Leaderboard

Har dere sett noe så søtt? [emoji7] Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Jeg har akkurat laget boller! Kan ikke huske sist jeg hadde lyst på boller engang, men jeg hadde det i dag

De er fine disse to Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

JEG ER FRIIIIIII!!!

Jeg holder på å -KLIKKE- her hjemme. Kommer de tilbake ikveld med traktoren så skal jeg ut og gi de en overhaling. Gårdsplassen og tunet mitt er fa** meg ikke noe racerbane, og når de får låne traktoren for å dra frem en bil skal de ihvertfall ikke burne ut herfra med både bil og traktor. Å fy fa** så sint jeg blir av sånt Jeg blir så illsint av galmannskjøring, spesielt på VÅR GÅRD. Lyst til å kutte over dekka deres! (Neida, joda, neida ) Vi har masse dyr og unger, jeg forventer faktisk at alle som kjører her kjører sakte og forsvarlig. Ellers skal jeg fa** meg bomme hver eneste innkjørsel her. (Dårlig avreagering..)

Skikkelig betryggende liksom Trekkhunden min

Sorry... Det er så fint å gå der nettopp for å øve på sånt. Man møter jo ALLTID opptil flere med hunder der

Hvis alt klaffer så kommer det ei collie-tispe til meg på forsommeren Krysser fingrene for at alt går etter planen. Gleder meg så mye at jeg klarer nesten ikke vente

Tilbake fra en fin helg på fjellet. Hvor er Fetter? Må jo trene litt dekk.

Fikk endelig testet ut TooGoodToGo-appen i dag Først hentet vi en pose på et bakeri her, og det ble tre ferske brød. Så var vi på Scandic og hentet en boks med mat fra middagsbuffeten deres Det ble mannens middag i dag. Tipp topp! Reduser matsvinnet

Nå forstår jeg hvorfor hunder sikler...

Litt mer collie + snø

Jeg har hilst på valpiser i dag

Om 4 uker henter jeg en av disse

Collie og snø

@QUEST bare for deg

Tusen takk! Æsj, god bedring til frøkna! Det er så ekkelt føre nå, og jeg er så redd for at hundene skal få seg en strekk. Og jeg husker med gru at det snart er et år siden jeg hadde et enkelt fall på isen og brakk korsbeinet, det gjorde pokker meg så vondt i rumpa at jeg trenger ikke å gjenta det i år - men jeg har ikke lyst til å teste andre beinbrudd heller. Shit, nå hørtes jeg ut som den gamle kjerringa med dårlige bein - lårhalsen neste? Jeg trodde jevnlige bad var en av grunnpilarene for behandling/vedlikehold av allergisk hund? Nå er det mulig jeg har glemt noen vesentlige opplysninger, men hvorfor må du bake rundstykker når du ikke har komfyr? Er det ikke bedre å kjøpe noe på butikken, så du slipper å tilbringe en dag med eksen? Jeg tenker det må være bedre for å skåne deg selv? For all del, hjemmelagde rundstykker er godt, men for en periode kan du vel spise brød, knekkebrød, lomper, frokostblanding eller noe annet fra butikken? Hahahahaha, min første tanke var at du hadde hatt pudler til klipp, og jeg tenkte "shit, vet hun ikke at det ikke er lov til å farge dårlig sortfarge?????" Uæææh, ta vare på deg selv! Det er noe magisk med den rotta, det fikk jeg erfare i dag! Hjemme fra rallystevne, og har rukket en times sløving på sofaen med koselystne hunder, og deretter bikket jeg over og sov i tre timer. Da jeg våknet var jeg så kald at jeg skiftet klær, og det slår meg alltid hvor rart det er at å skifte klær gjør en varmere. Men det var som om kulda satt fast i det jeg hadde på meg under stevnet - som var innestevne i ikke-oppvarmet hall, så jeg hadde flere lag med ull og andre varme saker, og likevel er tærne isbiter. Men det hjalp å ta av seg ullsokkene. Det hjelper forhåpentligvis enda mer at jeg fyrer i peisen igjen, den hadde vært frekk nok til å slukne mens jeg sov. Skal ikke tre vedkubber vare evig heller, nå da? Jeg var en liten setning unna å bli hjemme i dag, forresten, våknet så fullstendig trøtt og lite uthvilt at jeg lurte på hvorfor jeg skulle dra. Hadde fått en melding på Messenger fra ei venninne, svarte på den, skrev noe om stevnet, og hun ga meg en grunn til å dra. Så da var det å stå opp, fôre hunder, dusje, komme ut og se at Glam har spist opp pålegget til frokosten min (han var grisefornøyd, han hadde plukket ned en boks nugatti fra kjøkkenbenken og slikket i seg, det var bare litt igjen, og han hadde nugatti på nesa), kjøre avgårde, og belage seg på Statoil-frokost. Foenix var første hund ut i dag, og vi hadde masse moro! Et par skilt jeg vet hun ikke kan, så det ble en del føring og kroppsspråk for å ro det i land - og de har vi også fått IT på, så vi må jobbe med de, hehehehe. Vi disket på to skilt. Vi hadde ikke hinder i dag, typisk etter all praten i går, men hadde tunnel, og den har hun nok ikke trent nok på, så hun var på vei forbi, jeg kalte henne til meg - og da har en visst disket? Jeg må finlese det der, uten at jeg vet hva annet jeg kunne gjort - enn å lære henne tunnelen bedre. Vi ble stående sammen foran tunnelen en stund og se på den, mens jeg forsøkte å få henne gjennom uten å ta på henne, hun logret og syntes jeg hadde tidenes teiteste idé, og jeg tenkte at screw it, du skal gjennom når jeg vet at du kan, jeg tar heller fram godbit og disker oss på det bare du får kommet gjennom - vi disker jo om vi går forbi. Men så fant hun ut at hun kunne gå gjennom, og på andre siden ble jo jeg så glad at jeg jublet og klappet litt for henne, og da ble Foenix driiiiiiiitfornøyd med egen innsats, og gjorde noe hun ikke har gjort før - hun stakk fra meg i stedet for å henvende seg til meg for ros/kos/belønning! Neste skilt var åttetall med fristelse, så hun stupte rett i det, grep IKEA-rotta flere meter fra meg, og kom tilbake med den. Hun har aldri sett en IKEA-rotte før... Hun slapp den, vi begynte å gå i åttetallet, hun oppdaget matskåla, og jeg ble så fiksert på å stoppe henne fra å snuse at jeg endte med å gå feil i åttetallet, jeg klarte å gå slalåm mellom de to kjeglene og matskåla som sto igjen Dommeren hadde aldri sett den måten å gå før Jeg var så sikker på at hun ville være fullstendig uinteressert, hun har alltid så maksimal kontakt på meg og ignorerer ting rundt oss, så jeg har bare trent på åttetallet et par ganger, og aldri har hun forsøkt å se på noe en gang. Men det ble vel litt for sterkt å forsere tunnelen og ha en liten fest etterpå. Så da vet jeg hva vi må trene på framover. Hun gjorde mange, mange fine moment også, og jeg var godt fornøyd med gjennomkjøringen og spiriten hennes. Det er gode disker og dårlige disker, og dette var uansett soleklar disk Så var det å vente leeenge, før Glam var i gang langt ut i rekka av 38 i klasse 1. Da begynte jeg å bli sånn passe sliten og kald, holdt på å sovne i stolen, og forsøkte å spille piano med tærne i skoene. Midt i klasse 1 ble de ferdig i den andre ringen, så da ble den ringen frigitt som oppvarmingsområde for oss som ikke var ferdig, og det er jo supert i trange hallen på Hadeland hvor en ikke får varmet opp og knapt akklimatisert hunden - det pleier å være shita trangt, men i dag var det romslig, selv mens det var bedømmelse i den andre ringen. Så jeg tok inn Glam i god tid, han fikk landet, vi fikk repetert litt, også jobbet vi egentlig mest ro, kontakt og "ikke snus". Jeg hadde skikkelig god følelse, fordi han var så veldig på, minimalt interessert i andre, og jeg kjente at enten går dette veldig bra fordi han er der han skal være, eller så går dette veldig dårlig fordi han har brukt opp konsentrasjonsevnen før vi er i gang. Men Glam ROCKA banen, heck han var heit og på i dag (til seg å være), han bare danset avgårde og var helt med, jeg jobba perfekt med ham og følte vi for første gang var et samarbeidende team gjennom så godt som hele banen, og selv da vi som nestsiste skilt fikk spiralen (booooorrriiiiiing, synes Glam) så hadde han fremdeles øynene på meg og acet det siste skiltet som jeg ikke visste at han kunne siden det var nytt og jeg bråtrente på det for første gang i dag Vi fikk en repetisjon fordi han så på meg og fikk helt skeiv sitt som gjorde det vanskelig å gjennomføre et skilt, og ett eneste sted datt han ut og måtte snuse så vi fikk det, stram line og DK (det var akkurat ved døra der folk forlot hallen, og i ettertid tenkte jeg at jeg skulle vært mer på der så han ikke fanget opp om det var mistede godbiter og mye lukter der). Men fyttipokker jeg var høy på adrenalin da vi kom ut, jeg følte at vi hadde gjort et knalløp - eller disket på noe idiotisk jeg hadde oversett. Så jeg var jo så nervøs under premieutdelingen, må de bruke så lang tid på å dele ut kritikkene til brutte løp og disker? Det er et mareritt å stå der og se de nærme seg bunken med røde sløyfer, og håpe du er blant dem! Men vi var blant dem!!!! Glamtastic og jeg gikk inn til 182 poeng, 11.plass av 38, og vår andre førstepremie - weee! Nå blir det barselpermisjon i heimen, men den hunden skal ha RL1-tittelen i år, det er det ingen tvil om nå. Jeg må slutte å si at han bare er dum og deilig, for han har faktisk fin arbeidskapasitet når han bare får bli tørr bak øra. Han har vist det på flere treninger nå også, en helt annen ro og konsentrasjon og arbeidsmoral enn før. Jeg begynner sikkert å bli flinkere til å føre ham og kjenne ham også. Dette er bare vårt femte stevne, så han kan ikke kalles rutinert. Nå er han tilgitt at han spiste nugattien min også

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året. Nei, det har mer med linjer å gjøre, enn farge. Ingen farge har en "egen" kvalitet. Desverre er det veldig mange som ikke er omgjengelige, verken med andre mennesker eller dyr. Her for en liten stund tilbake hadde valpekjøper av meg fått ros for så glad og utadvendt Collie, og hadde fått beskjed på veterinærkontoret at de skulle jo egentlig være reserverte, for det var det en oppdretter som hadde fortalt dem Eh, snakk om å ta feil da Det er desverre mange som misforstår dette med at det skal være en mild rase med at de skal få være reserverte, tilbaketrukne og ikke like andre miljøer... Noe som desverre er veldig veldig feil. Mine er det, både fordi rasestandaren sier jo at dette skal være en omgjengelig hund uten spor av nervøsitet- Og det er viktig. Det er viktig for meg i mitt hundehold at folk kan komme og gå her hjemme og inne, at ungene kan ha med seg venner hjem, at andre får et positivt inntrykk av våre hunder, at de kan være med overalt av fotballkamper, skitreninger, barneidrett og stallen. Blandede flokker fungerer som regel helt fint, de er ikke kranglete av seg. Men, jeg ser forskjell på hunder som er oppvokst hjemme sammen, og hunder som er kommet inn (gjerne importer da som er vandt med litt mer kennelfasiliteter) da er det gjerne mer trøbblete.. Jeg og besteveninnen min driver jo begge med Collies, og våre har kanskje møttes 2-3 ganger i året, der vi har bare kunne slippe flokken sammen uten noe problem, noen gang. Både hannhunder og tisper (Fun fact. På bilde 1 så er det tre forskjellige hannhunder, fra to forskjellige flokker. En drektig tispe, en tispe med 4 uker gamle valper. Alle aldre Og de kjenner egentlig ikke hverandre så godt, da vi bodde veldig langt unna, og møttes da ikke så ofte så de har ikke vokst opp sammen.) MEN! Det er nok ikke alle som har like omgjengelig hunder, det gjelder nok å spørre og grave litt For meg og eieren av de andre hundene på dette bilde har det vært viktig med velfungerende hunder i en velfungerende flokk, og dermed har det gått bra å blande dem sammen.

Everglades! Siden vi reiser dit igjen i år så ønsker jeg ikke å kaste bort så mye av introen min ang parken i denne tråden, så her blir det kortet ned ganske drastisk i tekst… Men parken er absolutt verdt et besøk eller ti! Husk for øvrig myggspray….! Det er for øvrig et sørgelig syn rett før man kommer inn i nasjonalparken, og det er de tomme, tørre åkrene som strekker seg over store områder. Trist å tenke på at hadde det ikke vært for dyrket mark så ville disse områdene vært dekt av sump med et helt unikt og tallrikt plante- og dyreliv. Allikevel så er det dyr som utnytter situasjonen, og her er en bredvinget hauk, Buteo platypterus, som sitter på strømlinjene og skanner åkrene for smådyr. Generelt sett pleier ikke denne haukearten å være så langt sør i USA før november og utover vinteren, så denne var nok litt tidlig ute. Idet du kommer inn i nasjonalparken blir du møtt av et par skilt som advarer mot at i dette området finnes det Floridapanter, Puma concolor coryi. Sjansen for å se en er uhyrlig liten, men ikke umulig! Vi så ingen denne gang… Vi besøkte parken 3 dager. Første dagen var vi litt sent ute og sola hadde allerede gått ned. Og her var det MØRKT så fort sola gikk ned, så da var det frem med hodelykter og prøve å forstå hvordan terrenget var i området. Samtidig hører man ukjente lyder på alle kanter, frosker og padder som kvekker høyt, ukjente insekter som flyr i alle retninger, og et og annet høyt plask i vann i nærheten eller rasling i vegetasjon. Man er ikke så innmari høy i hatten da, men spennende var det absolutt! Første tass vi treffer på er en Amerikansk vannslange, Nerodia fasciata pictiventris. De kan være ganske defensive (biter dersom man plukker de opp), men siden det er forbudt i nasjonalparken å pelle på dyr så fikk vi aldri testet det ut. Poserte fint for kameraet gjorde den i hvert fall! Og enda en vannslange. Dersom man leter etter slanger i Florida så vil man fort lære seg at disse slangene her kommer man til å møte på ofte… De kan minne litt om norsk buorm? Er ikke alle engelske navn som lar seg så elegant oversettes…. En grisefrosk?? Pig frog, Rana grylio i hvert fall. Denne var massivt stor (for frosk å være), og satt nede i vannkanten rett ved der alligatorer gjerne lurker, så nærmere enn dette gikk vi ikke. En sørlig padde, Anaxyrus terrestris. Det var bokstavelig talt padder og frosk overalt i veien, omtrent umulig å kjøre igjennom uten å treffe noen. Og siden vi var i Everglades på slutten av Labor Weekend, så var det stor utfart av parken av folk som har vært i Everglades for å fiske. Dette var svært uheldig både for oss og dyra, da omtrent alle reptilene vi fant første dagen var DOR, Dead On Road. Her er en uheldig båndsnok, Thamnophis sauritus sackenii. Og ser man nøye rundt henne så lå det også dessverre et kull med omtrent ferdig utviklede slangeunger som antageligvis har blitt hastefødt av stress da mora ble truffet av bilen. Får bare håpe noen av ungene overlevde og kom seg unna. Enda en DOR – denne gangen en juvenil vannslange, babyversjon av den første slangen vi fant. Ungene har mye tydeligere og flottere mønster enn de eldre, og vil med tiden miste mesteparten av de flotte stripene sine etter hvert som de vokser. En død frosk, naturens rensefirma hadde det travelt denne natten. Og… er det bare jeg som tar bilder av bæsj? Disse kladdene fant vi 3-4 steder rundt i parken, og etter å ha forhørt meg litt med wildlife-eksperter fra Florida så er det trolig svartbjørn som har etterlatt seg dette. SVARTBJØRN! Hvor kult er ikke det?! Og resten av den første kvelden så fant vi egentlig ikke noe mer, trettheten slo til og vi dro tilbake til hotellet i Miami. Tidlig neste dag var vi på plass i Everglades halv åtte på morgningen. Den herlige stillheten med å være «de eneste» i parken var fantastisk, og vi fikk omtrent alle stiene for oss selv. Vi finner enda en rød kardinal. (og jeg som åpenbart har for høy ISO på kameraet mitt.) Og mens vi står på en liten bru ut mot sumpen så hører vi noen som sakte trasker i vannet under oss… Vår første ville alligator, alligator mississippiensis! Disse dyrene vet at de er på toppen av næringskjeden i sitt miljø og virker overhode ikke redd for mennesker. Denne alligatoren visste klart og tydelig at vi var der, og allikevel så kom den gående forbi oss som om vi var luft. Både skremmende, og veldig spennende! I nasjonalparken er fuglene mer skeptiske til folk, og denne egretthegren lot oss ikke komme nærmere enn dette før den flakset unna. Landskapet her er flatt. Og det ser ut som en savanne, men i bunnen av alt dette gresset så er det altså vann. Økosystemet i Florida er ufattelig fascinerende, noe jeg vil fortelle mer om senere i år. Man følger disse stiene rundt, og som dere så på forrige bilde så er det ikke voldsomt mye skygge her… så langs rekkverket her står det en gjeng svartkondorer og kjøler seg ned i morgensteiken. Disse fuglene er også kjent for å bæsje på beina sine for å kjøle seg ned. Nevnte jeg at gribber var dødskule? Denne slangen er allerede nesten helt spist opp, trolig en av offerne for den tunge trafikken i går. Jeg forteller meg selv at dette var sikkert bare enda en annen vannslange og ikke en annen art jeg gjerne skulle hatt skikkelig bilder av. Det er alltid trist å se store, voksne individer drept, enten med vilje eller ulykke, nettopp fordi jeg vet hvor lang tid det tar for slanger å nå en mektig størrelse. Rengjøringscrewet satt like ved, en gjeng svartkondorer og denne artige krabaten – en kalkunkondor, Cathartes aura. Denne arten er kjent for å spy på deg dersom du kommer for nærme, en fakta vi hadde ingen behov for å teste ut. Noen stier er også på bakkenivå, og her var det også større sannsynlighet for å finne slanger. Og det stemte! En særlig sort racersnok, Coluber constrictor priapus. Kjent for å være lynraske og ha et svært dårlig temperament, men helt ufarlige. Sånn utenom at de kan selvsagt bite, da. I små dammer her og der finner man også andre beboere som bare venter på mørkets frembrudd… Det er kanskje vanskelig å helt skjønne hva slags dyr dette skal forestille, men det er en lærskilpadde, Apalone ferox. De er ofte kun bare noen sekunder på overflaten for å trekke pust før de forsvinner ned i det mørke vannet. Skallet deres har en helt myk, glatt tekstur, og er derfor veldig anerledes enn de typiske andre skilpadder som finnes. Enda en sumpskilpadde, lik den vi fant ved Gatorland. Svartkondor som poserer pent for kamera! En grønnrygghegre, Butorides virescens, som plukket småfisk i vannkanten. Rundt klokka to på ettermiddagen kom vi oss til Anhinga Trail, og helt i starten av stien så ser vi selvsagt en anhinga-hanne som tørker vingene sine. En monarksommerfugl, Danaus plexippus. En «lubber grasshopper», Romalea guttata. En utrolig vakker gresshoppe! Vi går på opphøyde stier over vannet, og ser plutselig denne enorme alligator-hannen svømme sakte mot vår retning. Virkelig imponerende dyr, og et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Helt klart denne hannen som bestemmer ved Anhinga Trails, og han har nok brutalt slåss sin vei oppover i rangstigen for å sørge for tronen sin! Langs stien lå damene hans, rett ved der tærne våres er… Igjen, dette er ikke tamdyr som er sosialisert med folk, men 100% ville alligatorer. Når vi hadde tatt turen rundt Anhinga Trail så kom det regntunge skyer i siktet, og vi bestemte oss for å slappe av litt i bilen mens vi ventet på at mørket skulle komme. Regnværet som kom hamret hardt på bilen, og gjorde det vanskelig å i det hele tatt se ut av bilen, men til gjengjeld var det søvndyssende og vi fikk oss et par timer på øyet. Vi våkner opp rett før skumring, og tar en tur til rundt Anhinga Trail for å se hva dyrene gjør nå. Skumringstiden er ofte showtime for de fleste dyr som bor i veldig varmt klima. Sola har så vidt begynt å farge skyene røde i horisonten, og man skal ikke undervurdere hvor raskt det faktisk blir natt i sørlige USA. På under en halvtime kan det gå fra dette til bekmørkt. Og langs stien har alligatorene klatret mer på land. Og ja, det var litt skummelt å gå forbi den på stien. De ser dorske ut, men man må aldri undervurdere hvor kjapt reptiler kan gå fra 0 til 100… Alligatorer er heldigvis mer av den late typen, stort sett. Mørket senker seg… Og når vi kommer tilbake igjen til den alligatoren som lå ved stien, så har den beveget seg nærmere vannet. Himmelen i Florida er omtrent sånn her hver eneste kveld. Et imponerende fargespill med skyer i alle fasonger. Det er så vakkert! Det er rart å si det, men å se på enkelte stemningsbilder tar meg rett tilbake igjen. Jeg husker plutselig alt, lukter, lyder, varmen. Åh, slikt savn! Kribler helt sykt i magen etter å komme tilbake igjen! Når vi kjører ut fra Anhinga Trail så treffer vi på denne fyren som ligger rett ved veien. Idet vi stopper bilen så blir han usikker, og lukker opp munnen som advarsel til oss. Vi gikk ikke ut av bilen, men rullet bare ned vinduet slik at vi fikk tatt et par bilder av han. Når vi forsiktig forsøkte å krype bilen litt fremover, så rygget alligatoren sakte bakover og bare elegant forsvant i det tilsynelatende grunne vannet ved siden av. Ca midten nederst på bildet er det en liten virvel med bobler – nedi der forsvant alligatoren. Vannet ser ikke dypt ut, men det var ved dette øyeblikket jeg fikk virkelig respekt for å ikke gå for nærme vann i Florida. Alligatorer kan kunsten å forsvinne selv om vannet ser grunt ut. Så var det tilbake til road-cruising etter reptiler som legger seg på asfalten for å få i seg de siste varme strålene fra sola. Første tass ut var jeg VELDIG fornøyd med – en bitteliten cottonmouth! Så søt og uskyldig liten skolisse, det er vanskelig å motstå fristelsen å plukke de opp. Disse er derimot giftige og er best å la de være i fred. Vi sørget i hvert fall for at han kom seg trygt over veien. Nestemann ut var en svært defensiv liten strømpebåndsnok, Thamnophis sirtalis. Denne lille hissigfisen hadde et enormt defensivt temperament, og var ikke lett å få til å sitte stille for kameraet. Disse er helt harmløse, og lever stort sett av å spise små fisk og små amfibier. En leopardfrosk, Lithobates utricularia. Ganske tallrik art som finnes over store deler av USA, og er en relativt pen frosk med et veldig stort hode i forhold til kropp. Bildet er elendig, men naturopplevelsen var helt rå. Vi kjører forsiktig på veiene (vi ser jo tross alt etter slanger som ligger og varmer seg på asfalten) og plutselig ser vi bare denne enorme, hvite, flyvende ballen komme rett mot bilen, og lander på veien foran oss. En ugle! Antageligvis ble han så forvirret og blendet av lysene fra oss at han visste ikke helt hva han skulle gjøre, stakkars, og ble sittende på bakken en stund før han flakset opp til nærmeste tre. Her sitter han i treet og studerer oss like mye som vi studerer han. Han er en høvdingugle, Strix varia, og var nok trolig på leting etter det samme som oss – reptiler og amfibier. Vi gikk tilbake til den stien vi tidligere fant svartkondorene som kjølte seg ned i skyggen, og fant denne lille grønne trefrosken, Hyla cinerea. Så kjønn, der han sitter og intenst ser på skiltet han sitter på. Det var så latterlig creepy å komme over han her… Det er nok en lærskilpadde, som vi tilfeldigvis fikk øye på da vi lyste med lommelykt ned i vannet rundt stien vi gikk på. Han her ligger og jakter, og venter på uheldig fisk som svømmer forbi. Og selvfølgelig flere vannslanger… Og enda en.. Til sammen kom vi vel over rundt 4-5 stykk den kvelden. Og nok en sørlig padde. MER I MORRA!

2.1 liter...

Omnomnomnomnom!!!

Jeg har fått klippet ørene på Nemi! uten medisiner eller tviholding Hun har pleid å måtte dopes hos veterinær.. håper det varer og at hun ikke finner ut hun skal få panikk igjen!??

AN er det vafler på gang..hundene har alllerede samlet seg på kjøkkenet i glad forventning

Perfect Image Excuse my french aka Sarabi ? Hadde henne hos oss i sommer, og det var så koselig, hun er så vanvittig snill og god ? En dag ønsker jeg meg en langhåra collie, helst blue merle, men det er ikke så nøye så lenge hunden er omgjengelig, leken, og klar for og bli med på det meste ? I mellomtiden koser vi oss med kortisen vi har ?

Når jeg leser om sånt, tenker jeg at jeg må være hyperintelligent som bare går over på den andre siden av vegen når vi passerer steder der jeg vet det står hunder ute i bånd/hage Jeg vet - jeg er nok et unikum

Vi har også sånne løyper, så du trenger ikke dra fullt så langt Nå er heldigvis ikke Lupin i klassen til Willy med trekkhund, men jeg er skyldig balanse, så det er helt greit

Vi melder oss inn her Ikke så lenge til heldigvis

Nei, Det er tøys. Alle hunder kan luftes ute selv om det er kaldt.

Det er mye morsomt en kan gjøre med puddelpels, men jeg vet ikke om det er i overensstemmelse med utstillingsklipp Tusen takk! Tusen takk! Det er moro å jobbe med hundene mine, og det er både positive og negative ting ved rally. Noen sykt irriterende ting, og noen veldig fine ting. Men så lenge hundene har det gøy og jeg ikke blir gråhåret, så forsøker vi videre. Også har jeg god evne til å finne det positive i alle løpene vi går, og være fornøyd med sånt som kanskje mer ambisiøse hundeidrettsutøvere hadde fått grå hår av. Men jeg savner LP, så jeg håper Foenix kan få gått litt det i sommer og, vi må bare få på plass det siste som mangler i ruta. Og de sier romantikken er død... Det burde i hvert fall vært en peiler på deg, så han visste hvor han kunne lete etter 24 timer! Tusen takk! Foenix klarer sikkert flere bokstaver senere, men nå vet jeg mer om hva vi må trene på mens vi har barselpermisjon i heimen. Fem minutter stuegulvstrening om dagen i åtte uker kan gi god effekt, i hvert fall på andre ting enn tunnelen Nå er det natta. Sov godt!

Basenjien sa akkurat "Bwoff"! og logra med hele rompa WTF ? Han logrer omtrent aldri, og da er det bare såvit litt sakte vipping på halen, og han pleier å jodle, ikke si "bwoff" og når han bjeffer er det somregel vaff. Må være et tegn på kommende apokalypse eller no

Jeg savner denne på Face: Det finnes ikke noe som ligner, og den er så anvendelig. Den betyr "for det så, tenk".

Skjønner ikke...

Nå kan jeg ikke svare på annet enn det du gir informasjon om, men sosialisering er i hvert fall for meg mangefasettert, og handler ikke nødvendigvis først og fremst om å hilse på og leke med andre hunder. Jeg synes det er vel så viktig at de lærer seg å passere andre hunder - altså gå rolig forbi dem på gata/i skogen, og unngår å bygge opp en forventning om at alle hunder en treffer er potensielle lekekamerater. Det er for mange som opplever utagering og passeringsproblem når de får unghund i hus, og en hadde trolig tjent på å legge et godt grunnlag når valpen var valp. Men jeg vet som sagt ikke annet enn det du sier om at hunden treffer andre hunder, blir sosialisert, men ikke er mye ute på tur, så beklager om jeg drar feil konklusjon. Hvis hunden har mye energi, så vil uansett hjernevirksomhet bare hjelpe deg så langt, de har også behov for å bruke seg fysisk. Det er også viktig at en valp i vekst får bygge muskler gradvis mens de vokser, så de får en sunn utvikling og en kropp som er i stand til å håndtere sin gradvis økte vekt og størrelse. Langvarig passivitet er ikke å anbefale, selv om noen mener at det forebygger skader og leddproblem på hund. Jeg er dypt uenig i det. Kan du ikke si litt om hvordan en gjennomsnittlig dag for valpen er i disse kuldetider, så er det lettere å komme med innspill, siden vi ikke vet alt som valpen får oppleve og være med på?

Eh nope Han må bare få beskjed om å ligge unna andres levebrød:P

Jeg skal jo selvfølgelig ikke påstå at det forholder seg slik men..jeg har en liten mistanke om at enkelte vil demonstrere hvilken kontroll de har over SIN hund, i motsetning til dine.. Litt av det samme som når eier som er godt innpakket i boblejakke dekker sine absolutt korthårede hunder på bare asfalten i 25 minus.. Gurimalla jeg blir så imponert atte..

Ja, det vil jeg si. De er jo langhåra, så noe må man regne med .. men når jeg sprayer da, så holder den ene gangen for ett par uker med mindre jeg dusjer av de. Så tidkrevende er det definitivt ikke Edit; Så skal det sies at jeg bor i en dal hvor vi har skikkelig tørr og fin vinter, så jeg er ikke ille berørt av dette. Kan telle på en hånd gjennom vinteren, liksom

Slett ikke uenig i at bånd gjerne fører til 'mer' bråk enn uten men det er en del men her.. Det hjelper lite at man unngår 'hilsing' i bånd aldri så mye , krysser gata og går ut i grøfta hvis du møter en løs aggressiv hund, enten 'bare' løs eller på egenhånd, eieren av den andre hunden mener at de må da få hilse og slepper ut flexilina..Eller ikke klarer å holde sin hund igjen med makt men henger etter som et ubrukelig anker ( ref.mitt møte med GD'en) Nå er det jo ikke alle hunder som hverken sender ut eller tar de riktige signalene men gyver på uten foranledning , i slike tilfeller hjelper det jo lite eller ingenting om egne hunder er aldri så språksterke. Da hjelper det også fint lite å trekke seg unna, når antagonisten følger etter for å knerte din hund. Det er jo ikke til å komme bort fra at utfallet av slike møter henger mye på størrelsen på både egen og møtende hund. Har du labrador så kan selvsagt hunden få alvorlige skader eller verre i møte med en utrivelig bølle på 50 kilo men har du chihuahua så er utfallet oftest av mer permanent sort, for å si det slik.. Det er forøvrig mye kørka folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..

Djises. Det er som å lese om søstra. Aldri hatt en hund som har hatt behov for så mye styring for å finne roen noen gang. Nå er det bedre her også. Nå finner hun roen selv. Hun må som regel trippe rundt i noen minutter for å finne roen og det får hun lov til. Når hun først har lagt seg for å slappe av, så er det greit. Og spinnvill? Stakkars Blitz. Hadde det vært opp til henne hadde stiftemaskinen flytta etter noen dager bare Hun måtte virkelig skjermes, for stiftemaskinen beit henne til blods Vi har slitt med å få til hjemme alene-trening rett og slett fordi hun ikke har greid å finne ro uten hjelp før de siste månedene liksom Jeg tror faktisk ikke det var snakk om "liker ikke å være alene", for hun vandra bare rastløst rundt og peip, eskalerte aldri. Nå som hun finner roen på egenhånd, går det ganske fint, hvert fall så langt vi har kommet.

En valp på tre måneder har ikke så stor batterikapasitet, hvorfor kan dere ikke gå ut i hvert fall litt? Kle på valpen så ikke den bare magen blir kald, og lek litt i snøen, gå miljøtreningstur i gågata, kjør til et kjøpesenter og se litt på livet der, tren kontakt og grunnleggende hverdagsdressur på stuegulvet, benytt anledningen til å jobbe med håndtering som kloklipp og pelsstell, gi ham hjerneutfordringer som godbiter i en brusflaske med kork, etc - men det går an å være litt ute også. Jeg ville gått ut med min valp i det været, men ikke gått like langt som vanlig, fulgt med på om den frøs, sørget for at den var i bevegelse, og ikke fikk ligge rolig i kulda.

Optimistisk du! Kelpiebarn er ikke som andre barn

Tydeligvis! Jeg hadde jo sett for meg at Felix kunne få ha senga vår som friplass når han blir lei, for den er ganske høy, men oppdretter lo godt da hun hørte det og jeg skjønte fort hvorfor

Kengurugenet er ganske morsomt ja, ingenting å si på innsatsen til disse kelpiedyrene! @Hoppetussa har et artig bilde av klatrende babyHumla

I dag var vi på første utstilling med Ronja! Vi var litt nervøse siden vi aldri har gjort dette før, men det var jo bare gøy. Hun vant over en annen tispe i klassen 4-6 mnd og fikk god kritikk. Dommeren syns blant annet at hun hadde nydelig pels, noe jeg ble veldig glad for å høre. I går gikk jeg nemlig gjennom et lite *der hvor djevelen bor* for å få badet, fønet og børstet henne. Ronja syns nok det var verst, men nå tror jeg vi har kommet over en liten kneik og at det går bedre neste gang. I tillegg stod det at hun ble vel fremvist, noe jeg tror samboeren min ble litt stolt over. Ronja gikk overraskende bra i ringen - og vi som ikke hadde rukket å øve så mye! Ellers stod det at hun var en utmerket type og de likte både vinkler og proporsjoner. Kanskje skriver de det eller lignende hos mange, men jeg syns det var skikkelig stas. Veldig stolt over henne. Så er det jo så bra trening også. Vi drar tilbake igjen i morgen og gleder oss mer denne gangen.

Nå tenker jeg vi amper det litt opp med reptiler! Florida er synonymt med alligatorer. For meg i hvert fall. Andre syns vel kanskje det er synonymt med Disney. Men alligatorer er så mye tøffere! Så for to turister som enda ikke har kommet seg sørover på kartet, så er Gatorland et godt sted å starte for litt Southern swamp experience. Gatorland er privateid og vært så i over 60 år, fremdeles eid av familien Godwin. Den har lite å stille opp med når det kommer til de større, proffere parkene i Orlando, men stedet lever videre på typisk Southern charm, intimt og hyggelig hvor de ansatte ikke er redd for å by på seg selv og slå av en prat. Damen i luken hadde til og med lært seg å si «ha en fin dag» på norsk. Og gribbene sirkler… Gatorland har jo selvsagt mye alligatorer! En stor del av parken er en relativt stor innsjø, hvor alle de største alligatorene er. Rundt denne dammen er det også yrende fugleliv som har valgt området som det perfekte sted å hekke ved. Vi var der i slutten av hekkesesongen, og det var flere fugler som var snart klare for å fly for sin første gang. Så med det sagt så er alle fuglebildene fra denne parken essensielt ville fugler som bare har valgt Gatorland som et trygt sted å være. Denne trestorken var noe mer tam enn den vi traff på ved stranden, og kan vel igrunn innrømme det at det er ikke akkurat den vakreste fuglen som finnes… Men de har en slags rolig sjarm ved seg med måten de rolig går rundt på styltebeina sine og bare sniker rundt hjørner omtrent helt lydløst. Snøhegre, Egretta thula, er virkelig en business in the front and party in the back – type fugl. De kan ha en helt sleak fjærdrakt når de spankulerer rolig rundt på let etter mat, frem til hekkesesongen starter og det er dags å vise partnere hvor flotte de kan være. De drar frem den mest imponerende pønkersveisen en kan tenke seg, og fjær på ryggen stritter i alle retninger. Det er synd jeg ikke fikk bilde av det da, men kanskje neste gang! En snart fullvoksen snøhegreunge, som henger på tørk blant et virrvarr av kvister. Knapt 2 meter rett under er det alligatorer som sikkert har fått seg noen måltider fra unger som har ramlet ut av redet. Jeg tror dette er en prakthegre unge, men vanskelig å si. Unger og voksne har ofte veldig forskjellig fjærdrakter, og fugl er strengt tatt ikke mitt største felt. Og her er en voksenversjon av prakthegre, som titter i vannet etter fisk. Flere snøhegrer under utvikling, her er en som virker svært flyveklar. En gråhegre, Ardea cinerea, som står opp til låret i alligatorvann og venter på uheldig fisk som måtte passere. Et tre fullt av anhinga, også kjent som Amerikaslangehals, Anhinga anhinga. Det er få fugler som «skriker» Florida for meg som det denne fuglen gjør. Hunnene har brun hals, mens hannene har en flott, svart fjærdrakt fra topp til tå. Ei sivhøne, Gallinula choropus, dise finnes også i Norge og kan bli sett rundt Østensjøvannet i Oslo. En svartkondor, Coragyps atratus. Gribber er blant mine favorittfugler! Naturens rengjøringsfirma! Gribber er nakne på hodet for at kjøtt og gørr ikke skal sette seg fast i fjærdrakten når de dykker inn i kadavre. Rett ved siden av selve hovedparken så har de også en liten sti inn i sumpen man kan gå på. Her ble man advart overalt om at det finnes slanger, og at man ikke skal prøve å ta på de dersom de ligger på stien… Så selvfølgelig vekket det vår interesse og alt vi så etter var å finne slanger. Mange turstier i Florida er bygd slik, fordi essensielt er hele Florida en eneste stor sump, og med tanke på alt som lever i sumpen så er ikke det noe man nødvendigvis ønsker å vasse rundt i. Det er forunderlig at levende planteterrarier ikke er mer populært i reptilhobbyen i Florida enn hva det er. Her har man typiske terrarieplanter voksende vilt i skogen overalt! I Norge betaler man relativt store summer for å få Tillandsiaer importert inn, og i Florida kan man plukke de som epler på et tre. Vanskelig å helt se hvilken art av skilpadde dette er siden vi så aldri skallet hans – men jeg tipper det er en Red-bellied turtle, Pseudemys nelsoni, også kjent som red-bellied cooter. Og javisst fant vi en slange! Dette er den første ville slangen jeg fant i USA, en vannmokasin, Agkistrodon piscivorus, eller «cottonmouth» som jeg foretrekker å bruke. Akkurat denne var stor, og lå sammenkveilet ved siden av stien. Hvis du syns det er vanskelig å se «hva som er hva» så er det hvite i midten av bildet haka på slangen som peker mot kameraet. Og mens vi snakker om slanger – Gatorland har jo selvsagt en liten fremvisning av lokale dyrearter, så her får dere se hvordan en cottonmouth egentlig ser ut i godt lys. Cottonmouth er en giftig slange, men man har gode overlevelsessjanser dersom man blir bitt av en ettersom giften er ikke så voldsomt sterk. De foretrekker områder i nærheten av vann, for slik det latinske navnet deres foreslår (piscivorus), så foretrekker disse å spise fisk. Og selvsagt giftslangehelten i Florida – en eastern diamondback klapperslange, Crotalus adamanteus. De har et rett og slett nydelig skinn med flotte kontraster mellom lyse og mørke partier, som dessverre gjør de svært attraktive for å gjøre de om til belter og lommebøker. Jeg har lenge kjent en reptilhobbyist i Florida som avler på pytonslanger, og vi tilbragte noen kvelder med han og familien hans. Vi ble tatt godt imot av besteforeldrene hans, en ufattelig varm og koselig bestemor som gledet seg til å lage middag til oss, og en bestefar som var x-militær som var meget stram i maska. Han var svært opptatt av bensinpriser i Norge, og hvor hinsides dyrt det er. Jeg var med på min aller første bordbønn som jeg sikkert egentlig burde forventet, og idet jeg tittet bort på kompisen min ved andre siden av bordet så mimet han «sorry» med et glis om munnen. Hverken han eller jeg er religiøse, men «when in Rome…», og besteforeldrene takket Gud for de svært hyggelige gjestene de hadde fått fra Norge. Etterpå blir vi fortalt at kompisen min har arrangert en tur til Crocodile Manor, som er eid av Shawn Heflick, en mann som har vært med på Discovery Channel med Python Hunters. På gården sin har han mange arter krokodiller og diverse andre dyr, så dette gledet vi oss vilt til! Shawn Heflick er en svært trivelig mann som har stor fokus på bevaring av diverse krokodillearter. Han eier en stor tomt i Costa Rica som han jobber iherdig med å gjøre om til et fristed for truede krokodillearter, og her hjemme i Florida har han flere avlspar av kritisk utrydningstruede arter. På bildet er det en albino grønn iguan som nyter en banan til snacks. Grønne iguaner har vært svært vanlige kjæledyr i Norge også, men ser heldigvis ut til å synke på popularitetsskalaen. Sannheten er at disse dyrene trives best dersom de har tilgang til naturlig mat og naturlig solskinn, og egner seg sjeldent godt i stua til folk. For å ikke snakke om at disse øglene kan virkelig være tøffe, de har en munn full av sylskarpe tenner og en hale de ikke nøler å piske med dersom de er sinte på deg. Hvis du ikke er av den pysete typen må du gjerne image-google «iguana bite»… Disse fredelige plantespiserne er virkelig ikke noe å undervurdere, og allikevel er det så mange som gjør nettopp det. En voksen hunne… Og en ung juvenil! Generelt sett liker jeg dyr i sine naturlige farger, men må jo innrømme at den intense gulfargen på disse små er virkelig sinnsykt vakkert. Men, vi er jo her for å hilse på krokodiller først og fremst, så Shawn tar oss med på en fôringsrunde på gården sin. Først er vi inne hos noen svært kritisk truede krokodiller som heter Orinoco krokodiller, Crocodylus intermedius. Kan du se hannen? : ) Her ser du han litt bedre. Her inne er det et avlspar, og da vi var der hadde de enda ikke produsert noe kull enda. Det er uvisst hvor mange det nøyaktig finnes igjen i naturen, men et sted mellom 250 – 1500 individer regner de med. Arten ble massivt slaktet ned i 1940-1950-tallet, antageligvis for kjøtt og skinn, da skinnet deres har en fantastisk lysbrun farge som gjør det svært attraktivt å bruke det som lommebok og klokkereimer. Ved hjelp av både private eiere, slik som Shawn, og diverse dyreparker så har det vært flere suksessrike historier med utslipp av unger fra fangenskap og ut igjen i naturen, så forhåpentligvis vil arten klare seg fremover. Her er et avlspar av Morelet’s krokodille, Crocodylus moreletii, og ifølge Shawn er Brutus (hannen øverst i bildet) en utilgivelig jævel som ikke lar deg komme billig unna dersom du gjør en feil. Dette avlsparet hadde også fått unger som vi skal se på litt senere. Mate krokodiller er eksplosivt! En ung slender-snouted krokodille. Lå stille i et sekund og det neste eksploderte den i en voldsom fart ned til dammen sin. Nok en kritisk truet art takket være bushmeat, habitattap og overfisking i de samme elvene som krokodillene jakter. Det her er Lizzy, hun er en cubansk krokodille, Crocodylus rhombifer, som er en relativt liten krokodilleart på stort sett knapt 2 meter lang. I naturen har mennesker omtrent jaktet arten ned til nær utryddelse, og takket være avlsprosjekter i fangenskap så har denne arten en forhåpentligvis lys fremtid. Cubanske krokodiller er den mest bakkelevende krokodillen som finnes, og er den eneste krokodillearten som faktisk kan galloppere! Lizzy, som de fleste andre krokodillene på tomta her, er også trent til å følge kommandoer slik som Kom hit, Stopp, Tilbake til vannet, og til og med lære seg navnet sitt. Krokodiller er nemlig det eneste reptilet som har utviklet en cerebral cortex i hjernen som gjør at de har hukommelse og evner til å lære. Da vi kom til de voksne alligatorene så var det vår tur til å prøve å mate. Alligatorer ser store og skumle ut, og dersom de ikke er vandt til folk så kan de være svært farlige også – men alligatorer er faktisk kjent som den store tamme hundevalpen blant alle krokodilledyr. De er sløve og har ikke helt den eksplosive attituden som andre krokodiller blant annet er svært kjent for. Shawn har det eneste paret av leucistiske alligatorer som produserer avkom. Legg merke til perfekt fottøy for anledningen. Innendørs venter det en spent gjeng med nyfødte baby-morelet’s, som skulle bli plassert ut i utehegn. Tipper disse er noen uker gamle. Og ja, jeg er over gjennomsnittet glad i krokodiller… så når jeg får en håndfull babykrokodiller lagt i hendene så er det klart jeg holder på å dø på meg. Denne lille nydelige alligatoren er albino! Shawn driver også med litt pytonoppdrett, og her er noen av de få han har. Alle er av arten kongepyton, som nå er lovlig å holde privat i Norge også. Utendørs har Shawn et hegn for yngre alligatorer, dyr som er konfiskert av myndighetene eller funnet ute i tette nabolag hvor Game and Fish Department har vært og hentet dyrene ut. Nå er jeg ikke 100% sikker på hvordan lovverket er der ang privathold av alligatorer, om man må søke om tillatelser og slikt, men Shawn snakket i hvert fall om at han nylig fikk inn noen alligatorer som bodde i bøtter på badet hos en som myndighetene har vært og hentet. Og en liten video av diverse småklipp vi filmet da vi var der. : ) MER I MORRA!

En halvtimes tid unna har vi en oppvarmet hall, og denne uka har vi vært på tre treninger. Jeg har gjort meg noen erfaringer som vil gjøre treninga framover lettere for oss. Han blir veldig fort sliten/oppbrukt i hodet, så vi må ha superkorte økter med god intensitet, og så kan vi heller ha lengre økter om han "bare" skal ligge i ro. Han er veldig glad i mat og matfokusert, men når han er sliten er ingenting bra nok virker det som, derfor må vi ha korte, korte økter. Han er veldig opptatt av det som skjer rundt han, av andre hunder og mennesker, så det tar nok mye energi å fokusere på meg når han egentlig vil følge med på de, hehe Der er han litt annerledes enn Isak og Bris, de ble ikke "tomme" så fort ved tilsvarende alder, men regner med det tar seg opp når han blir eldre. Han er jo veldig på når han er på, og fungerer aller best i begynnelsen av treningene. Han er også veldig veldig trøtt når jeg tar han ut av bilen, så jeg må ta han ut litt tidligere enn jeg tror, så han rekker å "våkne" litt før det er hans tur til å trene Lill tok noen bilder av oss i dag

Valpene er blitt 2 uker og vokser som bare det Dessverre døde den ene tispa etter en ukes tid; vekten bare stoppet opp. Men her er i alle fall G-gjengen

Det er ikke akkurat hæla i taket og full fest her i heimen:

Ja! Bare å forskanse seg, kommer nok zombiutbrudd eller noe sånt innen 14 dager. Hamstring - engage!

*Se for seg Quest i kamoklær på fjellet med børsa på ryggen på rypejakt med den hardcore pointeren hun kom over på finn.no*

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer