Leaderboard

Rikke eller Marmelade’s Cnt Be Fixed by Juvederm er født den 30.11.2017. I skrivende stund er hun 8 uker og 4 dager gammel og har bodd hos meg i fire dager. Rikke skal være min turkompis først og fremst, men jeg har lyst å prøve ut blodspor også etterhvert samt utstilling. Vi får se hva hun trives med Jeg har kjent henne «hele livet hennes» så jeg har fulgt henne tett fra start. Hun eies av oppdretter og er på fôr hos meg i håp om at hun utvikler seg så bra som vi håper på. Rikke vil gjerne støtte seg på meg i nye situasjoner men selvtilliten øker raskt og hun blir lett overmodig. Hun er sta, morsom, full i herlige fantestreker og lærevillig. Rett og slett en herlig liten klump med lykke. Om jeg kan si det selv så syns jeg hun ser lovende ut eksteriørt sett. Gleder meg til å løpe noen venstresvinger igjen ? gleder meg stort til å følge med på sonen mer aktivt fremover ?

Litt selvskryt! Kjørte løp i helgen, kjørte så bra at jeg "måtte" vise GPS-loggen for å vise at jeg hadde kjørt riktig spor Ikke alle tror at siberians kan gå fort

JEG ER FRIIIIIII!!!

Denne tråden har jeg helt glemt. Mine! Arya. Tenk at hun blir 6 år i år... Bare to år til veteran Det blir gøy. Hun skal få blåse litt støv og bli med en tur ned til danmark, og få bli med en tur til Sverige i år. Dronningen vår, og eneveldende i hennes øyne. Oreo. Sønnen til Arya Bor ikke hos meg, men eies av meg. Stilt veldig lite, men med bra resultater. (utenom den siste gangen, da dommeren ga han gult for knekt tann ) Han er skikkelig omgjengelig, sosial og utrolig grei å ha med å gjøre. Fungerer med alt, elsker alle Søsteren til Oreo, Belle. Bor ikke hos meg, men ikke langt unna hos noen supre forverter. Har fått stille henne, og litt titler har det blitt Utrolig morsom hund. Carisma. Har igjennom livet bodd litt hos meg, hos @Jeas89 og nå i Sverige med hund som eide faren hennes. Kul bikkje, masse motor, masse liv og mener at livet går i slowmotion hos alle andre og det må hun gjøre noe med Fenris. Kosegutt uten like, en artig hund å trene. Fungerte dårlig i flokk og med andre hunder, så han bor ikke med oss lenger men i mitt eie. Savner han nesten daglig, han var en fantastisk omgjengelig hund med mennesker. Elsket virkelig alt av barn med hele sitt hjerte <3 Lea! Franskerinnen vår (Eller, eldste sønnen min sin.) oppvokst på kennel med mange mange 10talls hunder, så bare mennesker ved forting, rengjøring og bildetagning men blitt en skikkelig alright hund med tiden for det Kenza, den nyeste addition til familien Hentet i sveits, kommer fra tyskland. Jeg misliker egentlig å importere, da jeg har dårlig erfaring rett og slett fordi vi krever og ønsker noe helt annet av hundene våre enn mange andre land så jeg føler det er skikkelig risky hver gang. Trengte ikke å bekymre meg med denne, oppdretteren hadde lagt et supert grunnlag og hun er min lille stjerne! Så utrolig kul valp var jeg redd jeg bare fikk om jeg lagde selv- og ikke har hun linjer jeg har så dette blir bra for fremtiden om alt annet stemmer.

Tråden er ryddet. Ber om at dere unngår å diskutere konkrete saker fra andre tråder og ikke minst dropper usakligheter. Skal helse diskuteres, opprett en egen tråd hvor dette diskuteres generelt. Moderator Alvira

Syv og et halvt år siden jeg hadde valp i hus sist. Som var min. Jeg hadde jo valper og unghunder konstant før det. Men nå har jeg endelig kommet dit at jeg er alvorlig valpesyk og gleder meg helt absurd til det blir vår tur. Leeenge til sommern!

Endelig! Etter 3 lange år ble min første korthårs collie født. Ei nydelig tric tispe med herlige linjer ♡ hun blir 4 uker i morgen ♡ Perfect Image Loving You ♡ Henne skal bli mitt nye håp ♡

Føler jeg må blåse liv i denne tråden igjen ? Perfect image Dressed to the Nines aka Zina ??

Men hvorfor bur? Styggere møbel skal man lete lenge etter, og døra skal jo uansett være åpen (håper jeg) så hvorfor ikke en pen hundeseng istedet? Dette "trygg hule"-opplegget har jeg forsåvidt heller aldri skjønt, er det vanlig at hunder er så usikre at de trenger sånt?

Sitter i sofaen og spiser is igjen. Rett før middag! Har vært på tur med Zenta. Vi ruslet nesten et par timer, men tror ikke vi gikk lenger enn 5km. Dere var mye snø og så fint i marka i dag. Nysnø og passe kaldt. For en fin vinter det har vært i år! Gikk alene i dag så tankene gikk mye til Midas. Det er litt godt at evnen til å minnes han med tristhet og glede begynner å overta for totalt knust hjerte. Han fortjener å minnes med glede og smil. Han var alltid glad han Zenta venter på belønningen for å stå og være søt

Novemberkaktusen min står i full blomst - igjen... Den blomstret i november også Betyr det at jeg har kaktusfingre?

Mischa og Peek-A-Boo stilte i Letohallen på romjulsutstillingen Peek-A-Boo vant klassen, mens Mischa ble plassert som 3.beste tispe. Mischa trenger enda litt tid på å sette seg i kroppen og var for dagen mest bare labber og ben, men det kommer seg I januar har flere av valpene vært stilt ut, og Talisa/Lexi har flyttet hjem igjen. Nå er hun ute på prøve hos ny fôrvert etter å ha vært hjemme et par uker og det virker veldig lovende Hun heter nå Talisa igjen Andre helgen i januar stilte fire av valpene på utstillingen til Sandefjord Hundeklubb: Yjossi ble 3.beste hanne med HP på lørdagen, mens Theo ble 2.beste hanne med HP i klassen Peek-A-Boo ble 2.beste tispe i klassen, mens Talisa vant klassen med HP. Søndagen stilte kun Yjossi, Talisa og Peek-A-Boo av mine valper. Yjossi ble 2.beste hanne, Talisa 2.beste tispe med HP og Peek-A-Boo vant klassen, BIR og BIG4 I dag var vi i Letohallen og hadde en helt grei dag Talisa vant klassen og også BIR med HP, og endte opp som BIG2 Peek-A-Boo ble 2.beste tispe i klassen Begge jentene fikk kjempefine kritikker, og alt i alt må jeg si at jeg liker utviklingen til samtlige valper. Så tid for litt bilder Sunlily's The Sun Of Winter "Peek-A-Boo" 5,5 mnd Sunlily's No Song So Sweet "Mischa" 5,5 mnd Sunlily's Brave And Beautiful "Akai" 5,5 mnd Sunlily's A Taste Of Glory "Talisa" 5,5 mnd Og bildet fra BIG2 i dag så klart - 6 mnd Sunlily's Fire And Blood "Theo" Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" Sunlily's Winter Is Coming "Polly-Ester" 5,5mnd Sunlily's Hear Me Roar "Reidar" 5,5-6mnd

Og jeg som trodde jeg kunne spare noen kroner nå Der er jeg egentlig enig, jeg orker ikke folk som henger over ryggen på meg mens jeg prøver en BH. Men samtidig så er det hyggelig å bli anerkjent som eksisterende. Jeg skulle betale for bensin på en stasjon her om dagen, og det var kun en ansatt på jobb, som sto med ryggen til meg i flere minutter for å lage en hamburger ferdig. Det var bjelle på døra, så hun må ha hørt at jeg kom inn. Det kom inn ytterligere to personer - med bjelleklirr - før hun snudde seg og så på oss. Det bisarre var at det var ingen andre på stasjonen enn meg da jeg gikk inn, så hvem pokker laget hun burger til? Det er fordeler og ulemper ved begge typer, men det går jo an å kombinere da, mest skypemøter for å være effektive med enkle saker, også ta et godt diskusjonsmøte rundt kaffe og vaffel på mer kompliserte saker innimellom. Det er det kanskje? Jeg husker ikke, jeg bare vet hvor de ligger. Jeg kommer til å gå inn dit en dag og bli sjokkert over at det har blitt parfymeri... Jeg meldte meg inn i en avls- og oppdrettergruppe i går, og i dag meldte jeg meg ut. For mye amerikanske spørsmål jeg bare ikke orker å ha i livet mitt. Type "hvordan kan jeg få til ståører på denne blandingshunden når mor har hengeører og far har ståører", "jeg har en et par uker gammel valp med krøll på ryggraden og deformerte frambein, hva kan jeg gjøre" - også var ******* og en ute da noen foreslo avlivning... Jeg meldte meg inn fordi det var så mange kjente navn med, så jeg tenkte det var gode og lærerike diskusjoner, men jeg tror de er med for popcorn-faktoren. Eller så kom alle de idiotiske spørsmålene nå på ett døgn. Jeg ser også på enkelte amerikanske bernereiere jeg er venn med på FB, at de har et heeeelt annet syn på hund enn meg. Når en hund mistenkes å ha aggressiv kreft, og du likevel insisterer på å operere ut et forstørret organ hvor en på MR har sett svulster, og biopsi deretter bekrefter at jupp, det var den krefttypen og det er bare et spørsmål om tid (dager? uker?) før det er spredt seg, og du da ønsker å gi hunden cellegiftbehandling til tross for at hunden er livredd veterinærkontoret, fordi du tror at det kan kjøpe deg noen måneder ekstra... Da tenker jeg mitt. Jeg legger også merke til at det er så å si ingen europeere som kommenterer vedkommende støttende, og de amerikanerne som uttaler seg negativt om cellegift får beskjed om at hunder reagerer så individuelt at det er verdt forsøket. Hvis min hund var livredd veterinæren, så skulle den faktisk få slippe å avslutte livet med gjentatte veterinærbesøk. "I'd do anything for my dog" betyr av og til å ikke gjøre noe som helst mer.

Jeg satt og svitsjet på TV-kanalene i går og kom da uforvarende inn på 'Sophie Elises verden'... Hm..enkelte burde ubetinget fått gratis prevensjon på skattebetalernes regning livet ut..

Heldigvis finnes det mange muligheter mellom "å legge ut hele barndommen på nett" og å anonymisere så mye at man ikke vet om folk snakker om hunden eller ungen sin, bare sånn for sikkerhetskyld Men litt morsomt er det jo når folk skriver i Facebookgrupper og prøver å anonymisere alt ved barnet helt ned til kjønn. Men så har de ungen på profilbildet sitt, masse bilder ellers og generelt en god del informasjon om noen faktisk skulle vise seg å være interessert i å finne ut noe

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året. Nei, det har mer med linjer å gjøre, enn farge. Ingen farge har en "egen" kvalitet. Desverre er det veldig mange som ikke er omgjengelige, verken med andre mennesker eller dyr. Her for en liten stund tilbake hadde valpekjøper av meg fått ros for så glad og utadvendt Collie, og hadde fått beskjed på veterinærkontoret at de skulle jo egentlig være reserverte, for det var det en oppdretter som hadde fortalt dem Eh, snakk om å ta feil da Det er desverre mange som misforstår dette med at det skal være en mild rase med at de skal få være reserverte, tilbaketrukne og ikke like andre miljøer... Noe som desverre er veldig veldig feil. Mine er det, både fordi rasestandaren sier jo at dette skal være en omgjengelig hund uten spor av nervøsitet- Og det er viktig. Det er viktig for meg i mitt hundehold at folk kan komme og gå her hjemme og inne, at ungene kan ha med seg venner hjem, at andre får et positivt inntrykk av våre hunder, at de kan være med overalt av fotballkamper, skitreninger, barneidrett og stallen. Blandede flokker fungerer som regel helt fint, de er ikke kranglete av seg. Men, jeg ser forskjell på hunder som er oppvokst hjemme sammen, og hunder som er kommet inn (gjerne importer da som er vandt med litt mer kennelfasiliteter) da er det gjerne mer trøbblete.. Jeg og besteveninnen min driver jo begge med Collies, og våre har kanskje møttes 2-3 ganger i året, der vi har bare kunne slippe flokken sammen uten noe problem, noen gang. Både hannhunder og tisper (Fun fact. På bilde 1 så er det tre forskjellige hannhunder, fra to forskjellige flokker. En drektig tispe, en tispe med 4 uker gamle valper. Alle aldre Og de kjenner egentlig ikke hverandre så godt, da vi bodde veldig langt unna, og møttes da ikke så ofte så de har ikke vokst opp sammen.) MEN! Det er nok ikke alle som har like omgjengelig hunder, det gjelder nok å spørre og grave litt For meg og eieren av de andre hundene på dette bilde har det vært viktig med velfungerende hunder i en velfungerende flokk, og dermed har det gått bra å blande dem sammen.

Bare tips for hva som kan hjelpe for leddene

Melvin har mistet en tann gleder meg til resten detter ut

Laserskriver er gull ? For å si det sånn; jeg hakke helt bestemt meg om jeg likern eller ikke.. om han faktisk kjenner igjen lusa på gangen eller om han bare er dum

Er det helt feil av meg å si at jeg elsker ørene? [emoji23][emoji7]

Ja, det kaller man gjerne en hundeseng

Hun bærer langhår, så hun er fluffy med lengre pels ja Jeg håper Ole, halvbror til Zina&Jessie, tric hannen fra forrige kullet også bærer langhår da far til det kullet (og samme som jeg har nå) har flere langhåret søsken i sitt kull. Så kanskje disse to kan lage noen langhår jeg kan ha med videre i langhåret avl min Det er håpet ihvertfall. Veldig kontroversielt å si dette høyt i Norge, så jeg blir vel halshugd på en eller annen status når folk i rasen som sniker her inne leser dette

Var det noen som sa noe om ører? Jessie, aka Perfect Image Dame To Kill For, aka kullsøster til Zina over her: Det øret som endte opp som ståøre, var faktisk det som var ekstra tungt da hun var valp. Helt til en kjølig høstdag da hun var rundt 4 måneder - da reiste det seg plutselig, og ble der (Jeg prøvde aldri å få det ned igjen, da) @Perfect Image Kenza ser så fluffy ut Har hun litt lengre pels enn vanlig, eller er det en vintervalpgreie?

-- Bare 3 år siden her og jeg dør av valpesyke allerede - men jeg har enda minst to år igjen før neste. Det er lenge til det!!

Panta flasker og hevet gevinsten på flaxkalenderen min - og vipps så ble det ny stekepanne fra ikea sukk, gøy med dårlig råd altså. Måtte tiden gå fort til neste lønning, da kommer alle tillegg fra julen

Ja du banner i kirken Paraboler! Gudamei. Neida, alle har lov til å like hva de vil Har sin sjarm kan vel tenkes, selv om jeg gremes

Neida, ingenting sånt. Jeg har vært hos fastlegen og i ren desperasjon prøver jeg nye ting ??

Hva med å invitere både barn og foreldre til å gjøre noe sammen først, feks i helga?

De fleste rådyr som blir "tatt" av hunder (uansett størrelse) er halvdøde fra før. Enten av utmattelse/sykdom, eller skade etter påkjørsel. Reven kan gjerne tygge på slike dyr i flere dager før det faktisk dør. Om en hund kommer på et slikt dyr, sef det selvsagt stygt ut, uten at hunden egentlig er en vesentlig del av det hele.

Jeg er motsatt også - dårlig kundeservice, så er det lenge til jeg kommer tilbake. Og er det for overstrømmende kundeservice så blir jeg litt sånn "back off!" Ja, jeg skulle egentlig spørre hvem denne Sara Elise (?) var, men så fant jeg ut at jeg egentlig ikke brydde meg Jeg var mest ute etter å finne ut om jeg også kan få gratis prevensjon... Fransk rottehund, fetteren til tsjekkeren? Er det ikke det de heter? Den som er rett innenfor den ene sideinngangen, før du kommer til gitarbutikken og polet.

Akkurat nå har vi kommet inn fra en deilig tur i skogen. Endelig tilsa formen min at vi kunne gå litt lengre vekk hjemmefra, og jeg tror hundene syns det var godt med litt "nytt" terreng å undersøke. De får jo løpt, snust og herjet bra i det området vi har bak huset - men det er ikke så stort og det må jo bli gammelt nytt i lengden. Ble over en time ute faktisk, selv om vi kanskje har gått maks 2,5 km eller noe. Frøken Zoe storkoste seg i alle fall, og dannet fortropp hele veien. Vi er ikke så nøye på denne 5 minutters-regelen vi.

Jeg så det @Kangerlussuaq snakker om, og jeg har aldri fulgt meg på pilotfrue, så aner ikke hvem hun er eller noe, men hverken hun eller gubben fremstod som noen genier på det klippet på god kveld norge. Men ikke helt imponert over klippingen heller da, så kan hende de hadde fremstått litt bedre med en annen klipping.

Etter å ha tilbragt litt tid i sumpeland, så tenkte vi å prøve litt tropisk strandliv også. Så vi satte nesa enda mer sørover og kjørte den milelange strekningen helt ut til Key West. Her hadde vi et par late dager med litt vannscooterkjøring og kajaking, og ellers bare daffing rundt i området… Men eventyrlysten og behovet for å undersøke naturen rundt meg blir for overveldende stor til at jeg klarer å slappe av ved bassenget og late oss rundt i søvnige småbyer… Så det tok ikke lang tid før vi fant nærmeste eventyr, som viste seg å være på øyene ved siden av hvor det virmlet av iguaner og… hjort! Det stemmer, på småøyene som finnes langt uti havet med kun disse eviglange veiene koblet imellom øyene så finnes det en koloni av en svært spisstilpasset hjorteart! Hjortearten er også svært utrydningstruet, og store skilt er langs hele veien for å minske trafikkulykker. Selv om de fremdeles skjer i altfor stor skala allikevel. Og etter litt leting blant nabolag og småvegetasjon så fant vi den første, som føltes først som å finne en magisk enhjørning i lysningen i en liten tett krattskog… En ung kalv som tuslet rundt alene uten mor. Og riktig søt var den også! Denne hjorten kalles for Key deer, Odocoileus virginianus clavium, som er underart av hvithalehjorten som finnes ellers på fastlandet rundt i USA. Key deer finnes KUN på enkelte øyer i The Keys Florida, og er en svært svømmedyktig hjort. Det er faktisk slett ikke uvanlig syn å se disse svømme i havet, og det er trodd at det er slik hjorten i det hele tatt har klart å komme seg fra fastlandet til øygruppene til å begynne med. Etter den vesle kalven løp sin veg, så ønsket vi å finne flere, og idet vi kom ut på veien igjen hvor bilen sto så kom det to individer til, en bukk og ei kolle. Noe jeg aldri trodde jeg skulle si på villdyrsafari – bukken kom så nærme kamera at min 200mm objektiv ble en utfordring å få bilder med! Disse hjortedyra er nemlig veldig vandt til folk og det er også mye folk som mater de, selv om det ikke er lov. Uansett en artig opplevelse å komme så nærme. Legg merke til størrelsen på dyra, de er virkelig ikke store! På størrelsen med en medium hund omtrent. Dette har noe med at maten her på øyene er veldig næringsfattig,, og derfor vokser hjorten seg mye mindre her enn hva de gjør på fastlandet. Reptiler er kanskje «min greie», men jeg har også et veldig svakt punkt i hjertet for hjort og antilopedyr… Sukk, har bare lyst til å kose-mose de nesetuppene. *ler* Nydelige dyr! Florida har et perfekt klima som gjør at tropiske arter lett klarer å overleve her, i hvert fall sør i staten hvor det sjeldent blir kjølig. Florida er det stedet i verden med mest innvaderende arter, og man vet rett og slett aldri hva man egentlig kan møte på tur her. På Keys-øyene er det grønne iguaner, iguana iguana, som råder og de er praktisk talt overalt. På morgningen sitter de gjerne langs hovedveien og gresser som kyr, og spiser ned alt av planter som hibiscus og kaktus i hagene til folk. Disse to her er trolig hunner og de vokser seg ikke like enorme som det hannene gjør. Vi så en svær hanne sitte langs hovedveien, og de kan virkelig være imponerende! Enorme pigger som stikker rett til vers nedover hele ryggen, de ser ut som grønne macho pitbuller. Ofte kan attituden være tilsvarende også, disse her tar ikke dritt. Denne karen var av en eller annen grunn så ekstremt godt kamuflert at når vi kom ut av en botanisk hage vi nettopp hadde besøkt og var på vei til bilen så klarte vi ikke å se denne enorme øgla ligge rett ved veien vi kom gående på. Plutselig løper han foran oss og vi begge skvetter! Et litt yngre individ, grønne iguaner er helt klart vakrest når de er unge og fremdeles har en ren, flott grønnfarge over hele kroppen. I et lite område vrimlet det av nyklekte iguaner, sikkert bare noen få dager gamle. Utrolig søte! Ironisk nok, babyen på toppen sitter på en iguanfelle som myndighetene setter ut for å prøve å forhindre veksten av iguaner til å ta fullstendig over på øyene. De er tross alt en innvaderende art og de gjør mye skade på plantelivet, samt er en enorm konkurranse for andre dyr på øyene som slåss for de samme, knappe ressursene. Spinybacked orb-weaver, Gasteracantha cancriformis, en liten edderkopp med en underlig kropp. Harmløse for folk, og de henger gjerne opptil 6 meter over bakken i spindelvevene sine. Anoler vrimler det av over hele staten, og her er en kjekkas som prøver å gjøre seg fin for damene. Vi stoppet tilfeldigvis ved en park som heter Key Largo Hammock Botanical State Park, og følte vi druknet omtrent i edderkopper. Har man fobi, så vil jeg nok anbefale å kanskje ikke ta turen innom her, her var de enorme og i hundretalls! For eksempel, man prøver å lese skiltet med informasjon om stedet, og plutselig ser man at man har en enorm edderkopp hengende over hodet. I denne parken kravler det nemlig golden silk orb-weavers, også kjent som bananedderkopper, Nephila clavipes. De er STORE! De ser fryktelig skumle ut, men for mennesker så er de ganske harmløse, med mindre man har en allergisk reaksjon til bittet. En som har fanget middagen, og har en liten beiler på toppen av nettet som kun venter på rette øyeblikk å spre genene sine. Edderkopper kan være kannibaler, så hannene som har den livsfarlige oppgaven å finne seg ei dame er noen tøffe småtasser. Med livet som innsats! Og enda en Spinybacked orb-weaver. Været i Florida er for øvrig ekstremt skiftende, det kan lett gå fra flott solskinn til impending doom i form av et ekstremt regnfall som er over på noen minutter. Og det å prøve å kjøre i det….? Ooooh boi. Ikke lett! (obs, høy lyd!) Samme dag vi skulle ta flyet hjem på kvelden følte vi at vi hadde enda ikke fått helt nok av sumpene i Florida – så på vei opp til Orlando stakk vi innom nordsiden av Everglades for å få med oss en typisk airboat-tur. Vi dro til Everglades Holiday Park, hvilket er absolutt stedet jeg anbefaler dersom du ønsker en airboat ride. Jeg vet ikke helt om skarven i området følger skiltet… Over hele Florida kommer man over glanstrupial, Quiscalus quiscula. Hannene er nydelig svarte med masse vakkert fargespill av grønt, blått og lilla, mens hunnene er brune. En som… strekker på vingene? Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som foregår her. En anhinga-hanne. Og svartkondorer som kjøler seg i skyggen. Turister og en liten alligator. Hvordan fotografgjengen ser ut får meg til å le, samtidig som jeg vet at jeg ser nøyaktig ut som dem fra andre siden. Selv om alligatorene her får tilsynelatende ingen mat fra båtene, så er de allikevel svært nysgjerrige og kommer gjerne helt bort til oss. Iblant vannplantene så rusler det sivhøner. Og med det, så var det bildene fra Florida for denne gang. Takk så mye for titten, jeg håper det var litt underholdende, og så er det bare buckle up for sommeren når mitt nyeste reisebrev kommer. Hvis noen har noen spesifikke ønsker for hva jeg bør ta mer bilder av eller fortelle mer om fra turene, så tar jeg gladelig imot tips og skal forsøke å gjøre mitt beste for å oppfylle ønsker.

Tok snappen i dag siden ingen andre hadde skrevet jeg opp håper det går fint

Jeg har ikke testet ut så mange ulike - jeg har stort sett brukt Hamar Dyreklinikk fordi de ligger rett i nærheten av der jeg jobber, men pga at de har endret en del ting i det siste, så ser jeg ikke lenger noen grunn til å gå der heller. Så jeg har endt opp på en liten klinikk i Stange sentrum - Oonasin. Reale og jordnære folk som jeg kjenner fra før

Pfft.. Som sagt, skyll og stek Eventuelle basselusker tar nok kvelden under stekingen..

Ja, jeg synes at rasen har alt jeg ønsker meg. Enkelt og greit.

Sikkert jeg som skrev det om at nesten alle må inngå noen form for kompromiss... Eneste delen av kelpiepakka jeg kunne vært for uten er at de er som små bulldosere/panserpadder/jeggårrettpåsammehvajegstøterpå, altså ikke akkurat kroppsmyke hunder. Og det savner jeg litt iblant fra de hundene jeg hadde før, men så er det alt det andre som veier opp så da lærer jeg meg å leve med å bli meid ned med jevne mellomrom Ellers er de alt jeg ønsker meg i en hund

Australsk kelpie er bortimot perfekt som aktiv trening og turkompis for meg. Det eneste jeg kommer på som jeg kunne klart meg uten er den vanvittig effektive tungen. Edit: Det er uten tvil flere raser som også kunne passet meg bra, og noen som er "nesten" like bra. Det er ikke gitt at neste hund blir en ak, vi får se an behov og mål/planer for hundeholdet når den tid kommer

Jeg kan tolke briard som ikke førstegangs hund som i at det også kan bo mye i de. Mye driv og entusiasme og instinkt. Og hvis man ikke aner hva man skal gjøre med det ene og det andre kan man bli ganske fortvilet. Min var jo min andre hund, men bød på en hel del overraskelser i hundeholdet. Jeg synes han var mye hund, myyyye mer min greyhound som veide like mye. For ja, de iboende egenskapene kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Og ja, en entusiastisk/stressa/glad/redd(hva som helst) briard er plusteslig en hel del å holde styr på, i forhold til en mindre rase. Og jeg må innrømme; hadde jeg ikke hatt tilgang til utrolige flinke og tålmodige instruktørvenner, så er det ikke sikkert jeg hadde hatt hund nå. Vil ikke skremme bort noen altså, jeg må bare få noen år til før jeg anbefaler briard med hele mitt hjerte ?

Takk Her er hun sammen med oppdretteren sin og med broren sin som ble BIR

Litt 2017/18 tegninger, jeg kaller kolleksjonen "Dyr Som Ser Mot Venstre".... ⬆️ Tegnet den der i nov 2016... Tegnet den om igjen nå, og er ganske fornøyd med fremgangen

Jeg er også redd de overser meg - men tror de har skjønt at jeg ikke gir meg på lønnstrekk og slikt, haha. <3 <3 <3 Helt ærlig er grunnen til at jeg har gått tilbake de siste ukene at jeg bryr meg sånn om teamleder og en av de to kollegaene som er igjen. Tre andre sluttet i Januar, det er nesten ingen her til å ta vaktene nå, så jeg har avlastet dem litt, og ikke hatt samvittighet til å forsvinne. I tillegg var jeg frem til nylig redd for rettslige følger. Nå skal jeg sitte her hele natten (vakt 15-07, deilig, haha), og så har jeg en vakt i morgen, og etter det er jeg ferdig. Og når jeg nå sier opp på en ordentlig måte blir det lønn neste måned og, og det hjelper! Har fått én av to jobber - la oss krysse fingrene for den siste, så ordner det seg! Filmen jeg gjør i februar betaler jo også, så nå har jeg nytt håp

Herlighet, SONEN!!! Jeg hadde helt glemt at jeg la ut vippsen min, og jeg har (i ren angst) holdt meg unna alt som heter nettbank noen dager. Så logger jeg på, og her har dere fantastiske mennesker gått sammen og bidratt så veldig! <3 Jeg er SÅ rørt og helt satt ut!! Hadde aldri forventet det, TUSEN takk for bidrag og gode ord, alle sammen! Hvordan reagerer man på noe sånt, liksom?! Takk!!

Nei, det skal ikke ha noe å si hva slags kjøttprotein det er basert på. Kroppen _skal_ ikke kjenne det igjen, men immunforsvaret er en teit type, så sikker kan du aldri være. Men gi det et forsøk. De har sikkert fôrgaranti slik at du kan levere det tilbake om det ikke funker.

Jeg har ikke prøvd denne, men fornøyd med andre fra samme merket

Tilbake fra en fin helg på fjellet. Hvor er Fetter? Må jo trene litt dekk.

@QUEST bare for deg

Cleo ble champion på 1.forsøk i dag i LetohallenHun ble også BIM N UCH NJV-16 Doberguard’s Cleopatra Starwalker

skulle ha skrevet det litt annerledes. hun er fæl til å ta ting hun finner på bakken i munnen. når jeg skal se hva det er, eller ta det ifra henne, så glefser hun. istad fant hun et bein etter en hund jeg passet i sommer, og når jeg skulle se hva hun satt under bordet og gnegde på, så ble hun agressiv. jeg tar ikke fra bikkja mat, men om jeg så hadde ønsket det, så skal en veloppdragen hund akseptere det.