Leaderboard

Irsk rød og hvit setter selges billig, evt. gis bort ved snarlig overtakelse! ? Nevø er en irsk rød og hvit setter på 8, snart 9 år. Sprek som en loppe, frisk og rask. Importert til Norge som valp. Fin trekkhund. Snill og grei, men dyr i matveien. Ikke kresen, spiser alt: hundemat, smør, brød, julekaker, pai, gryteretter, lasagne; gjerne direkte fra kjøkkenbenken. RIP kveldens lasagne. ???

Hipp hurra, krøllbert har blitt et helt år??? Og fortsatt er hun den rareste, kuleste skrulla jeg har møtt❤

Jeg synes forrige uke med stabil -17 var himmelsk. Nå med 0 temperatur har jeg mest lyst til å grave meg under dyna og bli der. Gjørme overalt.

Nå kan julestemningen spres! Her har det vært tur-fri dag, det er ikke ofte. Skoj fikk være med å besøke mamma og var masse ute der. Blaze fikk senere på dagen bli med til ei venninne, så da har begge de to som bryr seg om å henge med meg fått litt action lell Felix har vært sammen med samboer og stortrives med det.

Hurra! Desember! Etter å ha ligget rett ut fra fredag ettermiddag til i dag morges, har jeg endelig fått gjort litt i helga nå idag. Vært på plantasjen og kjøpt nye tulipaner - elsker tulipaner - adventlys og julepapir. Julegrantenning borti gata her, hvor mannen var nissen. Så da var det bare å kle på seg regntøy og komme seg ut. Rolig kveld med nissene over skog og hei, fyr i peisen, og innpakking av gave til pakkekalender på jobb + en julegave. Tenk - bare tre arbeidsuker før jul

Synes det er mye diller på belger, men ikke nødvendigvis store greier. De fleste lever fint med seg selv og er ikke nødvendigvis noe som krever masse arbeid eller noe, det bare er noen smågreier der lell som kanskje ikke hadde trengt å vært der. Dog kan man komme langt med valg av oppdretter, noen er flinkere enn andre både ifht mentalitet og bruksegenskaper. Jaktgolden, flotte hunder, men når jeg satt og så litt på rasen for noen år siden på vegne av noen andre ble jeg mildt sagt mørkeredd. Det var det dårlig stelt med helsa. Jeg tror ikke jeg fant noen kull hvor ikke størsteparten av kullsøsknene til mor/far hadde et eller annet, veldig mye hd, noe aa, feilstilte øyehår samt allergi (som gjerne ikke står opplyst).. Det var flere tilfeller hvor avlsdyrene vær de eneste i sitt kull som var fri fra hd og blant søsken så spente det seg helt fra c til e.. Kelpie virker det og som det er en del å plukke på både ifht helse og mentalitet. Hjerte, rygg(ltv), sosial usikkerhet/usikkerhet generelt, variabelt med arbeidskapasitet osv. De to siste har jeg ikke så mye greie på. Men, det som slår meg generelt er at det begynner å bli veldig mye på de aller fleste raser. Noen har mye sjukdom, noen sliter veldig mentalt og noen har litt av begge. Også er det noen få raser hvor det virkelig er høy prosentandel som er rammet slik at man nesten ikke kommer unna samme hvor man kjøper eller hvor godt man undersøker og velger oppdretter. Så lenge man styrer unna de verste så tror jeg det øvrige har omtrent lik sannsynlighet for å få et eller annet, så sånn sett så er kanskje ikke helse/mentalitet det man trenger å velge rase etter. Til syvende og sist så er det jo ofte like problematisk og ender i samme utfall enten det er sterk grad hd, sterk allergi eller sterk redsel. Og i mindre alvorlig grad så er det jo gjerne uansett en liten ulempe enten det er det ene eller det andre. Velg den typen dere liker best og legg ned arbeid i å finne rett plass/rett kull å kjøpe hund fra.?

Veldig søt Gratulerer <3 Var kjente omgivelser hilsen en fra Reykjavik !

Ja, Rafiki har "lang" (til basenji å være) og ganske tett pels, men røyter likevel helt minimalt Finner egentlig aldri hår etter han, utenom de 2,5 minuttene hver høst og vår Det har vært nok med en dusj og en gjennombørsting på hver "røyteperiode" på alle de tre basenjiene jeg har hatt. Rafiki kan gå løs (på utvalgte steder) og liker alle av både folk og hunder. Han er også ekstremt selvsikker og selvstendig. Men jeg hadde aldri stolt på at det gikk an å trene han til å ikke jage sau/hest/ku/annet, for jaktinstinkt er det nok av.

Jeg vil jo mene at jeg også tilhørere den kategorien. Samtidig kjører jeg ikke 12 timer hver vei til Sverige fordi bikkja hadde så innmari lyst til å gå spor i et annet land liksom, det er 100% egeninteresse

Først, hvilke raser snakker vi om her? Og i hva slags situasjoner beit tispa deg? Har valpen bare vært hos deg i en mnd så er det jo utrolig hva som kan gå seg til. Men her er det du som må ha kontrollen og du må bruke fysiske stengsler som du også skriver du gjør så ingen blir skadet. Jeg har tre hunder, den eldste hatet begge de to yngste når de kom. Ikke på samme måte som din, men det gikk mange måneder før han "aksepterte" de, og sluttet å synes de var ekle. Eller den yngste min er over ett år og den eldste er fortsatt ikke overbegeistret ? Men han har innsett at han er kommet for å bli. Jeg tror jeg ville ha trent og aktivisert tispa mye en periode = mindre energi inne. Skjerm henne fra valpen og ikke la henne måtte ordne opp selv. Vil valpen bortpå henne så hent han fysisk vekk. Rose når hun oppfører seg fint rundt ham. Aldri få sjansen til å slåss om mat og godis.

Det er mulig å løse på en måte som er ok for hundene, spørsmålet er hvilket hundehold du ønsker deg? Skal du ha begge ville jeg vært nøye på å enten skille de eller være hard på hvilke regler som gjelder inne. Ved skilling så bør de helst være i samme rom slik at de kan se og høre hverandre og slik at alle er "sammen", selv om det finnes avgrensninger. Dette skaper ro og trygghet for alle. Bytt på hvem som ligger på den siden av stengselet du er på og ikke. Gå tur sammen om det fungerer, det er fint for å styrke flokkfølelse og relasjon. Jobb med lydighet og kontroll på begge og du bør være den som i størst grad setter spilleregler. Ikke tenk at tispa skal si fra selv når ting blir plagsomt og ikke la tispa være en idiot til valpen. Skal du ha dem sammen inne så sørg for at du har kontroll. Da kan de være rolige og ligge pent. Det skal være lov for alle å røre på seg (skifte liggeplass, gå å drikke eller hilse på deg), evt leker eller tyggeting tilhører den som har dem, den andre kan holde seg unna. Fortsett å begrens resurser som ligger rundt om, fortsett å gi de mat med stengsel imellom. Slutt å tenk at tispa skal ha noen fordel når det deles ut godis osv. Du bestemmer det, ikke hun. Det er ingen rang utover deg øverst og de to hundene som er likt under det. (jada, ingen rang mellom hunder og mennesker, men poenget står. du bestemmer, de skal oppføre seg og ingen av de to er over den andre). Bånd på inne kan hjelpe deg og ha kontroll eller ihvertfall lettere få kontroll om noe oppstår(sånn til du evt skal begynne å ha de løst inne sammen), men en god stund fremover ville jeg brukt mye stengsel slik at ingen kjipe hendelser får oppstå og begge hundene kan føle seg trygge og avslappet og bli så komfortable som mulig i hverandres selskap.. Så lenge du tar styring og gjør nødvendige tiltak så går det nok helt fint for valpen å bo med dere å vokse opp her, men det bør ikke fortsette slik det har vært frem til nå, nei. Ikke bare pga stress hos valpen heller, men for din egen del også så vil du ikke ha for mange negative greier som påvirker valpen. Da blir det fort bare at den tillegger seg kjipe sånne greier selv. Kanskje utvikler den ressursforsvar om den blir flydd på pga det. Nå når han er liten kan det jo vises mest i at han holder seg unna, men når han blir voksen kan den usikkerheten fort bli mer om å forsvare istedet. Eller for mye dårlig behandling og evt slossing med tispa de kan jo bli en generell usikkerhet og/eller bare lære seg dårlig oppførsel ovenfor andre hunder. osv. Og iom at det har vært såpass mye greier allerede ville jeg lagt litt ekstra tid i å ta med valpen rundt alene innimellom. Og la den møte andre, trygge og greie voksne hunder med godt språk(og da selvsagt uten tispa di i nærheten). Du kan jo evt snakke med dyrlegen om galastop til tispa om hun er veldig påvirket av innbilt svangerskap. Om du vurderer omplassering så er det jo ikke noe rett og galt egentlig. Det er jo helt opp til deg hva du føler er best eller rett og hva du er komfortabel med. Siden du spør så kommer jeg med min personlige tanke rundt tema, men ingen dømming altså, liv endrer seg, jeg vet det kan være kjipt å leve med skrullete hunder osv og det er lov å ikke ønske det også. Personlig synes jeg det er litt hjerterått å omplassere gammelhunden fordi man fikk valp og de to ikke fungerte, på generelt grunnlag. Men får man et godt og egnet hjem til gammelhunden så lider jo antagelig ikke den noen nød uansett. I dette tilfellet dog, med en del ressursforsvar, og begynner å få noen helseutfordringer, samt noen mulige adferdsendringer som har kommet frem ifbm valpen. Sistnevnte kan jo være bare fordi det er en plagsom valp som ikke er likt noen hund hun har møtt før, selvsagt, eller det kan være at tispa virker verre fordi noe annet påvirker henne, kan feks være synet eller det kan være andre ting. Så ville jeg personlig ikke vurdert omplassering, med mindre det er til noen hun kjenner godt fra før, og de kjenner henne og de i tillegg har et liv som passer henne godt. Det er litt for mye potensielle problemer til at jeg synes man skal gi det ansvaret videre til andre, og mtp alder og at tispa begynner å få noen helseutfordringer som nok i seg selv kan være vanskelig å håndtere ville jeg ikke omplassert henne til noen fremmede. Da hadde jeg nok heller tenkt i retning avliving om det hadde vært min hund og jeg ikke kunne ha henne lengre. På den positive siden, selv om det er en hund med noen utfordringer, du har hatt henne i alle disse årene frem til nå og jeg opplever iallefall ikke i det du har skrevet i denne tråden så langt at det har vært et problem for deg? Isåfall, så vil jo antagelig ikke noen år til være et stort problem heller? Dere er alene så hjemme vil det jo antagelig funke veldig fint, du kjenner hunden og du vet om utfordringene så da er det bare å skjerme godt, være kritisk til hva du tar henne med på og rundt hvem(barn feks). I og med at hun er 7 år så lever hun jo antagelig ikke så fryktelig mange år til(selv om man må belage seg på noen år enda da selvsagt, men hun er ingen valp som har hele livet foran seg liksom), du har sikkert både venner og familie som kjenner hunden og det høres jo ut som du har folk som kan passe hunden ved behov osv. Det er kanskje ikke den tanken som frister mest når man kanskje gjerne vil ha to hunder, men ifht alternativet som kanskje er avliving eller om så å måtte omplassere hunden man har hatt så lenge, så er det kanskje ikke så ille tross alt. Forutsatt at det ikke har vært spesielt problematisk for deg frem til nå.

Det er ingen her som er mot deg, men prøver å gi deg råd basert på informasjonen du gir og faktiske regler og lover. Det er dessverre veldig lite du kan gjøre, utenom å prøve noen av rådene du har fått. Det er ingen her som kan gi deg noen bedre løsning, fordi du dessverre har veldig lite du skulle sagt om hva datteren din gjør med hunden sin, og det skal mye til før mattilsynet tar fra noen en hund. Sånn er det, og det handler ikke om at noen er mot deg, men det er slik verden og lovverket fungerer. Det er ingen her som kan gjøre noe mer med det. Prøv å følge opp på noen av rådene du har fått. Og del gjerne innleggene dine opp i avsnitt, så blir de enklere å lese for de av oss som sliter litt med å lese masse tekst.

En del har jo mulighet til å beholde hundene sine da, men de velger å se etter et annet hjem der hunden kan få mer oppmerksomhet eller passer bedre inn av diverse grunner. Så lenge hunden har det bra bryr den seg neppe om hvem den bor hos. Det er jo du som peker på tapt verdi når du mener at en hund ikke er verdt ei krone lenger når den skal omplasseres. Du antyder at man må gi bort en hund gratis for å finne et godt hjem, når realiteten er at mange gode hjem gjerne betaler for å få en frisk ettåring av spesifikk rase med godt gemytt og uten noen form for problemadferd.

Siden vi lever i den virkelige verden og ikke i en teoretisk virkelighet, hvor gjennomførbart tror du det er i praksis? Uten å gå på bekostning av at hunden ikke får tur eller noe annet enn passeringstrening på et jorde? Og nei, det er ikke urettferdig å utsette hunden for en dårlig passering i ny og ne, så lenge man ikke stiller krav i den settingen som hunden ikke evner å etterleve med evt oppfølgende konsekvenser/korrigering, frustrasjon og/eller dårlig humør/stemning. Da er det bare en dårlig passering og neppe noen skade skjedd eller noe stort tilbakesteg i treningen heller så lenge det ikke skjer hele tiden og så lenge vi bare er rolige og later som ingenting samt sørger for at hunden ikke får løsning på å faktisk løpe bort å hilse. Nå er det ikke nødvendigvis urettferdig å bare stille litt krav heller, sånn innenfor rimelighetens grenser og med et passende humør og håndtering selv. Selv om det ikke er 100% frivillig og tilbudt. Det er livet, det er læring, det trenger på ingen måte å skape hverken frustrasjon, usikkerhet eller negative/ubehagelige opplevelser selv om det ikke nødvendigvis er positivt for hunden å ikke få lov til det den vil(uten at det blir overskygget av en enda bedre ting for hunden som avledning) å måtte jobbe med seg selv og sin selvkontroll litt Min tilnærming om det er utfordrende. 1. sørg for at hunden ikke får løpt bort til andre. Langline, bånd osv for å sørge for 100% uten uhell en god periode eller bare slipp løs der der er oversiktlig langt avgårde og såpass store avstander at du vet du får kalt inn også om hun ser noe. Ikke bare får ikke hunden løsning på å løpe bort og booste den forventninga/minnesbildet(uavhengig av brutt lydighet eller slikt), men den får heller ikke noe løsning på å ikke høre etter. Om du roper og hunden ikke kommer så får du hanket henne inn og gjennomført det du begynte på og der har man dobbel effekt. 2. sikt på å begrens/unngå utagering i så stor grad som over hodet mulig og gjør minst mulig utav det om det skjer. Får du til å bryte henne etter hun har satt i gang så hadde jeg gjort det, viss ikke bare forhold deg rolig og bestemt og gå forbi. 3. oppsøk utfordrende miljøer og jobb med kontakt, lydighet, samarbeid, fokus, motivasjon, lek og forventning til deg. Og med utfordrende miljø mener jeg ikke bare ifht passeringer, men alt hvor hun faktisk får jobbe litt med seg selv og fokus, selvkontroll osv. Det inkl egentlig også trening/øvelser som jobber med hundens impulskontroll( også i miljøer uten forstyrrelser). Legg godbit foran hunden eller på et ben uten at hun får ta den før du sier versågod eller før hun gjør noe du ønsker, feks gir deg kontakt(som utløser at du gir belønningssignal), eller putt en godbit i hånda og om hun prøver å ta den uten lov, eller av type sitt/ligg og bli hvor du feks utfordrer henne med å kaste en ball eller noe hun liker uten at hun får løpe avgårde og bryte kommando på eget initiativ. I dette spesifikke tilfellet hadde jeg nok også jobbet mye med å være rundt folk og hunder uten å hilse. Selv om dette ikke nødvendigvis er noe hun er vanskelig på i kontrollerte former så ville jeg gjort det en del for desensivitering og bare virkelig drille henne på å ikke ha forventninger om å få hilse på folk eller hunder, for det gjør dere ikke. Vanlige passeringer, stopp å snakke med folk, ro og fokus i folkemengder, rundt barn, rundt hunder. eller litt utfordrende settinger. Og selv om dette evt er noe dere har trent på å hun kan i den forstand at hun oppfører seg så er det fortsatt mulig at det er ytterligere rom for desensitivisering og at det ikke er bortkastet å utsette henne for slike situasjoner oftere/mer, selv om hun er avslappet nok til å holde seg i skinnet allerede. 3. Gjør det som funker og belønn alt av ønsket adferd, hjelp/avled(om du får til det) der du ikke får til å passere mens hunden er bevist på hva som skjer. Det er bedre med ingen opplevelse/læring enn løsning på det man ikke ønsker.. Og ihvertfall langsiktig så er det også en viss læring i bare alene å få brutt (u)vaner. Har man ikke utagert på lenge, feks så er det etterhvert en viss sannsynlighet for at det ikke blir like instinktivt å gjøre det om man før eller siden står i en setting hvor hunden hadde utagert før. 4. Jobb med alt stort å smått som hunden ikke er perfekt på, selv om det ikke oppleves som problematisk i seg selv enten det er visse trekk i hunden eller situasjoner hvor hunden har noe å jobbe med, vet ikke helt om jeg får frem hva jeg mener her men rett og slett alle settinger hvor man har en mulighet til å jobbe med motivasjon, fokus, samarbeid, impulskontroll, lydighet osv hvor hunden blir utfordret litt(der hunden ikke gjør alt riktig, tilbyr selv, enser ikke forstyrrelser etc) og sånn sett i noen grad har rom for utvikling og læring . Alt dette tilsammen bruker å gi en relativt hurtig bedring fordi man liksom tar fatt i saken fra alle ender samtidig. Man fjerner evt stress(som gjør ting vanskelig for hunden) så den faktoren minskes/forsvinner, man jobber med lydighet for å skape større suksess på det punktet, man jobber med fokus så det kommer på rett plass, man jobber med forventninger(og følelser/naturlige reaksjoner utifra hundens mentale sammensetning), både ned de man ikke vil ha og opp de man vil ha som skaper en helt annen forutsetning og balanse i det hele. Man betinger adferd og skaper mer eller mindre instinktive reaksjoner som også vil komme til syne i vanskelige situasjoner. Man legger opp til mestring og man er tydelig og gir ikke hunden noe valg, så før eller siden vil den bli litt hjernevasket på at sånn er det og de andre alternativene blir ikke vurdert lengre. Og alt dette til sammen gir gode resultater, også før alle disse tingene er på plass og "ferdig jobbet". Og man kan jo selvsagt velge den tilnærmingen eller metoden(e) man vil. Det kan kanskje høres voldsomt ut, men det meste dekkes jo ila ens normale aktiviteter, man bare kanskje endrer litt på hvor man går, hva man gjør mens man går, hvilek belønninger man har med og hvordan man bruker dem eller bare åpner for ny tenking og flytter fokus litt. Og man må selvsagt ikke ta bokstavelig alt, men jo mer av alt dette man får jobbet med jo raskere og bedre vil resultatene melde seg. 5. Pass på at ikke du blir så opptatt av metode eller at alt skal være så riktig eller slikt at du i verste fall ender opp med å bli en opprettholdende/forsterkende/utfordrende faktor. Vår håndtering av situasjoner, utstråling, kroppsspråk, tydelig og selvsikker kontra nølende eller forvirra osv osv har mye og si. Det er viktigere at du fremstår som tydelig, rolig, selvsikker, at du har kontroll, er en autoritet osv enn at alt blir perfekt. Tenker ikke på noe dominasteori eller slikt nå altså, men om vi begynner å surre og blir utydelige eller stressa så blir ting vanskeligere samme om man snakker om glede, usikkerhet, stress, ulydighet eller hva det er.

Tusen takk I helgen var det rallykonkurranse for Blondie! Det skulle egentlig være utendørs, men det har bøttet ned med regn i det siste i Trondheim. På rallytrening på torsdag regnet det også litt og banen var full av dammer. Heldigvis satte ikke det en stopper på Blondie. Hun var så ivrig på trening og la seg ned i dekk i det våte gresset! Så jeg var ikke så bekymret for utendørsstevnet. Men det var arrangørene, så stevnet ble flyttet inn, og jeg kan vel innrømme at det var deilig å slippe å bli kliss våt Lørdagen endte det med disk grunnet for mange repetisjoner. Blondie gjorde en god jobb ellers, bare litt tull her og der. På søndagen var jeg nesten helt overbevist om at vi hadde disket. Jeg trodde sitten hun hadde etter direkte dekk venstre ble en disk, eller det at jeg løp slik at Blondie løp utenfor ringbåndet på en 360 sving gjorde at vi disket. Blondie gjorde en superjobb og var så gøy å gå med. Jeg var litt ekstra nervøs da vi hadde hatt et litt ekkelt møte med en annen hund i døren på vei inn i hallen som satt en liten støkk i meg, men Blondie tok seg ikke nær av en bekymret mor! Jeg måtte dra før premieutdelingen, så jeg trodde ikke på det da @Kristiin sendte meg bilde av en sløyfe og vårt kritikkskjema Det endte med 194 poeng, napp og 3 plass

Skytebilde! I dag var Tidi på utstilling, første gang siden 2015, så jeg var spent på hva jeg hadde i enden av båndet. Det viste seg at jeg har en skikkelig pen kelpie Dommeren likte henne veldig godt og vi endte opp med BIR i stor konkurranse med oss selv og CERT Kritikken lyder som følger: Proportional, excellent working bitch. Very good head, almond shaped eyes. Muscular neck. Excellent top- and underline. Medium bones. Excellent movement and very good contact with handler. I gruppen endte vi opp som BIG 2 Kjempe gøy!

Vi trener og vi trener om dagen Til helgen er siste agilitykonkurransen for denne sesongen, jeg er spent! Blondie skal få starte i senior, så vi har trent litt slalåm i det siste. Det går innimellom kjempebra, mens andre ganger glemmer hun de 2 siste pinnene. Jeg gidder ikke å gå tilbake i innlæringen med henne tror jeg, så vi får bare håpe det går bra. Tidi har fått noen utfordrende slalåmer i det siste på trening. Vanskelige innganger, tunnel før eller etter slalåmen. Jeg har også trent på at jeg skal kunne løpe mer ved siden av henne mens hun går slalåmen, og jobbet meg sakte meg sikkert mot at jeg skal kunne løpe foran henne. Det begynner å komme seg! Vi trener også masse løpende felt Team bilde! Ellers jobber vi fremdeles med rallylydighet. Blondie har fått jobbet mye med direkte dekk og en del høyreføring i det siste. Tidi har såvidt fått begynne innlæring av elite øvelsene, så vi trente på å sende ut til kjegle forleden dag. Det gikk veldig fint, da hun har trent på å løpe rundt kjegle før. Vi må bare få ståen til å bli mer tydelig, hun vandrer litt fremover på den. Også må hun lære seg å bli avstandskommandert i dekk og sitt ute ved kjeglen og at det er andre rallyskilt rundt og hun ikke løper til de istedenfor kjeglen. Ellers er det flere øvelser jeg og Tidi må jobbe med før start i elite rally. Sitt under marsj har vi aldri prøvd, jeg tror hun kanskje lærer den veldig fort 360 rundt fører under marsj må vi trene på Dekk under marsj avstandskommando, her igjen må vi trene på selve avstandskommanderingen. Samme blir da under øvelsen stå under marsj avstandskommando Dekk under marsj - kall inn fart, denne øvelsen tipper jeg hun tar fort, men vi må jo prøve Helt om fra hverandre, generelt må vi øve på alle vendingene, både mot hverandre og fra hverandre Jeg tror hun kan mye av de andre øvelsene greit. Vi må trene en del på høyreføringen, spesielt sitt-sidebytte-sitt er en øvelse fra klasse 3 med det nye reglementet hun ikke kan enda. Vi må trene masse på stå, i og med at det var en av de øvelsene jeg trente inn på veldig kort tid sist som ikke satt helt før vi skulle starte i klasse 3. Det samme gjelder rygging, den var hun ikke så trygg på i fjor heller. Sist men ikke minst så må vi trene på å kunne gjøre lydighetsting etter agilityhinder. Det er vanskelig Men ellers tror jeg at vi kan sikte oss inn på start i slutten av september kanskje!

Jeg har da, i dag, antakeligvis omplassert min første hund. Som noen sikkert har sett så har Lupin vært annonsert på finn.no årsaken er i hovesak samlivsbrudd, men også at han ikke fungerer så bra med den andre hanhunden. Det har vart så lenge så det skulle vi sikkert klart å leve med noen år til, men ikke i den situasjonen jeg er i nå med flytting til mindre plass, andre hanhunder på samme tun, hovedomsorgen for barn osv. Det er jo ikke komme bort i fra at grunnen til at det ble han som måtte flytte var den manglende flokkdynamikken. Med meg har han super kjemi og er vel den lydigste hunden jeg har hatt fra valpestadiet. Jeg måtte bare gå fra bilen til hun som tok han med seg fordi jeg begynte å gråte, det kjennes nesten ut som han er død, men bare nesten. For jeg vet at jeg får oppdateringer, og vet at dersom det ikke fungerer der så får jeg være med å finne noe som fungerer til han. Jeg får også komme på besøk for å hilse på han igjen, og har mulighet til å passe han i ferier Men blikket han sendte meg da bilen kjørte avgårde med han mens jeg stod igjen, glemmer jeg aldri... Dog, etter 7 år med konflikter mellom gutta i varierende grad, så ser jeg også det at kommer en hund til inn i flokken som passer like dårlig sammen med flokkens øvrige medlemmer, så kommer jeg ikke til å vente 7 år før en flytter. Det er helt sikkert. Jeg tok på meg to hanhunder nært i alder, vell vitende om at det kunne skjære seg, og jeg var forberedt til å stå i den kampen, og har gjort det, gjennom tykt og tynt, men så tar livet noen svinger som man ikke helt henger med og ja... Men jeg gjør det ikke om igjen.