Leaderboard

Wuna har lært seg frysmarkering!

Endelig blir det valp på oss!! De ble født i forrige uke, så i starten av juli skal vi hente hjem en liten tispe ?

Snøen er historie, og frem dukka våren opp. Har endret meg noe innmari med valget av hunder, og ønsker meg igrunn mer snø. Har hatt en lærerik og morsom vinter. Barmarkssesongen starta bokstavelig talt med et smell. Naya tok et spor, og jeg rakk ikke å brøle henne på plass igjen før jeg tryna. Og så kom kickbiken mot meg, og styret smalt ettertrykkelig rett over øyet. Ble brodert på legevakta (kort ventetid på legevakta i Oslo, hvis blodet renner. Greit å notere seg, siden man ellers gjerne sitter der en arbeidsdag, eller til man dør) med 7 sting. Har nå et arr som Harry Potter ville misunt meg. Har kommet igang igjen med kjøringa, men er nå på ubestemt pause igjen, fordi jeg fremdeles sliter med ettervirkninger av smellet. Må bare ta det litt pent til jeg er helt bra igjen, noe legen mente jeg snart burde være. Har fått ned farta nå, sånn at vi får holdt oss i trav for det meste. X3-strikket fra Baggen er slitt sønder og sammen, og nå har jeg satt X2 i beltet. Til min store forbløffelse fungerer det bra nå. Krapylene går ikke i like hardt trekk nå som tidligere, så da har vi jo faktisk klart å komme litt fremover. Er mye mer behagelig å gå tur når man slipper å ligge bakover for å bremse. Utrolig kjekt å oppdage. De små endringene som kommer sakte, er ikke alltid så lette å få øye på. Ellers har vi vært på vårsamlinga til hund og friluftsgruppa til Oslomarka Trekkhundklubb. To dager (med overnatting) med kurs og turer og kjempekjekke hundemennesker! Første dagen var det kurs med fysio, som demonstrerte hvordan man kan bli kjent med egen hunds kropp og muskulatur, og hvordan man kan finne eventuelle skader m.m. Kjempespennende! Shiri fikk en runde med laser dagen etter, samt fikk testa akupunktur for første gang. Hun har hatt en muskelskade, og har gått til kiropraktor noen ganger før samlinga. Fremdeles litt øm i musklene som har vært trøblete, men ellers ganske fin. Litt dårligere refleks på ene bakbeinet (har sammenheng med skaden), så skal følges med på fremover. Dag to lærte vi å lage kjørestrikk. Utrolig moro! Strikken fikk vi beholde også. Jentene fikk prøvd seg i spann for første gang også, bak to pensjonerte lederhunder. Naya surra og styra, som hun pleier, men så datt poletten ned, og hun gikk innmari bra. Kjempestas! Stolt øyeblikk! Bilder og filmklipp på instagram (mindre styr å linke enn å laste opp). https://www.instagram.com/hoppediller/?hl=nb

Hvordan går det med oppussingen @laikamor?

Så fine! Jeg har tidligere sett en med to huskyer som er helt like dine oppi skogen her, men etter å ha tittet på instagrammen din så innser jeg jo at det ER jo deg jeg har sett! Vi deler visst samme nærskog.

Jeg tror jeg ville ha startet med den øvrige premieringen, jeg - jobbe dere gjennom klassene i viltspor/rally og/eller LP. Hvis hunden kommer så langt i en/flere av dem at utstillingspremieringen blir et tema så ville jeg ha tenkt på det da.. (Det er vel ikke nøvendig å starte med utstillingspremieringen?) Hvis man på det tidspunktet synes titlene er verdt det, ja - da forsøker man seg på utstilling med den pelsen man har. Hvem vet, noen dommere gir tilsynelatende aldri dårligere premiering enn blått såfremt ikke hunden biter eller halter... Elller "ofrer" noen måneder på å spare opp tilstrekkelig pels, da. Lykke til!

Dette hjelper sikkert ikke så veldig ettersom jeg har en helt annen rase, men jeg har stilt min i "sportsklipp" og fått blått. Jeg ville bare prøvd, tror jeg. I verste fall går det i dass, men da vet du i hvert fall hva som kreves.

Det varierer jo så klart en hel del, men dette er hannhunden min. Altså, han er jo tydelig merle om man vet hva man ser etter, men han er jo i all hovedsak mest lik en sort tricolor for alle andre ____________________________________________________________________________________________________________________________ Valpene storkoser seg og vokser og gror for hver dag som går. De har alle fire lagt godt på seg og er jevne i vekt, så foreløpig går alt helt fint med både valper og Moltres. De har godt med matvett kan vi jo trygt si, for de ligger nesten konstant på hver sin pupp og henger fortsatt fast når de sovner Dette er tatt for to dager siden, men jeg fikk liksom aldri somlet meg til å legge det ut her

Hehe, det verste er at jeg hadde akkurat det samme problemet forrige gang. Da gav familien min valpen min navn etter at han hadde vært navnløs i en måned. ☺️

Hipp hurra for 17. mai!

Inspirert av @Sofie & Aska så har jeg også tatt bilde av valpen med utstyret han skal bruke som voksen. Satser på at han vokser inn i det. ? ?

Akkurat nå slettet jeg et langt innlegg om gammel hund, tanker om å la han slippe, tanker om å la meg slippe all frustrasjonen han medfører og at følelsene mine og fornuften ikke er enige i det hele tatt. Dette er så vanskelig. Det "letteste" for oss er jo når de blir syke eller noe skjer som gjør at det ikke finnes tvil. Hva gjør man i alle andre tilfeller? Noen som vil dele sine tanker om gamle hunder og når nok ble nok?

Valp i august . Det blir skummelt å få en så ung valp, aldri prøvd Aner ikke hvordan jeg skal sikre den ute i starten og kjenner jeg gruer meg litt . Er avhengig av at det kommer tispe men mor var til røntgen og det var så mange valper at veterinæren ikke klarte telle ( gjettet 12) så det kan jo ikke være 12 hanner. Min hanne som er brukt så egentlig gøy. Men skummelt https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=146936379

Blir valp her til sommeren. Det vil si, den skal bo hos min søster med familie. Men litt vår også (være med mannen på jakt etterhvert). Basset fauve de bretagne.

Stolt av lille flinke Filip som jeg henta på søndag. Han legger seg til å sove med en gang vi legger oss, og er klar for dagen når jeg sier god morgen. Sover rolig hele natta?

Hils på Bror Meg akkurat nå:

I dag har vi vært hos dyrlegen igjen ( minien lå i kuvøse med oksygen 10 timer mandag, og 6 timer tirsdag) Hun sier at han kan ha et godt liv med en lunge, nå er alt avhengig av at han holdes i ro hele tiden så brysthinnen får festet seg igjen. Og i dag har han ristet seg for første gang etter overfallet. At en sånn bagatell kan gi så mye glede;)

enig med deg der altså.

Minien skal ikke lenger holdes i ro, men turene begrenser seg selv, en kilometer gjør ham helt utslitt, såpass at han spyr. Men altså andre hundeeiere er det største problemet. I dag gikk vi tur rett utfor huset, og traff en dame med hund, løs seffe. Minien ble livredd , lå seg helt flat og prøvde å krype under en bil der. Jeg ville ikke dra ham ut etter halsbåndet, Så damen sier: min er så snill så, hun gjør ingenting. Jaja, sa jeg, han har vært utsatt for et overfall, og jeg respekterer at han er redd. Gikk hun videre? neida, ble bare stående, så jeg fortalte om overfallet, om skadene, og sa at jeg ikke anmeldte dette, men om det hadde skjedd med noen som gikk tur med løs hund, så ville jeg ikke nølt med å anmelde. Da var hun rask med å få bånd på hunden. Så begynner hennes hund å knurre, og gjøre utfall mot minien, gang på gang. Og hva sier hun: ikke plukk ham opp, ikke plukk ham opp. Mininen skalv i timesvis etter denne opplevelsen. Og om hun og evt mange andre syns at man ikke skal trøste hunden, så blir minien roligere om jeg tar på ham og sier dette går bra, dette går bra. Undres hvor det kommer fra, den ideen om at hunder ikke trenger støtte eller trøst når de opplever noe skremmende?

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall ( Så skjedde det utenkelige På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.) Minien ville ikke spise , snudde seg bare vekk. Dyrlegen anbefalte å kun gi menneskemat i denne perioden, og den skulle være varm. Dette er noe jeg ikke har tenkt på, minien avviste de beste godbiter, som roastbiff og skinke, men varmet mat klarte han ikke å motstå;) Så deler dette tipset med dere andre