Leaderboard

Beklager, her er det så mange røde flagg at jeg ikke kan la være å ta det opp. Det er en grunn til at 8 uker er minimum anbefalte alder ved salg, den er ikke satt tilfeldig. Jeg har aldri vært borti en oppdretter som har skilt mor helt fra valpene sine, selv ikke når jeg har hentet ved 8-9 ukers alder. At valpene ikke ser ut til å få noe slags miljøtrening eller renslighetstrening gjør at jeg også undrer meg over hva slags miljø og forhold disse valpene vokser opp under. Det finnes ikke noe du kan gjøre for å erstatte en dårlig start på livet. Dere risikerer å kjøpe dere ganske store problemer med denne valpen, så være forberedt på det. Dersom valpen blir alene uten mor og kullsøsken ser jeg ikke vitsen med å la den være lenger hos oppdretter, men samtidig tenker jeg at dere støtter en veldig stygg avlspraksis ved å i det hele tatt kjøpe fra dette stedet.

Ingen oppdretter kan sette avlssperre og siden oppheve den, om hunden er renraset. Antar derfor at det er snakk om en puddelmiks. På generelt grunnlag; styr unna!

Mon tro om ikke Siddis hundeskole har organiserte valpetreff? Men det er muligens ikke lov nå pga. korona.

Så kjekt å høre! Vi får også hann hund valp nr 2 nå om to uker og jeg er veldig spent på hvordan nr. 1 kommer til å være? Nr 1 er 4år.

Jeg skaffet meg hund nummer to når hund nummer en var blitt 3 år gammel! Begge hannhunder. Veldig glad for at jeg ventet til han var 3 år, det skjedde en enorm modning fra 2 til 3-årsalder. Var sykt spent på hvordan eldstemann kom til å ta imot valpis, men det gikk over all forventing. Nå er «valpis» blitt 1,5 år og det har aldri vært så mye som en uenighet mellom de. De kjenner hverandre godt nå og vet hvor grensene går? Jeg syns ikke de oppfører seg som bestevenner, men som søsken? Vær flink å la valpisen utforske mye av livet på egenhånd! Og ikke minst aleneturer med de selv når valpis begynner å bli eldre. Det ser jeg at mine setter pris på, spesielt eldstemann som alltid før var alenehund☺️

Jeg ville ikke vært så bekymret for rang, men jeg vil anbefale at førstemann er voksen både i hode og kropp. Det gjør det så mye enklere! Det er såklart individuelt, men med cocker ville jeg ventet minst tre år. Min (gårdshund) var fire da vi fikk nummer to, og det var veldig deilig å ha en hund som var trygg alene hjemme og ellers visste hva som er forventet i ulike situasjoner. Om førstemann er "for ung" risikerer du at den blir valp igjen og at det går et par trinn tilbake på hverdagslydigheten, og du sitter plutselig med to "valper" å oppdra. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, men det er stor forskjell på å ha en voksen hund som hjelper til med oppdragelsen og ikke! Det er den eneste tingen jeg er litt lei for med tanke på at vi har bestemt oss for en liten hundepause mellom de to vi har nå og ny hund, at vi ikke får den hjelpen. Men det er som du sier veldig flott å ha to når man har mulighet til det, de har godt selskap i hverandre (stort sett), og det er fint å se samholdet.

Hei! For 4 år siden tok jeg mot til meg og ble to-hundseier. Da hadde jeg grublet mye frem og tilbake på fordeler og ulemper. Konklusjonen? Eeeelsker det! Eldstemann var 2 år da jeg fikk ny valp. Det som var avgjørende for meg, var at jeg hadde fått inn grunnlydigheten, at hun klarte fint å være alene inne, samt at hun var overraskende voksen i hodet. Jeg var redd for at med så liten aldersforskjell kunne det utvikle seg til stridigheter om rang, men det har gått helt fint. Eldstemann er en svært mild type og har vært tålmodigheten selv med terror-valp, men jeg passet på å gi henne fred, samt støttet (og støtter henne fortsatt) når hun satte grenser. En annen ting man aldri vet, er hvordan kjemien blir mellom 2 hunder. Jeg ser dere er på cocker, og da er sjansene gode for lite samkjønnsaggresjon. Selv har jeg to engelsk springer spaniel på nå 4 og 6 år som elsker hverandre, uten intimgrenser og stooor glede av å ligge oppå hverandre og dele livet sammen. Det er alltid et sjansespill, for hunder er jo også individer. Men jeg tror at sjansene er gode for at det blir bra om man som eier legger til rette for det. Lykke til ?

Endelig økende grad av barmark her i trøndelag https://www.instagram.com/tv/CM5PP1QHlpi/?utm_source=ig_web_copy_link

Denne studien er gjort i Storbritannia, britene har bedrevet svært mye og tett innavl som nødvendigvis gjør recessiv sykdom til et større problem der. Det har til og med oppstått problematiske genvarianter der som gjennom innavl har blitt et stor problem, for eksempel på boxer. Kan vise til dokumentaren Pedigree Dogs Exposed del 1, der får du et innblikk i en avl som er mye mer skakkjørt enn den heldigvis har vært generelt i Norge. I Norge har det ikke vært spesielt vanlig med så tette innavlsparringer som de har holdt på med i Storbritannia. Sykdom der er også mye mer hysj-hysj enn det har vært i Norden en stund og The kennel club har gjort mye mindre enn landene i Norden for å kartlegge helse. Lenken til denne studien er ikke gyldig, så den kommenterer jeg ikke. Det er helt klart at den "rasismen" som vi i lang tid har sett innad raseverden må bort, for det er på ingen måte bærekraftig forvaltning av rasene. Jeg tror ikke vi er så uenige i bunn, egentlig. For jeg er helt for krysningsprosjektene som utføres og mener det burde skje i større utstrekning. Jeg mener også det burde vært mulig å registrere inn uregistrerte hunder som passer rasekriterier og som gjennom DNA-test viser at de kan tilføre genetisk variasjon. Det er fullt mulig å innføre nytt blod i kontrollerte former, på en mer effektiv og raskere måte enn krysningsprosjekter hittil har foregått. At det for eksempel har tatt så lang tid å få registrert inn LUA-dalmatinere i renrasede registre er egentlig tragisk, for det løser et genetisk problem som er spredt hos hele den "rene" dalmatinerpopulasjonen. Du må huske på at NKK er en overordnet organisasjon, de har egentlig ganske lite makt over oppdrettere og hva de velger å avle på. Man ser eksempler på at de som sitter i NKK er mer positive til krysningsprosjekter og helsetesting enn oppdretterne innenfor mange raser. NKK har bare makt så lenge folk ønsker å registrere hundene sine der, dersom de setter mange strenge kriterier, vil bare oppdretterne fortsette avlen utenfor NKK og de vil fortsatt få solgt valper. NKK er ikke det egentlige problemet, problemet er oppdretterne og valpekjøperne. Det er et problem at oppdrettere er så kunnskapsløse at de tror de kan avle seg bort fra et befestet problem i hele populasjonen uten å føre inn nye gener. For dem er det viktigere å holde rasen "ren" enn å avle fram friske, funksjonelle dyr som kan leve et godt liv. Det er ikke et NKK-problem, det er et holdningsproblem hos oppdrettere og kjøpere. Fordi raseavl ikke alltid er godt planlagt avl, rett og slett. Veldig mye raseavl er på ingen måte bedre enn mye blandingshundavl, de bare parrer tilfeldig to hunder uten noen videre plan med det. Eller de skjønner ikke hvordan avl og genetikk foregår, og tror de kan avle seg vekk fra problemer som er tilstede i hele rasepopulasjonen eller ser ikke hvordan eksteriøret de har framelsket fører til plager for hundene. Kunnskapsløsheten hos oppdrettere og de som kjøper disse rasene, gjør at mange raser ikke blir friskere. At en del av rasehundoppdrettere er idioter, bør på ingen måte undergrave de oppdretterne som gjør en god jobb og bruker rasehundregisteret som en ressurs. Raseavl registreres i en database, det gjør det enkelt å registrere resultater og holde overblikk over linjene. Per nå er raseklubbenes registre de mest utfylte av alle databaser for hunder, det er et verktøy for kartlegging. Å avle på hunder uten noen form for historikk eller med plan om å kartlegge avkommet, har veldig liten funksjon. Da blir det egentlig bare flaks om avkommet blir friskt eller ikke, sant. Man aner ikke hva slags gener man avler på. Dersom det skapes et seriøst, stort blandingshundregister og man avler blandingshunder som kartlegges grundig for hver generasjon, har jeg ingenting i mot det. Det er klart at rasehund vs. blandingshund debatten er svært polarisert, men debatten kan jo nyanseres veldig. Jeg ville heller kjøpt en random blanding enn å kjøpe meg en mops eller schæfer, fordi oddsen for å få en syk hund av de to rasene er ganske stor. Jeg ville aldri kjøpt meg en hund med høy innavlsgrad eller fra en rase med liten genetisk variasjon der jeg hører om mye immunrelatert sykdom. Men jeg kjøpte jo heller en rasehund av en rase uten snever genetisk variasjon, etter en kombinasjon med lav innavlsgrad etter linjer som er testet for det som er relevant for rasen og har jakthundpremieringer å vise til, enn å kjøpe meg en blanding som jeg ikke vet noe om utover at den er blanding av drever og dachs og at mor og far ser friske ut og jager bra.

Hun er ganske klembar ❤️ Tusen takk! ?

Risikoen for HD vil minskes dersom man øker forekomsten av genvarianter som ikke koder for HD. Dette er ganske spesifikt sant, det nytter ikke å øke genetisk variasjon generelt, man må innføre genvarianter som ikke koder for HD spesielt. Sykdommer som bare trenger en syk genvariasjon for å gi utslag, er lette å avle bort fordi de alltid kommer til uttrykk. Disse er ikke et problem. Recessive sykdommer, som trenger to kopier av samme genvariant for å gi sykdom, er også relativt enkle å hanskes med fordi de er enkle å identifisere og utvikle DNA-tester for. Eksempler på dette er PRA. Problemet er alle sykdommer som nedarves polygenetisk, det er mange genvarianter på forskjellige gener som tilsammen gir HD, kreft, AD, hjertefeil og mye, mye annet. Man kan ikke enkelt identifisere hvilke hunder som har mange av disse genvariantene, fordi hunder kan ha mange av disse uten at det gir utslag for dem selv. Vi ser jo at det å avle på HD-frie hunder ikke reduserer forekomsten av HD i en rase. For polygenetiske sykdommer må man se på det totale bildet av hele hundens slekt for å få noen indikasjon på hvor mange uheldige genvarianter hunden bærer på, det er derfor man har tatt i bruk indeks som et avlsverktøy. Mange syke hunder er helt symptomfrie. Det finnes hunder med HD-syke hofter, hjertefeil, forkalkninger i ryggen osv. som aldri blir plaget eller viser symptomer. Dersom en rase inngår i et screeningprogram, vil mange teste hundene sine for disse sykdommene. Du vil se at cavalier later til å ha mindre HD enn aussie hvis du sjekker HD-statistikk i NKK, betyr det at det er mer HD på aussie enn cavalier? Ikke nødvendigivis. Vi vet faktisk ikke hvor høy forekomsten av HD hos cavalier er, fordi få testes. Man kan tenke seg at majoriteten av cavalierene som testes for HD, har symptomer. Edit: og noen syke cavalierer vil nok også ikke offisielt testes, at bildene sendes inn til NKK og registreres (altså mørketall som ikke inngår i statistikken). Vi vet ikke hvor mange av Aussiene som testes, som faktisk har symptomer på HD. Derfor gir det et veldig feil bilde av HD-forekomst, siden symptomfrie cavalierer ikke inngår i statistikken på samme måte som symptomfrie aussier. Skal man gjøre en sammenligning av disse to rasene, må faktisk like mange prosent av begge rasene testes for HD. Først da kan man anslå om den ene rasen er mer disponert for HD enn den andre. Når blandingshundeiere ikke tar hundene sine til veterinær før de må, betyr det altså at alle symptomfrie individer ikke kommer med i statistikken. Derimot vil du se at både hunder med problemer og de som er symptomfrie inngår i statistikken for rasehunder. Det er egentlig akkurat det samme som eksemplet med aussie og cavalier ovenfor. Når man leser forskning kan man ikke trekke slutninger som ikke er direkte bevist. At man ser at to ting forekommer samtidig, beviser ikke det ene er årsaken til at de forekommer samtidig. Som du ser ovenfor, kan det ikke bevises at det er den genetiske pakken til aussie som gjør at det ser ut som rasen har mer HD enn cavalier. Man må faktisk konkludere med at man ikke vet med mindre det er spesifikt undersøkt. Ikke alle raser stammer fra et lite antall individer, og for noen raser har ikke stambøkene vært hermetisk lukket i så fryktelig mange år heller. Hvor stor genetisk variasjon det er i en rase avhenger også av hvordan den har vært forvaltet. Det finnes raser som har en relativt liten populasjon, men den genetiske variasjonen innad er stor fordi man har vært flinke til å bruke mange hunder i avl. Så har vi raser som er tallmessige store, men den genetiske variasjonen er svært liten fordi rasen har vært utsatt for mye matadoravl og innavl, altså hard selektering på få individer som gjør at samme genvarianter hoper seg opp på mange individer. Men ja, å krysse inn ubeslektede individer for å øke den genetiske variasjonen ytterlige vil helt klart være positivt, det er jeg enig i. Men (!) det må gjøres i kontrollerte former. Man må ha en viss oversikt over hva vi krysser inn, hvilket genmateriale har egentlig denne hunden og hvordan vil det kunne bidra? Deretter må avkommet også kartlegges, for å se om vi har oppnådd en positiv effekt og om det er noen uheldige lyter som oppstår oftere. Vi må sørge for at vi får inn genvarianter som virker direkte på det området vi vil forbedre. Du vil finne forskning som kan bygge opp under absolutt alle påstander. Noe er dårlig forskning, det er dårlig gjennomført og lagt opp fordi de som står bak studien har gjort lite gjennomtenkte valg. Noe forskning er lagt opp med mål om å framprovosere et spesifikt resultat, ofte sponset av en næring eller bedrift som har egeninteresse i å få dette resultatet. Det finnes også mye god forskning, men folk tolker den uriktig og tror den beviser noe den faktisk ikke gjør. De fleste studier er også begrenset, formålet et bare å gi en indikasjon på at det er en sammenheng mellom noe, som igjen gir grunnlag for nye studier som går mer i dybden på årsaken til at disse to fenomenene opptrer samtidig. Det er helt umulig å kontrollere for alle faktorer i en studie. Denne artikkelen viser bare at når man går gjennom veterinærjournaler, ser man en økt forekomst av enkelte lidelser hos rasehunder sammenlignet med blandingshunder. Høy frekvens av sykdom hos rasehunder og lav frekvens av sykdom hos blandingshunder, det er en sammenheng mellom disse to, altså en korrelasjon. Denne artikkelen kan derimot ikke bevise kausalitet, altså årsaken til at vi ser høy forekomst av sykdom hos rasehunder og lav forekomst hos blandinger. Vi vet ikke hvorfor vi ser denne sammenhengen, det må gjøres andre studier som går mer i dybden på nettopp dette for å kunne gi et nærmere svar. Å mene at denne artikkelen beviser at blandingshunder er friskere, viser bare at man ikke forstår skillet mellom korrelasjon og kausalitet. Som tidligere skrevet, det kan være mange andre årsaker til at denne studien fikk dette resultatet.

Litt oppdatering fra oss ? Korona har gjort det litt vanskelig for oss mtp trening, men nå som snøen er forsvunnet så er vi iallfall i full gang med egentrening igjen! Største utfordring om dagen er stress og lyd ved innlæring av hopp over hinder (vi trente dette masse i fjor, og det ble bra, men nå er alt glemt ?) og vi skal jo da helst få til hopp over hinder med apport. Har klart det noen ganger, men guud, den lyden asså. Jeg vrir hodet mitt for å prøve å finne lure løsninger, og vi har funnet noen som fungerer til en viss grad. Vi har også noe lyd i begynnelsen av sporet, men her er tydeligvis beste fremgangsmåte å håndtere og å si minst mulig, og bare gå rett bort til sporet og la henne sette i gang. Men det er jo utfordringer man lærer av og vokser på. Håper vi ? Jeg synes hun har lagt seg ut bitte litt i det siste.

Ok, håper alt går greit nå, da. Vanligvis når man forhåndsregisterer valper får du skjema til chppmerking umiddelbart fra NKK som leveres til veterinæren når valpene chippes. Alle blir lagt inn selv om ikke alle er reservert. Stamtavler og eierbevis kommer da ganske raskt fra NKK og du foretar eierskifte etterhvert som valpene hentes. Mine valper ble hentet forrige helg og eierbevisene kom til nye eiere i løpet av denne uka. Stamtavlene fikk de med.

Motstanden mot blandingsavl handler om mye, helse er en ting, men også egenskaper hos hunden og forutsigbarhet på hva man får. Selv om det er variasjon inad i raser også så har man selvfølgelig en mye større forutsigbarhet på alt fra utseende, pelskvalitet/type, røyting, lyd, egenskaper hos hunden, førbarhet og sikkert mer. Dette med at blanding av hunder kan ha en positiv helseeffekt er ikke en myte, det er en myte at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Det kommer nemlig an på hva du blander. Blander du en schæfer med HD og allergi med en frisk puddel er valpene omtrent like utsatt for HD og allergi som om schæferen skulle vært paret med en frisk schæfer. Derimot er det prosjekter med systematisk innkryssing av lignende raser for å løfte helsen på raser med liten bestand, lundehunden er et veldig godt eksempel på det. Da prøver man å bruke hunder som har vært med i utviklingen av den opprinnelige rasen. Krysser man to friske hunder av ulike raser er sjansen stor for å få friske valper (forutsatt linjene bakover osv.). Hvorfor oppfattes blandinger ofte som friskere: Rasehunder sjekkes ofte for arvelige sykdommer som er typisk for rasen. Da finner man "problemer" man ikke ville funnet uten å sjekke. Noen sjekker nok blandinger også, særlig om de får problemer, men en langt mindre andel. Blandingshunder selges billigere (som hovedregel), og kan appellere mer til folk som har dårligere økonomi, og kanskje heller ikke økonomi til forsikring eller veterinærbesøk. Dermed vil en del sykdomstilfeller gå under radaren i deres statistikker. Blandingshunder har også et veldig vidt spenn av raser og bestand. Det har allerede vist seg åpenbart at mange av miniatyrblandingene som er avlet for popularitet har mye problemer både med sykdom og gemytt. Her må man skille blandingsavl - mer eller mindre tilfeldig/ukritisk kryssing av to eller flere raser, og kryssing av raser inn i eksisterende rase for å bevare helse. Jeg tenker at jo, (tilfeldig/enkelttilfeller av) blandingsavl er i de aller fleste tilfeller dumt, fordi man sjelden vet noe om genmaterialet man bruker. Det er hele poenget og fordelen med raseavl. At man i raseavl også har et stort behov for i enkelte raser å løfte genetisk variasjon og helse er en annen ting. Men det vil jeg ikke kategorisere som blandingsavl en gang, og er satt i et større system hvor man faktisk har oversikt over genmaterialet.

Temaet du tar opp er interessant og som du selv har fått med deg, svært omdiskutert. For egen del tenker jeg nok at en del av motstanden mot blandingshunder har vikarierende motiver, for å si det slik.. Hybridvigør er et dokumentert faktum men..størst effekt er det på førstegenerasjons krysninger, effekten taper seg fort. Hvilket vil si at for å få full effekt må man hele tiden krysse to ubeslektede individer ( ubeslektet så langt det lar seg gjøre). Denne effekten er heller ikke ‘magisk’ som enkelte later til å tro. Dvs man kan ikke parre ‘King’ som har allergi , HD og shady møblering i toppetasjen med ‘Lady’ som ‘bare’ har BOAS og tro at hvalpene blir så friske og fine atte.. Ved blandingsavl er det selvsagt like viktig at foreldredyrene er friske og mentalt skrudd godt sammen, som ved raseavl. Motstanden mot blandingsavl har flere fasetter, personlig er jeg motstander av alle disse fancy nye ‘rasene’ med like fancy navn. Det er nok liten tvil om at det er først og fremst tanken på klingende mynt i kassen, som er bakgrunnen for disse og ikke forbedring av helsen på sluttproduktet, altså hundene. Når det er sagt, er det dessverre ikke noe særlig bedre i den andre leiren mtp ‘mål’ for oppdrettet, det er mye økonomisk vinning som er baktanken her også. Det jeg finner en smule ironisk er at mange av disse som høylytt proklamerer at deres blandingshunder er såå mye friskere enn renrasede, er fryktelig ivrige på å legge navn på sin ‘rase’ og påstå at dette er en tilnærmet godkjent rase i land dittendatten.. ? Når det gjelder NKK og deres ‘godkjenning’ av blandingsavl, så er jo ikke målet å lage nye raser men å øke genpoolen og minske forekomsten av alvorlige og dødelige sykdommer på de to nevnte rasene. Lundehunden har jo ekstremt liten genpool og alvorlige/ dødelige sykdommer med relativt stor utbredelse i rasen og CKCS kan jo ikke akkurat skryte av god helse den heller..heller tvert om. Så her er det jo tvingende nødvendig med innkrysning. Utrolig nok er det oppdrettere/rasefantaster i begge leire som nekter for at rasene har problemer.. Dessverre ikke et ukjent faktum i mange raser for den del, for skremmende mange later rasens ‘renhet’ å overgå alt annet, ikke minst dyrevelferd.

Så og si all oppdrett er hobby, ihvertfall i Norge. Hvis du sjekker på skatteetaten skriver de om skatt av hobbyinntekt, jeg tror det er 50 000 kr, men husker ikke om det er inntekt eller omsetning. Det er ikke næring før det går over en viss omsetning, og det gjør det neppe med mindre dere starter valpefabrikk. Det er aldri nødvendig å registrere kennelnavn, men om dere har et navn dere vil bruke ville jeg registrert det, ikke minst for å unngå at noen andre plutselig "tar" navnet. Uansett registrering av kennelnavn eller ikke bør valpene absolutt registreres i NKK. Agria har vel i utgangspunktet gode forsikringer, også for avlshunder og oppdrett. NKK har en standard kontrakt dere bør bruke. De har også en oppdretterskole, du finner gode infoskriv på sidene deres, og et seminar som går med jevne mellomrom. Jeg tror det er MYE bra å ta med seg der, det er så mye mer å tenke på enn å parre to hunder, og du er jo allerede godt på vei på en del punkter her. Jeg vil anbefale deg å finne en erfaren oppdretter som kan følge og hjelpe deg. Kanskje oppdretter av tispa di? Jeg tar som en selvfølge at hunden din er en god representant for rasen, er grundig helsesjekket, og helst stilt ut også. Men avlsrådene i raseklubbene er også ofte behjelpelig med råd og informasjon. Jeg ser det går "golden irish" på hunderase på profilen din. Hvis du har en blandingshund synes jeg du bør tenke nøye gjennom hvorfor du skal sette kull på hunden din. Selv om din hund er et flott eksemplar betyr ikke det at avkommene blir bra, og du har ingen mulighet til å kartlegge helsestatus på linjene til hunden. Det kan være sykdommer eller dårlige egenskaper hos søsken, foreldre eller besteforeldre som viser seg igjen i valpene dine. Du vet ikke om du får en setter, eller retriever, eller en mellomting, hvordan din hund har utvikler seg har ikke nødvendigvis noe å si. Det samme vil gjelde en potensiell hannhund, ingen seriøse rasehundoppdrettere vil bruke en hannhund på et blandingskull, og bruker du en blandingshund har du enda mindre forutsetning for å vite hva du får.

TS; som jeg forstår ut av ditt innlegg så er din hund usikker på andre hunder og da er dessverre fremgangsmåten du har valgt helt feil. Man kan ikke tvangssosialisere hunder eller mennesker for den del, det kommer svært sjeldent noe godt ut av det . Hverken for den usikre eller som i dette tilfellet for den utvalgte sosialiseringspartneren. Hadde jeg vært eier av den andre hunden, hadde jeg sagt stopp for videre forsøk, det er reell fare for at flere forsøk bare fører til skade på denne hunden. Det være seg fysiske eller mentale eller begge deler. Både mennesker og ikke minst hunder er svært vare for non-verbale signaler eller kommunikasjon og jeg kan bare tenke meg at situasjonen opplevdes som alt annet enn avslappende og ‘normal’ for noen av hundene. ‘Nå skal dere bli venner!’ med fullt fokus fra begge eiere , der i alle fall en av eierne( med rette) føler seg utrygg på situasjonen. Noe som garantert ble plukket opp av hundene og bare forsterker den unaturlige situasjonen. Du har en usikker hund som reagerer med fryktaggresjon , som jeg forstår er det allerede en annen hund i husholdningen som din fungerer godt med? Da har din hund allerede en ‘flokk’ om enn liten som den fungerer sammen med og har vel egentlig ikke så mye behov for nye ‘venner’. Hvilket han gir klar beskjed om men blir ikke hørt. Fortsetter du på samme måte , er det fare for at aggresjonen bare eskalerer og det er utrivelig for både hunden selv og ikke minst for møtende hunder. Hvis du fortsatt ønsker at hunden skal kunne omgåes andre hunder, ta det i hundens tempo og ikke minst ta hundens signaler på alvor og ikke prøv å forsere noe, det kommer det sjeldent noe godt ut av.

@Tyttebæra, påpeker noe veldig viktig her, nemlig at man støtter en stygg avlspraksis ved å kjøpe fra en slik oppdretter! Som allerede nevnt av flere, det er flere røde flagg her. For meg er de ‘rødeste’ at man skiller mor fra hvalpene så tidlig og da er spørsmålet hvorfor? Ikke alle tisper burde avles på og forklaringen med at mor har ‘mistet interessen’ kan være en pen måte å omskrive alvorlige brister. Uansett om tispa nå har mistet interessen, så burde hvalpene IKKE skilles fra hverandre før absolutt minimum 8 uker, helst lengre. Særdeles i et slikt tilfelle der mor skilles fra hvalpene før tiden. En hund skal man forhåpentligvis ha i mange år og da tenker jeg at det er greit for både eier og ikke minst hunden, at utgangspunktet er bra. Det er mye shady oppdrett rundt omkring, ingen grunn til å støtte slikt.

Tenker med en gang gruppe 8-hunder i allefall når jeg leser dette innlegget Retrievere blir kanskje litt store? Tollere er jo mellomstore, og kunne kanskje passet. Har ikke erfaring med de selv, og har hørt at en del kan være veldig stressa/hypre, eller nervøse, men her har kanskje andre mer peiling. Cocker spaniel passer jo godt, utenom pelsstellet - på cocker er det MYE pels, og de blir skikkelig stygge om du bare skreller de med barbermaskin (synes i allefall jeg ). Raseentusiastene påstår at man ødelegger pelsen om man barberer, og det kan for så vidt være sant, den blir aldri den samme igjen ser det ut til, men jeg tviler på det er et problem for hunden. Men som sagt synes jeg personlig at de ser veldig lite pene ut da, de har så kompakte kropper og ser helt rare ut med skrelte bein, som på små stylter, og de får rar struktur i pelsen på hele kroppen Du har jo springer spaniel som er litt større, også her er det en del pels, men noe helt annet enn cocker. Selv har jeg field spaniel, som igjen virker til å ha enda mer lettstelt pels enn springer. Jeg har 2 stk, og jeg klipper og børster de ca 1 gang i mnd maks. Da klipper jeg rundt øregangene og under poter og mellom tredeputer. Ellers er det litt mer stell om man vil ha utstillingsklipp. Field spaniel er sjeldne og man må belage seg på å vente eller hente i utlandet. Kun 3 oppdrettere i Norge pdd. I sølesesong som høst og vår må de oftest dusjes på labber etter tur, ikke så veldig smussavstøtende pels Du har også welsh springer, som også kan være aktuelle. Eneste er at jeg har hørt veldig mange sliter med separasjonsangst, og som tidligere eier av hund med det, er det nok til å få meg til å styre langt unna. Jeg lagde en tråd om field spaniel:

Så klart, og som svar til alle dere andre som skrev: så selvfølgelig gjør jeg alt for at hun skal ha det bra. Jeg mener ikke at hunden min skal leve med problemene og ha det vondt. Aldri i livet. Uansett hva det innebærer så kommer jeg til å få hun til behandling. Men som ung student uten jobb så må jeg få lov til å fortelle at det blir vanskelig også. Jeg har alltid hatt hunder, men jeg har aldri hatt en hund med masse problemer på en gang. Jeg hadde ingen anelse om hvor alvorlig dette var før jeg skrev i forumet. Jeg ville vite om problemet hørtes kjent og farlig ut av andre hundeeiere før jeg bestilte en time (som kanskje ville vært en unødvendig time om ingenting var farlig). Så jeg setter pris på svarene jeg fikk. Jeg merker en enda større bekymring nå og vil bare hjelpe hun med en gang. Tannsteinen også selvfølgelig.

Som de andre sier, løpetid i seks uker er ikke normalt. Hvis hunden har livmorbetennelse, så haster det med å få hunden til dyrlege. En ubehandlet livmorbetennelse ender opp på en måte og det er død. Tannsteinen må også fjernes men det viktigste her er å få undersøkt hvorvidt hunden har livmorbetennelse. Det er prisverdig at du har tatt over en hund som muligens ikke har hatt det så bra, så absolutt men det kan fort bli dyrt å ha hund og man må faktisk ha råd til i det minste undersøkelser og eventuell behandling. Hvis du ikke har råd til enkle undersøkelser, hva skal du gjøre hvis hunden får en alvorlig skade? Håpe den leger av seg selv eller la hunden dø av seg selv? Ingen av delene er humant.

Det er ikke normalt for en hund å ha løpetid i seks uker. Det kan være livmorbetennelse og føre til alvorlig sykom, og om du ikke har råd til å ta hunden til dyrlegen ved sykdom så synes jeg du burde vurdere om du kan ha hunden. Jeg håper også virkelig at du har forsikring som vil dekke større utgifter ved mer alvorlig sykdom. Godt forslag fra @Rufsover her, det er såppas kort tid siden overtagelse at forrige eier burde kunne være med å hjelpe til med de utgiftene. Strengt tatt tenker jeg at en grundig dyrlegesjekk burde vært gjort før overtagelse av hunden. Tannstein må også taes tak i, det MÅ du få gjort noe med. Hvis ikke risikerer du større tannproblemer, infeksjoner, problemer med å spise, osv. Et trygt hjem med masse kjærlighet er viktig og vel og bra det, men hvis hunden blir lidende på grunn av manglende helsehjelp så er det ikke så bra.

Takk for fint og utdypende svar! Vil bare si at jeg har lest gjennom det flere ganger og startet å jobbe med tipsene dine allerede fredag. Jeg kommer med et bedre svar litt senere. ? Tusen takk!

Svært mange steder ER det jo båndtvang året rundt. Spesielt ved utfartsområder nær byer. Og da er der jo nettopp hensynet til publikum som er årsaken - IKKE vilt. Synes hun farer veldig lettvint med dette - skulle feks gjerne visst akkurat hvor hun har opplevd dette. Rart hvor uenig man kan være med noen som faktisk forsøker å lufte noen poeng som jeg selv også har luftet ved enkelte anledninger. Her synes jeg rett og slett bare hun ikke treffer helt.

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner. Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett. Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre. Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen. Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert. For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

Podcast'en er jo best. Men de viser jo også litt av intervjuet på Nrk-TV. Mye gøy og rart å høre. Men det som tar kaka er vel Marthe S. som har kjøpt seg to stk. cobberdog. Og den rasen valgte hun fordi cobber betyr venn, og ved å kjøpe denne rasen får man en venn... Ja, for det får man vel ikke hvis man kjøper seg en billigere renraset hund?!

Har faktisk hørt andre som har nevnt vizla i sammenheng med jaktlabbe - jeg ser det personlig ikke helt, men det kan være fordi jeg har blitt så vant til dem og straks ser at det er en labbe. Men de er jo da som regel avlet for jakt, og det er merkelig at en slik har havnet i hendene på en som ikke bruker den til det. Og så er det en forskjell mellom labbe og golden der. Disse altfor lette labradortypene har ikke rot i hostorien - de var aldri ment å se slik ut fra begynnelsen av. I motsetning til golden, hvor dagens typiske jaktgolden ser akkurat ut som de var tenkt en gang for rundt 100 år siden. Kan bare komme på et par stykker jeg har møtt som ikke har vært «rasetypiske» i det perspektivet.

Her er tre bilder av golden. Det første er av den aller første golden som ble champion, rundt 1930 mener jeg: Noranby Campfire. Det andre er av min Sansa (forøvrig - av familiære årsaker veldig lik den som ble disket av dommeren over). Den tredje er i form og farge relativt representativ for «dagens» golden - selv om det avles nåen del mer moderate hunder også. Det er vel ingen som helst tvil om hvem som ligner mest på opphavet både i form og funksjon, og hadde Sansa hatt en annen positur hadde de lignet enda mer. Det er nå en ting at man tillater og til og med premierer høyt disse nyere variantene, men det som irriterer meg mest er at man faktisk DISKVALIFISERER de som ligner mest på opphavet. Når det blir så absurd så er det klart man trekker seg unna utstilling. Og det er synd for da kan man fort se enda mer ekstreme varianter - nesten myndeaktive hunder - fra tid til annen. .

Jeg kan garantere at dommeren visste nøyaktig hvilken rase det var snakk om Hunden ser ut som en veldig typisk jaktgolden. Hun er bare utidig og vil gjøre et poeng av at hun mener golden skal være store, hvite kosebamser.

Et nytt år er i gang, med en heller dårlig start, hvor hundeføreren klarte å pådra seg ankelbrudd i påvis - på en asfaltert parkeringsplass... ? Påfølgende operasjon, og nå en masse venting på kontroll om noen uker, og forhåpentligvis komme i gang med trening igjen etterhvert... Vinter er ikke vår årstid! Etter rallystevnet i fjor høst bestemte jeg at vi skulle prøve oss på klasse 2 litt senere på høsten, treningen gikk bra, men så ble stevnet avlyst pga korona, og etter det har igrunn alt annet også vært avlyst. I oktober gikk vi IBGH1 - bestått, med fine poeng, og Lita har nå tre titler, BH-VT, IBGH1 og RL1 ? Avsluttet fjoråret med tidlig juleferie, og fikk gått en hel del fine spor, så krysser alt for at de er fine når vi får startet opp igjen! Og med denne starten på året så kan det vel bare gå oppover?

Jeg fikk valp mens min første hund var 13 år gammel. Hun var en sær dame som ikke var glad i valper, og hadde mye ressursforsvar rundt andre hunder, og det var få andre hunder hun likte. Det var et ******* de 3-4 første månedene, men etter det var det full tillit mellom de to, og det gikk helt supert. Minsten visste å ha respekt for gamlemor. Dersom du/dere er to, vil det gå bra tror jeg. Jeg satte bort gamlemor til søsteren min en periode fordi det var så slitsomt å skjerme henne mot den gale valpen, valpen ville bare plage og leke med henne, og jeg visste gamlemor ville fly på henne om valpen kom for nært. Men jeg vil jo si at det var verd det. Da minste bikket 4-5 mnd var hun blitt veldig grei, og de hadde funnet ut av det med hverandre. Det var aldri noe som helst problem mellom de to siden det. Utfordringen min var at gamlehunden hadde separasjonsangst, og som enslig var det vanskelig å fylle behovene til begge to. Yngste måtte ha tur, men det ble ikke så lange turer med mindre jeg fikk pass til den gamle. Sånnsett var det vanskelig, men om den gamle er grei med å være alene, eller dere er to, går det fint an å bytte ltit på slik at begge for oppfylt behovene sine. Dette er kanskje rasebetinget, gamle var en cockerblanding, nye var en field spaniel. Yngste har alltid vært veldig ydmyk og forsiktig type, yppet aldri mot den gamle som tenåring.

Ang tisper og løpetid så føler jeg større aksept for det under trening enn for bare noen år siden. Man tar selvsagt hensyn, men jeg har et par ganger testet grensene bare for å se hva som skjedde. Dvs at jeg ikke sa noe. Og det var ingen som merket noe som helst - og ble lettere sjokkert da jeg fortalte det etterpå ? Da hadde vi stått tett i tett med en arbeidende hund i gangen (feltsøk) i tre kvarter. Det var selvsagt med en gjeng jeg følte jeg kunne gjøre det, men poenget mitt er at uten å teste grensene så blir det fort noen som mener at tispeeiere må holde seg vekke fra første dråpe til en uke etter siste. Gamle og inngrodde forestillinger. Så jeg synes ikke det er feil å foreslå «la oss nå prøve, så ser vi hvordan det går» ... og så gjør man tiltak etter hva som faktisk skjer og ikke basert på hva man tror kommer til å skje ... Har til og med trent med høyløpsk tispe og hannhund. Hun jeg trente med er sporty og tenkte at da fikk hun trent med skikkelig forstyrrelse. Det ble det helt klart også, men med litt øvelse klarte han seg ganske supert. Ikke alltid slikt passer, men man bør ikke avslå tanken på ren automatikk heller. I mitt miljø er det prøvene som er problemet. Null tilrettelegging. Løpetid? Nei takk. Da ryker fort halve sesongen her nord om man er uheldig. Selv der lokale klubber har sett at de kunne arrangere start for løpetidstisper helt til slutt så har de blitt nektet eller mottatt reaksjon fra NKK om de gjorde det. Håpløst.

I dag har jeg og Lexi bestått ferdselsprøva ?? Da er vi klare for neste mål som er IGP1 ila 2021. ?

Plutselig har Lita blitt 6 år, hvor ble tiden av? Fine hunden er liksom voksen på papiret ❤ Siden sist har vi gått myyyye spor, tatt litt tak i lydighet igjen og fortsatt med nrh. Vi skulle bruke året på mørkesøk, feltsøk og orienteringsprøve siden vinteren gikk med til rehab etter korsbåndsoperasjon, men siden det gikk i boks ganske tidlig så meldte vi også på hovedkurs... A runderingen gikk i boks tidlig, kjempefornøyd med både runderingen og at hun viste at kroppen hang med igjen, men dessverre gikk ikke hovedkurs i boks, 3km sporet kom vi ikke gjennom. La oss i trening mot å konte på Voss, men ble syk, så da får vi prøve igjen neste år. Den som gir seg er en dritt. Så nå skal vi fortsette å få ting enda bedre, og trene mye spor! I brist på motivasjon meldte vi på dobbeltstevne i rally, med et napp fra 2016 til klasse 2, og helga endte med 196 poeng, 1. plass og opprykk til klasse 2 lørdag, og 199 poeng, 1.plass og enda et opprykk til klasse 2 på søndag, og dermed også tittel ? Helgen som var gikk vi lp stevne igjen, på gress, kort oppsummert så skal vi ta oss en pause fra stevner på gress. Må finne ut om det er noe vi skal fortsette å prøve å få til, eller satse på innestevner istedenfor. Seieren fra stevnet var riktig nok å få med rett neseprøve inn, det har vi jobbet for at skal fungere i stevnesetting ? Nå er høsten kommet, så skal trene spor frem til snøen kommer, og så skal vinteren brukes på andre ting, skal ihvertfall forsøke å få gått mer rally ❤

"– Det er absolutt ikke slik. Helsen forbedres hele veien. Eksempelvis sies det at hundene ikke kan føde, men i 2020 hadde vi 40 prosent selvfødende hunder.!"