Leaderboard

10 uker i morgen ?

Vi er kommet til mai, det er blitt vår i Bergen (iallefall på papiret - det snødde senest for noen timer siden..) og prinsessen er blitt 10 måneder. Hun røyter fortsatt, men nå er hun blitt vant til å bli børstet så mye og legger seg bare ned og slapper av mens jeg styrer på. Fin hund! Jeg er midt i innspurten av masteren som skal leveres 1. juni, så jeg går rundt med dårlig samvittighet for at hun blir litt nedprioritert denne måneden, men snart kommer sommerferie og vi skal kose oss masse! Her er et bilde fra i dag

Valpen er i hus? var så flink og rolig hele bilturen hjem. Nå slapper Filip av på sofaen etter å ha utforsket det nye hjemmet

Asså, hun sover syv timer i strekk på natta, sier i fra når hun må på do, har lært seg å legge seg på plassen sin i stua når hun får beskjed, og elsker både ball, drakamp og pølser. Og så masse personlighet hun har ?? Er det rart vi er forelska i henne. ?

Akkurat nå ligger Bror og sover søtt, så Fetter benytter anledningen til spise opp tyggepinnene han finner på gulvet. Bror bruker jo evigheter på å tygge uten særlig fremgang med de små pirajatennene, mens Fetter gjør kort prosess. ??

Lexi er da et resultat av at vi har netthandla hund. ? Jeg har jo drevet med presa i 13 år, men for ca et år siden begynte jeg å vurdere en annen rase som jeg kunne trene IGP med. Og skulle jeg det så måtte det være noe helt annet enn presa for å unngå for mye sammenligning (jeg er jo ekstremt gla i presaen ?) , samtidig som jeg ønsket en rase med noen av de samme egenskapene. Også synes jeg det er gøy med raser som ikke er så vanlige. Så da fikk jeg øynene opp for korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg var veldig i tvil i et år, og la det egentlig fra meg. Jeg ventet på et par presa parringer som ikke ble noe av, også dukket dette kullet opp på Facebook. Jeg likte veldig godt beskrivelsen av kombinasjonen og fikk en god magefølelse. Så etter å ha gått noen runder med meg selv og samboeren bestemte vi oss for å sette oss opp på valpeliste, enda vi faktisk aldri hadde hilst på en hollender IRL, eller møtt oppdretter før (kun snakka på tlf). ? Vi ønsket i utgangspunktet hanne, men det kom bare to hanner i kullet. Vi endte nest nederst på tispelista, og da det kom to gule tisper som de andre over meg på lista ikke ville ha pga feil farge så tenkte jeg at dette kan jo faktisk være en stor fordel for oss. Da vi besøkte oppdretter da valpene var 6,5 uker var den ene gule tispa den første til å komme å hilse på oss og den eneste som kom ut å så etter oss da vi dro. Oppdretter fortalte også at hun var en av de valpene som var mest frempå og tøff. Så da vi fikk vite at det ble henne ble vi kjempe glade. Det føles nesten som om vi har fått en av de beste valpene i kullet ? Hun er selvsikker, smart, tillitsfull, leken, litt sta, og hun piper/skriker om hun ikke får vilja si eller om hun blir frustrert ? Hun slapper fint av inne og er flink til å underholde seg selv. Hun har allerede skjønt greia med kontakt, lært sitt og vi jobber med innkalling. Vi er superfornøyd med henne! Hilste på naboens rottis på morgenturen i dag ? gikk veldig fint med litt støtte.

Jeg får det opp som Chewies gnagerot, men siden fungerer ikke hos meg for øyeblikket, så får ikke lagt inn link. @AuroraOgMattis har ikke splintret til min, men jeg har ikke en intens tygger heller.

Vi gleder oss til starten på juni?

Jeg vet ikke helt hvem du sikter til med "hundefolket" her. Det er jo mest nærliggende å tro at det gjelder oss som har uttalt noe i denne tråden og at det er disse du mener "kaster [seg] helt ukritisk" i forsvar for hunden. Det stemmer jo ikke. Jeg ser bare folk som synes synd på hunden, som roser politiet for deres vurderinger og som synes dette er trist. Jeg har lest få, om noen, soniser eller annet hundefolk som ikke er helt inneforstått med at avliving kan være det beste i mange tilfeller. Det må likevel være lov å påpeke at rettsikkerheten for hunder i beste fall er varierende, at dette er en trist historie, at man synes synd på hunden og at politiets handlingsmåte øker hundens rettssikkerhet. Uavhengig av om det er rett eller ikke at hunden blir avlivet. At ingen her bastant har konkludert med at avliving (og heller ikke det motsatte) er eneste mulighet her, skyldes jo nettopp at alle historier har minst to sider og på tidspunktet for artikkelen så så vi egentlig ingen av dem veldig godt. De historiene som ellers dukker opp i media er gjerne av en slik art at det man lurer på hva som foregår. Hvis ikke havner de ikke i media. For hver slik sak er det sikkert mange titalls saker hvor ingen ville hatt noen innvendinger. At folk "kaster [seg] helt ukritisk" i forsvar for hunden i slike spesielle saker har jeg også sett lite av. Jeg ser legitime innvendinger til de aktuelle sakene nettopp fordi de er kritiske. At de lander på en annen konklusjon enn deg betyr ikke at de er ukritiske. Det er vanskelige saker, med mer enn to sider, med ord mot ord, og med ulike syn på hvor stor verdi en hunds liv har og hvor stor risiko man skal tillate. Forøvrig synes jeg saken du nevner løste seg forbilledlig. Omplassering ble forsøkt som første steg, det fungerte ikke, de ble avlivet. Jeg synes det er svært fornuftig at rettsvesenet ikke bare tar den som leverer inn hundene på ordet. At det viste seg at du fikk rett endrer ikke på det.

Nydelig❤️Kjempe fine bilder også!

Jeg trenger mye søvn (er kronisk syk) og er i senga opp til 11-12 timer, hunden sover så lenge jeg gjør det. Hun maser bare hvis hun må ut. Hvis jeg skal noe tidligere enn vanlig og står opp i 7-8-tida skjønner hun ikke poenget med å stå opp og fortsetter gjerne å sove i senga

De voksne hundene sover så lenge jeg gjør det. De står opp når jeg står opp... Det er ultrasjeldent at de maser om morgenen/natten. Gjør de det, er de dårlig i magen og må ut NÅ!

Jepp, der var de

Etter å ha hatt en ustabil og potensielt farlig hund så greier jeg ikke helt å være enig i det. Det er så mye som ikke nødvendigvis kommer frem på tester, fordi hunden merker at det ikke er reelt eller fordi momenter ikke dekker alt. Hun mallen har gått en fin mh, kanskje ikke noen WOW test for en brukshund, men ingenting som tyder på noe galt eller en farlig hund. Hun kunne man ikke stole på på en flekk og hun kunne både klype i usikkerhet og klikke fullstendig om hun opplevde noe som en reell trussel. Også samme hva hunden viser på test så har den jo bitt noen, eller vært ute av kontroll eller blitt utsatt for en situasjon den ikke håndterte, hvordan vet man at det ikke skjer igjen? Hvem vil sitte med ansvaret om det gjør det? Omplassering er jo heller ikke er godt alternativ av slike. Kan være det i teorien, men hvordan finne de få, om noen, blant alle rosabloggere og noah fans som bare vil redde en stakkars dødsdømt hund og igjen, hvem vil ha skylda om det går galt. Også har vi jo en lov mot farlige hunder så det spiller strengt tatt ingen stor rolle hvorfor hunden beit eller gjorde det den gjorde. Men det er synd, Og jeg håper loven kan endres litt etter hvert

Det beste for både samfunnet og hundene hadde jo vært om alle hunder som er innblanda i slike situasjoner blir mentaltestet av noe slag, av noen som er helt objektive. Og så kan man ta en avgjørelse ut i fra testen om hunden bør avlives eller ikke. Det er så mange faktorer som kan oppstå i slike situasjoner, og ofte ord mot ord. Det gjør det jo veldig vanskelig å avgjøre om avliving er best eller ikke. Men jeg vet jo at det blir gjort og at resultatet ofte ikke blir tatt særlig hensyn til, så..

Tyggerot fra Zooplus? Jeg har en derfra i alle fall, siden min også er allergisk for det meste.

I går ville plutselig ikke frøkna gå opp trappa lengre, og det er absolutt ikke noe man bagatelliserer med en HD-hund... Så i dag ble det time hos fysioterapeut med full gjennomgang, massasje og laser. Og alt viste seg å være i skjønneste orden med dyret Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg mistenkt henne for å simulere vondter bare for å få seg en massasjetime

Endelig kan jeg også være med i valpetråd Jeg og gubben drar nordover i slutten av juni og henter en bretonhann. Vi gleder oss noe fryktelig

Set ut som valp kom fortere enn forventa likevel. Om alt går etter planen henter vi en hannvalp til pinsehelga ?

Her har frøkna blitt ni uker i dag, og dagene består av korte skogsturer, innføring av tisserutiner (som vi har blitt ganske gode på), veksling mellom lek og soving, litt enkel lydighet og litt tvungen ro innimellom ? og litt trassing ?. Det er faktisk 13 år siden sist jeg hadde så ung valp, så jeg kjenner jeg blir litt usikker på hvor mye aktivitet hun trenger, men føler vi har finni sånn nogen lunde balanse.

På søndag henter jeg denne skjønningen❤️

Vi har nå deltatt på fire noseworkkonkurranser, og har endelig noen resultater å vise til. I begynnelsen av mars var vi i Lom og der fikk vi en femteplass (beste ekvipasje fra klubben, og eneste i klubben som oppnådde tittel) hvor vi var den første puljen i landet til å oppnå tittel i spesialistsøk innenders (3-5 innenderssøk). Ivrig jobbet godt, og jeg ble veldig fornøyd med tittelen. Vår utfordring er at han er litt lett å avlede (blir fort distrahert) og at han er omstendig i søket sitt, så han bruker en del tid på å finne kilden. derfor har vi som regel vært nest sist av alle med tittel (må klare alle søk og maks tre feilpoeng), dvs ca femteplass. Jevnt over passe god. Da klubben hadde ny konkurranse nå forrige helg (spesialistsøk - innendørs) hadde jeg kun som målsetning å prøve å få en bedre tid. Han hadde allikevel ikke mulighet til å hevde seg i toppen, siden han er såpass treg enda. Siste uken før konkurransen trente jeg korte øker, med funn tidlig i søksområdet, og ofte bare godbit og ikke bjørkelukt (eventuelt bjørk OG godbit) for å se om han ble mer effektiv i søket sitt. Jeg syntes det fungerte greit og fikk en forhåpning om at vi kanskje kunne klare å redusere tiden vår. På tidligere konkurranser har han fått alt fra sju til fem minutter (i Lom brukte han nesten fem minutter på fire søk). Konkurransedagen kom, og jeg vi gjennomførte søkene, men jeg var sånn passe fornøyd. Han brukte sikkert halve søkstiden på å sjekke ut og hilse på dommer, tidtaker og stevneleder og å sjekke ute rommet (sånn generelt, ikke for bjørk), og jeg var ikke helt fornøyd med at han ikke skrudde på "bjørkenesa" med en gang. Overraskelsen ble derfor stor da permieutdelingen kom, og stevneleder sakte jobbet seg opp fra 19. plass (hvor de 12 beste fikk tittel), og det hele tiden ble ropt opp andre ekvipasjer enn oss. Jeg visste jo vi hadde klart alle søkene, så jeg tenkte vi kom til å havne på rundt 10.plass, men plutselig var det bare pallplasseringene igjen. Tredjeplasseringen gikk til en stor konkurrent som var forventet å vinne, og vi endte på en andreplass Herregud, så gøy! Vår første (og min første) premie sammen Tenk hvor bra det kan bli når han klarer å være enda mer på Tiden klarte vi å få ned på 2 min og 51 sek (og jeg som trodde hvert søk minst tok 1 min), en betydelig forbedring fra Lom. Vi slo til og med instruktøren vår, og dommer på de tre forrige konkurransene

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall ( Så skjedde det utenkelige På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.) Minien ville ikke spise , snudde seg bare vekk. Dyrlegen anbefalte å kun gi menneskemat i denne perioden, og den skulle være varm. Dette er noe jeg ikke har tenkt på, minien avviste de beste godbiter, som roastbiff og skinke, men varmet mat klarte han ikke å motstå;) Så deler dette tipset med dere andre