Leaderboard

På fredag er det 4 uker til jeg henter valpis! Er merkelig det at nå som det snart blir to hunder i hus, nyter jeg litt ekstra av den tiden jeg og Milo har alene frem til valpen kommer Men er absolutt ikke i tvil om at to hunder er det rette for meg! Kjenner nok bare litt på at det er en del ekstra-arbeid i perioden der en kombinerer både valp og voksen. Jeg tror dog vi finner på gode løsninger underveis Valpis har vertfall åpnet øynene, begynt å lage skikkelig lyd og beveger seg rundt omkring - blir spennende når de blir mer og mer hund!

Hvorfor sitter han i hundegård eller bur når du er hjemme?

Så folkens, hvilke kommando ord bruker du for ting du vil at hunden gjør? Kjenner jeg sliter litt med å finne de som funker for oss på spesielt en ting. Sitt (funker gull) Ligg (dekk er ikke naturlig for meg. Har prøvd, og føles sååå feil) Her= Kom hit (funker bra) Stå= Stå rolig, og vent. (funker bra) Gå pent/pent= Pent ved min side/fot (fot faller ikke naturlig for meg) Rolig= Ta det med ro. Ned/opp trappen f.eks. Så jeg slipper å henge på slep. Eller når han girer seg opp veldig, og må dempe seg noen hakk (funker bra) Stopp= Stopp med det du gjør (funker bra) Vær så god= Klar signal for ut døren, maten osv (funker bra, men lurer på om Fri hadde vært enklere) Snu= Gå tilbake når han går feil rundt lyktestolpe, søppel kasse, busker osv (bedre jeg har lært hundene mine ever?) Takk= Slipp det du har, gi meg den (funker bra) Gå ned/Ned= Gå ned fra sofa/seng, labbene av benken (funker bra) Det jeg sliter mest med er rette ordet for er vel Bli. Blir ofte til at jeg sier Vent i stede, og så Bli neste gang. Så klarer ikke å lande der.

Hvilken farge er din??

Min Neato D85 blir flyttet til diverse rom jevnlig. Eneste er at jeg må bære den tilbake på lading når den er ferdig, for jeg gidder ikke dra ladestasjonen med?‍♀️ Tror ikke min er så fancy som @Wilhelmina sin.

Da prøver vi igjen da! Fikk ikke redigert i den andre tråden Glemte første bilde da - da vi gikk ut på tur rundt kl.6.00. Yara ville bare tisse og drite og så løpe inn å legge seg på sofaen igjen. Været var SURT. Litt over 07:00 var jeg på tbanen på vei til jobb Kl.08:00 var vi klare for å ta imot pasienter Rundt kl 9 (egentlig hele dagen) sjekka jeg Yara vi appen. Utrolig fint å se at hun slapper totalt av hjemme alene ❤️ Min lille søte leilighet Så gikk tiden med mye å gjøre på jobb. Kl 12 spiste jeg lunch kl. 14 sjekka jeg Yara igjen. Like chill ❤️ Hu har henta to sko og lagt de i sofaen Men tygger aldri på det haha. Rundt 3.30 dro jeg fra jobb. Været var knallfint! Løp hjemom og henta Yara før vi dro til togstasjonen. Hun nøøøøøt sola ❤️ Ca. 16.30 17:30 ish. Endelig framme! Møtte opp med Shokata og bikkjene og dro til en liten hundepark. 18.30 ish Yara kooooser seg! ca 19.30 ish - På toget på vei hjem ca 21:00 - hjemme og Yara er trøtt etter lek og moro. Jeg oppdaterer litt på hjemmesida mi. Vi sovna ikke lenge etter dette. Jeg var meeeegatrøtt og skulle opp tiiidlig dagen etter.

Min (Neato Botvac D7 ) har i alle fall ubegrenset antall kart den kan lagre, så den kan uten problem flyttes mellom ulike rom. Tror ikke det er noen begrensing på område utover batterikapasitet.

Mente i podcasten appen, ikke selve appen? Den har jeg funnet! Haha, men da så??

Ah, tolket innlegget ditt til at hunden ikke var motivert for noen form for belønning i det hele tatt. Det du beskriver høres, for meg, ut som en hund som var mottakelig for positiv forsterkning, men at det kanskje krevdes mer trening rundt akkurat selve "klippingen". Min yngste hund er veldig redd for beina sine og fortsatt noe utrygg på selve klippinga. Det jeg har gjort med henne er å la henne ha noe i munnen ved hvert klipp, da holder hun seg rolig. Jeg brukte en medhjelper til å gi godbiter ved hvert kutt de første gangene jeg klippet, deretter har jeg gått over til å kline noe godt på håndbaken min eller over nesa hennes rett før jeg klipper (det er praktisk slik jeg holder henne når jeg klipper). For hver positive erfaring hun får med klippinga, blir hun tryggere, så selv om det tar tid er vi inne i en god spiral som fører til at jeg gradvis kan redusere frekvensen på belønningen. Dette er en metode som fungerer for akkurat denne hunden og trenger jo ikke gjøre det for alle andre, men det er et forslag til hva man kan forsøke i en slik problemstilling. Uansett er det flott at du fant en løsning som fungerte for deg og din hund. Gjetter det er en blanding av at hunden er redd for beina sine eller ikke liker å bli nappet/klipt/brøstet i utgangspunktet, og så har den fått ytterlige negative erfaringer med situasjonene. Tvang fungerer på hunder som gir opp og faller til ro, men det er en del hunder som ikke gjør det. For disse kan jeg tenke meg til at tvang er en god oppskrift på å lage hunder som biter og/eller gjør fra seg i frykt under kloklipp/stell.

Dette tror jeg er veldig vanlige følelser etter man har måtte ta en så tung avgjørelse. Det er så vanskelig, men det høres ikke ut som det var for tidlig. Som Bali sier så er det en stor kjærlighetserklæring å la de slippe selv om det gjør så vondt for oss. Hvis du har noen du kan prate med om det kan det være godt. ❤️

Valpene har vokst seg store og fine og er nå blitt 7,5 uke. Jeg skal beholde en tispe og den andre var egentlig solgt, men nå har kjøperne trekt seg, på grunn av at mannen i huset er blitt alvorlig syk. Hannen er også ledig. Jeg har da 1 tispe og 1 hanne til salgs. De har vært hos veterinær for vaksine, chip og helseattest, pass følger også med. Det er trivelige og livlige valper. Er veldig fornøyd med dem. Å kjøre bil er helt greit, ingen sutring bak i buret ? Mat er fint, de spiser alt de får servert og alle tre er like ivrige i matfatet. De har også vært ute på "tur" og hilst på naboene og deres hunder og det var stas.

Ferdselsprøve bestått! ?? Fine lille lykkepillen har nå fått puttet noen bokstaver på navnet sitt ?

Endelig er alt avklart og planlagt, samboer overtalt og perfekt kombinasjon er endelig funnet ? Vi henter lille mann om 2,5 uke ❤️

Veldig mange gode svar her. Jeg vil også legge til det som skjedde med oss. Vi er en familie på 4, jeg var 13 år da vi fikk hunde vår. Det var jeg og søster som maste, pappa var negativ. Men han gikk med på det til slutt. Med tiden begynte han på eget initiativ å ta alle morgenturene og kveldsturene. Jeg tror han satte pris på de turene Det var ikke fordi vi ikke gadd, men fordi han ville det selv. Så det kan hende at en egen hund vil du bli glad i, det er noe helt annet enn å passe andres. Men som også flere har poengtert, det kan også gå andre veien go bli et irritasjonsmoment i hverdagen.

Lexi har blitt et hormontroll ? snart 8 mnd ❤️

Blitt stor valp, straks 8 måneder.

Åååh jeg vil også kose meg med valpetiden! Jeg koser meg 30%, men de resterende 70% gleder seg til hun blir ca 9mnd og mer ?.

Vi koser oss med valpetiden ❤️ Nyter hvert øyeblikk ?

Kanskje det er min tur til å oppdatere med glade nyheter! Jeg henter valp om 6 uker? En nydelig Engelsk Springer Spaniel hannhund svart/hvit/tan. Nå gleder jeg meg bare til øynene åpnes og en får se hvordan de utvikler seg! Blir også veldig spennende å se hvordan hunden jeg har fra før tar imot bebis?

Oppdatering: Tok gastroskopi og jeg tok feil - det var betennelse i tynntarmen. Må vente på svarene fra lab, men forhåpentligvis får vi noe som kan hjelpe han om et par uker. Da har en iallfall fått svar, og det er riktig så deilig

Siden sist har Lita rukket å bli 5 år! ? Vi har flyttet til Trøndelag for å studere, blitt kjent med flere nye mennesker og gått mye turer i bakker ? Det har blitt noen flere stevner, men det klaffer aldri helt, noe skjer alltid - men vi håper det sitter en gang... Uansett så er ihvertfall trening moro! MEN best av alt - på lørdag kom B-godkjenning i NRH i boks! ??? Påbegynte søksprøvene i juni før ukas arbeid B på HKESN(Kongsvinger), søksprøvene gikk virkelig ikke som de skulle, men ukas arbeid ble bestått! Slitt en del med de tingene som dukket opp på søksprøvene, men sesongen gikk jo mot slutten, og jeg må innrømme at jeg var litt fristet til å gi opp og forsøke på nytt i 2020. Den gang ei! Dro hjem til Tønsberg på høstferie og ble overrasket med søksprøver for å "bare" forsøke siden vi uansett kunne prøvd en gang til - men da gikk de i boks begge to ? Virkelig ikke gått opp for meg enda, synes det hele er veldig rart, men da må vi sette oss noen nye mål og sikte videre!

Og altså... tennisball i en sokk? Til en bullehund? Sorry, men ???Det er som å gi en Frolic som tyggebein til en border collie liksom ?

Først, jeg har ingen som helst erfaringer med jaktvarianten av rasen, så de betraktninger jeg kommer med her, gjelder utstillingsvarianten eller de 'vanlige' labradorene. For de som har/har kjennskap til jaktvarianten, kunne det dog vært interessant å høre om de har de samme 'utfordringer'? Mitt inntrykk av rasen ( og nå snakker vi ikke om eksteriøret i det hele) er kort sammenfattet en bulldoser på full fart fremover, men føreren mangler i førerhuset.. De later til å mangle sosial intelligens , her er det ikke snakk om å bry seg med hvorvidt mottageren ( enten det dreier seg om hund eller menneske) av temmelig pågående og hardhendt hilsing gir tydelige tegn på at de ikke er interessert/ prøver å skape avstand. Når mottageren er en hund og mer alminnelige tegn på at man ikke ønsker nærkontakt blir totalt ignorert, så tenner labben når den andre hunden er tvunget til å si ifra på en mer tydelig måte. Hannhundene er i ikke helt få tilfeller overseksuelle hormontroll som nærmest skal voldta det som kommer i deres vei. Flere eiere nærmest gruer seg til å gå tur med hunden, for ikke nok med at den glupskt oppsøker alt av avføring i området, den spiser nesten 'alt' enten det er biologisk materiale eller ei.. Selvsagt er ikke 'alle' slik, og ikke alle har like mye eller noen av de beskrevne trekk heller. Men når det rapporteres fra både 'her og der' om slike trekk, så må man jo gå ut fra at det langt fra er ukjent innen rasen. For meg fremstår raseindividene i mange tilfeller som noe 'korte', pent sagt. De kan nok både være 'glade' og barnevennlige men likefullt gjenstår inntrykket av 'sterk i arma og tjukk i huet'.. Så for de labradoreiere/ entusiaster som ikke har blitt dødelig fornærma på rasens vegne allerede, så kunne det vært interessant å høre deres erfaringer med rasen?

Jeg har likt flere av innleggene du har fått etter ditt innlegg. Har selv en labrador hann på snart 6 år, og jeg kjenner ikke igjen det du beskriver i det hele tatt. Jeg har hatt/har cane corso og schæfer tidligere, og labradoren er vel den enkleste hunden jeg har hatt når det gjelder oppdragelse. Jeg har alltid hatt greie hunder, men han er nok den beste! Min har aldri vært en bulldoser i full fart. Han har helt siden han var valp vært oppmerksom på meg, og veldig lite på andre. Men jeg begynte også med trening så snart jeg fikk han i hus. Han ble helt tidlig opplært til kontakt med meg, og trening på å gå forbi andre, samt å gå pent i bånd og løs. Han har nok aldri vært så sosial som man tror at en labrador skal være (og det tror jeg handler om linjer). Han bryr seg lite om andre folk og hunder, og går lett inn i treningsmodus uansett situasjon. Jeg kan trene lydighet med han uten bånd på Karl Johan eller hvor som helst, og han er like oppmerksom. Han er faktisk mer oppmerksom der enn han er i skogen, men jeg har enda ikke opplevd i noen situasjon at han ikke vil trene (og når han får trene blokker han ut alt annet). Vi har vært på hundetreninger med løpetisper, der han ikke har latt seg merke med det i det hele tatt. Jeg fikk ikke vite før etterpå at det var løpetisper der. Og vi har flere tisper i nærområdet, som sikkert har løpetid, men det har ikke vi merket noe til. Min labbe kan gå løs uansett og hvorsomhelst, han stikker ikke av, og han går ved fot når jeg ber han om det, gjerne over lang tid. Så vi kan gå fint gjennom by eller landevei uten bånd. Det er fordi han helst vil ha kontakt med meg, og ikke bryr seg om andre, og det handler om trening fra han var liten. Min labbe har et godt språk, og han er fin og forsiktig sammen med valper og små barn. Jeg hadde han sammen med en 12 uker gammel valp av mindre rase nettopp, og det var som å se min lekne labrador bli som en gammmel gubbe. Han var så forsiktig og så rolig, og tok til seg alle tegn på at den lille valpen var redd han. Han er den som er trygg å presentere valper for, og også små barn, for da demper han seg selv, og tar til seg alt de "sier". Han går godt sammen med alle hunder, og velger "lekemodus" med alle om han blir sluppet fri med en fremmed hund. Jeg har barnebarn på 1 og 5 år, og labben er fin og rolig sammen med dem, selv om han var unghund da de ble født. Ikke noe bulldoser! Han hopper aldri opp på folk, løper aldri mot folk, slikker ikke i fjeset om noen skulle bøye seg ned. Han er egentlig ikke interessert i andre enn meg og mannen min, så han er veldig rolig sammen med barn. De fleste andre er helt utenfor hans interesse, merkelig nok. Så oppsummert så er han en hund man kan bruke til både å venne barn, voksne og andre hunder til å være sammen med, en vennlig hund som oppfører seg fint. Vi går tur ca 4 ganger i uka med en annen labrador hann, og han er også veldig ok. Han er litt mer sosial enn min, og dermed mer hilseglad, men utover det er han veldig grei i sin familie, som består av flere barn og mye besøk. Ikke noe hormontroll han heller, og han reagerer heller ikke på tispene i nærheten med løpetid. Jeg kjenner også mange flere labradorer gjennom mitt nettverk, og det jeg hører er at de er godt fornøyd med sine hunder. Jeg kjenner de også, og ser at deres hunder fungerer veldig fint. Hverken min egen eller de andre jeg kjenner spiser alt de kommer over. Min spiser ingenting fra grøfta, og ihvertfall ikke avføring fra andre. Han er faktisk en hund jeg gleder meg til å ta med på opplevelser, enten det er i by eller fjell. For han kan tas med på alt, og oppfører seg fint overalt! Jeg vet ikke om du gadd å lese helt hit, men her er min erfaring med egen Labrador.

Fikk svar på prøver i dag. Viste ikke så mye utover en mild tarmbetennelse, så vi er akkurat like langt som vi var i august. Bare uten dekning på forsikringen. Skal sies at han har vært noe bedre i form den siste uken. Litt mindre klengete. Samtidig renner det mye mer fra nesen (gjennomsiktig) og apetitten kan best beskrives som "voldsom." Drypper litt fra penis også, så det skal ikke forundre meg om han også har fått en urinveisinfeksjon på toppen av det hele. Men syns ikke han viser de samme symptomene på smerte, med unntak av de to - tre timene etter han har spist - litt mer kortvarig enn tidligere. Alt i alt er stemningen i huset en salig blanding av håpløshet, frustrasjon og oppgitthet. Veier opp for det med å gafle i meg stratos.

Hei! Jeg skriver egentlig her fordi jeg føler at jeg trenger å få ut de enormt mange tankene som har surret i hue etter jeg avlivet hunden min jeg har hatt i 11 år for 3 uker siden. Det ble en sorg som var så vond, og skyldfølelse, anger og sjokk angrep med full styrke. jeg sliter mest med at han aldri kommer tilbake og at jeg er så fryktelig redd for at jeg lot han gå for tidlig, tenk om det hadde gått en liten stund til. Tenkt om jeg misforsto. Det begynte med at vet fant en mistenkelig stor vekst i testikkelen samt to andre svulster i buken. På slutten vokste det en kul til nær urinveiene. han hadde lenge hatt en testikkel i buken som ikke ble oppdaget med en gang. (Det gir meg skyldfølelse at jeg ikke klarte å oppdage det med en gang) Det står også at han hadde mastcelletumor, en stor kul i brystet, samt flere kuler rundt omkring. på slutten hadde han fått væske i buken og vet konst med hjertesvikt også. I tillegg til dette hadde han artrose og spondylose han har stått på tab i over to år for. Han ble stiv og slet med trapper og finne hvilestilling. Peste endel og klenget, ville ut og inn og virket litt febril. Ville ligge mye for seg selv den siste tiden. Sov veldig mye med tung og rask pust uansett hvile eller aktivitet. Han var engstelig og ville bare være med oss. Måtte være mer hjemme med han en vanlig. Han hadde sterkt frykt for å kjøre bil og være hos veterinær. Var litt aggressiv for enkelte vi gikk forbi og noen av klassevennene til barna mine. De siste dagene merket jeg at han smattet og drev veldig med munn og tannkjøttet. Ville ikke vi skulle ta på. mulig dette har med hjertet som begynte å svikte. Dyrlegen forberedet meg for mange mnd siden at dette ble palliativ behandling, og har ved de to siste samtalene anbefalt sterkt at vi lot han hvile på grunn av dyrevelferdsmessige grunner. Når jeg skriver dette skjønner jeg jo egentlig at det ikke var for tidlig, men jeg klarer alikevel ikke helt å slå meg til ro med det. Tre uker etter jeg måtte ta farvel med min utrolig vakre venn Oscar? Jeg tenker på dagen før veterinær kom hjem til oss, så virket han litt bedre og ville leke litt i Hagen. Jeg klarer ikke helt slippe den dårlige samvittigheten, selv om hode sier at jeg burde det. Jeg håper så inderlig det blir bedre med tiden, jeg savner han så fryktelig. Dyrlegen kom hjem til oss i trygge omgivelser, etter den siste injeksjonen stoppet hjertet med en gang. Ingen kamp bare fred og ro. han var sliten virket det som. Oscar lever i hjertet mitt nå, jeg håper han skjønte hvor mye jeg elsket han❤️ Det føles godt å få sagt det.