Leaderboard

Her har frøkna blitt ni uker i dag, og dagene består av korte skogsturer, innføring av tisserutiner (som vi har blitt ganske gode på), veksling mellom lek og soving, litt enkel lydighet og litt tvungen ro innimellom ? og litt trassing ?. Det er faktisk 13 år siden sist jeg hadde så ung valp, så jeg kjenner jeg blir litt usikker på hvor mye aktivitet hun trenger, men føler vi har finni sånn nogen lunde balanse.

På søndag henter jeg denne skjønningen❤️

Jeg har ingenting imot å trene med løpsk tispe, men jeg syns ikke de skal ha fri tilgang til alle konkurranser. Da spesielt i LP. Hvis NKK ga løpske tisper fri anledning til å starte, så hadde det nok blitt langt færre som hadde meldt seg på. En tispe har gjerne 2 løpetider i året som ødelegger for dem. Men når man som hann-hund eier kan møte en (høy-) løpsk tispe hver eneste gang man skal starte, ja da er det ikke mye poeng i å melde seg på. Det er jo alltid en eller annen tispe som har løpetid.

Jeg kan fortelle litt hvordan konkurransene i Norge foregår. Bare spør om du lurer på noe Det er som regel 20 plasser per konkurranse, og 3-5 søk. I NW-1 er det emballasjesøk, innendørssøk, utendørssøk og kjøretøysøk. I tillegg kan man ha rene spesialistkonkurranser, det vil si 3-5 søk i bare en av klassene (feks bare innendørssøk eller bare kjøretøysøk). Oppnår man maksimun tre feilpoeng og klarer alle søk (finner funnet innenfor tidsfristen) oppnår man tittel (det er en tittel for hver type konkurranse, tilsammen fem titler i hver klasse. Tittel = opprykk. Man kan også samle titler, så hvis man bare klarer feks tre av fire søk, så får man tittel om man klarer tilsvarende i samme klasse tilsammen tre ganger. Konkurransedagen starter med en briefing hvor en samles for se alle søksområdene og dommeren og stevneleder gir viktig informasjon. Her gir også dommer info om utlagte prøvesøk en kan bruke som oppvarming når som helst i løpet av dagen. En har ikke lov til å legge ut egne utlegg. Er det mulig er det ofte en vei inn og en vei ut av konkurranseområdet slik at deltakerne ikke møtes. Man får oppgitt en startrekkefølge (ulike varianter, dette bestemmer arrangør) og søkene går fortløpende. Er det 20 deltakere starter nummer 1, nummer 2 gjør seg klar, og når nummer 20 er ferdig på første søk må nummer 1 gjøre seg klar til søk nummer to. Hvert søk får en bestemt maksimumstid (ca 2-5 minutter, kommer an på størrelse på området). Ofte er det matpause mellom søk 2 og 3, dette bestemmer dommer. Dette tar hele dagen, ofte begynner man kl 10 og er ikke ferdig før fire, fem. Det er veldig sosialt da man får mye tid sammen med de andre deltakerene Alle søksomrrådene merkes/avgrenses så man vet hvilket område man skal søke innenfor. Hittil i løpet av de fire konkurransene jeg har vært på har vi blant annet søkt i verksted, veterinærklinikk, butikk (tilknyttet verkstedet), bad/garderobe, lager, utendørs inntil vegg, mur, et skogholt, et utendørs"lager/skur", på skogsmaskiner, ja masse! I klasse 1 er det kun pappesker i emballasjesøket. Om man feilmelder, tiden går ut eller hunden markerer (tisser) på søksområdet må man forlate søket og får null poeng for dette. Maksimumspoeng er 25 poeng per søk. Ting som kan gi feilpoeng er hvis man detaljstyrer hunden (det er lov å be den søke på visse områder, men ikke hver eneste kvadratcentimeter), belønning innenfor en halvmeter av funnstedet, hvis man mister leke/godbiter på bakken i søksområdet, om man tar på ting i søksområdet, om hunden ødelegger feks emballasje (tygger, tråkker på osv så det blir merker). Noen dommere forteller hvor de forrige hundene eventuelt har markert (tisset) slik at man kan være føre var med sin egen hund. Nosework bygger mye på å øke hunden og ekvipasjens selvtillit og legge til rette for å lykkes. Har hunden spesielle behov sier man i fra om dette i forkant av arrangementet slik at arrangør kan tilrettelegge (usikker på mennesker, ha færrest mulig folk på søksområdet), redd spesielle typer rom/ting osv. På den forrige konkurransen vi arrangerte måtte vi gå en trapp for å komme til søksområdet, og det hadde ikke vi gjort på noen konkurranser før, så det tenkte vi ikke kunne være noe å måtte tilrettelegge. Da kom plutselig ei i klubben på at hennes hund har fysiske utfordringer med å gå i trapper (gammel, stiv), og hun hadde ikke tenkt på å si i fra om dette (må sies i fra på forhånd, før konkurransedagen). Løpetisper går til slutt i hvert søk. I Norge har det bare vært klasse 1 i de ulike klassene, men det ble nettopp arrangert en prøvekonkurranse med klasse 2. I klasse to kan man få flere funn og både bjørk og anis. I klasse 1 kan søkene være i opptil 1.20 m høyde (mulig vi bare har opplevd det en gang, ofte er de lave, men har også fått noen som er litt over Ivrig sin snutehøyde). Dette var noe av det jeg kom på, bare å spørre om du lurer på noe

Hun er så herlig ☺️ Er overrasket over hvor kosen og god hun er. Min forrige hund var ikke sånn som valp, hun likte ikke kos og prøvde å vri seg laus når man holdt henne. Håper på en skikkelig kosehund! Tror det er oppveksten hos oppdretterne som har veldig mye å si her. Hun er masse håndtert fra hun var bitteliten. Aska fikk ikke like mye oppmerksomhet hos oppdretterne. Hun virker å ha en fin porsjon kamplyst og byttedrift, akkurat som oppdretterne sa. Vi lekutvikler med en saueskinnleke når hun er i hyper-humør. Lillesøsteren min på bildene. Hun er på besøk og barnevakt mens jeg er på jobb.

Lexi er da et resultat av at vi har netthandla hund. ? Jeg har jo drevet med presa i 13 år, men for ca et år siden begynte jeg å vurdere en annen rase som jeg kunne trene IGP med. Og skulle jeg det så måtte det være noe helt annet enn presa for å unngå for mye sammenligning (jeg er jo ekstremt gla i presaen ?) , samtidig som jeg ønsket en rase med noen av de samme egenskapene. Også synes jeg det er gøy med raser som ikke er så vanlige. Så da fikk jeg øynene opp for korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg var veldig i tvil i et år, og la det egentlig fra meg. Jeg ventet på et par presa parringer som ikke ble noe av, også dukket dette kullet opp på Facebook. Jeg likte veldig godt beskrivelsen av kombinasjonen og fikk en god magefølelse. Så etter å ha gått noen runder med meg selv og samboeren bestemte vi oss for å sette oss opp på valpeliste, enda vi faktisk aldri hadde hilst på en hollender IRL, eller møtt oppdretter før (kun snakka på tlf). ? Vi ønsket i utgangspunktet hanne, men det kom bare to hanner i kullet. Vi endte nest nederst på tispelista, og da det kom to gule tisper som de andre over meg på lista ikke ville ha pga feil farge så tenkte jeg at dette kan jo faktisk være en stor fordel for oss. Da vi besøkte oppdretter da valpene var 6,5 uker var den ene gule tispa den første til å komme å hilse på oss og den eneste som kom ut å så etter oss da vi dro. Oppdretter fortalte også at hun var en av de valpene som var mest frempå og tøff. Så da vi fikk vite at det ble henne ble vi kjempe glade. Det føles nesten som om vi har fått en av de beste valpene i kullet ? Hun er selvsikker, smart, tillitsfull, leken, litt sta, og hun piper/skriker om hun ikke får vilja si eller om hun blir frustrert ? Hun slapper fint av inne og er flink til å underholde seg selv. Hun har allerede skjønt greia med kontakt, lært sitt og vi jobber med innkalling. Vi er superfornøyd med henne! Hilste på naboens rottis på morgenturen i dag ? gikk veldig fint med litt støtte.

Nå må valpen få seg en egen tråd hun også! Wuna er en svart schäferhund som skal bli redningshund når hun blir stor, forhåpentligvis trippelgodkjent! Det er i hvertfal målet! Torsdag 25 April kom jeg frem til Sverige og det var meningen vi skulle vært hjemme i går. Men vi havna midt i streiken til SAS og endte med å være på reise fra 06 om morgenen til 01 natt til idag. Det endte med at det ble satt opp buss fra Stockholm til Oslo. Dette til tross, så har alt gått kjempebra! Wuna virker som en helt perfekt liten valp! Jeg tror vi kommer til å få det helt topp sammen! Nå er vi på hotell på Gardermoen og blir her ei natt til før vi kommer oss hjem med Widerøe i morgen. Wuna har fått masse miljøtrening ihvertfal! Var godt med en roligere dag idag, og så gleder jeg meg masse til å komme hjem med henne i morgen, to dager forsinket. Min lillesøster er på besøk (hun fløy Norwegian) så ser frem til å kose oss hjemme før hun må dra tilbake til Oslo. Jeg er så glad for å ha fått henne hjem, og ikke minst for at jeg var så heldig å få kjøpe denne valpen, som var eneste tispen i kullet. Et veldig sterkt kull hvor hun på ingen ting sto tilbake for brødrene sine. I kullet er det tre som skal bli politihund og tre som skal bli redningshund, blir spennende å følge brødrene også!

Så utrolig søt! ?

Jeg synes det er helt riktig.

Og prøven bestod vi! Nå må jeg vel bare sette meg inn i hvordan konkurranse foregår og begynne å trene mot det

Kjønnsdrift består seg som regel i at hannhunder vil prøve å formere seg når de får ferten av ei fertil tispe. Det er helt naturlig og slik det skal være. Å forvente at hannhunder skal prestere uberørt rundt høyløpske tisper er litt naturstridig. Instinktet til å formere seg er et av de mest grunnleggende og sterkeste driftene en organisme har, jeg ser det som ganske naturlig at en hannhund ikke kan gå et prikkfritt LP-program på en plen som oser parringsklar tispe. Greit at normale hannhunder skal kunne oppføre seg rundt løpetisper som ikke står, men å oppføre seg er en ting og å jobbe er en annen. At brukshunder klarer å arbeide i nærheten er en rimelig forventning, men hva med alle de andre rasene som gjerne deltar i de laveste klassene? Jeg ser ikke for meg at majoriteten av disse vil klare et bra program rundt ei løpetispe. I den forbindelse tenker jeg også det er viktig å skille mellom en hund med overdreven kjønnsdrift og en hund som er lite belønningsmotivert. På en konkurranse ville det forøvrig være helt umulig for arrangør å bedømme hvor tispa er i løpetida, man ville derfor risikert å møte på høyløpske tisper på området. Et annet problem i dette scenarioet er at man ikke har all verdens tilgang til å trene rundt løpetisper, selv når man har tispe selv er det begrenset. Jeg liker den løsningen vi har i noen grener/klasser der løpetisper er tillatt, tispa går sist og får ikke være inne på området før. I konkurranser der flere hunder skal arbeide samtidig er det forståelig nok ikke like enkelt å løse det på denne måten. Den største utfordringen med dette blir da for arrangør som må bruke ekstra tid og ressurser på å dømme løpetispene til slutt. Skal man dømme 1-3 klasser en ekstra gang pga. løpetispe, går det raskt bort mye tid. På treninger er løpetisper velkommen for min del. Vil helst ha en heads-up i forveien da så jeg kan forberede meg til denne forstyrrelsen i treningen. Hvordan gjør de det i Sverige?

Jeg ser ikke problemet med å holde tispene borte under løpetid? Jeg har tispe og mister hvert år muligens EM pga muligens løpetid. I fjor gikk det akkurat , i år kan jeg ha uflaks men sånn er det liksom bare. Det hadde vært helt uholdbart særlig når våre løper mixed , altså hanner og tisper sammen om det ikke er mange nok til å dele på kjønn, om hanne skulle sendes 1000m ut i par med høyløpsk tispe. Hos oss er det ikke særnorsk at ikke løpetisper får delta..

Jeg syns man forventer skrekkelig mye av hundene våre. Alt skal liksom være så naturlig, og sånn som det alltid har vært/ i gamle dager. Men hvor mye har vel ikke verden endret seg for hundene våre også? Her jeg bor var det for 60 år siden noen spredte gårder. Tviler på at det var mange hunder her. (Det bodde ikke mange 100 mennesker her heller). I dag bor det ca 25000 personer ganske tett her og det kryr av hunder. Jeg ser på andres hunder, og erfarer av mine egne hunder at dette er ikke lett miljø for dem. Det er ikke bare alle de fremmede hundene de treffer på turer, men lyder av andre hunder. Og ikke minst lukten av de 100-vis av hundene som passerer huset/området vårt. Det er tisper i forskjellige tider av syklusene sine, dominante hannhunder, osv... Denne verden er ikke lenger så naturlig for hundene våre lenger (ikke for oss mennesker heller?). Noen mener at hunder med masse hormoner kan nærmest trenes til å ikke la seg styre av hormonene sine. Jeg mener at da vet man ikke hvor mye hormoner styrer oss alle. Ikke bare kjønnshormoner. Det er skrekkelig stor forskjell hvordan hunder påvirkes av hormonene sine, og jeg syns det er helt greit å ta hensyn. Høyløpske tisper er ikke enkelt for mange hannhunder å bare overse. Til tross for masse trening. Jeg syns det er helt greit å nekte høyløpske tisper adgang til stevner. For en hannhund som reagerer på slike tisper er nødvendigvis ikke noen hormontroll/griser. Men de er noen helt naturlige hannhunder som ikke lenger har et normalt miljø rundt seg.

Nå er det jo også forskjell på løpetid og stådager samt å jobbe med lukta vs å ligge oppå den. Jeg skjønner at det er kjipt med begrensninger, men her handler det ikke kun bare om trening og avl. For det er jo et stort problem dersom man avler på manglende kjønnsdrift der hannhunden ikke vil parre feks? Jeg selv har hannhunder og trener selvsagt på løpetid, og det er som regel ikke et problem med lukta ? Men det blir selvsagt noe annet dersom jeg er så uheldig at jeg får dekk akkurat der kanskje en tispe med ikke bare løpetid, men stådager har sittet så begynner det å stride litt mot naturen ?? Selvsagt kan man trene på det meste, men er jo begrensa hvor mye man får trent på det også da det ikke er ofte det er tispe med løpetid og/eller stådager på trening... Man trenger ikke akkurat å være hormontroll for å ha problemer med å ha løpetidslukta rett under nesa? Det er trossalt levende vesen vi snakker om og ikke roboter ? Avl går begge veier... Jeg er helt enig i at man bør tenke på dette ved avl, at hannhunden ikke skal være hjernedød fordi det er løpetid i nerheten... Men det gjelder også tisper som sliter med hormoner før, under OG etter løpetid? Mange tisper er så preget av hormoner at de blir helt ubrukelige 2 ganger i året. Litt avsporing ? Livet er desverre urettferdig ? Hos oss er løpetidstisper velkommen på trening.

Ja, det er interessant og som det nevnes i anmeldelsen så er det vel noe folk som er glade i dyr alltid har visst. Uten at det gjør temaet eller boken mindre interessant, tvert i mot. Det stiller oss selvsagt overfor en rekke vanskelige problemstillinger, spesielt når det kommer til matproduksjon. Personlig tror jeg det neste store "hva i herrens navn var det de holdt på med" vil være når vi også innser at fisk er dyr og lurer på hvordan noen kom på å sette et par hundretusen laks, som er skapt for å svømme enorme distanser, i merder på noen meter. Men enn så lenge har vi jo nok å ta tak i som alle vet er ille, feks fjørfeproduksjon.

Ja, det var ikke gitt at han ville overleve, de første 36 timene var han helt apatisk og vanskelig å få kontakt med. I går var jeg optimistisk, men i dag er jeg mer usikker... Vente og se, vente og se... Han har det ikke godt, akkurat nå. Og jeg får ikke i ham smertestillende, og det er ikke enkelt når jeg ikke skal tvinge ham, og ikke gjøre noe som øker hans oksygenopptak. Har snart brukt opp alle luremetodene jeg vet om. Eieren av hunden har oppført seg eksemplarisk, la seg flat, tilbydd seg å hjelpe til med hva enn jeg trenger, og har betalt vet. regningen hitill, og holder kantakten. Dette er veldig tøft for henne også, jeg får helt vondt av henne og.

Så skjedde det utenkelige På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra. Jeg forstår at ting kan skje, men likefullt er det smertefullt for min hund, og skremmende og sjokkerende for oss begge. Oppfordrer alle til å passe på hundene sine!!