Leaderboard

Jeg er veldig delt. Om det blir forbud på bakgrunn av dette, hvor lett er det ikke å få andre raser forbudt også? Amstaff og de andre rasene som er forbudt i dag ble det vel fordi de ble stemplet som farlige for folk? Om hunder som kan være farlige mot andre hunder skal forbys så kan det gjelde mange raser. Og hvem bestemmer hvor grensa skal gå? Like hundekyndige som sist gang noen raser ble forbudt? I så fall kan det bety krise for mange raser. Rottweiler feks har vært mye i media, skal de også forbys? Hvorfor stoppe der, boxere er jo store og tunge? Hva med bullmastiff? St.bernhard? Vi hundefolk skjønner at det er raseforskjeller her, men vil de som sitter med siste ordet i saken det? Det sagt så har jeg også frykt for å treffe en løs staff, ikke for meg selv, men for hundene mine. Det samme gjelder faktisk rottweiler. Og en del andre raser jeg har fordommer mot. Bør de forbys for det? Ikke så sikker på at det er veien å gå i det lange løp.

Det er ingen som stiller spørsmålstegn ved at en BC gjeter, at en setter står for fugl, eller at ei harabikkje jager, men når det gjelder "kamphundraser", neida har liksom de nedarvede egenskapene ingen ting å si... Da handler det plutselig bare om eier... Synes det er helt i orden med forbud!

Når ble det farlig at hunder har egne meninger, instinkter og drifter? Det føles litt som at det er en forventning i samfunnet til at hunder skal være viljeløse, lobotomerte skapninger og ikke … hunder. I denne artikkelen nevnes bare "kamphundtype" uten at det kommer frem hvordan rasene er representert, ei hvilken frekvens det er av renrasede og blandinger. Siden pitbull og amstaff allerede er forbudt i Norge, er det interessante for oss hvordan staff ligger an på den statistikken. For helt ærlig: det er ganske mange raser som har vært involvert i ymse slagsmål og hundedød, så vidt jeg vet er ikke staff overrepresentert sammenlignet med en del andre raser her til lands. Jeg er generelt skeptisk til å møte løse hunder, jeg, og synes det er litt naivt å være spesielt redd for noen spesifikke raser. De mest ubehagelige møtene jeg har hatt med fremmede hunder var ikke rottweiler eller staff.

Ja det er mer naturlig at slike type hunder har agressjon mot andre hunder. Og de ofte tiltrekkes av feile folk som ikke har den kunnskapen og tar det ansvaret som trengs. Er også for et forbud!

Jeg er delt. Jeg liker ikke forbud, men så er jeg også svært skeptiske til bullehunder. For min personlige del, så kunne vi godt vært foruten staffer og bullterriere, men på den andre siden så forstår jeg veldig godt at noen synes disse rasene er helt supre. Det er litt som å si at siden mange schäfere er så dritt, så kunne man bare forbydd rasen. Noe jeg synes er kjipt, siden schäfer er "min" rase, og jeg vet å ta hensyn til de rundt meg, selv om det finnes mange som ikke gjør det. Det jeg synes er skummelt med den typen raser, er hvor fort de hisser seg opp og hvor lite som skal til fra de går fra glede til aggresjon. For bare noen måneder tilbake ble begge mine whippeter angrepet av en bullterriertispe. Grunnen? Hun ville leke med min yngste whippet. Min hund snappet i luften og sa "nei, vil ikke". De fleste andre hunder hadde gått unna og tenkt at det var ikke verdt å bruke tid på en gretten hund, mens denne bullterrieren i stedet fløy rett i synet på min. Da jeg fikk tak i min hund og løfta henne opp, bråsnudde bullterrieren og fløy på den andre whippeten min etterpå. Da eieren omsider fikk tak i sin hund, måtte hun pinnholde den og bære den med seg videre, for den ville tilbake for å slåss med mine hunder. Jeg har også opplevd å gå på en campingplass, med min hund i bånd. Ant fred og ingen fare, før det plutselig kommer en staffe som en rakett ut av et fortelt og angriper min hund. Ja, jeg vet dette er anektdoter, og det finnes andre møkkabikkjer også av andre raser, men fra mine personlige opplevelser er diverse bullehunder overrepresentert blant de som har laget kvalme, og det er også de som har slåss hardest. Det andre jeg synes er skummelt, er hvor mange naive eiere det er av disse rasene. Hadde de hatt fornuftige eiere, som så hunden sin an, har lært seg hvor de kommer fra samt å vært litt mer selektiv på hvor de slippes løs, så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt.

Sålenge man ønsker en hund å trene med regelmessig, så er BC et godt valg for de fleste. Jeg opplever ikke mine tre noe mer krevende enn endel andre vi trener med, men de er mye mer intensive i arbeidet - og trenger å bli brukt regelmessig. De klarer fint en uke eller tre med bare tur, men etter det begynner de å kjede seg. Vi har en drøss med fine og dyktige hunder og oppdrettere. Norge er dog sløv med helsetesting, helt generelt, selv om det fortsatt finnes de av oss som gjør det. Ang. sykdom så ville jeg påsett at foreldredyrene er HD-røntget, øyelyst og gjerne har gjennomført et DNA-panel av noe slag. Man burde forhøre seg om OCD og epilepsi hos oppdretter. Svenske Vallhundsklubben har en kjempefin oversikt over affiserte hunder av OCD og epilepsi, verdt å ta en titt da vi har mye samme linjer her i Norge. Svenskene har krav til HD-status, øyelysing ikke eldre enn et år, samt godkjent gjeterhundprøve for å få registrert valper - således er det kanskje ‘enklere’ å finne valp med litt krav til oppdretter der. Ville dog påsett at foreldredyrene er aktive gjeterhunder med godkjent prøve, selv om man ikke skal ha en gjeterhund selv. Arbeidslinjene er de som har bygd rasen, og da har gitt oss også den fantastiske sportshunden. Samtidig sier det noe om kapasiteten til arbeid, intensitet, fokus og ikke minst samarbeid, som vi så også trenger i sportshunden. Ikke gå i fella av å kjøpe fra et oppdrett hvor det reklameres med gjeterlinjer, uten at foreldredyra selv har vist at de har egenskapene iboende. Og slettes ikke gå i fella av å kjøpe en hund med fine farger bare pga. det, dessverre innavles det på feks. merle og dilute her til lands. Vil anbefale Facebook-gruppene Formidling av gjeterhund og Vallhundsgruppen - Kjöp och sälj i søken etter kull og oppdrettere. NSG og SVaK har også valpeformidling på deres hjemmesider.

Skatteetaten holder kurs for nye næringsdrivende - det er vel beste plassen å starte for å få riktige råd https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/starte-og-drive/ny-som-naringsdrivende/kurs/ har en liste over planlagte kurs i 2019 + påmelding. Lykke til med firmaet!!

I teorien er jeg ikke for et forbud, det gjør meg ingenting at folk har potensielt farlige hunder , enten det er mot folk, hunder eller andre dyr så lenge de vet hva de har og evner å passe på det. Problemet er jo når folk ikke evner å passe på det og da er det forskjell på hvor uhyggelig det kan bli. Det er forskjellig hvor fort en hund fyrer seg opp, for hva, hvor mye alvor som kommer om noe oppstår og hvor intenst de går på. Og det er også forskjell på skadepotensiale, både på størrelse, bygning og hvordan de sloss. En del av terrierne iallefall synes jeg ofte går over i byttedrift mer enn slossing. Ting skal avlives og det er full blokkering, det er ikke uvanlig at slossing trigges av andre ting enn bare konflikter eller generell hundeaggresjon heller, to gode venner blir plutselig til slossing fordi den ene ruller seg feks, og plutselig blir den et bytte som skal tas. Forbud rammer selvsagt alle, og det er jo synd, for det er nok mange som fint kunne hatt både det ene og det andre uten at det hadde vært et problem for andre. Problemet er jo at det finnes så mange rare syn på ting, oppdrettere som ikke er så nøye på hvem de selger til, Ikke nødvendigvis så stort fokus på å endre slike egenskaper gjennom avl osv og da vil det bli uhell også. Fordi om det kan bli bråk uansett og jeg generelt ikke liker løse hunder som kommer for å bråke så kjenner jeg at det er visse hunder jeg har mindre lyst til å møte enn andre. Heller enn kjip dachs enn en staff eller rottweiler(eller amstaff/pittbull). Jeg vet det argumenteres med at kriminelle hår sånne uansett forbud og det er jo forsåvidt et problem det og, men forbud vil jo begrense utbredelse og uhellsstatistikk uansett. Både i form av at det er ferre individer, og de som har slike hunder, kriminelle eller ikke holder seg litt unna allfarvei/passer ekstra på pga konsekvensen av å bli oppdaget. Da har man nok utelukket de fleste potensielle situasjoner, selv om noen er igjen. Jeg regner med at det får noen strengere konsekvenser ved gjentagende "uhell", selv om det starter med en bot, men all den tid folk dreper, selger dop, driter i at hundene deres har knertet andre hunder m.m. og gjør div andre grove forbrytelser så tviler jeg på at de slutter å skaffe seg slike hunder uansett hvilke konsekvenser det får. @penguin1 det er ikke helt så enkelt som at det er opp til eier. Det er forskjell på raser, selv om det alltid finnes individer som er omgjengelig med alt og snille som lam. Det er ikke ukjent i rasemiljø heller det. Det er feks ikke vanlig å ha flere staffehanner i samme hus, og iallefall ikke som man forlater alene sammen uten stengsler eller bur. Og det er mange seriøse og flinke folk med slike hunder som har sine utfordringer både innad i egen flokk og evt med andre hunder. Forskjellen er jo hvilke forhåndsregler man tar for å unngå uhell, iallefall ovenfor andre. Jeg er på en del måter glad for forbudet, men det beste hadde jo selvsagt vært å hatt fokus på å gjøre visse hunder mer omgjengelige og med litt lengre lunte og litt mer normal/passende byttedrift for en hund, uten at det trenger å bety labrador i amstaff innpakning. Edit; forbud har jo ofte ett opphav, kanskje rammer det også noen ekstra raser som ikke nødvendigvis har vært direkte representert i uhell etc i landet, men samtidig så er det som regel ikke helt uten grunn(kan jo være statistikk fra andre land feks, eller at man vet at rasen er lik det man ikke ønsker å ha i landet). Derfor er det så synd at folk generelt ikke er mer opptatt av endring, og det gjelder jo like mye nå som før, både "kamphund"raser og andre. Og det er ikke bare de useriøse oppdretterne eller de belastede kjøperne som er problemet.

Jeg vil si at belger er min rase selv om jeg ikke har en nå og neste hund ikke blir belger. Hadde verden vært anderledes hadde det alltid vært en belger i mitt hus, og forhåpentligvis kommer det en belger inn her igjen. Jeg valgte ikke belgeren, den første belgeren min valgte meg. Jeg passet en Tervueren et år, men hun hadde veldig mye jakt og jeg festet meg vel ikke så mye med rasen. Når jeg skulle kjøpe ny hund bestemte jeg meg for å velge en voksen hund og etter å ha undersøkt forskjellige omplasseringssteder etc falt valget på en 5 år gammel golden gutt som het Simba. Jeg pratet med tidligere eiere og omplasseringsstedet og Simba så ut til å passe meg utmerket. Så da dro jeg for å se på Simba. Kontrakt og alt var gjort klart, for vi var selvfølgelig en kjempematch sant? Simba var en fin gutt han. Men inne i stua lå det en stor svart hund i bur. Den fikk ikke komme ut da den var gulvredd og ekstremt hundeaggresiv + at den var skeptisk til fremmede. Jeg husker ikke helt hvordan det gikk til, men på et eller annet tidspunkt ble hunden sluppet ut allikevel (de andre hundene inkl Simba var ute da), og den kom rett bort til meg og tok tak i håndleddet mitt. Slik satt den leeeenge... Jeg måtte på do og da diltet den etter meg så langt den turde (til enden av gulvteppet) og satt der og pep til jeg kom tilbake. Den hunden ble med meg hjem. Tror ikke de regnet med å bli kvitt utysket for de var rimelig kjappe med å ordne ny kontakt *ler* Hunden het forøvrig Tellus og var en skikkelig drittbelger, men gud for en skjønning. Simba aner jeg ikke hva skjedde med...

Hadde en brå start på dagen lørdag. Mamma kom ned og fikk oss ut av seng. Det var brann hos naboen. Var allerede fullt opp med brannbiler osv når vi våknet. Naboen omkom. Jeg bare håper han døde av røyken mens han sov. Klarer liksom ikke slutte å tenke på om han panisk har prøvd å komme seg ut. Pappa hadde prøvd å banke på vinduer osv før brannmannskapene kom, men hørte ikke noe inne da (brannen var i kjelleren, men store mengder røyk i hele huset). En skikkelig skremmer, spesielt når det blir så tett på, og med noen som har bodd der så lenge jeg kan huske.

Takk, og god bedring til deg også. I dag ble jeg "eldste generasjon". Et langt liv ble stillferdig avsluttet. Ikke uventet, men det er alltid uventet likevel.