Leaderboard

Såkalte tekopp-varianter av raser er avlet fram av hunder med dvergvekst, som medfører en del fysiske plager. Jeg anbefaler deg å se etter en sunnere variant, eventuelt av en mindre rase hvis det er viktig at den er liten.

Det finnes alltid unntak. Uansett hvilken rase du ser på så finner du invider som ikke har typisk adferd. Men jeg ville ikke kjøpt hverken dsg eller schnauzer i håp om at de ikke vil prøve å spise marsvin. Om man er villige til å ta høyde for at de må holdes adskilt, absolutt (og jeg ville uansett aldri latt de være uten tilsyn). På samme måte kjøper man ikke en spisshund om man ikke vil ha bjeffing, eller en selskapshund om man vil drive med brukshund. Det finnes alltid noen (gode?) unntak, men ikke sats på at dere får akkurat det.

Har du mulighet til å kontakte en annen veterinær? Min veterinær lar meg fint følge hundene inn (selv om det ikke er nødvendig), vi holder avstand og har munnbind. Evt. om de kan titte på ham utendørs?

16 ukers regelen gjelder preging på mennesker, først og fremst, eller sosialiseringsvinduet, som man kalte det i "gamle dager". Hadde ikke valpen opplevd mye positivt samvær med mennesker innen da, var det for sent å oppnå tillit. Derfor er det så viktig at oppdrettere bruker tid på ikkesolgte valper. Jeg har selv kjent hunder som har gått og vansmektet i hundegård med minimal menneskekontakt, og sett hva det har gjort med dem når de endelig har blitt solgt. 16ukersregelen er ikke tatt t av løse luften, den kommer fra etologer(Muligens Scott & Fuller, uten at jeg skal banne på det.)

Bruker friskluftskrok på vinduet i bakdøra, sånne vindusgitter: https://dyresjappa.no/Produkt/1/101464/Ventilasjonsgitter-til-bil-small i vinduene på sidedørene. Og silvershade der det kan brukes.

Det heter seg vel noe slikt som at ‘en vitenskapelig sannhet er bare sann helt til den blir motbevist’.. Der er faktisk ikke så veldig lenge siden dyr og herunder såkalte ‘høyerestående’ dyr ble ansett som lite annet enn biologiske maskiner som var styrt av instinkter, intet annet. Den eneste arten som hadde begrep om et ‘selv’ var jo selvsagt planetens egenmektige hersker, Homo sapiens. I nyere tid har jo dette vist seg å være helt feil faktisk, noe som den gemene hop har vært inneforstått med i lang tid. En slik antagelse eller overbevisning, at det kun var forannevnte art som hadde ‘noe å fare med’ viser jo ikke annet enn en helt utrolig arroganse. Forøvrig syns jeg det er interessant at man kan dra klare paralleller til synet på andre rasers følelsesliv ( her tenker jeg på fargede mennesker i slavetiden, som faktisk ikke ligger så langt tilbake i tid)og nuværende syn på dyrs. Det var jo ikke uvanlig at man skilte selv små barn fra mor for å selge dem. Enkelte bløthjertede pingler argumenterte mot dette og mente det var hjerterått. ‘Heldigvis’ kunne de mer fornuftig anlagte fastslå at dette var bare følerier, da ‘de sorte’ ikke hadde samme følelser for sine barn som overmenneskene.. Høres det velkjent ut ?

Jeg er godt kjent med tesen om 16 uker og jeg tillater meg å betvile at det er den absolutte sannhet.. Det er heller ikke helt enkelt å fremlegge en slik påstand, uten å nærmest nevne i detalj liste opp hva slags ‘opplevelser’ man tenker at en liten valp skal eksponeres for i ‘lærings’øyemed. Tar man en enkelt ting som nyttårsaften f.eks, så har jeg aldri ‘trent’ med egne hvalper, enten de var kjøpt eller født her på noe som helst vis. Det jeg har sett er at det er signifikante forskjeller på hundene, noen er omtrent helt uberørte, selv om idioter starter oppskyting mange timer før og det smeller ikke langt unna mens andre igjen viser tydelig ‘ubehag’. Lydberørthet er forresten også knyttet til enkelte raser i større grad enn ‘normalt’. Det er ikke helt uvanlig f.eks at redselen øker med alderen. Uansett ‘trening’ så jeg tror dette er mer genetisk i mange tilfeller enn resultat av manglende eksponering i hvalpealder. Jeg er fremdeles av den oppfatning at hunder ikke har noe å gjøre i ‘ekstreme’ settinger med mindre dette er en tjenestehund i aktiv tjeneste. Å dra en hund,enten det er valp eller voksen med på en musikkfestival, det finnes bare et ord for slikt, komplett idioti! ‘useriøse’ oppdrettere; det finnes uten tvil mange av dem men jeg tillater meg å påpeke at det nok finnes ganske så mange av sorten med ‘alle papirer i orden og godkjent stempel fra NKK’ som alle disse mixoppdretterene.. Hvis bikkjen er godt premiert så er det mange som ikke ‘ser’ åpenbare mentale svakheter eller har ‘gode’ forklaringer på sådanne.. ’Forsikrer seg om at hvalpene havner i gode hjem’ ; ja se der har vi et interessant og sterkt underkommunisert tema.. Enkelt sagt; for skuffende mange er definisjonen på en egnet eier =villig til å betale kjøpsummen. Så vil jo selvsagt oppdretters eget syn på hva som er et godt eller greit hundeliv være avgjørende . Hvis oppdretter f.eks. har et hundehold som ikke står noe tilbake for burhønsdrift, så skal det ikke rare greiene til for å være en ‘god’ hvalpekjøper.

Her har det fungert fint med usb-vifte og powerbank ?

Vi har hatt to dvergschnauzertisper tidligere. Ingen av dem hadde noe antydning til jaktinstinkt. Da vi gikk tur i skogen gikk de i kun på stien rett forran, eller bak oss. De hadde ingen utfartstrang. Det var lette hunder å ha med å gjøre. Når det gjelder smådyr tror jeg det kan gå veldig fint. De årene det var mye lemen på fjellet brydde de seg ikke. Vi passet en kanin, og våre hunder holdt seg på avstand og viste ikke tegn til interesse. De var heller usikker. Dette kan ha med individer å gjøre. Ettersom dere har marsvin i huset tror jeg at det kan gå fint, så lenge du sosialiserer godt fra tidlig alder. Jeg kan i hvertfall ikke avskrive dvergschnauzer som et godt rasealternativ.

Jeg har mer tro på dsg enn ds. Begge har en del jaktinstinkt og er avlet for jakt på smågnagere, så det kan uansett bli en utfordring. Men dsg er lettere å trene, mer førbar enn schnauzeren, jevnt over. Jeg ville uansett kanskje tatt en titt på andre raser som ikke er genetisk avlet for jakt på smågnagere. Se på selskapshundrasene?

Lenge siden jeg har orket å oppdatere noe som helst her. I juni måtte jeg ta det tøffe valget og si farvel til Neytiri, bare 2,5 år gammel ? Kroppen hennes orket ikke mer etter alt hun hadde vært igjennom. Verdens snilleste, morsomste, stødigste lille blå. Jeg savner henne enormt mye hver eneste dag! De tre andre går det heldigvis bare bra med. Yngstemor, Miyagi, blir 2 år om ett par måneder, tiden har gått så raskt! Synes hun har vokst seg til en flott ung dame, veldig lik sin mor med god arbeidsmoral og veldig selvsikker på alt av miljø. Vært litt forsiktig mtp enkelte mannfolk, men hun har landet veldig etter at hun fikk løpetid, så det var nok en fase bare, heldigvis Over og under; Miyagi 20 mnd ❤️ Over og under; Noor, 6 år ❤️ Over og under; Ninja, 7år om en måned ❤️

Istedenfor "rotrening", og tvinge en vilter valp til å legge seg og bli bundet (!), har jeg funnet frem noen leker eller godbiter, satt meg på gulvet og lekt inn enkle øvelser, som sitt, stå, hold fast osv. Eller gjemt små godbiter og lært inn ordet "søk". Dette roer valpen på en god måte, og etterpå trenger du ikke å be dem om å sovne...Det virker so om en del av dagens unge instruktører har lite forståelse for valpers utrettelige energi og behov for å røre på seg. Valper kan sammenlignes med barnehageunger, de sover sannelig ikke mye, de heller.

Jeg har pleid å sette meg på gulvet og ha de på fanget og kose med dem til dem roer seg og sovner jeg. Men det er da selvfølgelig etter tur og lek, og jeg vet at valpen har fått brukt seg nok og egentlig er klar for å slappe av litt ?

Kjenner du til helsestatus i linjene bakover for blandingen? Vet du hvordan foreldrene og deres søsken har testet på typiske rasesykdommer? Selv om denne blandingshunden er frisk og fin, og har friske foreldre, så kan de være bærere av arvelige sykdommer. Det er et stort poeng med raseavl at man kan sjekke helsestatus, ikke bare i ett ledd bakover, men utover til søsken, besteforeldre osv. Det hjelper ikke at foreldrehunden er frisk hvis alle søsknene har allergi eller alvorlig HD. Og når du selger blandingsvalper vet du heller ikke hva som skjer videre med dem, om de da får valper så forsvinner informasjonen om helsestatus for hvert ledd framover. Om du har en frisk og fin staff med godt gemytt synes jeg heller du skal bidra i avl på en rase som virkelig trenger gode hunder, enn å bidra til flere uforutsigbare blandinger.

Det å bare binde henne uten noe videre jobbing kan føre til mer frustrasjon enn ro, dog. Sitt litt sammen med henne til hun roer seg (regner med hun har seng/teppe å legge seg på der?), gi henne noe å tygge på, osv. "Anbefalt mengde søvn" for valper er oppskrytt. Ja, de sover mye, særlig noen, men at de er våkne og klare for bøll store deler av dagen er helt normalt. Hvis du er sikker på at hun får nok stimuli ville jeg prøvd å jobbe litt med rotrening etter aktivitet, og gjerne før hun begynner å være rastløs. Jeg har en 15-åring som fortsatt innimellom trenger hjelp til å "lande" etter aktivitet, han kan få utslag i stressadferd da.

Slike råd som dette er er grunnen til at jeg er sterkt skeptisk til om det er noen god ide å anbefale hundeeiere å oppsøke ‘hvalpekurs’ og diverse hundeinstruktører i øst og vest.. Utvilsomt finnes det dyktige instruktører som både kan sin saker og har en vettig innstilling til hund men det finnes tydeligvis minst like mange som IKKE burde vært sluppet løs på hunder og eiere.. Du skriver 1,5 uke her, jeg får ut fra at du mener 11,5 uker? Majoriteten av hunder/hvalper har absolutt ikke behov for ‘rotrening’ eller passivisering som det i realiteten er! Hvalper ER aktive og det skal de få lov til å være også, de skal ikke tvangspassifiseres, på den ene eller annen måte, det er for å si det pent, ikke god dyrevelferd. De aller, aller fleste finner ‘roen’ helt av seg selv, når de er trette og har hatt nok aktivitet. Så fremt hvalpen/hunden får være i fred når den har lagt seg. Gi familiemedlemmer/besøkende beskjed om at når hunden har lagt seg( frivillig) så skal den få være HELT i fred. Det er altså ikke lov å rope på hvalpen eller ‘pille’ på den. At hvalpen ønsker å være sammen med husets folk er helt naturlig og som sagt, hvalper er aktive, det bør man være inneforstått med, når man skaffer hund . Hva får hvalpen av turer og opplevelser i løpet av en dag? Hvis man har hatt flere hvalper samtidig, vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje med hverandre daglig, bare avbrutt av sovepauser innimellom. Jeg tror nok mange undervurderer både hvalper og voksne hunders aktivitetsbehov og derav kommer mange problemer også. Finnes det andre hvalper/unghunder i området som deres valp kan leke med? Enkelte voksne hunder leker også gjerne med hvalper men det er viktig at dette i så fall er en hund som er skrudd normalt sammen, altså ikke en som kan tenkes å få for seg å angripe hvalpen. Nå skriver du ikke hva slags rase dere har men tenk på at er det en liten hund , så er det ikke alltid en god ide å la en mye større ( i størrelse) valp / hund leke med en liten hund. Selv om den store er aldri så ‘snill og grei’ , så kan størrelsesforskjellen innebære skader på den lille hunden. Til slutt; jeg ville kuttet ut dette hvalpekurset/instruktøren og funnet en ny, hvis dere fortsatt ønsker kurs. En instruktør med en slik innstilling til valp/hund, styr unna!

Hvis hunden er over gjennomsnittet sunn og frisk med godt gemytt må det vel være mye bedre å bruke den i renraset avl? Hvorfor "kaste bort" gode gener på blandingsavl når du heller kan tilføre staffens avlsbase noe positivt?

Mitt første spørsmål er hvorfor? Altså, hva er tanken bak å parre disse to hundene? Ønsker du og familien å ha hvalpene selv eller tenker du at andre skal overta disse? Hvor gammel er stafftispen din? Problematisk adferd ovenfor andre hunder inntrer i mange tilfeller gjerne ikke før hunden er voksen. Typ 2-3 år og deromkring. Jeg har en bekjent som har en tispe som var akkurat som du beskriver, veldig ok ovenfor andre hunder. Vedkommende ville gjerne at denne tispa skulle få omgåes mine hunder, hvilket jeg har sagt bastant nei til. Staffer , uansett type er ikke noe jeg vil ha i nærheten av mine hunder. Den omtalte tispa har nå bikket tre år og er plutselig ikke så grei ovenfor andre hunder lengre.. Treffer du på ærlige staffeiere, så er slike erfaringer slett ikke uvanlige. Men uansett om din tispe skulle fortsette å være ‘grei’ mot andre hunder, så forstår jeg ikke helt poenget med å blande så ulike typer hunder? Hvis du ikke skal beholde hvalpene selv, så må du jo selge dem og hva slags folk er interessert i en slik blanding? Du vil garantert få noen som er interesserte, det er ikke det jeg mener men er det den riktige typen folk? Jeg ser ikke at det er noe poeng i å blande inn raser med velkjent hundeaggressjon i miniatyrhundmixer. Hvalpekjøper kjøper søt miniatyrhund men får seg en overraskelse når hunden vokser til.. I tillegg må man nesten regne med at disse hvalpene eller i alle fall noen av dem kommer til å bli brukt i avl av nye eiere. Ergo; problemet sprer seg videre. Personlig ville jeg styrt unna hvilken som helst hund hvor staff( uansett type) var en del av mix’en. Det oppdrettes ALT for mange hunder allerede, det finnes rett og slett ikke egnede kjøpere til alt som fødes , hvilket man får bekreftet på diverse fora og ikke minst finn.no.. Å oppdrette hunder, uansett om det renrasede eller mix’er er et stort ansvar, ikke bare med tanke på å bruke egnede foreldredyr men kanskje aller viktigst; å finne egnede eiere. Hvis nå tispa oppfyller alle helsekrav og du er bestemt på å parre henne, finn heller en egnet staffhann, istedenfor å produsere ‘miniatyrstaffer’ , hvilket jeg tenker er en dårlig ide. Jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg hunder med ‘tvilsom innstilling’ til andre hunder, så lenge de vet hva de har og er seg sitt ansvar bevisst. Dessverre er det mange eiere av slike hunder som enten er naive og tror at det er bare sosialisering som skal til, eller så er det eiere av typ som nok ikke burde hatt hund overhodet, som tiltrekkes av slike hunder. Ingen av disse er det særlig gøyalt å møte med egne hunder.