Leaderboard

Vizla har blitt 6 mnd, og begynner å bli stor jente nå. Veide henne forrige uke, og da var hun 21kg. Hun er også blitt ferdig med tannfellingen, deilig! Merker at hun er kommet i spøkelsesalderen da hun blir redd for ting som skilt langs veien, personer som ser litt/oppfører seg litt annerledes osv. På den andre siden så går usikkerheten hun har hatt ovenfor hunder stadig bedre, og nå får vi til en del passeringer uten et eneste bjeff. Vi er også med å trener med hundeklubben innimellom, og det går veldig fint. Hun må alltid bjeffe litt i starten for å "si ifra at hun er der", men slutter heldigvis nå raskt med dette. Etter ca. 5 min er hun rolig og holder fint fokus på meg slik at vi klarer å trene litt vi også. Nå er vi igjen på en liten ferie hos familien på Vestlandet og jeg blir like overrasket hver gang om hvor snill Freia, familiehunden, er mot Vizla. Hun har blitt gammel og mer gretten for hvert år mot nye hunder, men hun er altså så rettferdig og grei mot Vizla. Satser på det fortsetter slik, Vizla skal jo gjennom en unghund-periode også. Utenom dette så er hun i mine øyne verdens herligste. Finnes ikke noe vondt i henne, og hun er så snill og grei. Hun kjenner ikke sin egen størrelse helt enda da, og når hun blir så glad at hun ikke klarer å styre seg så synes noen det blir litt voldsomt med en hund på 21 kg hoppende på dem, noe som selvfølgelig er forståelig. Satser på at dette roer seg med tiden! Legger ved litt bilder fra i går. Også noen bilder sammen med en av Vizla's favoritthunder, Azawakhen Coco:

I dag var vi ute å grillet pølser på bål sammen med @Kristiin. Tidi virket veldig glad for å treffe vennene sine igjen og hadde mye mer energi i dag enn hun har hatt de siste dagene ? Etterpå var vi på på kontrolltime hos veterinæren. Pulsen hennes har gått litt ned, så det er bra! Den var på 190-200 tidligere, nå var den på 180. Jeg syns hun har mistet en del væske i buken, og er generelt blitt tynnere, litt for tynn. Men vekten hadde økt siden sist. Kan være det bare var fordi hun hadde spist før vi drog til veterinæren. Jeg skal følge med på pulsen og pusten hennes litt fremover for å se om den går ned etterhvert som medisinene virker bedre og bedre, forhåpentligvis.

Jeg tok min første tatovering idag. En tatovering av min elskede og savnede hund Aska. Har delvis tegna skissen selv. Fjellene er tegnet etter fjellene man ser fra utsikten til hytta vår på Bettyjorda i Lofoten. Jeg skulle egentlig ha et kull på Aska, og valpene skulle vokse opp her, og jeg tok kennelnavnet Bettyjorda. Dessverre ville skjebnen det slik at hun istedenfor døde her på hytta, etter å ha blitt alvorlig syk og gjennomgått en operasjon.. Hun har blitt kremert og vi skal begrave henne her til våren.

Caizer ble født 22 desember 2018. Han er av rasen eurasier. Jeg har brukt veldig mye tid på å finne min nye rase siden jeg har ganske lang liste kriterier mye pga sykdom. (Min egen sykdom) Jeg ble veldig forelsket i rasen, og ble bare mer og mer sikker for hver plass jeg oppsøkte. Og da prøvde jeg å se forbi det faktum at nesten ingen gidder sosialiseringa på eurasieren - trist. Caizer har nå blitt 10 uker - men her kommer det noen bilder fra 8 uker og 9 uker ?

Så nydelig den er. Kondolerer, det er så forferdelig å miste de ? Tok denne i dag, så den er ikke grodd på bildet ? Hunden er brunskygget, men det vises ikke så godt på den røde huden. Da er det bare å begynne å spare til neste ?

Kjekkasen ?

Ja, det er en fin Curly! Jeg kjenner ei med en Labrador fra showlinjer, i akkurat passe hold, og hunden får alltid kritikk for å være «for tynn»... Den kan ikke forveksles med jaktvarianten i det hele tatt, men den er ikke en tønne. Jeg må si det er sykt hvordan noen setter utseende og premier foran hundens helse

Koser meg med Crufts, kakao og pledd. Skikkelig ufyslig vær ute- deilig å være inne.

Hun er jo bare helt nydelig! Og du er veldig flink å ta bilder

Veterinæren ringte oss med svarene og blodprøven viste ingen forhøyet glukose heldigvis! Men han har en kraftig UVI som fører til at cellene i slimhinnene i blæren skiller ut glukose i urinen, så han må bare på antibiotikakur så håper vi han blir frisk

Når han ser en annen hund kaller du ham inn, og sørger for å belønne konstant mens du samtidig beveger dere så dere har nok avstand. Snu, gå inn i en innkjørsel, ut på et jorde, whatever. Og for all del ha kort bånd så han ikke får muligheten til å løpe mot den andre overhodet. Til dere har bedre kontakt og kontroll på dette problemet ville jeg praktisk talt stått på avstand og fôret ham med godbiter så lenge den andre hunden er innenfor syns/rekkevidde. Kontakt og sitt jobber du med separat, hjemme, ute, når det ikke er hunder eller andre vanskelige forstyrrelse. Når dette virkelig sitter kan du begynne å bruke det når han ser andre hunder. Kall til deg, beveg unna, sett hunden og belønn konstant til den andre er forbi. Etterhvert kan du gradvis senke avstanden og ha lengre tid mellom belønning, bare ikke endre begge deler samtidig. Mindre avstand = mer hyppig belønning. Mer avstand = mindre hyppig/spennende belønning. Poenget her er å alltid ha NOK avstand, (god) NOK belønning, og at hunden har andre oppgaver den KAN (sitt og kontakt).

https://www.nrk.no/ostlandssendingen/politihunden-dolk-gravde-frem-cyanid-siktet-i-mokkakjeller-1.14455827 Fin sak.

Omg! ? Så jeg har jo vært i tankeboksen i ett år på om jeg skal prøve meg på en annen rase, fordi jeg ønsker å ha en hund jeg kan trene igp med blandt annet. Jeg slo det egentlig litt fra meg, og ventet på et par presa-parringer som ikke ble noe av. I venteperioden så dukket det opp et kull av den andre rasen som virket veldig lovende. Så jeg fulgte magefølelsen og nå står jeg på liste på hollandsk gjeterhund! Vi så for oss en hanne, men ting blir sjeldent som man har tenkt seg. Så nå ser det ut til at det blir tispe istede. Krysser nå fingra for at alle valpene vokser seg store og sterke, at ikke det skjer noe uforutsett, og at det da blir valp i april. ? Har nesten ikke sagt det til noen, er så redd det ikke skal bli noe av ?

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene.

Her var den akkurat ferdig! Kjempefornøyd ?

Den siste måneden har det skjedd litt. Hun har nå blitt 5 mnd, og er straks ferdig med tannfellingen. Ørene har, bank i bordet, vært fine etter ørebetennelsen i desember, så krysser fingrene for at det fortsetter sånn. Problemet med bjeffing på andre hunder pga usikkerhet er vi ikke blitt kvitt enda, men vi jobber mye med det. Vi går på light-trening 1 gang i uka, hvor vi er 8+ hunder, og hun har forbedret seg betraktelig. Nå sist roet hun seg raskere ned og vi fikk trent en del. Vi har også møtt en del hunder for å prøve å gi hun gode opplevelser og erfaringer, slik at hun forhåpentligvis forstår at andre hunder ikke er noe skummelt. Dette har gått veldig fint, og hun blir raskt komfortabel og byr opp til lek. Hun virker som generelt en litt usikker type, men med litt tilvenning takler hun det meste fint. Personer på ski var jo veldig skummelt de første gangene og måtte bjeffes på, denne uken var hun med meg på en kort skitur for første gang, og hun storkoste seg! Sprang løs hele veien. Utenom de få problemene vi har hatt så er hun bare god og grei. Vi storkoser oss masse ute på turer i fjellet hvor hun får springe løs, og inne i sofaen på de kaldeste dagene. Legger ved noen bilder fra den siste måneden. Også litt bilder sammen med "søstera", hunden til venninnen min som vi bor sammen med.

Noen eksempler bare for de som lurer på hva slags bilder jeg tar Her en del sonenhunder Gleder meg til våren og flere farger

Samme som Tidi da ? Forferdelig når de skal forlate oss så urettferdig tidlig.

Takk begge to ❤️ Det er nok dessverre ikke snakk om år. I går var vi hos hjertespesialisten vi var hos i august da vi tok ultralyd av hjertet hennes og fant en liten hjertefeil. Jeg ville tilbake til han i og med at han hadde sett hjertet hennes før, og fordi det var mye som var uklart etter forrige timen hos veterinæren og ting hadde gått så fort. Jeg tenkte kanskje og at denne veterinæren hadde noe høyere kompetanse på akkurat dette området. I tillegg er han veldig snill med hundene, tar seg god tid og sjekker ting skikkelig og flink til å forklare ting på en rolig og forståelig måte. Han var enig i diagnosen til den forrige veterinæren, det var DCM. Oppdretteren min var usikker på denne diagnosen da forrige veterinær sa det kun var høyre side av hjertet som hadde vokst. Veterinæren vi var hos i går sa det var hele hjertet som hadde vokst. Han syntes ikke sykdomsforløpet hennes var rart. DCM går veldig fort sa han, så at jeg først merket noe for 3 uker siden og ikke merket noe før, det var ikke rart. I tillegg var hele formen på hjertet typisk for DCM, et stort og rundt hjerte. Årsaken var høyst sannsynlig genetisk. Jeg spurte om prognosene, og han sa 3 måneder var gjennomsnittet fra hunden ble diagnotisert med hjertesvikt til den ble såpass dårlig at den måtte avlives. Det var noen hunder han hadde sett som hadde levd i 6 måneder, og han sa man vet aldri. Men jeg forbereder meg på det værste, og håper på det beste.

Den siste måneden har jeg merket noen små ting hos Tidi som bekymret meg. Tidlig i februar hadde hun vært litt lite energisk på agilitytrening i forhold til hva hun pleide å være. Jeg hadde ikke vært så bekymret akkurat da. Hun hadde hatt en rolig periode i det siste, så jeg tenkte hun bare var blitt vandt med en rolig tilværelse. Men så dukket det opp flere andre ting. Hun begynte å trekke seg litt mer unna oss og var mer alene, hun som vanligvis vil fotfølge oss overalt. En dag da hun kom inn fra hagen var hun veldig ustød og holdt nesten på å falle. Da jeg hadde kommet hjem fra en ukes ferie hadde hun en mage som var stor som en ballong. Jeg tenkte først at magen var fordi de jeg bor med som hadde passet hundene hadde gitt de alt for mye mat. Men summen av alt det som hadde vært merkelig i det siste gjort at jeg tilslutt tok turen til veterinæren. Det viste seg den store magen ikke var fylt med mat, men væske. Væske i buken kunne være lever- eller hjertesvikt. Veterinæren tok blodprøve og sjekket hjertet med ultralyd. Blodprøvene var fine, men ultralyden viste et hjerte som trakk seg sammen svakere enn et hjerte skal. Vi ble sendt videre til hjertespesialist for ultralyd dagen etter og dommen var klar. Hun hadde massivt hjertesvikt. Hjertefeilen på venste side som hun fikk diagnotisert i sommer hadde ingenting med dette å gjøre. Den var like liten og ubetydelig som den var da. Derimot hadde hun nå en større hjertefeil på høyre side som hadde foresaket at hjertet på høyreside hadde vokst. Vi ble sendt tilbake til første veterinær for røntgen for å avdekke om det kunne være andre underliggende årsaker til dette eller andre ting vi burde være klar over som vann i lungene. Røntgenbildene var heldigvis fine. Det var "bare" hjertesvikt. Dessverre har det ingen gode prognoser, men vi fikk med oss hjertemedisiner for å gi det hele litt tid. Til uken som kommer håper jeg at vi får time hos samme hjertespesialist vi var hos i sommer, ettersom han er veldig dyktig og kanskje har en forklaring for hvorfor dette har oppstått og nøyaktig hva det er. Dessverre har nok ikke Tidi et like langt liv foran seg som jeg trodde for en måned siden før alt dette skjedde ? Vi prøver å nyte hver dag vi får sammen. Hun får masse kos, masse god mat og hun får gjøre de tingene hun liker best fremover, som ikke utsetter hjertet hennes for noe stress. Så få vi ta hver dag som den kommer ❤️