at hun ville finne roen med det første. Tok med senga hennes ned. Men hun la seg ned og slappet av hele tiden mens vi var der ? Hun blir mer og mer venn med kattene. Så nå leker de sammen, sover innimellom sammen og vasker hverandre. Hadde virkelig ikke trodd at det skulle gå SÅ bra! ? Hun har ikke være alene noe i helga, utenom når vi selv er på toalettet eller i dusjen. Det er uling og bjeffing med en gang. Hun virker også stressa når vi går ut døra, da smetter hun ut så fort hun kan. Virker som hun da er redd for å bli alene. I morgen tenker jeg at jeg får begynne å trene litt mer på den biten. Både at man ikke trenger å smette ut døra når den åpnes, samt at jeg kommer tilbake selv om jeg går ut. Aldri trent slik med en hund som reagerer så mye på å bli alene før. Men jeg håper vi får det til! Ellers har vi truffet på noen folk som vil hilse på henne ute på tur. Det synes hun bare er stas, og hun blir kjempeglad for litt ekstra kos ? https://youtube.com/shorts/h9emGFLNzU4?feature=share

Hun begynner å bli litt modigere med kattene nå. Litt interessert i å løpe etter når de løper, men fremdeles veldig rolig. Tør ikke slippe henne helt løs sammen med de enda. Ellers har vi vært ute i hagen med langline på i dag. Så da har hun fått løpt litt, og vi har testet et par innkallinger. Veldig bra foreløpig ? Ikke noe særlig forstyrrelser her, men en plass må man jo starte.