Leaderboard

Hmm. Han spiser RC tørrfôr. Men flekken har enda ikke endret seg, og jeg ser jeg startet denne tråden i mars. Da er det sikkert ikke så farlig, og jeg lar det bare være fram til noe eventuelt endrer seg.

Irsk rød og hvit setter selges billig, evt. gis bort ved snarlig overtakelse! ? Nevø er en irsk rød og hvit setter på 8, snart 9 år. Sprek som en loppe, frisk og rask. Importert til Norge som valp. Fin trekkhund. Snill og grei, men dyr i matveien. Ikke kresen, spiser alt: hundemat, smør, brød, julekaker, pai, gryteretter, lasagne; gjerne direkte fra kjøkkenbenken. RIP kveldens lasagne. ???

Jeg vil jo mene at jeg også tilhørere den kategorien. Samtidig kjører jeg ikke 12 timer hver vei til Sverige fordi bikkja hadde så innmari lyst til å gå spor i et annet land liksom, det er 100% egeninteresse

Jeg kan ta den 4. des

Ja, Rafiki har "lang" (til basenji å være) og ganske tett pels, men røyter likevel helt minimalt Finner egentlig aldri hår etter han, utenom de 2,5 minuttene hver høst og vår Det har vært nok med en dusj og en gjennombørsting på hver "røyteperiode" på alle de tre basenjiene jeg har hatt. Rafiki kan gå løs (på utvalgte steder) og liker alle av både folk og hunder. Han er også ekstremt selvsikker og selvstendig. Men jeg hadde aldri stolt på at det gikk an å trene han til å ikke jage sau/hest/ku/annet, for jaktinstinkt er det nok av.

Da høres jo Molly veldig riktig ut, og det er jo ett kjempe fint navn

Teknisk sett er mange av disse i slekt, ja - I gamle, gamle dager drev skottene handel med bl.a. Polen og det sies at de langhårede polske gjeterhundene de hadde med seg var så dyktige at skottene av og til byttet til seg noen hunder samtidig med sauer. Så blandet man disse med de allerede eksisterende skotske gjeterhundene og da fikk de fram bearded collie og old english sheepdog'en. MEN det betyr jo ikke at de er spesielt like fremdeles, århundrer med selektiv avl til forskjellig bruk har satt sitt preg på dagens temperament og lyster. Veldig forenklet så var old English voktere i tillegg til at de gjetet sauene. (Hvite hoder, kupert hale - så ulver ikke så lett så forskjell på dem og sauene). Border collie og bearded collie jobbet kun med å flytte sauene dit de skulle - de bodde ikke utendørs sammen med dem og voktet dem for ulver eller andre rovdyr. Borderen jobbet mer detaljert og i nærheten av gjeteren mens bearded collien jobbet litt lenger ifra og mer selvstendig. Men ja - vil du ha vokting velger du ikke bearded eller border. Vil du ha STOR hund må det være briard eller old english du må velge. Skal du ha en allsidig ute-hund med pels som tåler vær og vind så må du beholde den naturlige pelsen deres (ikke klippe ned!) - men alle langhårede hunder drar inn pinner, kvist og kvast - og alle trenger pelsstell. Skal du på utstilling (og håper gjøre det nogenlunde bra) så krever de fleste av dem planlagt, regelmessig og godt gjennomført pelsstell. TIPS: reis på noen utstillinger og bli litt kjent med de forskjellige rasene - hils på dem og eierne deres. Spør om stell, kjenn på dem og "føl" hva du tror passer deg best. Alle som har sine raser kjære har lett for å male dem litt for rosenrøde i skriftlig, men hvis du snakker med folk direkte så vil du sikkert få klart mer direkte svar også. :-) Susanne

Tusen takk for alle fine tips og svar/forklaringer! For å svare på det første innlegget, så har hun og valpen kun oppholdt seg på ett sted, da hos min eks, etter fødsel. Hun har også frihet til å oppholde seg hos valpen eller andre steder i huset etter eget ønske. Valpen var ikke til stede, men i og med at det skjedde like utenfor og døra stod åpen kan du nok ha rett i at hun forsvarte valpen ja Takk for tips om å holde henne litt vekk fra andre hunder akkurat nå Ja, det er første valpekull hun har fått og hun kan være litt usikker, den beskrivelsen kjenner jeg henne igjen på, så det gir mening! Tusen takk for mange bra råd, informasjon og tips, jeg skal ta de til følge. Dette lettet veldig, tusen takk for at dere tok dere tid til å svare meg!

Ikke sant. Og fordi rovdyr tar andre ting eller gjør ting vanskeligere for noen. Plutselig må man passe på dyra litt ekstra, eller det blir kanskje mindre bestander av klovvilt så jegerne får mindre kvoter å jakte på, kanskje er det ikke bare å slippe laus jaktbikkja heller og da blir det vanskelig vett.

Jeg er tilbøyelig til å si at det er fordi folk trenger en syndebukk, noen å skylde på. Og de med dårlig selvtillit trenger noen å hate.

synes hele ulvedebatten er vanskelig. Og man begynner å få "ulv på hjernen" - på begge sider. Det virker å være veldig vanskelig å holde seg til saken, debatten sporer til stadighet av og debatteknikken går stadig mer ut på å rakke ned/drite ut motpartene enn å holde seg saklig. Jeg har falt av lasset for lengst, og blir en blanding av irritert, oppgitt og lattermild. Hvordan ulven har fått så innmari stor plass i rovdyrdebatten forstår jeg ikke... de står for en utrolig liten andel av det tap til rovdyr. Hvorfor fokuseres det ikke mer på å senke det totale tapet - som ikke bare gjelder rovdyr? Alt fokus går på rovdyr, spesielt ulv. Men hva med Påkjørsler, skader, fluelarver, forgiftninger, osv. De fleste dyra omkommer tross alt pga det. En skal visst ikke forstå alt.

Dette har vært en stor dag for oss! Som mange av dere vet har jakker/dekken/gensere vært den eneste skikkelig store utfordringen med han typen her. I går fikk vi et tråkke-i-dekken (/boblejakke), noe jeg ikke visste at fantes, og det var NULL problem å få på! Selv med dust glidelås og sånt var han relativt rolig. Det var utrooolig deilig. Så da tenkte jeg: Hm, dette gikk jo fint. Kanskje vi skal ta en sjans med genseren også? Misforstå meg rett, vi har trent og trent og trent på genser, og kommet særdeles sakte videre. Men nå har han vært på høstferie hos sin mor, og genseren har ligget en uke, så jeg tenkte at han kanskje hadde glemt det litt. Så jeg tok tak i smørpakka og puttet han inn i genseren han hater. Skyndtet meg å ta sele utenpå, da genseren er alt for stor og lett å komme seg ut av, og jaggu!! Han så ut som om han hadde brukket alle bein i kroppen de første fem minuttene, men glemte det absolutt relativt fort! Så her har vi Marvin, som viser frem årets høstmote: Jadda, han ser ut som en dust. Det vet både han og jeg. Men varm er han iallefall Ellers er han fremdeles skogens konge. Han har som sagt vært en uke hos moren min som har hatt ferie, og gått i skogen med gamle Scilos hver dag. Så i dag kunne jeg ikke dy meg, og tok banen så langt ut av byen man kommer. Gud, som jeg elsker høsten!! Og mitt nye absolutte yndlingsbilde: Så ja, vi vokser og gror. Han er 19 uker nå, og 2,4 kilo. Han blir stadig tøffere, dessverre, og nå må vi forebygge den grusomme chihuahua-bjeffingen han viser tendenser til. Han bjeffer riktig nok bare på løs som blåser og flagrende skjerf, men fysj. Jeg får mer og mer følelsen av at han kommer til å ende opp med flipp-ører og underbitt, men det gjør ingen ting. Hvis sant skal sies liker jeg ørene hans litt sånn over alt. Det er egentlig alt som har skjedd her. Husrene vil vi ikke bli, men det er veldig hyggelig å få ros når man går på do ute. Er VELDIG førerorientert og god på innkalling, så det får veie opp!

Vi har hatt en heeeelt fantastisk dag i dag! Jeg var ikke så innmari trøtt etter nattevakt, og hadde en sånn forferdelig trang for å dra ut i skogen. Og ikke sånn jukse-skog, men østmarka! Så jeg ringte mamma, som hadde tenkt på akkurat det samme, hentet frimerket og løp til banen. Vi var i skogen 10, og var ikke hjemme igjen før 15. I morgen er vi 16 uker, og nå går det heeelt fint å dra på "lange" turer. Dette er også første gangen Marvin har gått løs!!! Bortsett fra i treningssituasjon, da. Vi synes det var litt skummelt i starten begge to. Han gikk pent fremover, før han oppdaget at jeg ikke var en meter bak han lenger, og kom spuuurtende tilbake. Men han ble fort tøffere, og han har vært sååå flink! Løs på alle veier, både stier og gangveier. Han passerer som en drøm, følger mye etter onkel Scilos, og er den flinkeste hunden jeg har hatt på innkalling. Er absolutt noen fordeler med mammadalt-hund. Dette var utrolig deilig for oss begge. Utrolig godt å se han sååå lykkelig. Dette er jo sånn resten av livet hans kommer til å bli, nå som man ikke trenger å være så forsiktig med ledd og slikt - og vi vet at innkallingen sitter. Han kommer spurtende uansett hva han holder på med - måtte prøve meg, og kalte inn midt i raptus laaangt borti stien sammen med Scilos. Sånn gikk det: Nå kommer det forferdelig mange bilder. Bade Litt sliten <3 Verdens beste dag! Fryktelig godt at han han blitt litt større <3

Her går dagene rolig! Marvin blir stadig lydigere, modigere, og mer rampete. Han har fått 12-ukers-vaksinen, og masse skryt hos dyrlegen for rolig og veloppdragen valp. Ovenfor meg, selvsagt, IKKE dyrlegen (dumme damen), så nå skal vi tilbake en gang i uken for å klippe klør og bli vandt til at fremmede også må få ta på overalt. Vektøkningen har roet seg litt, han er på 1,8kilo, og det er fint! Regner med at han blir rundt 2,8-3 kilo til slutt. I dag har han dårlig mage for første gang, og har det STRÅLENDE med en mor som følger ekstra godt med, og å få dusje hver gang han har bæsjet. For ja, han elsker fortsatt vann, spesielt i dusjen, og ikke minst håndklekosen etterpå. Så snart han er tørr skal han inn på badet igjen. Bevis: Ellers ser han ganske lik ut som før, og oppfører seg ganske likt. Som en kringle. Her er noen bilder av pen hund og kringlehund:

Mann er i hus og hund er i hus begge to! Nå kommer det en morsom historie! Kjæresten har blitt veldig glad i Marvin over de siste ukene, men jeg merker at han aaav og til kvier seg for å vise det helt foran meg. Ikke veldig, men han leker litt kul og ikke vil ta så mye ansvar eller blande seg noe særlig. Her om dagen fikk jeg ENDELIG ha han i sengen, det har jeg egentlig bare ventet på. I går var kjæresten på byen mens jeg var på nattevakt. Ved midnatt får jeg melding: Jeg hater deg. Er på vei hjem nå. Folk lurer på hvorfor jeg drar, og jeg er sånn: Marvin er alene. Han trenger pappa. Hvorfor fikk vi denne skapningen? Nå liker jeg også gutten! Vil presisere at jeg ikke har så mye som hintet til at han skal dra hjem, og at Marvin heeeeeelt fint klarer å være alene noen timer på natta. Kjæresten var litt småberuset, og ringte meg etterpå. I løpet av den samtalen kom det frem at de to koser seg glugg i hjel når de er alene. For det første har jeg hatt helt rett i at godbitposen tømmes fortere enn hva som gir mening. For det andre får Marvin en tur hver formiddag som jeg ikke visste noe om, mens jeg er på skolen. For det tredje har han SOVET I SENGEN HELE TIDEN, kjæresten har bare ikke villet innrømme det Jeg dør av det mannebeinet! Han har løftet Marvin opp i sengen hver morgen når jeg drar. Ikke RART han plutselig begynte å mase noe fryktelig på å få komme opp i sengen!!! Jeg tok selvfølgelig samtalen videre til å foreslå en hund til, det fikk jeg ikke. MEN dette er jo veldig bra - og fryktelig morsomt. Fulle kjæresten gikk og lo for seg selv, og bare: Jeg kan jo ikke la deg se han som nesten nektet deg hund plutselig dulle og stelle og kose. Så det vet ikke du. Men han har det veldig bra når du er borte. Bare det at han SAVNER Marvin når de ikke er sammen er jo ganske sjukt med tanke på utgangspunktet.

Jeg nekter jo å skulle leve uten hund resten av livet uansett. Og det forstår han godt, sier han, det er bare ikke "riktig tid". Men det er det da aldri, og jeg skal ha fem uker ferie rett etter at valpen er leveringsklar, så noen bedre tid finnes vel knapt i arbeidende menneskers liv. Så hvis han først skal finne seg i hund er det vel greit å gjøre med en gang - og hvis det ikke går, og blir en ordentlig utfordring for forholdet, får jeg heller ta den kneika før enn siden. Jeg skal snakke med ham igjen. Vil som sagt ikke lure eller overkjøre han, så han må få vite hva jeg bestemmer meg for. Jeg kjøpte en bamse til valpen i dag. Da har man vel egentlig bestemt seg?

Oi, har ikke fått med meg at Tinka er borte. Fikk såvidt med meg at hun var dårlig (jeg leser ikke Akkurat nå). Så trist å høre, selv om hun ble en fin gammel dame. En av de få hundene Odin faktisk kunne leke med. Jeg synes du skal skaffe deg hund. Jeg vet akkurat hva du føler når du sier det du gjør rundt å være uten hund. Vil det bli lettere å få seg hund når dere har bodd sammen en stund tror du? Har du vært helt tydelig på at det ikke er noe spørsmål om hvorvidt du skal ha hund eller ikke? Mannen min var mindre motvillig enn kjæresten din - men slett ikke overbevist om at dette var en god idé. Jeg gjorde det klart at det ikke var et valg, og nå har vi to. Men om kjæresten din virkelig ikke vil ha hund, hvordan vil det da bli lettere å skaffe hund etter at dere har bodd sammen en stund, og han har gjort leiligheten til sin også? Selv om hunden vil bli 100% ditt ansvar så må han jo leve med den, som et minimum, og enten man vil det eller ikke så påvirker jo hundehold en hel del ting i hverdagen, og ikke minst rundt ferier og sånt. Jeg er selvfølgelig inhabil fordi jeg elsker dyr, men jeg ville nok skaffet meg hund, og latt forholdet utvikle seg med den forutsetningen. Gi ham den tiden og la ham bli vant til at du kommer med hund på kjøpet.