Jeg er 24, og har hatt hund siden jeg var tolv. Hun jeg har nå fikk jeg da jeg var seksten, kjøpt for konfirmasjonspengene. Jeg maste om hund fra jeg var to, og har passet utallige hunder opp gjennom årene. Jeg er ikke student, jeg gikk yrkesfag, og jobber i dag som industrimontør. Jeg jobbet på sjøen i noen år, det var vel det vanskeligste. Da passet mamma hunden. Nå er vel kanskje den største problemstillingen at hunden lett blir lenge alene hjemme, og hvis jeg skal noe på kveldstid må jeg ha pass til henne føler jeg. Fordelen med å ha fast jobb er at jeg har en viss økonomisk frihet, som gjør det enklere å delta på kurs og lignende. I tillegg til en økonomisk sikkerhet, i tilfelle høye veterinærutgifter. Jeg tror nok livet for min del hadde vært helt annerledes uten hund, men så har hund vært planen og drømmen hele livet, så det føles egentlig bare rett. Jeg fikk jo også hund tidlig, og har på den måten aldri levd uten det å kanskje måtte dra hjem tidlig og passe på at noen er hjemme/kan passe hvis jeg skal ut eller sånn. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe, egentlig.