Leaderboard
Populært Innhold
Showing content with the highest reputation on 03/02/2019 i alle kategorier
-
Dette er velmente råd, basert på det som slo meg når jeg leste alt her. Også litt med den forrige tråden din om emnet i bakhodet. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du i det hele tatt vurderer pointer, vorsthe eller andre jakthunder med sterk viltinteresse - og ikke nødvendigvis bare på fugl heller - når du ikke skal bruke driftene de har. Viltinteressen er en ulempe i hverdagen, det vil gjøre dem mindre egnet til lydighetstrening og det er ikke nødvendigvis helt uproblematisk å ha dem løse. De kan gå relativt stort og de kan meget gjerne finne ut at de skal ta seg en tur på egen hånd. Det er ikke få meldinger om "vorsteh forsvunnet på tur" jeg har lest siste årene. Forstå meg rett, jeg synes det er kjempeflotte hunder, men jeg hadde aldri orket å ha en hund med sterk viltinteresse uten å høste fruktene også (jakt) og ikke bare bakdelene. Joda, du har vorsteh som er avlet for trekk - men de er ikke fri for viltinteresse, og så var det den lydighetsbiten da ... Ikke akkurat førstevalget der. Og joda, viltinteresse kan være assosiert med trekkegenskaper, men all den tid du ikke skal konkurrere så må du spørre deg hvor viktig den biten er? På den andre siden så har du en rekke hunder (retrievere, spaniels, vannhunder, puddel, bc og sikkert mange flere) som sannsynligvis vil kunne gi deg masse glede som hobbytrekkhund, men som vil oppfylle til fulle når det kommer til lydighetsbiten, greiere å ha løs, mer førerorientert osv. Joda, man gambler litt - det finnes de som ikke vil trekke, men de er vel i fåtall. Om du ikke går for en hund avlet spesifikt for trekk, så er det litt gambling uansett. Og så tror jeg kanskje du overtenker dette med pels og pelsstell. Ingen av rasene nevnt her (tror jeg) er spesielt krevende sånn sett. De som KAN være det (puddel, feks), kan man velge å klippe kort. En flat har selvsagt lengre pels enn en labrador (men flat er jo ikke en hund med veldig lang pels akkurat), men foruten bekledning så kan fint både faner og buk stusses en gang i mellom om man sliter i snøen. Jeg føler litt at når du forsøker å finne en hund som skal passe "perfekt" ikke bare hva trekk og lydighet gjelder (som på sett og vis er motpoler, for å gjøre det enda verre), men også ha drømmepelsen (som strengt tatt ikke finnes - det er alltid noe) så kan du ende opp med et kompromiss som egentlig ikke er helt match på noe. Og da har vi jo ikke begynt å snakke gemytt og slikt. Gi deg selv litt større slingringsmon hva pelsen gjelder, og tenk nøye gjennom hva som er viktigst av de andre kravene dine (du nevner trekk, lydighet og å gå løs i åpningsposten din, det er en start - men hvilken type hunder er det som får deg til å smile når du møter de?) så tror jeg du lettere finne matchen din. Angående labrador (standard) så kan jeg ikke skjønne at det ikke skal være en god match. Jeg skjønner at du er aktiv og at du ønsker en aktiv hund, men det er jo akkurat det en labrador er. Den skal hverken være fet eller lat. En labrador som har blitt oppdratt aktivt, med masse lek og morro og som man gir akkurat passe med mat, skal være særdeles glade og aktive hunder som kan springe deg i senk mange titalls ganger. Men vurder selvsagt, som for alle raser, oppdretter nøye - det er mulig det finnes noen genetiske sofapoteter der ute, men de fleste har nok blitt sånn - ikke født sånn. Så om du heller skulle ønske en jaktavlet labbe, så må det være andre grunner. Om det er utseende, potensielt enda mer energisk/entusiastisk i hverdagen, du liker væremåten deres enda mer eller hva det måtte være, det skal jeg ikke legge meg opp i. Uansett, lykke til!4 points
-
4 points
-
Hahaha Du glemmer det ikke før du får et nytt lite vidunder som er rake motsetningen og retter opp i skeivsynet den forrige ga deg Ja min erfaring med frisé er hvertfall udelt positiv på den letthetsbiten. Vår hadde en del frykt da, men det var liksom det eneste. Ellers var han superenkel på alle områder hele livet. Beagle er en av favorittrasene mine faktisk, jeg elsker dem! Hvilken av rasene ligner din på? ^^ Haha, hun høres festlig ut da! Her i huset tar ikke gutta ting som faller på gulvet engang. Vi kan la ting stå fremme uten at de rører det. Snuser kanskje på det og så går de unna! Og vi har egentlig ikke gått inn for å lære dem det. En gang hver har de vel fått et "nei!", og siden har de ikke prøvd en eneste gang. Men å ligge på bord, det var Banzai mester i der vi bodde før. Stort bord, så det var jo en genial soveplass! Ikke at vi noensinne prøvde stoppe han heller... Altfor søt!2 points
-
Med tanke på dette med pels så ville jeg ikke tatt det i betraktning med det første. Jeg har selv en korthåret blanding uten noe underull eller annet "pelsstæsj", men guri han drar inn mye skit om jeg ikke tørker og skyller av ben etter en gjørmete dag. Ja, klart om hunden har langhåret pels så kan ting som greiner, pinner og diverse annet sette seg fast men føler uansett at en korthåret og en langhåret blir like skitne. Og som nevnt, så har de ofte en velfungerende pels som ordner opp litt selv samtidig som du kan stusse og ordne, og på de verste dagene bruke regndekken/kondomdress til snøballer. Jeg var mye att og frem på hvilken hund som skulle bli nummer to, akkurat som deg. Jeg hadde utelukket en del raser pga pelsstell fordi jeg ville ha hund nummer 2 med også kortpels som min nåværende hund. Little did I know... Jeg har blitt helt forelsket i Engelsk Springer Spaniel og den passer "perfekt" med nesten alle mine kriterier. Tenkte først "nei, ikke noe langhårs/klippe/bare-stress-pels", men ble så opptatt av dette at jeg så rett forbi rasen sine fantastiske egenskaper. Jeg vil heller ha en hund som passer meget bra med mine kriterier i hverdagen og trening, så får jeg bare lære meg litt klipp og fiks + det blir fine kvalitetsstunder sammen der vi begge er dekket av hår der vi ikke kunne tro det kunne komme hår1 point
-
Hei igjen. Jeg har visst problemer med å skrive innlegg her. Når det gjelder min powderpuff så tok jeg kontakt med en adferdskonsulent for hunder for å få slutt på knurring/glefsing. Fikk noen enkle råd som har hjulpet. Han har faktisk sluttet med å knurre/glefse. Han blir med ut frivillig i hvertfall 2 - 3 ganger daglig. Hvis jeg vil ut utenom dette kan jeg sette på sele uten at han sier noe. Han gjemmer seg fortsatt i senga si når han ikke vil. Først fått på sele så kommer han frivillig. ?1 point
-
TS: Hva er viktigst for deg: At hunden trekker som et uvær på grensa til det farlige? (for det gjør en del vorsteh og pointere...) med ekstrem drive fremover, eller at hunden skal være førerorientert og enkel å ha i hverdagen, gå løs på tur og lett å trene? Det er ikke morsomt om hunden setter etter rådyr eller rein, da blir de fleste grp 7 hunder stokk døve for alt de har lært av innkalling. Jaktlabbe syns jeg høres ut som et godt alternativ, dog vær obs på linjer med mye stress. Jaktgolden sliter en del med allergi, så velg ev oppdretter og valp med omhu der også - mtp helse.1 point
-
Jeg har lest utskjellingen av DB, jeg har lest de angstbiterske innleggene fra oppdrettere og eiere av flatneser, og responsen fra NKK. Det gir ikke mye håp om forbedring, for å si det pent. Samtidig ser jeg utenlandske dyreprogrammer, hvor veterinærer hevder at operasjoner av nesebor og lange, bløte ganer er rutineoppdrag, som de utfører næmest daglig. Og at raseklubbene kan skryte av denne "utholdenhetstesten" og kalle det et avlsfremmende tiltak, er direkte latterlig. Jeg er litt enig med de som hevder at flatnesehunder egentlig bør dø ut, men samtidig vet jeg at der fins individer uten pusteproblemer.(Har selv hatt en ). Det er ikke svart-hvitt.1 point
-
@Carro92 her inne har vel pointer. Men de synes jeg faktisk burde brukes til jakt. Jeg synes det virker som du egentlig vil ha en standard labrador, bare som ikke er tykk og lat... Enig med @Malamuten der, se etter oppdrettere som bruker hundene sine. Evt. på dual-purpose.1 point
-
Skulle gjerne hatt en sånn episode hvor man så hvordan det gikk med hundene (og menneskene, da;p), jeg...1 point
-
Snakka med noen om dette i dag, faktisk, og ble gjort oppmerksom på "belastningstesten" man bruker til fraller og engelsk bulldog... De skal GÅ 1000 meter på maks 12 minutter, på FLATT underlag ? Jeg hadde stått på døra hos nærmeste veterinær om en av hundene ikke takla å rusle bortover veien i noen minutter! Dette er SINNSYKT! Er dette liksom hunder NKK mener er friske og sunne? (oppdretterne mener åpenbart det?) *klippet* Testen går utpå at hunden blir iført et pulsbelte slik at pulsen kan følges gjennom hele testen. Etter at hunden har blitt påført beltet skal den først få roe seg sammen med sin eier/handler slik at en «start puls» kan noteres. bDeretter skal hunden sammen med eier eller handler gå en distanse på 1000 meter på maksimalt 12 minutter. Ca. halvveis noteres så belastningspulsen. Etter at distansen er tilbakelagt skal hunden igjen få roe seg ned og pulsen skal noteres etter henholdsvis 1 minutt, 3 minutter, 5 minutter, 7 minutter osv inntil pulsen er tilbake til start pulsen.Ved gjennomføring av fremtidige tester vil det tilstrebes at testene gjennomføres på et så flatt som mulig underlag. Tester utføres ikke ved temperatur over 23 grader C (i skyggen). http://www.norskbulldogklubb.net/helse/belastningstest/1 point
-
Mulig det er bare en av tingene de har konkludert med gjennom studier at er arvbart med stor sikkerhet, men jeg vil nå si at det meste er arvbart. Og når man ser hvor forskjellige ens egne hunder kan ende opp til tross for likt miljø, hvor forskjellige valper i et kull kan bli, eller hvor like (alt ettersom hvor homogene linjene er) så ser man fort hvor mye arv har å si. Samme hva som er bevist eller ikke. Problemet med studier er at de ofte ikke tar høyde for mer enn bare foreldredyr feks så da blir fort konklusjonen at mor og far er bra, et eller flere avkom er ikke bra = ikke arvelig.. sånn veldig enkelt forklart da, men ja. Men begynner man å se på linjer så er det ofte en rimelig synlig rød tråd. MH som avlsverktøy er avhengig av at alle eller iallefall så mange som mulig sjekkes i vært kull, nettopp fordi helhet er så utrolig viktig. Og selvsagt kartlegging, både av tidligere generasjoner og av hva disse foreldredyra har avlet før. Dog går jo en MH igjennom en hel del av hunden, og selv der bare enkeltindivider er testet så sier det jo fortsatt masse om individet. Du får ingen fasit på hva dette individet vil nedarve, men det er jo fortsatt av en viss verdi på lik linje med alt annet vi sjekker på individnivå Heller et individ med MH, i tillegg til alt det andre man sjekker enn ingen MH på noen. Om man ikke vet hvordan stå er på linjene så er jo individet det man kan sjekke og det skader jo ikke å kvalitetssikre på individnivå heller Et annet utfordringsmoment mtp mentalitet og oppfatning om arvbarhet osv er jo at det er ikke alt som vises like godt. Eller ihvertfall ikke kommer igjennom som problematisk på noe vis. Og det er jo fint om man bare skal ha en hund. Skal man avle derimot så kan det jo være veldig viktig, og da bør man greie å se hundens genetiske svakheter og potensielle utviklinger i avl og ikke bare stille seg bak at dette er en trivelig og enkel hund i hverdagen så da må det jo gå bra, mh'en må være feil, dårlig dag osv. Mange usikre hunder går jo inn i en unnvikende tillstand. De hverken utagerer eller stikker i panikk. De ser ikke nødvendigvis stressa ut en gang. Men de er likevell så redde at de bare går i lockdown. Nekter å forholde seg til det som er ekkelt osv, ser ikke på det, demper med snusing, snu ryggen til etc. Ting man ikke en gang trenger å legge merke til om man ikke vet om det og ser etter, men som sier mye om ting man bør passe på i avl. Det er en usikkerhet der og blander man dette med en hund med mer tyngde, mer skarphet, mer mot så kan man få en passe kjip blanding av en hund som fortsatt er usikker, men som går på istedet. Feks. Eller man kan få mer reaktive hunder i andre retningen, slike som stikker i panikk feks. Også kan man jo legge inn faktorer som at en del av disse greiene går igjennom tester også, uten at det blir sett. Oppdrettere med lang fartstid og rykte på seg for å være veldig gode på feks mentalitet og rasen osv som da kommer med uttalelser som folk bare svelger rått (også viser det seg kanskje at disse er langt fra så flinke og erfarne som det blir påstått) m.m. vell, det blir et fryktelig vanskelig tema.. For ikke å snakke om alle variablene innen mentalitet. Usikkerhet er ikke bare usikkerhet, aggresjon er ikke bare aggresjon. ofte er det kombinasjonen av flere svakheter som er avgjørende for utslag og ikke bare en ting(derfor enda vanskeligere å forutse). Egentlig et håpløst tema..1 point
-
For å si det sånn; måtte jeg velge mellom fysiske eller mentale helseproblemer hos hunden, tar jeg det fysiske any day. Jeg har hatt en hund med alvorlige atferdsproblemer, og det var så ødeleggende både for min og ikke minst hundens livskvalitet at jeg nå i ettertid nesten ikke skjønner at det var mulig å leve sånn. Men det er nok mye man ikke ser når man står midt i det. Spørsmålet er hvordan det skal håndteres mtp. avl, for det er vel liten tvil om at gemytt kan være arvelig. Mentaltester (i hvert fall den norske MHen) sier lite om arvelige disposisjoner (hvis jeg ikke husker feil er det bare ett av momentene som beviselig kan knyttes til arv?), og skal en slik test ha verdi må hele kullet testes og vurdres innbyrdes. Dermed er det nok mange som ikke ser nytteverdien i rutinemessig mentaltesting før avl.1 point
-
Selvfølgelig er mentalitet, sammen med helse, det viktigste jeg ser etter i en hund. Dessverre er mentalitet et vanskelig kriterie å hanskes med da det ikke finnes noen objektiv, konkret måte å måle det på. Vurdering av mentalitet vil alltid være subjektivt. Man vil alltid gå ut fra egne erfaringer og sitt eget syn. Det som er et problem i min hverdag, trenger ikke å være et problem i en annens hverdag. Det jeg anser som usikkerhet, kan en annen oppfatte som å være reservert. Det er ingen helt klare definisjoner på mange mentale egenskaper, selv mellom mentaltestere kan det være uenighet om begreper og hva man egentlig "ser". En mentaltest kan også bare gi en pekepinn på hundens mentale egenskaper, den sier ikke nødvendigvis så mye om hvordan hunden fungerer i den situasjon som er aller viktigst: den urbane hverdagen. Man er avhengig av å ha en fot innenfor miljøet for å få sett nok hunder til å kunne gjøre seg opp en egen mening om hvilke linjer som er gode/dårlige. Å se mor/far et kort øyeblikk på en random utstilling, konkurranse eller i oppdretters hjem sier egentlig lite. Deretter er det sånn at leter man grundig nok, vil man alltid finne grums på alle linjer. Å da vurdere hvilken frekvens av sykdom/mentale issues som skal kvalifisere til bra/dårlig er også en subjektiv vurdering, ikke minst avhenger det av rase.1 point
-
Marianna har et godt poeng her - hannhundeier er like ansvarlig for å sjekke helse og gemytt og ikke minst si nei om man tenker at denne kombinasjonen ikke er en lur ting og gjøre. Dvs man må sette seg inn i generelle helseproblemer på rasen, se på linjer, hvilke er mer utsatte, sjekke tispas linjer nøye om man får en forespørsel osv.1 point
-
NRK har i dag, nok en gang, en sak om uetisk avl - spesielt med fokus på kortsnutede raser og pusteproblemer. https://www.nrk.no/vestfold/_-hunder-skal-ikke-puste-som-et-godstog-1.14440585 NKK bli nok en gang intervjuet, og viser nok en gang hvor ekstremt lite de ønsker å gjøre med situasjonen. Det kommer også fram at Dyrebeskyttelsen under utstilling på Lillestrøm i fjor identifiserte og sendte bekymringsmeldinger på i alt 18 hunder med det de mente var alvorlige helseproblemer til Mattilsynet. NKKs syn på dette er at det er «betenkelig» oppførsel fra Dyrebeskyttelsen. NKK har adressert dette på sine egne nettsider: https://www.nkk.no/nkk-mener/mattilsynet-besoker-oppdrettere-etter-utspill-fra-dyrebeskyttelsen-norge-article143426-1051.html Jeg forsøker virkelig å vri hjernen min for å gi mening til NKKs reaksjon, men klarer det ikke. Her omtales de aktuelle hundeeiere som de «berørte» som NKK vil gi støtte ved behov. Og de frykter at flere vil bli «berørt» i framtiden. NKK overser ikke bare feilavl. Deres utstillinger og dommere har over tiår latt det skje. Det er åpenbart en villet utvikling - på tross av noen innøvde fraser de enkelte ganger lirer av seg i media. Det er absurd å høre at NKK mener løsningen er at flere melder seg inn i NKK slik at man får oversikten - når de ikke en gang klarer/ønsker å holde kontroll på de som alt er medlemmer. Når NKK ikke klarer å rydde i egne rekker, så burde de - om de virkelig ønsker sunnere avl - prise seg lykkelig for at noen forsøker å ta tak problematikken. Argumentet om at folk fra dyrebeskyttelsen ikke har kompetanse nok til å vurdere om hunder er syke, er i beste fall svakt. Det kan åpenbart ikke bli verre enn NKKs representanter, og som norske borgere har folka fra Dyrebeskyttelsen både rett og en moralsk plikt til å sende inn bekymringsmeldinger når de ser noe som skurrer. Når gjorde NKK noe liknende sist? Nå skal det sies at Mattilsynet så langt ikke har funnet noe kritikkverdig, men uten å vite hva som er undersøkt blir det vanskelig å forholde seg til det. Det er heller ikke gitt at gjeldende norsk lovverk er den gullstandarden den burde være. Det er uansett et faktum at om NKK selv hadde tatt skikkelig tak i problematikken, så hadde ikke Dyrebeskyttelsen eller andre trengt å gå til slike skritt. Dyrebeskyttelsens aksjon bør uansett fungere som en skikkelig vekker, men NKKs reaksjon er altså å gå i fullt forsvarsmodus. Nei, jeg er flau over å være medlem i NKK og det irriterer meg at stort sett alt som foregår når det gjelder hund fordrer at man er medlem. Det er liksom ikke noen vei utenom.0 points
-
0 points
-
Det er jo helt vanvittig. At det i det hele tatt finnes en slik test er absurd. Hvis man ser en hund og tenker «hmmm ... klarer denne hunden å gå i gangfart i 12 minutter mon tro?», så har man allerede svaret på om hunden kan karakteriseres som frisk eller ikke.0 points
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00