Leaderboard

@Maskot Så hovedargumentet ditt er at man ikke bør kjøre bil eller ha valpen på fanget, fordi da vil den knytte deg til "kidnapping"? Det er da en ganske egoistisk tanke med lite refleksjon for dyrevelferd. Det er jo garantert mindre traumatisk for en valp å tas fra mor, søsken og oppdretter for å sitte x-antall timer helt alene, etter å ha vært med mennesker og hunder 24/7 hele sitt liv, enn å sitte på fanget og bli snakket med av sin nye eier som den skal tilbringe de neste 10+ årene med (sarkasmevarsel). At det oppleves negativt for valpen å bli tatt fra sine kjente omgivelser kommer man ikke unna, skal man ta overdrevet hensyn til dette er det eneste alternativet å slutte å holde hund som kjæledyr. Å ta en uke hos oppdretter er sikkert hyggelig det, men overhode ikke noe som er gjennomførbart for de aller fleste valpekjøpere eller oppdrettere. Dette blir en utopi, det ideelle er ikke alltid mulig i den virkelige verden. Til det uthevede: Bingo. Så hva tror du skjer når hunden opplever at kjøreturen endte helt fint? Eller alle de kommende gangene der biltur fører til tur, aktiviteter eller annet som hunden liker å gjøre? Ved å få flere erfaringer bygges alternative nervebaner som gjør at hunden forbinder bilkjøring med noe mer, eller noe annet, enn den ene hendelsen i fortiden. Å knytte henting av valp med bil til at dette er årsaken bak mange hunders frykt for å kjøre bil, blir veldig snevert. Mange unge hunder lider av bilsyke fordi balansenerven ikke er tilstrekkelig utviklet enda, mange hunder misliker å sitte i bur, mange hunder opplever nok å ikke ha kontroll når noe beveger seg under dem osv. Mange hunder utvikler også høye (positive) forventninger til det bilkjøring medfører, i den grad at de stresser, er urolige, hyler eller bjeffet. Det er altså svært mange faktorer som medvirker i problematikk rundt bilkjøring.

Til det uthevede: men du utsetter jo like fullt valpen for en "traumatisk" hendelse, selv om den bare opplever det en gang? En hendelse som jeg tenker er mer belastende enn å få sitte på et fang og bli kjent med sin nye eier. Tanken din bak, som er motivert av at valpen ikke skal forbinde deg med denne belastningen, er jo også rimelig moralsk tvilsom. I stede for å "stå i elendigheten" med valpen din og gi den muligheten til å lære at du er en man kan støtte seg til, må den bare takle hele greia alene. Starten på den relasjonen er under bygging straks du møter valpen, og den er nok veldig klar over at du er der fra du setter den i buret og får den på flyet. En hund har nok ikke helt evnen til å tenke at man er "kidnappere" og skyld i at de blir skilt fra søsknene, du er en person som er der sammen med dem i en ubehagelig situasjon. Du kan velge å prøve å være en støtte som hunden kan lene seg på, slik at dette blir starten på et forhold der de ser at du er en person de kan stole på. Starten på å danne positive assosiasjoner til deg. Eller du kan ignorere valpen og la den takle dette alene, som i bunn bare lærer den at du ikke er til noen hjelp eller støtte. Selvfølgelig er en valp forsiktig og utforskende i et nytt miljø, det er absolutt alle dyr. Selv mennesker bruker tid på å bli kjent og komfortable med nye inntrykk i nye miljø, fenomenet opptret når man kommer til en ny by, en ny arbeidsplass eller en ny skole. Det handler jo ikke om traumer, det er en overlevelsesmekanisme som er prentet inn i oss for at vi ikke skal bli spist eller skadet mens vi orienterer oss i ukjente omgivelser med ukjente gjenstander og dyr/ individer.

Jeg er slett ikke uenig i at mange kunne trenge opplæring på dette og hint men jeg er usikker på om det vil ha noen innvirkning på de som ikke ‘bare’ er uvitende men mangler empati/forståelse for dyrs egenverdi og krav på et rimelig leveverdig liv. Nå er jo oppfattelsen av hva sistnevnte innebærer tydeligvis svært sprikende, som tidligere nevnt. Når det gjelder første avsnitt av det du siterer fra Mattilsynet; de fleste er jo smertelig klar over at MT ikke akkurat fungerer optimalt, pent sagt. Det finnes utallige saker der MT har vært inne i bildet i årevis, før de eventuelt tilslutt har aksjonert. Det hadde kanskje vært en ide og begynne i den enden først? Forøvrig, normalt sammenskrudde personer forstår helt av seg selv at man ikke løfter hunder etter ørene , beina ,eller tråkker hunden på potene. Jeg er usikker på hvorvidt kurs biter på slike personer eller om det må hardere lut til?

Nå er det jo ikke alle ‘normale’ oppdrettere som er tilhengere av bur heller da.. Men uansett om hvalpen har vært i bur innen avreisen eller ei, så stapper man den jo inn i et bur, enten man kaller kua dette eller hint.. Når du skriver at du ikke ønsker at hvalpen skal forbinde deg med ‘kidnappingen’ og ubehaget/traumet/ skremmende opplevelsen det etter din mening er å bli transportert i bil men heller velger å sende hvalpen med fly alene, for å underlette ‘bondingen’ med deg. Ja det finner jeg det en smule oppsiktsvekkende, sant å si. Da sier du jo så vidt jeg kan se , at du velger å utsette hvalpen for en skremmende opplevelse, bare fordi du mener at det underletter den omtalte ‘bondingen’. Apropos ‘kidnapping’ ; man kan selvsagt stille spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å drive oppdrett og selge hvalper men jeg tenker at det er en diskusjon som beveger seg ut over rammene på denne . Eventuelt kan man jo ta det opp i egen tråd. Jeg har hatt endel flere hvalper enn fem og i tillegg har/har jeg hatt endel omplassseringshunder. Ingen av disse har ‘sklidd rett inn’, uten å vise noen form for uro/usikkerhet med det samme de kom i hus. Det er helt naturlig og jeg vil tro at det gjelder de aller fleste av oss også. Det er vel de aller færreste som kommer på besøk til fremmede folk, hiver bakenden ned i sofaen, klasker bena på bordet og slår på TV? En slik adferd tyder ikke på ro eller selvsikkerhet men mangel på forståelse for sosiale koder. Det er fornuftig å være forsiktig i begynnelsen, før man vet hvor landet ligger, så og si og det gjelder for dyr også og da særdeles små hvalper som er mer sårbare på flere måter. Nå vet jeg ikke hva du legger i begrepet ‘seriøse oppdrettere’ men jeg er ingen tilhenger av å sende hunder rundt som pakkepost som endel oppdrettere/utstillere gjør. Så viktig er ikke championat fra et annet land eller sæd/leielivmor, at det forsvarer å sende hundene rundt på utlån. Nytt blod kan man også få ved inseminering, man trenger ikke sende hele hunden.

Som det sies over her, cardigan har nok litt mere driv, mot og vilje. På godt og vondt, "mer" hund. Det har vært noen corgier på forumet her, mulig å søke litt kanskje. Jeg husker ikke nick på folk som hadde det akkurat nå.

Uansett om hunder lever hos Verdens Beste Dyrevenn eller vilt i naturen så vil den måtte leve med negative/ubehagelige erfaringer av ulike slag. Som med mennesker er det veldig individuelt hva som er ubehagelig, skremmende og setter mer eller mindre varige spor. Noe kan man velge å gjøre noe med, andre ikke. Jeg har en hund som er livredd hos veterinær. Jeg tar ham likevel til veterinær regelmessig ved behov (som blir stadig oftere i en alder av 15), og det totale utfallet av å gjøre det er nok mer positivt enn å la hunden gå med plager og sykdom. Det er ikke til å unngå at vi i moderne hundehold utsetter hundene våre for opplevelser som for dem er ubehagelige, det er alltid en kost/nytte-vurdering, men også uunngåelig i en del situasjoner. Det er et stykke fra å utsette hunden for ubehagelige opplevelser/erfaringer til mishandling og traumer. Og om man har en hund som ikke er mentalt stødig må man kanskje skjerme den for ting som hunder flest gjerne går gjennom. Ubehagelige og skremmende opplevelser er en del av livet for alle levende skapninger. Som dyreeiere kan vi til en viss grad velge hva og hvor mye vi skal utsette dyrene våre for, men å fullstendig unngå ubehag er ikke mulig. Så kan man selvfølgelig diskutere i det uendelige hvor disse grensene går for hva som er "akseptabelt" og ikke, men jeg foretrekker å ta utgangspunkt i at de fleste dyreeiere vil at dyrene deres skal ha det best mulig.

Etter hva jeg har forstått er cardigan en mer arbeidsvillig hund (dermed også mer førerorientert), men regnes da også mer for en type brukshund enn pembroke, men er nok andre her som har mer kjennskap til de enn meg.

@Maskot jeg har verken kunnskap, vitenskap eller erfaring til å komme med noe fornuftig tilsvar på neurale pathways. Jeg deler min erfaring. Jeg har ikke skrevet at en stødig hund kommer av genetiske faktorer alene, men poengtert at oppdretter kan gjøre en god jobb med forarbeid før en reise i tillegg til stødige avlsdyr.

@Maskot, jeg vil ikke ha en valp som opplever reisen som etsende i ettertid selv om det er underbevist, men det er opp til hver enkelt. Man kan så klart være uheldig, men jeg gjør grundig research av oppdrettere og familietre før jeg henter valp. Jeg vil ha en stødig hund. Det tror jeg du gjør veldig lurt i! Oppdretteren kjenner valpen best og kan foreslå hva som blir best for akkurat den valpen. Oppdretter har nok en mer variert erfaring på dette.

Jeg vurderer de rasene selv.?

Da vil jeg si ordet "rystet" høres bedre ut i denne sammenhengen, traume er og betyr traume. Men altså, hva er det seriøse oppdrette gjør verden rundt for å holde rasen sin frisk? Må ofte fly inn nytt blod for å holde liv i en rase, eller for å forbedre rasen. Det går som regel fint det og. Ja, jeg vil si det er greit å utsette valpen for den opplevelsen kun fordi jeg syntes det er enkelt/tidsbesparende, spesielt i mitt tilfelle. Jeg kunne så klart bare tatt en husky fra en av hundegårdene der i nord, men jeg ville ha en hund som passer meg og min livstil, der jeg har lagt inn veldig mye tid og research på å finne en passende rase til mitt bruk. Jeg gjorde research på forhånd, og booket flyruta ut ifra fly jeg visste hadde "oppgradert" versjon. I voksen alder har hunden flydd med småfly til Widerøe, da er nok hunden godt rutta fra før for det gikk så fint som bare det. Jeg har sikkert vært heldig og bare møtt på serviceinnstilte folk på mine flyreiser som har holdt meg godt informert gjennom hele reisen. Stygge folk finnes det dessverre overalt og vi stoler på veldig mange vi ikke kjenner når det kommer til det daglige, ikke bare når det gjelder hunder altså. Tenker også at flycrew har veldig mange øyne i nakken og kameraer som følger med. Hunden min er i det minste uberørt etter en lang reise.

De fleste uansvarlige hundeeiere er ikke kriminelle eller dyremishandlere. At folk dropper å ta med hunden til veterinær for å unngå et kurs er meget usannsynlig. Men ja, de vil kunne kjøpe valp fra deg uten sertifikat i scenarioet ditt, men så snart de møter opp til vet så blir de oppdaget. Da blir de bøtelagt og får påbudt kurs. Jeg har ikke tenkt å sette opp en hel kursplan, men som sagt, hundeloven og dyrevelferdsloven er vi lovpålagt å følge. Når det gjelder våpen og bil så plikter du å kunne loven, og det burde det absolutt være når det gjelder hund også. Så ja, man burde gjennomgå det og bevistgjøre folk på sitt ansvar. Man burde fortelle om utfordringer som hundesmugling, vaksinasjonskrav ved grensekrysing, bilsikkerhet, om båndtvang og hvorfor den eksisterer (mange vet ikke engang hvorfor vi har det), lover rundt kastrering, osv. Jeg gikk på Mattilsynets sider nå, og der står det blandt annet: Det er forbudt å utøve vold mot dyr (jf. §14). Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer. Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26). Tidligere var det en vanlig oppfatning at du fikk en lydig hund dersom du fikk demonstrert at du var sjefen over hunden. Det var også vanlig å straffe hunden hvis den ikke gjorde som forventet, for eksempel ved å klype den i nakkeskinnet eller påføre annet ubehag. Dette er ikke lenger anbefalt metode. Så treningsmetoder er faktisk ikke fritt frem heller, og dette er absolutt noe alle hundeeiere bør være klar over, helst før de får seg hund.

Vi hentet valpen vår da han var 8 uker og hadde en ca 10timers kjøretur hjem. Jeg hadde grua meg litt, men det gikk strålende. Han "hylte" ca det første kvarteret. Han trykket seg mot meg mens han hylte, så jeg følte meg ikke som noen "kidnapper". Så stoppet vi og han fikk tisse og rusle litt. Etter det sovnet han. Resten av turen sov han på fanget mitt (jeg var selvsagt ikke sjåfør), når han ble litt urolig fikk han ut og tisse litt, så sovnet han igjen. Før vi var hjemme sov han på fanget mitt med buken i været.

Kidnapperrolle...bevares vel. En 8-9 ukers valp, som har lært gode relasjoner til mennesker hos oppdretter, er helt ut i stand til flytte hjemmefra, og komme inn i et nytt miljø. Mener du virlkelig at de tusener på tusener av valper som blir solgt år om annet, sitter med følelsen av å bli kidnappet, noe som er en voldelig og høyst ubehagelig opplevelse, og som føles traumatisk? De mister ikke hjem og familie, de får et nytt hjem og en ny familie . Skal vi følge resonnementet ditt, må jo samtlige oppdrettere bare legge ned virksomheten sin.

Belønningsleke er noe jeg kun bruker til belønning. Kan være hvilken som helst leke, men den er «min» og hunden får ikke ha den liggende rundt. Jeg liker godt middels lange leker med pels og gjerne en ball i enden? Ellers er min springer helt vill etter denne flaskeleken (på bildet). Selges hos flere, men dogfinity har til salgs og hun sender

Jeg liker også å sikre innkalling med «krisestemme», så når jeg BRØLER i panikkstemme (bygger opp litt gradvis for ikke å skremme vettet av valpen), så blir det superduperjackpot og full fest. En vet aldri når en får bruk for den der, så det er greit at hunden tror hysterisk panikk-mutter = superhappy mutter ?