Leaderboard

Her skjer det det ikke så veldig mye, bortsett fra at vi har kjøpt hytte og hundene storkoser seg virkelig der! Vi også da

da blir det dyrlege på hunden i dag

Det er vel på tide å presentere vesla her inne, også Phoebe er en engelsk mastiff tispe, født 27.01.14, som kom hjem til oss for 1ukes tid siden Oppdretter er Mona Syvertsen, og vi fikk godt inntrykk av både oppdretter,miljø, og hundene hennes Valpene er oppvokst med hester,voksne hunder av forskjellige raser,søsknene sine og katter. Super plass for folk og dyr, og kjempefine folk Oppdretter følger oss videre på ferden, og er godt behjelpelig med alt av spm vi måtte lure på Kommer flere bilder etterhvert som vi lærer hverandre å kjenne bedre På tur Hakk i hæl, har fått en ny betydning <3 Kan ikke alltid være like heldig Et av de første bildene jeg tok Sent from my SM-N9005 using Tapatalk

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertrenere tenker at denne metoden fungerer for alt og alle. Hunder har forskjellig nivå av initiativ, noen har en skikkelig vilje til å teste og teste for å finne ut hva de skal gjøre, andre har det ikke. Monti eier ikke initiativ på egenhånd. Å faktisk vente på at han skal gjøre ting på egenhånd er håpløst og dreper ALL motivasjon (vi klikket jo faktisk med han i et halvt år og du verden for en jobb å få han "opp" igjen). Jeg er dessuten ingen fan av stresset som dukker opp i klikkertrening (så må dere jo gjerne si at jeg klikkertrener feil, jeg har enda til gode å se en klikkertrent hund som ikke maser, styrer og tester ting HELE tiden i stede for å ha ro og trygghet i det den driver med. Edit: jada, de finnes nok). Hunder er forskjellige. Dill kan man sikkert klikkertrene inn alt man vil med, Monti har ikke sjans i havet. Og det var jo nettopp derfor jeg måtte se meg om etter andre løsninger. Igjen, hvorfor er det sånn at det er tatt opp og vedtatt at klikkertrening er noe som fungerer på alle hunder uansett rase, motivasjon, drifter, o.l.? Jeg er forøvrig ingen fan av å aldri lage rammer for hunden eller stille krav heller. I det øyeblikket jeg begynte å sette tydelige grenser for Monti så fungerte han bedre i hundesporter. Han trives tydelig bedre med klare rammer og han jobber bedre, logrer mer og er generelt mer happy, lett og ledig. Han jobber mer konsentrert og lar seg ikke påvirke så mye av omgivelsene. Nei, for meg har jeg fått noen skikkelige åpenbaringer de siste to årene. Veiledning, bruke mer av meg selv og ikke være redd for å hjelpe hundene til suksess (i stede for å vente på at de finner det ut selv) har gitt meg mye tryggere hunder som fungerer bedre i øvelsene. Vi bruker litt klikkertrening i innlæring av feks apport og på plass og jeg synes det er helt finfint å bruke til innlærng av hverdagslydighet for de fleste hundeeiere, men da helst i kombinasjon med grensesetting. Vi belønner forøvrig masse, skryter masse og er veldig positive mesteparten av treningen allikevel. Edit: Også eier jeg ikke tålmodighet og kan heller ikke fordra "Sånn da? Sånn? Kanskje sånn? Eller sånn?"-greia til klikkerhunder

Da er jeg offisielt medlem av valpegjengen 2014: en liten valpeskatt (av fem) er kommet til verden og jeg har sommerfugler på størrelse med havørn i magen!!!

De er ganske så avslappet med hverandre, og det stables i høyden for å få plass

Jeg tror du er inne på noe veldig sentralt her. Det finnes mange veier til rom, også innen klikkertrening. Poenget er å bruke grunnprinsippene for å komme dit. Fellesnevneren er likevel å få en hund som tenker selv og som ikke blir hjelpavhengig. Det finnes flere måter å trene inn apport med klikkertrening. Det er ikke sånn at det er et fasitsvar på hvordan trene inn apport og man MÅ gjøre det på denne måten. Noen vil gjerne shape inn apporten, mens andre vil fange den atferden de vil ha. Bare der har man flere ulike framgangsmåter for å få fram samme resultat, selv om man enda bruker prinsippene bak klikkertrening.

Altså, nå er jeg på tynn is her, men for meg er ikke klikkertrening én metode, men derimot et sett med regler som gir grunnlaget for å lage metoder. Å la hunden finne ruta ved å legge en musematte i rute, det kan kalles en metode. Eller å lære inn utgangsstilling vha en kasse ("kassemetoden") er metode. Jeg tror det er mer korrekt å kalle klikkertrening "en metodikk" (Metodikk, læren om eller fremstillingen av metoden(e) som brukes på et visst arbeidsområde eller i et visst fag, særlig om undervisningsmåter - http://snl.no/metodikk). Klikkertrening inneholder regler/beskrivelser om 1) Mulige innlæringsmåter (shaping, fanging av atferd, targetting) 2) Innlæringsveien (fra å få frem atferden, få den frem i ulike settinger, flyt, osv til å få den under stimulus kontroll ("kommando") når det ønskes. 3) Lære inn grunnferdigheter som skal settes sammen til delmomenter som skal settes sammen til øvelser. Grunnferdighetene er ikke gitt på forhånd. Baklengskjeding er sentralt her, og doggie-zen. 4) De fire "hemmelighetene": Timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens. 5) Sekundærforsterker 6) Premacks prinsipp Og mange ting jeg ikke kommer på sikkert. Edit: Legger til et punkt til; det viktigste; De fire konsekvensene! ;-) Med alle disse ulike reglene/beskrivelsene så er det mulig å få til alt. Man binder seg ikke til én metode, men har full mulighet til å tilpasse treningen til individene man trener. Faktisk så vil jeg si at det er kanskje den største styrken til klikkertrening; nemlig at det hele tiden er opp til treneren å velge fremgangsmåter som funker. I dette ligger det både at man skal finne ut hvordan man skal få noe å forsterke (eks hunden som aldri legger seg frivillig - da må man finne på noe annet). Og om treningen går dårlig så er det treneren som må endre fremgangsmåte, og måten hun gjør det på er ved å sjekke punkt 4, de såkalte superhemmelighetene. Klikker jeg for ofte, for sjelden, belønner jeg for dårlig, er det for mange forstyrrelser, osv. Dette er et kritisk punkt. For å ikke havne på viddene her; det jeg skal frem til er at klikkertrening på ingen måte føles begrensende for de som trives med å trene på denne måten, og klikkertrening tar i aller høyeste grad hensyn til de ulike individene i treningen.

Det er vel ingens mål at alle skal klikkertrene. Før det kan bli målet så må nok pedagogikken bli betraktelig bedre, ellers kommer vi til å fortsette i samme spor som nå. Det er trist at det ikke er mulig å diskutere dette uten at de som klikkertrener skal beskyldes for å beskylde andre for å være dyremishandlere ;-) (Bare for å bruke din argumentasjon)

Som tidligere klikkertante, som shapet frem alt av grunnferdigheter frem til elite, så føler jeg at har litt å si Når grunnferdighetene var på plass kunne jeg godt finne på å sette litt krav ved bruk av mer miks av "straff" og ros Ja det blir for statisk! Når jeg ser på folk som klikker nå, så skjer det ikke noe hos fører når hunden gir en atferd. Fører klikker og gir snop eller ball. Jey så gøy ... Mange klikkerfolk glemmer en ting og det er å ha det gøy under trening, det er fordømt mye planlegging og fører er kjedelig. Samt at folk glemmer å gå fremover i treningen. Klart bikkjene går lei da, hvorfor skal de tilby oss noe når vi ikke gir noe særlig av oss selv tilbake, eller gir hunden litt utfordringer ved å øke kriteriene i ett vist tempo. Jeg har den fikse ideen om at det skal være tre ganger med forståelse av atferden, før jeg øker kriteriene. Som jeg sa, så var jeg klikkertante og noen liker å kalle meg det ennå Folk stusser likevel over at jeg bruker straff og at jeg kan fortelle hundene mine at de kan drite i å oppføre seg som duster i hverdagen. Jeg skiller veldig på trening og hverdag, men en ting sørger jeg for at er alltid til stede og det er ros og moro når hunden gjør rett. Under trening kan jeg nok finne på å bruke ordet "nei eller æ-æ", for det er ikke alltid hunden har anledning til å se at jeg feiler den ved å snu meg vekk Ellers er jeg uenig med @soelvd her; Det går mye fortere med shaping i innlæring av nye atferder. Nå kommer det kvalmt skryt: Jeg har shapet frem fremadsending til musematte med Nix. I uka som gikk skulle RIK-instruktøren sette meg litt fast ("gjøre narr av klikkertanten") og vise meg en annen form for fremadsending. Fint, bring it on! Hunden skulle løpe ut, rundt en pinne og full fart tilbake. Null stress det vel. Jeg viser Nix hva jeg ønsker av henne, gjentar tre ganger, hun viser forståelse og jeg begynner å bevege meg bort. Så hører jeg fra sidelinjen "**** så irriterende med slike klikkerhunder!" *ler* Instruktøren sluttet å gjøre narr av klikkertanter og omstilte seg til min måte å trene hund på Poenget mitt er at veldig mange klikkerhunder tar ting mye fortere fordi de er vant til å prøve litt selv, samt at de er trygge nok på seg selv til å prøve ut nye ting. Har hatt tre hunder etter Z og alle er trent på samme måte og alle sammen var like kjappe til å finne ut av nye ting. (etter at Z kom i elite, gikk jeg mer over til tradisjonell trening med de neste hundene, det funket bedre for meg rett og slett, men grunntreningen er ren shaping med ørlite granne hjelp) Edit: Ta endelig høyde for vas, jeg er syk ...

Jeg overtok en hund som var ødelagt av klikkertrening. Tok du i en klikker begynte hunden å tilby 340 adferder og klarte ikke tenke klart, klarte ikke å høre etter eller utføre en kommando Uten å sprette over i flere andre. Jeg måtte etter flere forsøk putte klikkeren på hylla, og begynte å belønne med en jevn stemme. Denne stemmen ble jo som en klikker/positiv forsterkning. Og vi fikk jobbet oss ut av problemer og inn i nye øvelser og inn i mye nytt. Kunne i ny og ne ta inn klikkeren, men da snakk om ikke mange minutter før hunden hang seg opp. To år etter jeg fikk hun kunne jeg klikke inn slalomen på en to økter. Nei klikkertrening fungerer ikke alltid. Denne hunden kom fra en canis kurset person. Jeg synes ikke noe om å sitte og se på og at hunden skal tilby alt. Jeg liker å gi noe av meg selv tilbake. Med corgi #1 gikk jeg mange klikkerkurs/positiv trening og det fungerte supert. Hun var klikkerklok. Dro på samme kurs med corgi 2. Det fungerte ikke. Hun dør på seg av å bli ventet til å gjøre ting. Måtte bryte ut og mikse metoder. Lokke og klikke. Tror rene klikker trener folk hadde fått angst av meg men man ser jo at de fleste i toppen blander metoder. Man står ikke 100% og venter på at ting skal tilbys. Man lokker, hjelper, klikker, tilbyr osv. Hundene mine merker fort forskjell om jeg ønsker at de skal finne på ting selv eller om de skal høre etter. Siste hunden som kom i hus nå hadde aldri hørt en klikker eller om positiv belønning og har alt begynt å tilby innsitt etter et par innlokkede posisjoner. Jeg glemte en hel del så kommer sikkert på mer. Jeg synes ofte mange som mener ren klikkertrening fungerer til alt ikke tørr å sette grenser for egen hund, og at de ikke har hatt en hund som trenger mer tydelige grenser. Og nei, jeg mener ikke å denge hunden din.

Haha, på det første bildet så det litt ut som to griser lagt klar til å grilles.

Det er hektisk her... Guttene vil fortsatt bare opp på bena og de blir stadig mer dristige. Detter og slår huet flere ganger om dagen. Komme til mamma og få trøst, også opp å stå igjen. De har også plutselig oppdaget at mamma og pappa har øyne og munn Må forvente å få en finger i øyet når som helst. Nyoppdagelser må nemlig tas på. M har også oppdaget sin egen tunge, og har den hengende ute til stadighet, hele tiden mens han stryker på den med en finger De er noen raringer.

Tja, med et par vanskelige hunder på erfaringa så er det en ting som skurrer i hodet mitt, og det er "rask fjerning av stress, aggresjon, draing i bånd og nervøse tendenser" slike ting blir aldri fikset raskt, med mindre hunden faktisk ikke er stresset, nervøs etc... Slike ting sitter dypt og selv om man kan fjerne symptomene raskt, i noen tilfeller, så er det ikke så fort gjort og faktisk få hunden til å ha det bedre med seg selv. Og slik rask symptomfjerning kommer sjeldent av positiv trening.

Jeg tenker begge deler jeg Metodikken fordi den ikke er tydelig nok på at fører også må dele av seg selv. Vi har ikke delfiner som bor beskyttet i basseng, vi har dyr i fri flyt som vi må konkurrere med miljøet om

Men når jeg tenker etter så har jeg egentlig lite imot at folk klikkertrener. Tanken er jo god selv om jeg for min del ser en del begrensninger. Men det irriterer meg at man skal være så fanatisk. At man har bestemt seg for at det er den metoden som skal brukes og ingen annen. Så når hunden ikke fatter hva man holder på med og man har forsøkt å justere alle små detaljer i klikkertreningen så vil man fremdeles ikke ta en kikk på andre metoder. Vike litt fra prinsippene. Ikke i det hele tatt. Sånne kjenner jeg mange av. Når jeg ikke får til noe i trening lytter jeg på tipsene, uansett om det er klikkertips, lokketips eller noe annet. Det skader ikke å prøve andre ting når det du holder på med ikke fungerer, man ødelegger ikke hunden.

Du må slutte å rote meg bort *ler* Altså, jeg synes at man skal trene slik det funker best for en selv. Synes du klikker er teit, så er jo ikke det noe stress, det går ikke utover meg på en måte

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen

Jeg ville sett på minst to ting: Forsterkningskvalitet: Belønner du bra nok? Jo vanskeligere/lengre øvelser man trener på, jo viktigere er det at belønningen er verdifull. Godbiter funker kanskje best på stuegulvet hjemme og på små atferder, men til atferdskjeder og steder med forstyrrelser kreves kanskje enda bedre belønning (som lek). Lek er også fint for å få opp farten litt. Forsterkningshyppighet: Har du lave nok kriterier/belønner du ofte nok? Beholder du en viss uforutsigbarhet i forhold til når belønning kommer? Jeg har ingen tro på at hunder blir lei av visse aktiviteter. Da handler det i tilfelle om at forsterkningskvaliteten er for dårlig eller kriteriene for høye.

Oooh, dette er tråd for meg.. Jeg eeelsker å drikke noe godt i helgene Om du går ut, kjøp aloe vera den er knallgod! Men få som klarer lage den godgod på fest Ellers syns jeg smirnoff eplesprit med bris med eplesmak er en god kombi, men man kjenner spritsmaken litt igjennom om man er litt generøs med spriten Sure føtter er knallgodt, og livsfarlig i det lange løp Enkelt å lage på fest også, sålenge man kjøper ordentlig drinkmikspulver og bruker det og ikke ferdig drinkmiks. Jeg drikker MYE hvitvin.. knekker lett 2 til 3 flasker alene på en god kveld Er STOR fan av J.Bäumer sin hvitvin. Den er ikke for søt, ikke for syrlig og bare gooood.. Men husk å drikke litt vann til. Man skal ALLTID drikke vann til alkohol om man skal feste litt! "min" regel er 1 glass vann pr 3 enhet alkohol Skål!

Er det mulig å få de hvite hårene uten tilbehøret? Samler på slike skjønner du, og tror enda det er plass til noen flere inne i mobiltelefonen min osv.

Jeg synes dette er et veldig interessant tema. Har skumlest tråden, og synes det kommer mange bra vinklinger. Jeg for min del klarer ikke å komme med et skikkelig svar på hva som er egnet som førstegangshund og hva som ikke er det. Problemet er at det finnes alt for mange variabler og faktorer. Man kan ikke si at "dette er normalen" "dette er gjennomsnittet" for både folk og hunder ER forskjellige. Hva er igrunnen normalt? Hva er den normale førstegangshundeieren? Hva er spesielt interesserte? Hva er en gjennomsnittelig barnefamile og hva er "den gjennomsnittelige hundeieren"? Jeg synes jakthundblandinga til foreldrene mine er et mareritt. Ingenting kan hun, løs kan hun ikke gå og er generelt uten særlig oppdragelse. Jeg blir sprø av å ikke kunne be henne gå å legge seg, og så gjør hun det. Men det er jo fordi jeg har et helt annet hundehold enn det foreldrene mine har. Deres hund utagerer på andre hunder, det synes jeg er irriterende. Og har brukt flere år på å få den typen oppførsel av eldstehunden min, og to tak i det med en gang når yngste begynte å vise tendenser. Foreldrene min ser ikke på det som et problem "hun må jo få lov til å prate!". Alt det jeg synes er irriterende med den bikkja, synes foreldrene min er null stress. Selv om vi har et veldig ulikt hundehold, så er fellesnevneren at hundene i begge hundehold får dekka behovene sine, får være masse sammen med menneskene sine og får mye oppmerksomhet og kjærlighet. Jeg kan godt innrømme at jeg er glad jeg hadde den erfaringen jeg hadde, da jeg skaffa meg bruksschäfer. Selvfølgelig har vi støtt på noen utfordringer, men mye har også vært unngått. Men så kan man jo spørre seg; VAR det nå lurt å kjøpe en fire år gammel menneskeaggressiv papillon på impulskjøp? Som førstegangshund? Nei, det var jo ikke det. Var det veldig lurt å hente hjem den søte BC-blandingen på finn.no som trengte et nytt hjem? Nei, det var kanskje ikke det. Sistnevnte sitter jeg fortsatt igjen med i dag, og vi har våre utfordringer. Hun har gitt meg flere grå hår og jeg har mer enn en gang tatt til tårene fordi jeg ikke fikk det til. Aller helst skulle jeg kanskje starta med en uproblematisk omplasseringshund som verste uvane kanskje var at den jaga katta litt eller forsynte seg fra kjøkkenbenken når den var alene hjemme. Men hadde jeg ikke gjort disse(kanskje dumme) valgene, så hadde jeg ikke sittet med den erfaringen jeg gjør i dag. Og da hadde jeg kanskje hatt en schäfer som utagerte på andre hunder og som ikke ville slippe mennesker bort på meg på tur. Kanskje. Hva som er krevende er individuelt. Jeg synes ikke vokteregenskapene til schäferen min er krevende, de kan være litt utfordrende, men ikke krevende i den forstand. Dette var jeg forberedt på da jeg kjøpte bikkja. Jaktlysten til foreldrene mines hund og det faktum at hun er helt uinteressert i å bli trent, DET synes jeg er krevende. Det som for meg er viktig, er at de som kjøper seg hund, er interessert i å lære om rasen de vil ha. De trenger ikke ha en veldig genuin interesse for hund. Jeg kjøper da bil selv om jeg ikke er det minste interessert i å finne ut av hva som befinner seg under panseret. Så lenge jeg kan fylle drifstoff og skifte olje, så er det greit. Satt sånn helt på spissen, iom at hunden er et levende vesen, i motsetning til bilen. Hvis man har en grunnleggende forståelse av hvordan en hund fungerer, så gjør det ikke noe om den ikke går pent i bånd, ikke legger seg når eier sier dekk. Så lenge hunden får dekka behovene sine og er et fullverdig familiemedlem. Man må ikke være rakettforsker for å greie å oppdra en hund. Med en grunnleggende kunnskap og fornuft, så kommer man ganske langt

Fredag flytter det en liten BC valp inn her, og vi gleder oss til å få litt valpeterror inn i huset igjen (tror vi ).

Der er vi nok veldig like. Når vi trener LP, så skal det være supergøy, både for meg og hunden. Det er ikke viktig at hun ploger på fvf'en, det er heller ikke viktig at hun ikke blir liggende i fellesdekken fordi jeg har økt kriteriene for fort eller ikke vært flink til å bruke nok forstyrrelser eller whatever. Men i hverdagen så får de gjerne beskjed om å oppføre seg på en mer bestemt og kontant måte. Oppførsel som bare er direkte "ramp" og som ikke bunner i usikkerhet eller redsel, har jeg ikke noe problemer med å korrigere. Det hender til og med at jeg napper de litt i nakken. Jeg ser ikke på det som dyremisshandling. Det må være lov å gi beskjed til hunden at "hey, sånt slutter vi med med EN gang!" Når man burde kunne forvente at hunden vet bedre. Det jeg uthever her, kan jo bli et problem for flere. Den hunden jeg trener LP med, er en driftig hund som har masse energi og motor. I motsetning til mange andre raser, må hun gires NED på trening, framfor å gire opp. Vi er innom flere øvelser pr. trening som fokuserer på å roe henne ned. Mens andre kanskje leker pusten ut av seg, for å gire opp sin hund. Der er hunder forskjellige. Jeg hadde ikke direkte samme problem som deg, men min hund la seg ofte på skinka når jeg skulle lære henne dekk. Jeg kunne ikke utelukke alle "skinke-dekkene" fordi da ville det gå for lang tid mellom belønningene og hun ville bli frustrert, lei og ikke gidde mer. Jeg belønna derfor alle dekker, skinke-dekker som vanlige. Men de vanlige belønna jeg MYE bedre. Så fra å tilby ca 50/50, så ble det gradvis flere vanlige dekker. Og når hun tilbydde kanskje 10-20% skinke-dekker og 80-90% vanlig dekker, så kutta jeg ut å belønne skinke-dekkene og roa ned belønningskvaliteten på vanlige dekker. Det ville jeg også gjort på en hund som har trege ned-dekker. Om man bruker doggie-zen f.eks(de fleste hunder blir VELDIG gira av det og presterer bedre, gjerne med en medhjelper som kan gjøre ekstra stas på belønningen) på raske ned-dekker og vanlige godbiter på de tregere(men likevel gir litt av seg selv, så det ikke blir kjedelig), så vil raske ned-dekker kommer fortere når hunden skjønner koblingen. Finner man noe hunden blir gira av, så blir det mer fart i treningen også. Jeg er en person som liker å være litt happy, jeg bruker mye stemmen, hopp og sprett når jeg trener. Jeg måtte begynne å være litt roligere, fordi bikkja ble kokt i huet av så mye "gøy". I miljøet jeg trener, så får mange beskjed om å gi mer av seg selv. Dette skal være kjekt og kos, ikke noe nazi-dressur. Man skal kunne SE på ekvipasjene at de koser seg, både hund og eier. Dette samhandler dårlig med tanken om at klikkertrening er statisk og at trenerne er kjedelige. Trist at det er sånn egentlig.

Jubel er meldt på valpehowet NÅ går fristen snart ut dere!

Jeg stiller meg helt uforstående til påstanden om at klikkertrening gir for statisk trening. Belønningskvalitet er jo alfa Omega i klikkertrening og måten belønningen presenteres har mye å si. Man varierer intensiteten i belønningen ( hvor mye man tar av) etter hvor intens hunden er og hvor intens man ønsker øvelsen for å balansere hundens forventning. Feks tar man fullstendig rabiat tulling av under innkalling og belønner roligere hvis man har en hund som kjekser på apporten. Jeg kan gå med på at klikkertrening ikke alltid er mest hensiktsmessig i alle situasjoner med alle hunder, men blir det statisk gjøres det veldig veldig feil.

Det går vel helst kanskje litt surr i begrepene. Mange kaller jo positiv straff for korrigering, når man f.eks. kjefter på hunden eller gir den et rykk i båndet. Mens den korreksjonen du snakker om, heller er negativ straff? At du sier "Ojsann, der gjorde du feil, du får ikke belønningen din". Hva som er positiv og negativ straff er alt etter hva dette betyr for hunden. Hvis "Feil" på trening betyr "prøv på nytt" så er det jo NS, betyr det "Hører du ikke etter, så skal du få!", så er det PS. Selv om man kan kalle begge deler korrigering. Ang. klikkertrening som metode, så tror jeg i stor grad det er en vanskelig metode å bruke. Jeg er ikke en ren klikkertrener, da jeg kun bruker klikkertrening på trening og ikke i hverdagen(annet enn i passeringssituasjoner etc). På trening, prøver jeg å klikkertrene så rent som mulig, ikke fordi det ikke finnes andre måter å oppnå ønsket resultat på, men fordi JEG liker utfordringen. Vi har en veldig dyktig instruktør, som vi trener med en gang i uken. Der får vi hjelp med det vi står fast på. Jeg har alltid TKFF surrende rundt i hodet(timing, kriterie, forsterkningsfrekvens og forsterkningskvalitet) og vet at stort sett, så er det en av de fire tingene det skorter på når jeg står fast. Likevel kan jeg vri hjernen og ikke finne ut av det. Så kommer jeg på trenger, lar frustrasjonen flyte for instruktøren og så sier hun "hva om du gjør sånn?" og så bare funker det. Jeg venter sjeldent på at Nemi skal tilby atferder, skal jeg gjøre det, så bruker jeg hjelpemidler i miljøet eller situasjonsbetingede hjelpemidler. F.eks. så lærer vi jo inn grunnferdighetene. Når jeg står foran hunden, så har hun et sett på 5-6 atferder som mest sannsynlig er riktig. Da slipper jeg at hun skal drive å tilby alt mellom himmel og jord. Da kan jeg feile henne noen ganger, uten at hun blir frustrert. For i stedet for å tilby alt mellom himmel og jord, så vet hun at når matmor står sånn, så er det disse øvelsene hun mest sannsynlig skal fram til. Begynner jeg å gå bakover f.eks, ja, da skal vi trene fvf. Slike hjelpemidler bruker jeg før jeg har stimuluskontroll på atferdene eller om jeg vil trene flyt ift. at hun skal tilby atferden frivillig. Jeg tror klikkertreningen sin største svakhet, er at den faktisk er litt vanskelig å få til alene, hvert fall i starten. Man trenger noen som kan se på hva du gjør, med nye øyne og komme med tips. Dette kan i stor grad tillegges metodikken. Men prinsippene og måten å gjøre ting på i seg selv, de fungerer jo. Man må bare få litt hjelp på veien til å se alle løsningene. Iom at vi ikke skal bruke lokking eller veiledning, så krever det ikke bare mye av hunden ift. å finne ut av hva vi vil, men det krever også veldig mye av oss, som trenere å greie å formidle til hunden hva vi vil ha. Uten å vise den. Og det sier seg jo selv at er vanskelig. Men jeg synes som sagt dette er en artig utfordring. Jeg liker å få trimmet de små grå. Jeg har god til mtp LP, jeg må ikke være i eliten før bikkja har passert to. Kanskje kommer vi aldri så langt heller. Hvem vet. Og det at noen sier at hunden kjeder seg, det blir for statisk. Instruktøren min sier noe smart, og det er det at man skal trene slik at det aldri blir kjedelig. Har man TKFF på plass, så skal ikke en øvelse bli kjedelig for hunden, fordi alle faktorene vil være til stede for at hunden skal holde motivasjonen oppe. I mitt tilfelle har korte økter også vært superviktig. Vi trener ikke mer enn 3 minutter og så tar vi 3 minutters pause. Og så går det i slike intervaller så lenge vi gidder. Da avslutter vi alltid når hun vil mer.

Oh, what the heck... Er det mange i denne tråden som faktisk har lest ordentlig og svart på dette innlegget? Jeg er vel det mange vil kalle en ihuga klikkertrener. Jeg har en hund som (etter min mening) er 100% klikkertrent, og en som ikke er det. Jeg har forsåvidt også erfart at ikke alle hunder kan klikkertrenes. Likevel mener jeg at de aller fleste hunder kan klikkertrenes, og at klikkertrening er en god og effektiv metode om man ønsker å bruke den. Det betyr ikke at andre metoder ikke kan fungere like bra, selv om jeg såklart mener at positiv straff bør være en nødløsning og ikke en del av en treningsmetode. Noe av utfordringene med klikketrening er at du må ha noe hunden ønsker så sterkt at den vil jobbe for det. Det var den største utfordringen vår med Kovu, og det er en håndfull raser som er lite interessert i noe vi kan tilby den. Kreative belønninger som snusing, markering, løpetisper mm. fungerer bare til en viss grad, og sjeldent effektivt i f.eks. konkurransetrening. Strengt tatt så er vel ikke dette en utfordring for klikkertrening spesifikt, en hundetype som stort sett gir blaffen i det eier kan tilby tror jeg gjør det uansett metode. En vanlig misforståelse at selve klikkeren er en vesentlig del av treningen, og at bare man får laget ofte nok lyd med denne så kan hunden lære alt. Akkurat bruker jeg argumentet som jeg selv misliker "men da har du misforstått og brukt metoden feill". Jeg har vært på klikkerkurs der en person tredje kvelden stod på 10 meters avstand og klikket som en gal for å få hunden til å komme på innkalling... (jeg har ikke gått flere kurs for den instruktøren). Klikkertrening handler for meg om timing, belønningskvalitet og belønningsfrekvens, og at hunden selv skal ta initiativ. Sammenhengende med punktet over, og forrige innlegg, er det med passivitet. At man skal stå rakt opp og ned og klikke og fôre hunden med godbiter. Ja, i shaping så skal man være mest mulig passiv i innlæringen fordi hunden selv skal tenke ut bevegelsesmønsteret uten hjelp. Men i motsetning til innlegget over så synes jeg klikkertrenere er noe av de mer engasjerte trenerene du finner. Engasjementet kommer hovedsaklig i belønningen, ikke i øvelsen. Mange (inkludert meg) både hjelper og belønner underveis i øvelsen i form av target og "keep going"-signaler f.eks.. Og om man ikke har det gøy -uansett hvilken metode man bruker - så blir ikke treningen noe gøy, det er klart. Når alt dette er sagt, så mener jeg at problemstillingen i startinnlegget, og de aller fleste innvendingene av det jeg har lest i tråden, kunne vært brukt mot en hvilken som helst metode, både i hundetrening og andre ting. Noen får det ikke til, og skylder på metoden. Noen har gjort eller lært feil, noen har hunder som ikkefølger boka. På samme måte som at noen ikke skjønner at bikkja blir lydig enda så mye de banker den, når den gamle jaktgubben nede på hjørnet har tre settere som går fot til enhver tid og dekker på et kvart sekund fordi de får en kilevink om de ikke lyder. Jeg tror ikke klikkertrening er vanskeligere enn mange andre metoder, men jeg tipper at vi som driver med det får høre mer enn "vår andel" av tilbakemeldingene på at det ikke fungerer.

Flytende parafin skal hun ha, og et spesial for:-)

jeg klikkertrener en crossoverhund. det eneste han kan tilby er sitt, ligg og snurr rundt. Etter det går det over i bjeffing blandet med sitt og ligg. Det koker hos han. Derfor bruker jeg kun klikker som markør for atferder jeg setter pris på. For eksempel at han tar kontakt eller lystrer kontaktlyden min. Det at han kommer opp på min venstre side på tur, gir klikk og belønning. Jeg bruker også stemmen som markør hvis jeg har glemt klikkern eller om den ligger for langt ned i lomma Han vet at klikk eller «bra!» utløser godbit, eller kos/lek. Crossoverhunder blir ekstra gærne når de skjønner at straffen uteblir, og kan derfor virke helt ustyrlige i starten. Sånn var det også med hunden her. Men med det samme jeg drar frem klikkeren nå, får bikkja fokus - han klarer faktisk beherske seg så lenge jeg ikke venter på at han skal tilby atferder. Så jeg bruker klikkeren litt mot sin hensikt - men det er fordi jeg har gitt opp å trene dyret rent klikkersk. Valpen som kommer snart derimot; ja - den skal bli klikkerhund! Fordi jeg har ekstremt lyst på en hund som tør å prøve nye atferder, som tør å tøye grenser, jeg vil ha en hund som er selvsikker! Det kan klikkern gi meg - og det gjør også at jeg kommer til å få en ekstremt bratt læringskurve - det digger jeg! For min del har det å kunne trene en crossoverhund gitt meg ekstremt god innsikt i hva en betinga forsterker kan gjøre med et dyr, men det har også vært en lang, og tung vei. Klikkern er et hjelpemiddel, et verktøy jeg kan bruke for å gi beskjed til hunden om at «hepp - nå skal du ha fokus her» - det har hjulpet han i så mange utfordringer i hverdagen, at ja…saken er enkel; klikker 4 ever!

Fikk kjæresten til å ta noen bilder på gårsdagens LP-trening. Ikke de beste bildene, men fikk reddet de litt i Photoshop, hehe

Forskjellen ligger vel i om hunden oppfatter det som et ubehag eller ikke. Ofte er ordet "korreksjon" brukt for å "gjemme" det faktum at man bruker positiv straff. Hvis noen mener at klikkertrening er den eneste positive belønningsbaserte treningen, evt at klikkertrening er den eneste måten som fungerer, så har man misforstått,. Dette står verken i noen klikker-bøker jeg har lest eller ei heller er det noe vi har lært på noen kurs. Folk må selvsagt bruke akkurat de metodene de selv ønsker, og man må uansett alltid tilpasse metodene til den hunden man trener. Det finnes ikke en oppskrift som funker på alle hunder. Det jeg reagerer på er at en del av kritikken mot klikkertrening baserer seg på feiloppfatninger om hva klikkertrening er.

Jeg blir utdanna ingeniør i kjemi nå til våren her i Trondheim, og jeg er skikkelig glad for at jeg valgte en ingeniørgrad. Jeg har gjør det bra i matte da, men det står mye på innsatsen, kan f.eks nevne at jeg fikk 2 i matte på videregående. Jeg tror at en av de største forskjellene mellom en kjemi bachelor og en ingeniør bachelor at man har flere obligatoriske ingeniør fag, som økonomi, matte, fysikk osv. Jeg trivdes veldig med det, slik at jeg slapp å ha 30 studiepoeng med bare kjemi hvert semester, tror det hadde blitt litt for mye for meg. Jeg vet at fristen allerede har gått ut, men vil bare anbefale Høyskolen i Sør-Trøndelag hvis du eller noen andre vurderer å bli ingeniør. Jeg tror det er en mye lettere overgang fra videregående til HiST enn til NTNU, for her er vi såpass små klasser slik at man kan få skikkelig god kontakt med lærere og klassemiljøet er veldig bra Og etter endt bachelor kan man jo alltids avslutte med en master på NTNU, det skal nemlig jeg. Og da er det mange muligheter, som prosesskjemi, molekylær medisin, kjemi, bioteknologi, HMS. Lykke til!

Kanskje det har noe med at hunden blir avhengig av at man hele tiden viser vei, og at de ikke trenger å tenke selv? Muligens

Ok, du vet selv hva du har sett. Dette er ikke min erfaring. Tvert imot er de klikkertrenerne som jeg kjenner UTROLIG opptatt av forsterkningskvalitet. Men, jeg har opplevd at dette med belønning (lek) MÅ være på en spesiell måte for å kvalifisere som bra belønning blant folk som trener "vanlig positivt", uten å ta hensyn til hva hunden liker. Så det går nok begge veier. Uansett er det hunden som avgjør hva som er bra belønning. Forsterkes atferden er belønningen per definisjon en forsterker

Jeg tror klikkertrening krever et høyere ferdighetsnivå hos treneren for å fungere bra for "alle hunder", samt at man må like metoden. En god trener klarer å tilpasse metoden de bruker, til hunden, (nesten) uansett hvilken metode de bruker, og få det til å fungere. Så ja, jeg tror klikkertrening når det kommer til litt mer avanserte øvelser, blir for krevende for noen, mens for andre passer metoden utmerket. Jeg har vel mer tro på at det er trenern det kommer an på, ikke nødvendigvis hunden. Selv om noen får til klikkertrening på en hund men ikke på den andre. Men jeg ser heller ikke poeget med å på død og liv måtte bruke en metode man ikke mestrer med den aktuelle hunden da. Mange veier til Rom osv.

Akkurat det med forskjellig grad av initiativ varierer selvsagt, det har du helt rett i. Og jeg også har tenkt tanken om at jeg kanskje hadde gjort det enklere for meg selv dersom jeg hjalp hunden - når jeg har jobbet med hunder som ikke tilbyr vilt og hemningsløst eller som gir opp relativt raskt. Men, jeg har tenkt at dette skyldes at JEG må bli bedre/flinkere. At det er mine evner det skorter på og ikke metodikken. Hvis du ser på hva de klarer å få til med ville dyr i akvarier og dyrehager så må du innrømme at argumentet om at ikke alle hunder egner seg til å tenke selv blir litt svakt? Men tilbake til det med egeninitiativ og at noen hunder er dårligere til å komme med forslag så handler det selvsagt om flere ting. Feks kan det være en litt "treg" rase eller det kan være at hunden ikke har blitt klikkerklok ennå. Jeg har full forståelse for at det kan bli fristende å trene på andre måter da, men å skylde på metodikken - det blir litt rart. Hva med å bruke targetting som et alternativ til feks lokking? Du MÅ ikke shape alt. "Initiativløse" hunder kan selvsagt også ha med trenerens ferdigheter å gjøre; feks at belønningen er for dårlig eller kommer for sjelden, at timingen kan bli bedre eller man rett og slett har for høye kriterier. En av de tingene jeg gjør mest feil er å forvente for mye av hunden. Å tro at hunden skal fortsette der vi slapp, klare det samme på treningsbanen som vi klarer i stua, osv. Jeg må nok si at så langt i diskusjonen så er nok bare påstanden min blitt bekreftet ;-)

Mye av det jeg hører som går på kritikk av klikkertrening, går på at man har misforstått hva det går ut på og hvordan det skal gjøres. F.eks at man skal vente og vente til hunden og eier går lei, at man skal la en lettstresselig hund fortsette å stresse med å tilby tusen atferder til ørene går i krøll, at man ikke skal kunne ha grenser generelt når man klikkertrener osv. Mye av dette blir nok gjort, men det er ikke klikkertreningen sin feil. Det er en misforståelse av hvordan klikkertrening skal fungere.

Jeg kan ikke påstå at klikkertrening fungerer for alle hunder. Og det er selvsagt heller ikke slik at klikkertrening er det eneste som fungerer. Men grunnen til at jeg stusser er følgende: 1. Klikkertrening har blitt, og er fortsatt brukt, på alt fra delfiner, tigre, løver, katter, apekatter og fisker. Jeg vil snu spørsmålet og si - hva er det som gjør at enkelte hunder er så spesielle at det som funker på de fleste tenkelige arter ikke funker på dem? 2. På de kurs og treninger jeg har vært på så har jeg sett hunder som stresser, hunder som gir beng og kjeder seg, hunder som blir forstyrret av omgivelser, hunder som ikke forstår hva man vil - og har selv hatt (og har) en kombinasjon av de fleste av disse utfordringene på min egen. Og jeg har sett fremskrittene på hvordan de - og min egen - har blitt bedre og bedre etter som tiden går, når eier får kyndig hjelp og veiledning. Så jeg har sett en del av utfordringene klikkertrening kan stå ovenfor - og sett at de blir løst. Jeg har jo selv hatt mindre tro på både egen hund og meg selv enn min instruktør hadde, og tenkt at "bah, dette vil Ozu ALDRI få til" - også har vi fått det til likevel. Igjen: Jeg påstår ikke at klikkertrening kan fungere på alle hunder. Men de to punktene ovenfor gjør at jeg tror en del som sier at "klikkertrening fungerer ikke på min hund", kunne fått det til å fungere med rett hjelp og veiledning.

Bare for å ha sagt det; det å "vente ut hunden" er kanskje den feilen som gjøres mest i klikkertrening. Det er meget sjelden man bør "vente ut hunden", og ihvertfall ikke uerfarne hunder/under nye atferder. Jeg tror dette må være en av de største misforståelsene :-(

Jeg stusser også på dette. Klikkertrening er jo egentlig ikke noe særlig annet enn universelle innlæringslover. Men jeg er enig i at det kan være vanskelig, når man begynner å gå over på å lære inn ferdigheter og øvelser som krever svært god presisjon. Det å huske på å klikke på milisekundet riktig, samtidig som man også skal ha i bakhodet tilpassede kriterier og kunne gå over i en spontan jackpot om hunden presterer mer enn forventet - det krever trening. Men det er jo også presisjon bruk av klikker er kjempebra på. For min del så har fellestreninger og kurs med en dyktig instruktør vært alfa og omega. Skulle jeg klikkertrent alene kun etter boka uten input fra noen som virkelig kan dette, så tror jeg at jeg hadde gitt opp for lenge siden. Og det er først de siste månedene jeg har virkelig begynt med klikkertrening (noe som er noe annet enn å trene med hjelp av klikker), og jeg ser fremskrittene og fordelene mye bedre nå enn hva jeg gjorde når jeg gjorde det halvveis og synes det hele virket altfor vanskelig og komplisert.

Ikke sant! Hvem skulle tro at hun her liker å smelle til folk i ansiktet og klype de hardt i nesa?

Takk for mange fine tips, skal noteres! Fullt klar over at alkohol ikke er løsningen. Men skal nevnes at det er ytterst sjelden jeg er på fest, og de gangene jeg er vil jeg gjerne gjøre det jeg kan for å kose meg. Da hjelper alkohol på

"Alkohol løser ingen ingenting, men det gjør jaggu ikke melk heller!"

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. Noe sier meg at her er det treningen og ikke bikkja det går på Men for all del 4-5 belgere sier jo noe om alle belgere

Oppdatering om meg og mitt :-) Jeg har nå 5 hunder, alle hannhunder. To Whippet, to Rottweilere og en Schäfer. Ferro er eldst, og er en Rottweiler på 9 år, litt gul/grå i barten men ellers fin form. Whippeten Rottman, har blitt 8 år. Casper er også en Whippet-gutt, 7 år har han blitt. De to jeg trener aktivt med er Marco, en Rottweiler på 5 år og Ivo en Schäfer (grå) på snart 6 mnd. Meg og alle gutta: Ferro: Rottman: Casper: Marco: Ivo:

Dita har gått sitt andre blodspor i dag (påskespor ), hu er så flink! Hu går som hu aldri har gjort noe annet, så dette kan bli riktig gøy fremover Heftig sporslutt Flink langnese!

Nå har jeg endelig av meg og begge mine to: Også ett av meg og sjelehunden da:

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt medfulgt ritalin. Corgie - Kjempenydelig, men gud hjelpe deg om du la tilbake noe på feil plass. Boxer - Uff, har alltid likt boxere, men så møtte jeg den ene. Følte meg seksuelt misbrukt. Dachs: Så søt, så skjør, så fordømt masete. Irsk setter: Så masete at hadde de hatt glowsticks istedet for halsbånd ville jeg fått epilepsianfall. Gneldrebikkjer: JRT - Syns de var koselige. Så fikk naboen seg en. I løpet av de seks månedene jeg bodde der måtte jeg bytte døgnrytme minst en gang i uka, så jeg skulle forvirre jævelen slik at han ikke skulle bjeffe HVER GANG jeg nærmet meg midlertidig koma. Airdale terrier: Jeg så en på ferie en gang. Hadde et vokabular av en annen verden. Ikke så rart. Han trente det jo hvert tredje sekund. Islandsk fårehund: HOLD KJEFT! *bryter sammen* VÆR SÅ SNILL, HVIS DET ER EN GUD: FÅ HAN TIL Å HOLDE KJEFT! Håpløse bikkjer: Malle - Stygt å kalle den håpløs, men når man får diarè hver gang man møter en hanhund... Vel, ikke på mitt vegg-til-vegg teppe. Chow Chow - Blå tunge minner meg om "Blue" av Eiffel 65. Dessuten er jeg ikke glad i ting som kun er interessert i en person. Og om jeg ønsker det en gang, så kan jeg heller dra på sjekkeren med en kompis. Som ser ut som Adonis. Bare mer muskuløs. Og har kritthvite tenner. Og en sprudlende personlighet. Dalmatiner: Gud så sær. Gjelder forsåvidt kun en av de to jeg har møtt. Akkurat som en bortskjemt liten drittunge som fikk feil krone-is på 17. Mai. Kongepuddel: Jeg trodde liksom de skulle være smarte... Men man kan da ikke forvente at den skal finne sin egen matskål. Nei, den har tross alt ikke spist der i tre år i strekk. Hvaiherrensnavnerdettefornoeopplegg?Måleggemegifosterstillingførjegfårkrampeiirritasjonsmuskelen-bikkjer: Ovtcharka - Det er ikke en hund, det er en bjørn blandet med buldozer og Rambo. Australsk cattledog - Meg: "Nei, så søt. Hva heter han?" Bikkja: "Er det en knehase jeg kan skimte der borte?" Eieren: "Han het.." Meg: "ÆÆÆÆÆ, KNEHASA MI!" Doberman - Jeg har alltid digget doberman! Spesielt siden det var en eller annen serie når jeg var ung som omhandlet hunder. Og sjefshunden var en doberman...Men så ble jeg jaget gjennom en polsk småby av en. I Polen finnes det tydeligvis ikke båndtvang. Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld! PS: Jeg kunne sikkert hatt samtlige raser her på et eller annet tidspunkt, men de individene jeg har møtt har gitt litt avsmak.

White russian!