I dag har vi hatt skikkelig framgang på slipp fronten! Det er jo noe vi har slitt med lenge, fordi Cyan har ressursforsvar. Det å slippe noe i hånda mi har vært det vanskeligste, og lenge har jeg ikke fått lov å komme i nærheten av munnen hennes. Vi har jobbet sakte men sikkert mot et mål om at hun kan slippe ball i hånden min, og har vært nødt til å tøye grensene veldig forsiktig. Har jeg gått for fort fram, så har jeg brutt tilliten og satt oss flere steg tilbake i treningen. I dag ble dagen der hun for første gang skulle slippe ballen i hånda mi, og jeg er så glad! Så kjekt å se at noe du har jobbet så hardt for endelig fungerer. Jeg har lært henne frystarget i hånd og deretter overført det til at hun skal ta frystarget i hånda med ball. Jeg har ikke tatt ballen selv om hun har kommet helt inn, og jeg har også jobbet med at det er ok å komme helt inn til meg for å få kos mens hun har ball. Hun skal ikke være redd for å være rundt meg, ikke være redd for at jeg skal stjele den fra henne. I dag tenkte jeg at jeg får bare prøve. Det verste som skjer er at hun trekker seg, og det er jo greit det også. Det betyr bare at vi må jobbe mer med det. Men Cyan, hun slapp! Whooo!