Leaderboard

Ikke svart hund, men orange sele. Jeg digger den fargen God bedring til Prima. Ikke noe gøy med poteskader.

Det er jo to ganske ulike raser egentlig, uten at jeg kan veldig mye om finsk lapphund. Men kontakt ulike oppdrettere av de to rasene, og nevn gjerne at du vurderer disse to. Det kan være mye lyd i samojeder også.

Jeg må innrømme at jeg liker litt at folk får føle på hvordan det er å være kronisk syk å måtte holde seg inne. For min del er ting heller ikke så annerledes, bortsett fra at det tar veldig lang tid å få levert varer hjem. Går det ikke an å ha på potesokk når dere går tur? For meg er også lyspunktet turene med hunden, det er ofte det jeg får gjort av "store" ting i løpet av dagen, har ikke energi til mer. Så hvis jeg ikke kunne gjort det hadde livet blitt ganske trist. Håper det gror fort og ukomplisert.

Enig med @simira, en tur til veterinær for sjekk. Uten sammenligning forøvrig, jeg har kroniske sykdommer og når jeg blir ekstra dårlig får jeg angst også, det er akkurat som kroppen reagerer på at den er så ute av balanse. Kanskje hun føler seg dårligere om kvelden? Og at den følelsen settes i sammenheng med fallet fra trappen som hun ble redd av? Stakkars Gira ❤️

Jeg tenker at hun ble redd av fallet, og kanskje ikke føler seg bra heller. Jeg ville kanskje tatt en tur til veterinæren for en sjekk.

Håper det går bra med folk her inne:) Her går det bra, men merker på venner og familie at de er ikke vant til dette, og begynner å bli leie. Da tenker jeg at nå kan de få føle litt på hvordan det er å være kronisk syk, og ha lite energi. Sånn sett er ikke hverdagen min så annerledes. Ville gjerne jobbet, savner jobben- men er satt i karantene.. Så lyspunktet disse dagene har vært de lange skogsturene med Prima. Så igår skjedde dette: Så da utgår turer de neste ukene kanskje.... sukk. Nå er jeg i tvil om jeg skal dra til dyrlegen, det ser greit ut, lukter ikke- og det er gått over tida til å sy det igjen. Når begynte de å sy poter? Har hatt hund i 30 år, de har aldri sydd en kuttet pote noengang. Har dere vært borti det?

Jokking kommer ofte av stress eller usikkerhet. Jeg ville holdt barna og hunden adskilt sånn at det ikke skjer flere ganger (bruke barnegrind inne eller bånd feks) og trent på ro. I tillegg ville jeg sett på hvor mye aktivitet han er vant til, og hvor mye han får nå. Både mye mer eller mye mindre aktivitet kan føre til høyere stressnivå. Trenger han mental stimuli, kanskje? Det tar også en stund før en hund slår seg til ro i et nytt hjem, det i seg selv kan være stressende for han. Jeg ville nok tatt kontakt med en hundetrener som jobber positivt for litt starthjelp, ettersom dette er en situasjon som potensielt kan bli farlig, spesielt for det minste barnet.

Naboen min er oppdretter av Pinscher og de virker som fine familiehunder med godt øye for trening og konkurranse. Så jeg ville kikket litt mer på dem faktisk Hun naboen har konkurrert ganske mye med hannhunden sin og holder på med tispen også som er ganske ung akkurat nå Den er fra første kullet hennes så vidt jeg har skjønt.

Jeg er nok litt redd for det for egen del, altså. Det er bare ett individ jeg har truffet flere ganger, og hun virker helt fantastisk, men eier sier selv at hun nok er litt utypisk for rasen. Hvis det ikke var for pelsstellet hadde nok puddel tronet øverst på lista, men må innrømme at det faktisk er en liten terskel for meg. Ridgebacken er 2,5 år gammel nå og har dusjet to ganger ? Men man blir jo vant til det meste, og hvis hunden ellers passer perfekt så får jeg vel heller leve med litt pelsstell... Mannen i hus her syns faktisk også at pudler er kule, det er jeg glad for. De er en av rasene som så absolutt henger med på herjinga og løpinga til Mio når de får leke, tror det har bidratt til positivt inntrykk.

Nå har vi vel alt slått fast at du skal ha kongepuddel, men ... :p Jeg har ikke så mye å komme med, men av ren nysgjerrighet så lurer jeg på hvorfor du hverken skal ha retrievere eller spaniels? Du gjør det virkelig ikke lett for deg selv :D For det hadde vært hånd i hanske. Vel, bortsett fra røyting på noen av dem. Det er imidlertid et argument jeg personlig mener er strekt overvurdert. Hund = hår, skitt og støvsuger. Så lenge hårene er av den sympatiske typen som ikke stikker seg fast i alt, så forsvinner de i støvsugeren uansett. Og så kan vel både spaniels og retrievere fort bli frimerker ... noe du nå sier du ikke vil ha. Men jeg tenker vel at puddel fort kan bli frimerker de også, så jeg vet ikke helt hva du tenker der... Men, to forslag. Collie korthår? Aner ingentig om avl der, men det finner du vel ut av. Ellers så har jeg en svakhet for Stabyoun, men vet ikke om alle er så fantastiske som de tre jeg har truffet - vet ikke om avl der heller bortsett fra at det ikke er mange av dem ... Burde passe bra den også. Og så tenker jeg på hvit gjeter - kommer også i korthår. Der skal man vel være minst like påpasselig med linjer/oppdretter som med portis, men får man en som virker så er det fine hunder.

Jeg personlig tenkte først å foreslå aussie, men der har du jo fare for litt lyd og litt røyting. Annet enn det synes jeg beskrivelsen og ønskene dine fint kunne passet. Aussien synes jeg ikke har noe særlig med gjeting med mindre du velger fra de som bevisst avler den retningen. Selv konkurrerer jeg med mine i flere sporter, men de har også dager hvor vi ikke gjør noe som helst da jeg har en kropp som ikke fungerer like bra hver dag og er avhengig av at mine hunder ikke klatrer oppover veggen om vi ikke gjør noe.

Jeg hadde mange av de samme kriteriene som deg og landet på engelsk springer spaniel. Han er idag 5 måneder, så kjempemasse erfaring (foruten disse månedene) har jeg ikke. De er ikke kjent for å være noe gneldrete/bjeffete, men min piper derimot litt. Litt sånn "se på meg, jeg hater livet mitt" om han f.eks. må ligge stille eller bes om å gå å legge seg. Han kommer nok til å røyte en gang i fremtiden, men nå har han valpepels og røyter lite. De må derimot påregnes litt pelsstell. Men det syns jeg er overkommelig og jeg har aldri klippet en hund før i mitt liv! Jeg vil legge til at jeg har en korthårshund fra før og herregud han kan det å røyte. Det setter seg fast overalt! Glem fleecegenser, rene tepper og hundehår-fri sofa. Springeren er veldig førerorientert og er avlet til det formålet at de skal være nær fører i jaktsituasjon - så de aller fleste er greie å ha løse (selvfølgelig med trening ol.). De er derimot ikke så selvstendige, men om du ønsker en hund som er grei å ha løs så er selvstendig en litt motstridende egenskap. Målet med min springer er rallylydighet elite og et håp om kl. 2 LP. Her står nok mest på føreren Tenker også på spor en gang i fremtiden, vi må først på sporkurs!

Har ikke nødvendigvis tips å komme med, men ser etter mange av de samme tingene i en eventuell neste hund selv. Syns det er morsomt å diskutere selv om det er lenge til for vår del. De mest aktuelle per i dag er storpuddel, retrievere, springer spaniel og korthårscollie. Ser også på et par til av de "mildere" gjeterne - tervueren, old english, kan kanskje strekke meg til en aussie, og har også vært litt innom finsk lapphund. De portisene jeg har møtt og vært på kurs sammen med har vært morsomme og fine hunder, fra gode linjer tror jeg de kan passe veldig fint for det du skisserer. Det jeg har innsett jo flere individer jeg treffer er at ved å få mer arbeidslyst og førerfokus så mister man naturlig nok en del av selvstendigheten jeg er vant til i ridgebacken vår. Og det er på mange måter positivt, f.eks. i forbindelse med trening og mulighet til å gå løs, men det er også ting ved selvstendigheten jeg setter veldig pris på. F.eks. en hund som er veldig laidback inne/i kjente miljøer, takler rolige dager godt og ikke må ha mental stimuli i tillegg til mosjon om det er hektiske uker. Så det blir jo en balanse det der, og det går selvsagt an å finne en hund som er litt av begge deler. Men jeg som er vant til en ridgeback ville blitt litt stressa av en hund som spretter opp hver gang jeg beveger meg. Konklusjonen min er egentlig at jeg må treffe mange nok individer av de ulike rasene vi ser på til å få en slags forståelse for rasens typiske væremåte. Tror alle rasene vi vurderer kan krysse punktene våre i en sjekkliste, men jeg vil vite hvordan de er å leve sammen med og være rundt, hvordan de er, om du skjønner. Både rasen som helhet og etterhvert mer spesifikke linjer. Også vil jeg bare skyte inn at korthårsrase ikke nødvendigvis betyr mindre pels rundt omkring! Hjelpes, som den pelsen sprer seg og sitter fast. Det er nok mindre enn fra langhåra hunder altså, men det setter seg fryktelig godt fast. Plagg kommer ut av vaskemaskin med pels i seg, og ikke alle hår i puter, sofa og tepper løsner ved vanlig støvsuging.

Morsomt, jeg har ikke sett mange pinschere i rallyringen selv (jeg er dommer). Men jeg vil anse sjansen for å komme til elite i rally langt større med puddel enn pinscher. Jeg kjenner også pinschere som ikke KAN gå rally fordi de stikker så fort båndet er av. Selv om puddelen har en del jaktinstinkt så er de mye mer førerorientert også. Man må nok ha både flaks og legge ganske mye arbeid i å få en pinscher like langt som en gjennomsnittlig arbeidssom puddel. Og ja, til røyterase å være så røyter pinscheren forholdsvis lite. Det kommer litt an på fôring og sånt, men de er veldig behagelig slik. Jeg var aktiv i pinscherklubben en stund (dansk/svensk gårdshund er faktisk en pinscherrase) og har møtt og trent sammen med en del pinschere etterhvert, noe som er grunnen til at jeg ikke skal ha det neste gang, når jeg vil ha en mer førerorientert rase.