Leaderboard

Det høres for meg ut som dere må jobbe med å gjenoppbygge forholdet til hunden. Det er ikke sånn at bare fordi man har kjøpt en hund, så skjønner den og vil den umiddelbart knytte seg til dere og ønske å være nær dere. Akkurat som alle andre forhold, må relasjonen mellom menneske og hund etableres, vedlikeholdes og justeres gjennom hele hundens liv. Jeg ville kanskje ha begynt med noen enkle kontaktøvelser - belønn alle former for kontakt, både med stemme, godteri og lek, så forstår hunden at dere ønsker at den skal være nær dere. Pass på at dere ikke viser frustrasjon/sinne/skuffelse utad hvis hunden velger å søke oppmerksomhet hos andre enn dere. Det skaper ikke trygghet eller god stemning. Belønn heller hunden for å være utadvendt, og vis at dere syns det er fint at den viser trygghet med besøk i huset, da får dere også mulighet til å ta del i interaksjonen mellom hunden og gjestene. Knurringa har dere fått mange gode råd om, jeg har ikke så mye å tilføye der. Deres førsteprioritet som hundeeiere skal alltid være å sørge for at hunden er trygg, og hjelpe den til å finne trygghet hvis den opplever å mangle det. Kjeft og avstraffing har motsatt effekt. Vis heller hunden hva som er forventa av den ved å belønne all korrekt adferd. Jeg "korrigerer" ikke min hund med mindre han gjør noe som står på lista over uakseptable ting, og det er i all hovedsak adferd som er farlig for ham selv. Hvis han tygger på en sko, går jeg bare og henter skoen og legger den slik til at han ikke får tak i den på nytt. Jeg sier ikke "NEI FY!", men belønner han heller når han finner andre, mindre destruktive aktiviteter å holde på med innendørs. Belønninga treninger ikke å være godteri, det kan være så enkelt som et "bra" med litt innlevelse, eller at jeg setter meg ned på gulvet og blir med på leken. Han skjønner at jeg ikke ville at han skulle tygge på skoen, selv om jeg ikke sier det til han. Når det gjelder forvekslinga av kommandoord så tenker jeg at det også vil forbedre seg hvis dere får en bedre relasjon og kontakt. Det er også viktig å huske på at hunden ikke tilbyr "feil" adferd for å irritere dere eller for å være trassig - hunden skjønner ikke helt hva dere mener, og prøver å gjette seg fram til riktig svar. Jeg ville ha gått flere steg tilbake, innarbeida tydelige håndsignaler og senka forventningene betraktelig. Hundens oppgave er ikke å behage, underholde eller glede dere, og hvis det var derfor dere kjøpte hund tror jeg dere bør prøve å gjennomgå en liten holdningsendring. Det krever masse arbeid å få en hund som forstår hva du ber om og ønsker nærhet og kontakt.

Jeg vil anbefale et kurs i hundespråk, rett og slett. Når dere greier å lese hunden og se når han er utrygg kan dere gjøre noe med det, og slik vokser tilliten. Det er deres jobb å gjøre at han føler seg trygg og glad. Hvis det har vært mye kjefting, masing og timeout så kan det påvirke forholdet. Et tillitsforhold mellom dere må bygges opp gjennom samarbeid, og at dere tilrettelegger for at han skal føle seg trygg. Det betyr ikke å bære ham til enhver tid, men å gi ham plass, og avstand til barn og andre ting han er ukomfortabel med. Og så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å lese boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad - eller enda bedre om dere bor i Rogaland, gå et kurs med Siddis hundeskole.

Det er flott at hunden knurrer for å gi beskjed om hva den føler. Men om ikke knurringen blir hørt og respektert så risikerer dere at hunden dropper å knurre og heller går rett til en kraftigere beskjed, f.eks. bitt. Det er også fint om hunden slipper å føle at den må ordne opp i ubehagelige situasjoner selv, men heller kan stole på at det er dere som tar ansvar. Ellers høres det ut som dere kunne hatt godt av å få et bedre samarbeid og øke selvtilliten til hunden. Dette kan man få til ved å trene triks, godbitsøk eller lignende hvor hunden får mestringfølelse og dere kan ha det gøy sammen ?

Du kan prøve å rapportere innleggene og be om å få de splittet i en egen tråd. Er dog usikker på om det er aktive moderatorer igjen her...

Takk for svar! Har lest litt av det samme som du skriver her - lite samarbeidsvillighet osv. Å ha den med på joggetur er ikke kjempeviktig, bare noe som hadde vært fint å ha muligheten til. Golden kan absolutt være et alternativ! Har hatt litt den tankegangen at en så stor hund er litt "upraktisk", men jo mer vi leser, jo mer innser vi at det kanskje ikke er tilfellet. Golden huker jo egentlig av ganske mange andre bokser for oss.

Det er noen fuglehundfolk der. De er delt mtp trening. Noen liker positiv trening og andre sverger til straff osv. Ellers er det mange forskjellige typer folk i gruppa. Så diskusjonene kan være fine og informative men noen ganger kommer man ingen vei...

Qaran er født i 2013 og er en eurasier og Kuling er en toller født i 2017 ? Da jeg og samboeren fikk Qaran ville vi egentlig bare ha en turkompis og så endte vi med å gå ca alle kursene Din Beste Venn hadde ? Vi ble interesserte i hundesporter og har testet en del forskjellig med ham. Han har bronsemerket i lydighet og har et napp til eliteklassen i rallylydighet. Han er ganske miljøberørt og bekymret etter å ha blitt angrepet en del ganger og det har satt store begrensninger for konkurransekarrieren. Og så er det begrenset hva han gidder å gjøre også ? Qaran er en rolig fyr som syns man burde ta seg tid til å snuse på blomstene. Kuling kom inn i familien i 2017, fordi vi ønska oss en hund til og en med mer futt og treningslyst denne gangen ? I motsetning til storebror som har mye til felles med oksen Ferdinand, er Kuling mer som Bippe Stankelbein. Han har alltid dårlig tid ? Likevel roer han seg fort nye steder og er en veldig stabil og miljøsterk hund. Jeg har blitt hundetreningsnerd og vi har gått massevis av kurs sammen. Til høsten skal vi gå klikkertrenerutdanningen trinn 2. Kuling har veldig fine momenter, har inne det meste som trengs til RL klasse 3 og LP klasse 1/2. Han har mye grunntrening som bl.a. en kjempefin bakpartskontroll, men mangler mye på fokusbiten. Vi trener og trener på fokus, engasjement og belønningsutvikling og håper at det skal hjelpe på å komme ut av hormontåka! Han blir 3 år i høst, så forhåpentligvis roer det seg snart. Han er veldig selvstendig og nysgjerrig, som er veldig positivt, men det betyr også at han ikke trenger meg til noe på trening og hadde lett valgt å løpe vekk og spore i stedet for å bli hos meg og få leverpostei eller yndlingsleka. Så dette med fokus er ikke så lett! Pga manglende fokus har ikke vi fått konkurrert i noe enda, men håper å kunne starte i både LP og rally neste år ? Vi starta i rally klasse 1 online nå i vår da, for hjemme går det bedre! Her er et par bilder av gutta ?

Ja ikke sant, folk flest klarer jo å se dette, men så har man en stor del av miljøet som bare nekter helt. Definitivt! Særpreg burde ikke trumfe liv og helse rett og slett. Jepp det legges lokk på problemene rasen har. Veldig også. Og man blir kritisert om man nevner det til potensielle nye valpekjøpere. Jeg har vært ærlig hele veien da, spesielt etter vi hadde Shensi som faktisk hadde issues som for de fleste er uhåndterbart i en normal hverdag. Men nå er ikke jeg noe særlig på lundehundgruppene på facebook lengre, vi med prosjekthunder er ikke ønsket der og ethvert bilde av en prosjekthund fører til en storm av diskusjoner og kritiske rop mot prosjektet. Jeg personlig blir så knust av all kritikken mot prosjekthundene (mye av det har jo også vært kritikk retta direkte mot hundene liksom?! Som om de kan noe for hva enn vi mennesker finner på), så det er ikke verdt det. Litt sensitiv når det det kommer til de vakre gutta mine da vett Lundisen økte jo også ganske effektivt i popularitet etter den var på farmen, så det er enormt lange ventelister nå. Og hvis hvermannsen skal begynne skaffe seg lundehund, så må vi være ærlige om alle sider ved rasen, ikke bare det som er bra med dem!

Litt div bilder av flisa mi fra siste måneden ?

Hjelpes for et styr... Jeg har tidligere skrevet om naboen som aldri ble ferdig med å pusse opp, lite visste jeg at det skulle bli mye, mye verre... Jeg bor altså i blokk, og det er leiligheta under meg som har blitt renovert siden starten av mars. Nå begynte det å nærme seg slutten på prosjektet, og naboen hadde elektriker innom for å skru opp litt lamper og diverse. Og da skjer det fatale. Elektriker borer seg inn i mine vannrør... Naboleiligheta ble totalt vannskadet, og alt må rives til grunnen og pusses opp på nytt. Leiligheta under der er moderat vannskadet og en del må rives. Samme med leiligheta under der igjen. Og leiligheta mi er definert som ubeboelig ettersom det er hull i vannrørene mine og jeg dermed ikke har tilgang på vann Forsikringen dekker teoretisk sett alternativ bolig, men prøv å finne sted å bo i Tromsø med hund God sommer!