Leaderboard

Jeg vil ikke anbefalt en bruksvariant av en aktiv rase til noen som ikke er sikker på at de vil satse på hundesport. Og selv om de har mindre pelsstell enn utstillingsvariantene må de fortsatt klippes og stelles. Vanlig springer spaniel har forsåvidt heller ikke voldsomt med pelsstell, men er kanskje ikke så god agilityhund heller.

Hun høres ut som en av de hundeeierne vi stadig vekk møter på og som jeg avskyr. Virkelig avskyr. Nei. Hunder har absolutt ikke godt av å hilse på alt og alle. Gode møter på hundenes premisser er bra. Dårlige møter kan være utrolig nedbrytende for enkelte. En stødig hund takler selvfølgelig noen kjipe møter. Min hund er ikke superstødig og i løpet av et halvår her vi bor nå gikk hun fra å være rolig og fin i passeringer til å bli fryktaggressiv, utelukkende mot store hunder, jakthunder og retrievere spesielt, nettopp fordi hun har blitt overkjørt og bølla med så uendelig mange ganger. De store "snille" hundene. Vil. Ikke. Høre. På. Henne. Spesielt ikke når de er i flokk. De bokstavelig talt løper henne ned sånn at hun slår en kollbøtte. Hvor hyggelig er det for noen? Andre mennesker har hundene sine i bånd av uendelig mange grunner. De er "slemme" selv. De er redde. De er sjuke, smittsomt innimellom til og med. De trener. Når jeg møter på hundeeiere som din venninne blir jeg sint. Og jeg sier ifra. Jeg kjenner jeg blir sint bare av å lese din beskrivelse av henne, til og med. Hensynsløs og totalt uvitende oppførsel, spør du meg. Og akkurat sånn jeg har mistenkt at mange tenker når de himler med øynene når jeg ber dem ta hundene sine i bånd.

Åhh, den typen hundeeier er noe for seg selv, jeg blir så forbanna på sånne folk Deres «snille» hund er sjeldent så snill, sånn helt egentlig. Joda, mange av de er ikke direkte aggressive, men 99% av dem gir blanke F i hva den møtende hunden gir av signaler, min lille hund blir somregel totalt overkjørt av store hunder «som jo bare vil leke» som hopper på han, løper han ned eller spinner villmann rundt han mens han bruker alle signalene som finnes om at dette vil han ikke være med på, og gud forby om han prøver å komme seg unna dem, det tas som en invitasjon til å bruke han som jaktleke? Han har blitt skadet flere ganger av sånne «snille» hunder og all denne påtvungne sosialiseringen har dermed ført til en hund som er MINDRE sosial enn han i utgangspunktet var. Og selv uten å bli påført skader tviler jeg på at det er så fryktelig mange hunder der ute som syns det er særlig stas å hilse på en flokk med tre store, svarte hunder sånn vilkårlig på tur. Men det jeg virkelig ikke forstår er hvorfor folk som denne venninna føler at de har noen som helst rett til å fortelle meg hvordan jeg skal oppdra MIN hund, og atpåtil påtvinge meg og min hund «sosialisering» som jeg ikke ønsker. Er det da greit at jeg går bort og «trener» hennes hunder som det passer meg sånn helt tilfeldig på tur stikk i strid med hennes ønsker kanskje? Hva om en fremmed gikk bort og utøvde litt Milan teknikker på hundene hennes uten hennes samtykke, fordi de mente det var korrekt måte å gjøre ting på f.eks? Hadde det vært ok? Eller er det bare hun selv som er superekspert og har enerett på å tvinge egne metoder på andre? Hvor ble det av folkeskikken, det å respektere at andre kan ha andre meninger enn en selv og at folk bestemmer over seg og sitt sjøl, det har man ingen rett til å blande seg opp i? Enkelte er altså så frekk og høy på seg selv at det er helt utrolig. Sånne folk burde også huske på at det de gjør faktisk er ulovlig, det står klart og tydelig i hundeloven at man ikke har lov til å la hunden løpe bort til de som ikke ønsker dette, så de bryter loven hver gang de gjør det. Også hundeinstruktør på toppen av det hele, jaja, hadde dette vært min venninne så hadde jeg rådet henne til å be om pengene igjen for det kurset?‍♀️??

Om du velger britisk type og ikke amerikansk er det mye enklere å unngå de enorme hundene hvertfall, de som ender opp sinnsykt store er nesten utelukkende amerikansk type. Jeg er på min tredje sheltie og har hatt rasen i rundt 16år og ville blitt ekstremt sjokkert om jeg endte opp med en hannhund på 18kg, tror aldri jeg har møtt en britisk type som var så stor, selvom det garantert skjer altså, men unormalt, iforhold til amerikansk type hvor normalen er hunder større enn hva standarden tillater.

Ja, så stor er heldigvis ikke veldig vanlig, men jeg vet om minst tre andre sheltier på samme størrelse, hvor en av dem er en tispe. De fleste sheltier jeg kjenner er også hakket større enn hva rasestandard sier, men det har nok også med at jeg holder meg i et agilitymiljø hvor de fleste ikke er så opptatt av størrelse men heller mentalitet

I år er jeg vanvittig takknemlig for at jeg kom på at et hotell ved flesland har et hundearrangement på nyttårsaften, så i år skal vi tilbring kvelden der. Mattis tåler fyrverkeri helt fint, han bare blir veldig nysgjerrig på lydene og lysene, så det blir ikke mye soving på ham. Rhea har frem til nå vært skeptisk til høye lyder hun ikke klarer å plassere, men har ikke reagert på nyttårsraketter på tven. Tar likevel ingen sjanser, jeg kommer uansett til å slappe bedre av på hotell den kvelden. Ellers håper jeg bare at det ikke blir så mye smelling i dagene før og etter...

Det var forresten veldig gøy at du sa helst ikke over 15 kg eller under 5 kg for den eldste min er nærmere 18 kg og den yngste er foreløpig 4,5 kg ? Så på sheltien er det veldig vanskelig å spå størrelse !

Jeg vil slå et slag for sheltien for det høres ut som en god sheltie hadde hatt det veldig godt hos deg ? Jeg er på min andre sheltie nå, har en hannhund på nesten tre år nå og en tispe på 5 måneder. Jeg har vært veldig heldig med mine, de har rimelig god mentalitet begge (tispen har fortsatt litt tid på seg til å bli et nervøst vrak men vi krysser fingrene ). Jeg synes ikke pelsstellet er så mye styr egentlig, og han eldste er dårlig i magen med jevne mellomrom. Jeg har endt opp med å klippe den pelsen som skulle bli skitten hvis det blir aktuelt, men har ikke gått så langt som å klippe alt ennå. Synes egentlig ikke han blir så skitten i rumpen, selv når han er dårlig at det trengs å klippe alt. I agilitymiljøet for sheltie vet jeg at det er veldig innafor å klippe hunden helt, spesielt på sommeren, men jeg har ikke opplevd den som et problem egentlig. De blir litt skitten på bena og magen hvis det er vått ute, men det blir mange raser. Der har jeg klippet den lange pelsen på bena til eldstemann for han er ikke utstillingsmateriale uansett ?‍♀️ Ellers så børster jeg dem ca en gang i uken, men det tar meg ikke mer enn 10-15 min per hund, også gjerne litt oftere i røytepørioden. Ellers så kan det være litt lyd på sheltien men det har jeg heller ikke opplevd som et problem og får stadigvekk kommentarer av naboene på at hundene mine er så stille ! Dette vet jeg går litt i arv, så der er det mulig å gjøre seg selv en tjeneste og se etter linjer hvor foreldrene kanskje ikke er de mest bråkete. Under trening er det mye lyd i dem, men det er jo bare fordi de er så engasjert ❤️ Hvis du skulle gå for en sheltie ville jeg ha undersøkt nøye oppdretter, da sheltien dessverre kan ha en tendes til å bli litt vel sart. Den eldste min er omtrent bombesikker ift frykt og lyder ol, mens jeg ser hun yngste blir litt mer berørt. Likevel en flott frøken å jobbe med!

Jeg kan jo smelle til med at min er et eksempel på at hvis man hilser på alle så blir ikke hunden garantert snill og grei ? Han mener virkelig ikke noe vondt, men da jeg var ny hundeeier og livredd for engstelig sheltie så fikk han hilse på alle som ville hilse på oss, store, små, med og uten pels osv, og det vi fikk igjen var en hund som til den dag i dag fortsatt sliter med å passere hunder fordi han har såååååå lyst å hilse på ALLE ! Da er vel løsningen å bare hilse på alle da? Bortsett fra at det er ikke alle som vil hilse tilbake, som denne tråden er et godt eksempel på og det er ikke alltid jeg har lyst å bruke en halvtime per hund vi møter på tur for å hilse ? Ellers så er han vanligvis ikke sint eller slem men en vanvittig innpåsliten type, han tar ikke nei for et nei og hadde han fått muligheten hadde han hengt i bakbena på alle han møtte, selv dem som sier tydelig ifra om at han kan pelle seg vekk ? Vi har jobbet i nesten to år nå (med varierende intensitet må innrømmes) og det er ikke før det siste halve året at jeg ikke lenger gruer meg til å møte hunder på tur. Eneste løsningen vår var å kutte helt å hilse på andre hunder i bånd, fordi det tar vekk all forventingen til andre hunder vi møter. Og nå med valpen kjenner jeg på det på nytt, det er så mange som skal mene så mye om valpeholdet til folk?? jeg er sikker på at halvparten av alle de vi møter på tur mener jeg er dyremishandler enten fordi jeg tar henne med på tur i det hele tatt eller fordi hun i utgangspunktet ikke får hilse på andre hunder (fordi hun er skeptisk og jeg stoler ihvertfall ikke på de tullingene vi møter som nekter å rope sin inn til seg hvis jeg spør) Så vi hilser ikke på andre hunder i bånd ! Vi har mer enn nok med de faste hundevennene vi har og jeg er helt sikker på at det er god nok sosialisering for hele gjengen

Søstrene Grene! Sløyfa er festa på en spenne, så det var kjempeenkelt å feste den på båndet.

Ja, sånne har vi møtt en del av. "De MÅ få hilse, stakkars dem som ikke får hilse" . Nei, det er ikke synd på dem, de har venner som de har mye mer meningsfulle møter med enn å møte en fremmed i bånd. Ene hunden vår er absolutt ikke stødig. Han elsket alle hunder før, men har blitt angrepet så mange ganger av hunder som folk ikke har kontroll på at han nå er redd for de fleste fremmede hunder, og han har det mye bedre når han vet at han slipper å hilse på alle mulige fremmende hunder. Han ble bl.a. angrepet flere ganger av en hund som eies av en som er som din venninne. "De må jo få hilse". Hun dytta hunden sin på vår hund på en trang turvei, hennes hund angrep, da mente hun at de måtte ordne opp selv også! Når holder det for disse folkene, liksom, når man må til veterinæren? En annen gang slapp hun hunden sin løs i et område hvor alle her i nabolaget går tur. Hennes hund angrep vår, vår la seg på rygg og hennes ga seg ikke. Så fikk hun tak i ham og fikk dratt ham unna, gikk to meter unna og slapp han igjen, hvorpå han selvfølgelig fløy rett på vår hund igjen. Men det er vi som er raringene som ikke vil hilse? ? De som absolutt måå hilse sliter jo også litt når hundene deres har fått så forventninger til andre hunder at de bare legger seg ned og venter på hunder i det fjerne til de har fått hilst, uansett hva den andre hunden og eieren måtte mene om det. Jeg foretrekker å ha hunder som ser en annen hund og sladrer til meg om det, så får de godbit for å si fra, så går vi pent forbi. Om det er hunder de kjenner og det passer at de hilser, får de gå bort etter "vær så god"-signal. Mye lettere. Noen mennesker har veldig flaks, og får hunder som f.eks. har god nok mentalitet og aldri har dårlige nok opplevelser til at tilfeldig hilsing går galt. Kanskje har de også raser hvor ting som samkjønnsaggressjon er mindre vanlig. Og så får de for seg at deres måte å gjøre det på er den eneste riktige, at grunnen til at det går så fint er at eier har noen spesielle kvaliteter (typisk at eier er "flokkleder") når grunnen til at det funker for dem egentlig er flaks. Det er nok av eksempler på folk som har én hund som er trygg og én som er nervøs/redd/utagerende. Hvorfor har de hunder som oppfører seg så ulikt, hvis alle hunder hadde blitt snille eller "slemme" utfra om de får hilse eller ikke, som din venninne tror?

Jeg pleier å se dem litt an. Hvis jeg har mulighet når jeg ser at noen bare trekker på skuldrene og ikke roper inn hunden sin selv om jeg har spurt så roper jeg ofte: "...for hun har kennelhoste!" Da får til og med de de mest nonchalante folka litt fart på seg, gitt. Men seriøst, hun er hundeinstrukør også? Jaja, bekrefter bare mine fordommer om at altfor mange folk med hund har veldig, veldig lite kunnskap om hund. Instruktører inkludert.

Vel, svaret mitt på om de bør hilse er for min del et stort nei. Det fører til unødvendig stress, forventning og potensiell risk for at hunden blir angrepet. «Min hund er snill», jada det er greit - men det er ikke min! Og jeg har møtt så mange sånne også har det blitt super dårlige møter fordi jeg ikke turte å si nei til å hilse. Min springer ville helst lekt med alle hundene i hele verden som vi møtte på - men det fører også til stress hos han. Tross han aldri har fått hilse noe særlig i bånd. Blandingen min er usikker og liker ikke møter i bånd, og reagerer da med å knurre. Å i det hele tatt sette han i slike situasjoner syns jeg er ufattelig unødvendig. Jeg har ingen oppfatning av at å treffe andre hunder i bånd gjør en usikker hund «snillere», men at den usikre hunden blir bare blir enda mer usikker og engstelig. Mine hunder får løpe fritt og herje så mye de vil med kjente hunder, de trenger ikke utsettes for nye korte møter som ingen av hundene får noe utav uansett. Og jeg er drittlei folk i flexibånd som slipper hunden sin bort til mine!