Leaderboard

Han her vakringen er 4 år i dag Skjønner ikke hvor tiden ble av Verdens beste Banzai som beriker hverdagen vår så voldsomt mye! Og så har han jo gitt oss beste arveprinsen også

Oj, det skravles ikke så mye her inne lenger! Jeg er støl i hele kroppen (magen inkludert, merkelig nok) etter et døgn med utstilling i letohallen (arrangør), og kjenner at det for en gangs skyld er deilig at det regner, for da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for å ligge på sofaen i dag. Selv om det ser ut som det lysner litt da så spørs hvor lenge jeg klarer å ligge her. Kjenner jeg har lyst på utstillingshund igjen, klubben har så fine rosetter med prikker på ?

Fordi når man ikke bruker hunden til det rasen opprinnelig var avlet for, så mister man øye for de tingene som er viktig for funksjonen. Det som slår an i ringen er ikke alltid det som er funksjonelt.. På den annen side: ren bruksavl uten tanke på type kan føre til ekstremer andre veien. Uten at jeg er noen myndeekspert: hanhunden er avlet for å trave pent. Tispa er avlet for å løpe fort. Det kan man se på bygningen.

I går fylte valpene 5 uker allerede og jeg kan helt ærlig talt ikke fatte og begripe hvor tiden har blitt av. Jeg kan ikke huske at ukene gikk så kjapt i fjor Vi har hatt masse besøk den siste tiden og har vært litt rundt på oppdagelsesferd. Valpene ELSKER det, og fra å ha skreket og bært seg om å få komme inn igjen, er det nå nærmest umulig å få de inn. De er trygge og selvstendige, og ELSKER hele verden. En kjempekul gjeng som jeg synes er synd at skal flytte om bare tre uker...Denne gangen blir ingen igjen hjemme heller, men én av tispene skal få bo ute på fôr bare riktig fôrvert dukker opp Slik ting ser ut nå har jeg endt opp med en ledig hanne og en ledig tispe. De hadde egentlig veldig gode hjem, men av ulike årsaker har det blitt endringer i planene. Jeg håper de kan finne minst like gode hjem som resten av gjengen Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala" Sunlily's Master Of Illusions "Entei" Sunlily's Legend Awakened "Ho-Oh" Sunlily's The Power Of One "Suicune" Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" Her er for øvrig bilder fra strandturen vi hadde for et par dager også

I dag er hårballen 11 uker, og da må vi oppdatere. Han er så lærevillig, så godbitorientert (som vi faktisk måtte lære oss, haha) og så utrolig trygg. Han sovner hvor som helst, liker hvem som helst, og har til og med blitt litt mer interessert i andre hunder. På en komfortabel måte. Den eneste hunden han egentlig bryr seg om er selvfølgelig den eneste hunden som ignorerer han tvert, nemlig mamma sin Scilos. Marvin gjør alt han kan for at gamle Scilos skal elske han, uten stort hell, og det er veldig, veldig søtt. Tinka ble trygg og rolig av å være med på alt, så Marvin er også med på alt, så langt med stort hell. Han elsker folk, men holder seg veldig rolig (sover på alle fang og slikker alle fjes), og da er det ikke noe problem. Bildebevisene kommer nederst, haha. Han kan sitt og dekk, og er så mammadalt at trening på innkalling er håpløst da det eneste problemet er å få han til å VENTE med å løpe. Vi jobber med "bli", og å vente før mat, som går veldig fint. Sove alene har vi gitt opp - alle har det bedre med hund i sengen. Etter kjærestens initiativ. Ellers er han så syyyyyyyyykt kosete. Iallefall på mamma'n sin. Og ikke bare vil han ha kos, han vil gi kos også. Gnir seg mot ansiktet og susser over alt. I går var vi på vei hjem fra baaaaar (hilsen gamla, 23), og det begynte å pøsregne på vei hjem. Han ville ikke ha hodet inni jakka, for han var så opptatt med å slikke ansiktet mitt tørt. Passer på Okei. Så. Nå kommer det masse, masse (masse!) bilder! Først sammenligne: 8 uker til venstre, 11 uker til høyre: 9 uker til 11 uker: Masse søte bilder fra tur i dag: Med nevøen på 4 år, som han er veldig glad i: True colors : Det er forresten veldig vanskelig å ta bilder av mammadalte valper. Stort sett er han her: Okei, så litt fra livet. Marvin på arm: Marvin i heis (dette gjør han hver gang, 6 ganger om dagen): Marvin på t-bane: Marvin på produksjonsmøte til ny forestilling (ikke mitt fang): Marvin på bursdagen til svigers: Marvin på bar: Åja, og oppdatering på kjæresten som ikke ville ha hund? Jada, det gikk fint, det! Er HELT sykt at jeg bare har kjent han i tre uker - samtidig går det alt for fort. Han begynner å se ut og oppføre seg mer som en hund (mindre marsvin), og blir stadig tøffere i trynet (på den gode måten). I går så han en kråke, og hoppet et par hopp mot den, og ble veldig stolt når den fløy sin veg (den var LANGT unna, men allikevel), og da blir jeg litt stolt av at han begynner å bli modigere. Han er DØDSflink til å gå pent i bånd foreløpig. Bonusbilde: Apropos mammadalt. Mens jeg har skrevet denne posten, har han ligget sånn: Han er piraya og liker best å tisse under tak, men ellers perfekt.

Nei, jeg vil vente til de er 7 uker og har unnagjort alt av helsetester, øyelysning og valpetest. Synes ikke det ville vært rettferdig ovenfor valpekjøperene om jeg fordelte valpene og lot de knytte seg til de, for så å risikere å si "sorry, men valpen jeg valgte selv var eneste valp med anmerkning på øyelysningen så den kan ikke avles på. Jeg tar din valp i stedet". Alle mine valpekjøpere har vært veldig enige i det og synes det er like riktig av meg som jeg selv synes så klart er det kjedelig å vente i så mange uker før de får vite hvem som er hvem sin, men jeg ønsker å sende riktig valp til riktig hjem og mye endrer seg jo på kort tid fram mot levering, så jeg er veldig glad for at valpekjøperene mine er veldig forståelsesfulle

Har fått skikkelig dilla på utstilling. Veldig gøy! ?? Podencospesialen og nkk Lillehammer neste helg. Noen som skal?

Jeg prøver å holde meg helt nøytral, men slik det er nå har jeg vel en viss idé om hvilke to jeg står og vipper mellom

Vokser og gror, bittelille hunden

Ah, så deilig at dere er så uperfekte! Neida, dette er jo småting, men veldig gøy å lese!

Familie av @Thea her inne gikk valpekurs hos Monsen, og var visst fornøyde. Positivt og fint kurs, med lokking.

Ikke helt svar men litt Vi har en gammel skolehest med ødelagt lymfedrenasje i det ene bakbeinet etter en lymfangitt. BOT gjør ingenting for hevelsen hennes men med ullpad + bandasje ser foten nesten ut som de andre... Så superenkel forskning sier at ull varmer bedre

Ja, det er vel egentlig det jeg har gjort Da jeg fikk Felix hadde jeg ikke interesse for trening og konkurranse, kun tur, men han fikk prøve seg litt på agility og etterhvert ønsket jeg hund med mer lekelyst og mer pels, var litt lei av å måtte kle på og tilrettelegge veldig på vinteren, så da ble det sheltie. Jeg turte ikke noe mer avansert den gangen og følte heller ikke behov for noe veldig aktivt. Blaze har vært min prøveklut innen LP og etterhvert kjente jeg igjen på dette med at jeg ønsket litt mer intensitet og gjerne en litt større hund. Så etter å ha siklet på rasen i flere år så ble det kelpie

Dings? Sak? Greie!

Jeg må bare le Møtte en familie på slep etter en spinnvill dvergschnauzer på tur, og jeg måtte virkelig iverksette alle mine strategier for å virke så avvisende som mulig. "Han vil bare hilse!" ropte de uten å gjøre noe tegn til å bremse dyret, som ikke bare gikk i fleksi med tilsynelatende defekt stoppknapp, de hadde attpåtil knytt fast leker flere steder i lina (!) så den kunne ikke rulles inn uansett "Vi hilser ikke", svarte jeg, hvorpå jeg får slengt i trynet et surt "neivel, bare gå der og vær overlegen da!" Hele greia var så absurd at jeg ikke kunne annet enn å le, virkelig. Folk altså

Med min første schäfer, så angra jeg dypt på at jeg ikke begynte med passeringstrening fra dag en av. Hun ble en brøleape allerede i 3 mnd. alderen og utagerte på alt med puls en periode. Hun måtte bli voksen og ha mange treningstimer bak seg før vi sånn noenlunde fikk bukt med det problemet. Håndtering har jeg også angra på at jeg ikke har brukt tid på, i tillegg til kontakttrening i alle miljøer. Etter at jeg tok instruktørutdannelse i fjor, har jeg fått en ny forståelse av hverdagslydighet og viktigheten av å gjøre ting grundig fra start. Med valpen jeg har nå, som er fire måneder, har jeg fokusert så utrolig mye mer på grunnleggende hverdagslydighet enn jeg gjorde på de tre andre valpene. Det har nå blitt hund av whippetene for det, men jeg ser jo at valpen jeg har nå allerede har begynt med masse gode vaner som de andre ikke har. Eksempler på dette er: - Kontakttrening i alle miljøer - om ikke forstyrrelsene er sånn alt for store, tar hun kontakt med meg når jeg stopper opp. Det gjør også at hun kommer ofte innom på tur når hun er løs. - Trene kontakt/ro i bilen før hun får komme ut av buret - forebygger skyhøye forventninger og en hund som presser seg ut for å komme på tur. - Trene kontakt før jeg går ut ytterdøra - hindrer høye forventninger før tur og vi kan begynne turen med behagelig. - Trene på passering (kinderegg) fra dag en, selv om hun ikke er reaktiv - har ført til at hun i dag sladrer når vi treffer folk og hunder på tur og har null problem med å sitte løs ved siden av veien og trene når en fremmed hund passerer, selv om hun er sosial og vil hilse. Samme med folk. - Kontaktlyd - kunne stoppe biting i legger, tygge på ulovlige ting som dørkarmer etc. - Belønne for frivillig kontakt når vi går i bånd - begynnelse på gå pent i bånd trening. Per. i dag trekker hun nesten ingenting i båndet på tur. Dette er punkter jeg ikke har fokusert på i nevneverdig grad på de tidligere valpene. Alle har med tiden blitt gode på innkalling, det har jeg vært flink til å trene på med alle. Jeg synes at valpetiden på generelt grunnlag har blitt mer behagelig på grunn av den jobben jeg har gjort med valpen jeg har nå. Alt vi trener på er ting som valpen naturlig har tilbydd av seg selv og som jeg bare har forsterket. Fokuset på å samle opp alt jeg får gratis nå gjør at jeg forhåpentligvis ikke trenger å bruke så mye tid på å jobbe med utfordringer senere. Forebygging, forebygging, forebygging.

Sånn for å beroligge litt så synes jeg stort sett at utfallet blir greit, selv om jeg gjør feil. Tja, når jeg først fikk hund så var jeg vell mer på "dominansteori", dvs jeg satt vell ikke på så veldig mye teori i grunn, ikke ang trening osv ihvertfall og det lille jeg plukket opp av oppdretter og miljø osv var dessverre mer i den gata. Nå har jeg aldri vært spesielt stygg med hundene mine uansett treningsfilosofi, så sånn sett så er det ikke nødvendigvis noe jeg angrer så fryktelig på, og jeg har alltid vært åpen for å lære nytt så endringen til det bedre begynte ganske tidlig i hundeholdet. Nå lå de uansett i møbler , fikk være med på alt, fikk mat når det passet dem/rutinene og selvsagt også pf under trening/innlæring osv, men treningsmessig kunne det vært enda mer gjennomtenkt. I nyere tid så er det vell ro ute som kanskje er det eneste jeg "angrer" på at jeg ikke har lagt litt mer jobb i fra starten av, men det går det heldigvis an å trene på i voksen alder og. Og nå har jeg jo barn så da må nye hunder fint bare lære seg å være med, vente mens vi er på lekeplassen, gå sakte fordi halvannetåringen skal gå selv og se på alt han finner osv. Det er litt deilig og for en gangs skyld ha en hund som er god på slikt, selv om det sjeldent har blitt opplevd som et problem med de andre heller(ved behov hadde det vell blitt fokusert mer på i treningen). Ellers er vell den evige kampen å ikke legge følelser i det, ikke bli frustrert, ikke handle i affekt osv. Det er vell ikke til å unngå å være urettferdig noen gang eller kanskje gjøre ting man egentlig vet er feil/unødvendig/ikke kommer til å virke likevell/holde på for lenge med noe man burde bare brutt å prøvd igjen senere etter å ha samlet seg litt etc, men svake øyeblikk er heldigvis unntaket (og fortrinnsvis ikke knyttet til valpetid da)

Noen ganger føles en fjelltur i tåke og regn som det eneste riktige. I går var en sånn dag... Ariel var visst ganske enig, til tross for at hun hater alt som er vått. Ellers har vi kommet til et nytt punkt i svømminga; nå svømmer hun uten vest Nesten 20 minutter ble det forrige svømmetime. Hvem hadde trodd det, da hun i november tok sitt livs første svømmetak og nærmest hadde vannfobi

Kjempefint! Men ja, blir jo interessant å "se" hvordan de har tenkt å gjennomføre noe slikt. Èn ting er jo de som NKK-registrerer 10-15 kull pr år (disse burde jo vært pålagt en viss form for "kontroll" uansett), men "fabrikker" med utallige uregistrerte kull er det jo vanskelig å engang å vite om for Mattilsynet. Og det med "over en viss størrelse" uroer meg litt - hvor mange er dèt, liksom? Men tilbake til dette med svenskenes kennelkonsulenter - kan ikke skjønne hvorfor slike ikke finnes i Norge (vil i alle fall kunne få vekk værstingene innenfor raseavl). Oppdrettere får hjemmekontroll når de søker om å få registrert sitt tredje (eller er det andre?) valpekull, og da går konsulentene igjennom hele hundeflokken, sjekker hvordan de lever og har det. De har jo ikke allverdens av makt til å pålegge folk til endringer, men med SKK i ryggen kan de i alle fall kunne gi restriksjoner i forhold til det registreringsmessige aspektet av hundeholdet. Hvis da slike "konsuleter" kunne rapportere videre til Mattilsynet, vil jo disse kanskje kunne holde kontroll dersom oppdretteren fortsetter rovdrift på hundene, men utenfor NKK-systemet... Susanne

Første linsensløp i går. Fikk ikke lastet opp video, så dere får klare dere med et bilde. Veldig flink! Løp og hylte som en gaaaaal. Skulle hatt flere løpehunder, dette var gøy! Håper å ta lisens i år hvis de klarer å få tak i en annen dommer. ? Luna synes filla så artig ut første runde de løp på banen, så skjønte hun at den var plast. Lar seg ikke lure selv som tilskuer ?

Jeg har gått flere kurs for Oslo Hundeskole i Oslo med første hunden, og skal aldri dit igjen. Har samme erfaring som deg, men i tillegg lærte vi en del om hvordan straffe og noen av instruktørene var regelrett stygge med et par av hundene (på bronsemerkekurs). Med forrige valpen min gikk jeg hos Lundqvist og var veldig fornøyd med dem! Kan absolutt tenke meg å gå for dem igjen. Der var det vel 8-ish hunder, men de var tre instruktører, så det ble veldig god oppfølging. De er også mer positive enn Oslo Hundeskole. Alder tror jeg ikke er noe problem. Med min første (da jeg hadde tid og penger til å gå masse kurs) gikk jeg kurs kontinuerlig fra hun var rundt 12-13 uker til hun var nesten året

Er vi lei av valpebilder? Neeeeiii. Marvin er 9 uker, og 1.3 kilo! Som er dobbelt så mye som jeg ville gjettet, haha. Det er også 400 gr. mer enn da han kom, har vokser virkelig som en gal. Spesielt ørene begynner å få fart på seg Vi har vært en tur hos dyrlegen i dag, og han er visst en veldig frisk og sunn liten tass. Måtte spørre dyrlegen om han var feit, og det var han altså ikke - bare fluffy! Som visstnok var et stort sunnhetstegn. Oppdretter så han også igjen i dag, og hun bare lo av at hun hadde vært redd for at han ikke skulle spise nok i nytt hjem. Null problem! Hun kommenterte også hvor sykt det var for henne, hver gang, å se hvor fort de knytter seg til ny eier. Han satt nå bare i halsgropen min (ja, han vil helst bæres i halsgropen), og brydde seg ikke så mye om henne. Masse skryt av dyrlegen for rolig og lydig valp! Vi var der bare for å shoppe, skravle og hilse på. Godt å få litt fine minner også, etter alle de triste med Tinka, hos VERDENS beste dyrlege! Også kom vi hjem og tok disse:

Da har det gått en uke Vi tilbringer stort sett dagene inne (bikket 36 varmegrader i dag) Her har vi vifte og livet er herlig. Av og til våger vi oss ut for å sitte/løpe/grave litt i skyggen, og bader helst i vannskålen. De siste kveldene har vi gått ned til vannet etter at det ble mørkt og kjølig, bare for å ha gjort noe, hvor vi skravler og drikker vin eller vann, mens Marvin storkoser seg før han sovner i hulen sin og bæres hjem i den. Stort sett full idyll, selv om alenetreningen går akkurat så sakte fremover som forventet. Vi kommer oss dit! Akkurat nå er det viktigere å være sammen enn alene, tenker jeg. Han har lært seg å sitte, da, og har masse treningsglede - noe jeg trodde kom til å ta myyye lenger tid! Video nederst Og hvis noen lurte på hvor kjæresten er i denne prosessen? Altså, mot alle odds. Han ELSKER Marvin. Og det er gjensidig. Han insisterer på å bære hjem på kvelden, og tuller med at han ikke skal ha på seg å være noe hundemenneske, men akkurat Marvin har han en "connection" med. Han vil ha så mye som mulig med alt å gjøre, vil lære gjøre alt mulig rart riktig og blir stolt som en hane når folk stopper og skryter av den søte valpen på tur. Og han er faktisk superflink med han! Hvis jeg dusjer, tisser eller av andre grunner er borte i to minutter, finner jeg dem stort sett sånn: Og seee så flink Marvinen er: Jeg blir nå litt stolt, da Har spilt av videoen noen ganger, og han setter seg hver gang, haha. Var så stolt av seg selv at han sovnet en time tidligere enn vanlig, måtte leke litt fra seg først.

Selv om det ofte blir litt diskusjoner når jeg nevner denne type hund (noen tror visst de er eksepsjonelt krevende hunder, somoftest folk som ikke har hatt dem selv), så var i alle fall det første som slo meg at "hei, det er jo min hund!". En Jaktgolden. To unntak fra lista di. Den er ikke allergivennlig, men det trenger ikke en puddel å være heller. Det andre er "middels aktivitetsbehov". De fleste vil nok si at det er en hund med stort aktivitetsbehov. Samtidig så mener jeg det du beskriver av tidsforbruk og aktiviteter veldig greit vil kunne gi en hund med stort aktivitetsbehov det den trenger. Det er ikke bare snakk om hvor mye tid man bruker, men også hva man gjør ut av den tiden. 1-2 timer med tur/mentalt stimulerende trening er mer en nok for de aller fleste hunder. Det fordrer imidlertid at det du beskriver er realistisk at følges opp, om du tre år fra nå finner ut at hundesport ikke var noe gøy og at turene stort sett blir en halvtime, så er det mulig at en puddel har mer å gå på i den retningen. Selv om jeg synes også disse fortjener noe mer. Jaktgolden er i alle fall lærevillige, ekstremt førerorienterte, UTPREGET happy-go-lucky-holdning, snille mot folk og dyr og det eneste den kunne finne på med en inntrenger var å kose den i hjel, altså lite eller ingen bjeffing. Hva en mellomstor hund er kan jo kanskje diskuteres, men tispene i kullet til min er 21-23 kg. God mentalitet vil alle ha, men det er ikke rasespesifikt. Først og fremst er det et oppdretteransvar - selv om alle kull kan få sine sorte får. Så for å sikre god mentalitet ville jeg gått oppdretter nærmere i sømmene og undersøkt grundig.

WDS ja... Slik profileres siberian husky It`s all about the hair ja... Sukk. Skal ikke skrive en avhandling av om hva jeg synes...

Pekingneser vant gruppa. 3 av 4 plasserte raser med korte neser i klassen. IKKE bra...

Akkurat nå slasker jeg bare i sofaen, og venter på at det skal bli leggetid. Trøtt i dag! Det er så stille her i huset nå, 2. august ble vi en hund mindre. Decoy ble litt bedre på smertestillende, men hadde fortsatt vondt og var virkelig ikke seg selv. Han var mutt, peste mye og var generelt utilpass, noe han også hadde vært de siste ukene før han igjen gjorde noe krumspring som gjorde at han fikk veldig vondt. Han har jo vært veldig opp og ned med kroppen etter at han skadet nervene i bakre del av ryggen/i krysset for 3 år siden, og nå skulle det veldig lite til før han fikk problemer (vi gikk ut fra nervene, var ingen forkalkninger eller skader å finne på røntgen - og tre ulike veterinærer har finstudert bildene). Han kunne ikke lengre være med på de vanlige turene, og om han bare gjorde en litt brå bevegelse kunne han bli stiv og ha vondt i lengre tid. Så da tok vi den tunge avgjørelsen og lot han slippe. Føltes som rett tidspunkt, livskvaliteten var alt for redusert og jeg ville ikke la det gå for langt bare for å utsette egen sorg. Kroppen og hodet var ikke samstemt siste tiden nå, han kunne ikke være seg selv uten å få vondt.