Leaderboard

Hei, jeg heter Jaran og skal bo hos mamman min til jeg er 45.

Liten update (dere kommer til å bli så lei av meg og Putle! ), 4-5 timer alene hjemme gikk uten problemer. Glad og fornøyd da vi kom hjem, men rolig-glad, ikke stressa-glad. Ser faktisk ikke stress inne på henne med mindre jeg leker med henne, så inne er hun bare lugn og fin. På ettermiddags tisse/bæsje-turen møtte vi ingen hunder. Hun var litt på vakt, veldig på når hun ser folk/syklister/barn etc, men når hun får etablert hva de er så går det bedre. Satte meg litt ned, bare i et par-tre minutter, og hun piper litt og vimer. Hadde to fine godbitsøk da. Hun jobber MYE mer konsentrert og er flink! Neste gang prøver vi oss i høyt og tett gress. Fin Putle-dag so far!

Flyttedag! O' Hildrane du så godt det skal bli! Stoor tomt med hund som kan fly løs, hvor Tuva kan rulle seg rundt med et gresstrå mellom skinkene. Eget hus hvor Tuva kan leke så masse dinosaur og brøle T-Rex brølene sine så masse hun vil uten at jeg trenger være redd for naboen over. Eget hus hvor jeg slipper sitte våken og amme midt på natta mens naboen har fyllesex akkurat 3 meter over hodet på oss...... Goodtimes!!!!

Tusen takk Loke og TonjeM! Godt å lese. Ang å ikke funke i flokk så var det ikke fordi hun var aggressiv, tvert imot. Hun var særdeles underdanig og ble litt hakkekylling. Tok aldri igjen, og var overkompenserende sosial og opp i trynet på de andre hundene. Altså var det for hennes del å få henne ut, fordi det er ikke noe kult å bli trykt ned hele tiden når man fra før av er en litt usikker sjel. Dette forklarer jo også hvorfor hun har endret strategi når resten av verden hennes er blitt snudd på hodet. Ja! Dette er akkurat det jeg forsøkte å beskrive i den bolken med tekst som er førsteinnlegget. Det er akkurat slik jeg leser henne. Og det er tilliten jeg tenker er så viktig. En god tilknytning og masse tillit. Det får vi til ved å ha det fint sammen, uten noe fuss. Bare småtrene, leke og kose i sofaen. Merk, jeg kaver ikke med å få kontakt når det er andre hunder i nærheten altså, det skjønner jeg er bare tullete og fører i verste fall til ekstra press på henne. Når hun går i letemodus eller utagerer, så drar jeg henne med uten noe om og men. Kontakt trener jeg når hun selv tilbyr, jeg klikker og belønner. Skryter rolig. Og jeg har såvidt begynt å få oppmerksomhet når jeg sier navnet hennes når vi er ute. Klikker og belønner det også. Ikke det at det vil funke som avledning mot andre hunder, men hun drar mot folk og slikt også, uten at hun er redd. Sender deg pm med adresse etterpå. Jeg sliter etterhvert med å ikke ha med guttungen. Nå mens jeg har ferie så er det ikke noe problem (bare kjipt for ham å ikke bli inkludert i denne familieforøkelsen), men når hverdagen kommer tilbake så har Marimannen så ugunstige arbeidstider at turer sammen med meg, H og Putle blir en nødvendighet. Marimannen er hjemme tidligst halv seks, noen dager halv ni, og han jobber også noen lørdager (hvor jeg tror Putle kan være med). Vi må ut før den tid liksom, og H kan ikke være hjemme alene. Hage har vi ikke dessverre. Men det er fortsatt noen uker til, så den tid den sorg. Jeg merker nå at hun er litt tryggere på tisseturen. Jeg har gått samme runden hver dag. Hun tar kontakt mer og er ikke like på leting, selv om hun går over i letemodus innimellom. I dag tok vi et lite pølsesøk også, og hun bruker da nesa si selv om hun ikke er flink enda. Det skulle bare mangle. Takk igjen alle sammen, dere er gulle gode!

Takk for deres erfaringer Jeg maste litt på melding nå og fikk svar at i kveld skulle det komme bilder. Håper det!

Jeg har faktisk god erfaring med å ha musikk på ørene på tur før bikkjene er mulig å oppnå kontakt med. På full guffe. Før de kan nåes inn til gjør man bare vondt verre ved å prøve har jeg inntrykk av, så når jeg visste det var en hopeless case gjorde jeg alt for at jeg ikke skulle bry meg. Full musikk så jeg ikke hørte bråket så godt og grime så jeg hadde fysisk kontroll og off we go. Bikkja roet seg mye raskere og jeg klarte å kose meg på turen.

.. da er det noe riv, ruskende galt. Nå hadde dere begynt å få meg på gli etter et utall av disse evinnelige CM-diskusjonene, mot en mer pragmatisk holdning til fyren - han gjør tross alt ikke ALT galt. Men så switcha jeg tilfeldigvis forbi National Geographic nå og fikk se en hund som nærmest blei løfta opp på bommen, den nølte (tydelig første gang på banen) og gikk helt åpenbart over der kun fordi det var mindre ubehagelig enn å få de piggene trøkka inn i halsskinnet. Jeg beklager at bildet ble dårlig i farta, men det er helt definitivt et pigghalsbånd der. Og nå husker jeg hvorfor jeg mener det fjaseprogrammet må VEKK fra TV-skjermene. På grunn av slike ting, og signalene det sender. Å trene agility slik er feil på så innmari mange måter at alle mulige forsøk han karen gjør på å påstå at han trener positivt når det funker (for ham?) faller helt bak i skyggen. Sånn. Det måtte ut.

Ikke planlagt, men på grunn av div. omstendigheter så ble det valp i år på meg også. Si hei til Nellyvill's Like No Other "Nora" 8 uker gammel

Et pigghalsbånd har ikke noe på et AG-hinder å gjøre. Uansett. I konkurranser er det vel såvidt jeg vet ikke lov å ha noe som helst på hundene, av sikkerhetsmessige hensyn så de ikke skal henge seg fast i noe. Og så gå med pigghalsbånd..? Nei, jeg har ikke noe behov for å ettergå alle og enhvers treningsmetoder. Men når det promoteres metoder som gjør langt mer skade enn godt for de fleste så må det være lov til å reagere. Jeg er selv klikkertrener og tilhenger av positiv forsterkning, jeg ser at positiv straff kan fungere og kan være en ok løsning for noen, men det koster hunden så mye mer om man gjør feil med positiv straff enn med belønning. Om man gjør det riktig så er det etterhvert så mange som har fått til så mye med positiv forsterkning at jeg sjeldent ser behovet for positiv straff.

Så bra de tar ting alvorlig, wed! Og jeg er så spent på når de kommer, mer spent på det enn når min kommer egentlig Rare greier. Mari: takk for fine ord JEg stresser heldigvis ikke med det, syns det er litt rart og, faktisk - at jeg ikke stresser med det. For jeg er jo kontrollfreak til de grader ellers. Men akkurat der så er det visst helt greit å bare vente og se hvordan ting blir. Og vissheten om at vi er klare, og dette BLIR bra, selv om det kan være vanskelig i perioder, den er god å ha. Veldig glad for denne tråden, for da vet både jeg og Bonden at det faktisk er like normalt med noen skikkelig tunge og tøffe perioder, som med veldig enkle og lette perioder. Veldig godt at dere er så åpne, både dere som har hatt det heftig tøft og dere som har det mye lettere.

Jeg var kjempeforberedt på det alle fortalte meg; nemlig at verden kom til å bli snudd opp ned, jeg kom ikke til å være meg selv lenger, etc. Men for meg stemte det ikke i det hele tatt. Jeg føler meg akkurat som den jeg var før jeg fikk Tuva, driver fremdeles med hundetrening, leser de samme bøkene og henger på de samme forumene på nettet Men at det er unntakstilstand til ting løsner er det liten tvil om, men det ser du jo her på sonen også. Vi ble ferdig med den perioden på 3 uker, andre på 4 mnd. Men samtidig, de slitsomme ukene, jeg var fremdeles meg selv. Jeg snakka med venninner om akkurat det samme. Faktisk så tror jeg behovet er større nå for å være meg selv og sånn. Og ikke "bare" mamma. Jeg kvekker fremdeles når noen sier til Tuva "Skal du til mamma?" og lignende, helt uvirkelig Det er klart, jeg har jo Tuva å passe på da. Så dagene går jo med til litt andre ting når hun er våken. Men når hun sover og på kvelden når hun har lagt seg gjør jeg det samme, tenker de samme tankene og er meg selv. Den største forskjellen er nok at jeg har lært å prioritere tiden min. Det går ikke så mye tid med til "tull", enten bruker jeg tiden på å holde orden i huset, bruke tid på mannen, hunden eller Tuva. Og jeg liker det! Hilsen ei som var liiivredd for å miste seg selv

For det første Mari, ikke bekymre deg enda! Man skal ikke bekymre seg før man absolutt må og jeg synes ikke du må det enda! Husk/skriv opp hvordan Putle er nå, og så evaluerer du henne igjen om 6 mnd - forhåpentligvis blir dette etterhvert en sånn ting som du faktisk glemmer fordi det bare er en periode. Som de andre sier, hun må få lov å bli kvitt hormoner og hun må anledning å bli kjent med sitt nye liv. Når det er sagt, hun høres ut som en usikker hund. Når hun skal omplasseres fordi hun "ikke passer i flokk" så ringer det litt varselbjeller hos meg - det er mulig hun "har en greie" med andre hunder og at det er kanskje en "jeg må ta deg før du tar meg"-greie. Nå har jeg (desverre) rikelig erfaring med frykt-aggressiv basenji. Hun ble aldri bra, det var sånn en sterk del av henne fordi det tok jo mange år før vi fikk tak i roten til det - hypotyrose. Lille Putle er det antagelig annerledes med,hun er hormonell&nyflyttet. I en ideell verden er det Gråtass sitt råd som er det aller aller beste synes jeg.Men så er det ikke en ideell verden. For det første synes jeg ikke du skal ha med poden på tur med Putle. Din fokus vil nødvendigvis være splittet, det blir mer oppkavet, og så er det kjipt at Heljar blir litt redd henne når hun er slik - så la han slippe å se henne slik. Hun får heller få superkorte turer uttover. Du skal være dønnrolig - kjempeviktig! Jeg synes det høres bedre ut med sele med håndtak i enn grime, ihvertfall hvis du skal bli kvitt angsten hennes. Grime tror jeg legger stein til bør for Putles del. Ulempen er at du har mindre kontroll med sele enn med grime. Men greier du å unngå å bli tatt av noen overslagshandling mens du løfter henne i håndtaket, så tror jeg det er laaangt å foretrekke. Så lager du deg mestringsstrategier sånn at du vet med deg selv at du alltid har en "prosedyre" sånn at du alltid bevarer roen. For at du er rolig er helt vesentlig. Du kan sikkert alle nøkkelreglene - snu og gå en annen vei hvis mulig, hold alltid så stor avstand du kan hvis mulig, hvis møte på trang plass er uunngåelig, løft henne opp og bære henne forbi. Jeg hadde gitt f*** i klikker og belønning for å se andre hunder på avstand, gradvis tilnærming etc - det er metoder som tar fryktelig lang tid og krever total verdensherredømme sånn at du har kontroll på alle andre hunder til enhver tid. Putle trenger en mestringsstrategi hun og du får lære henne det etterhvert. Men i første omgang må hun nesten få bli vant til sitt nye liv - dog uten at hun får etablert mestringsstrategien "total crazy"! Og så tar du en evaluering på hvordan hun er om 6 mnd. Og så sier jeg æsj for et kjipt hår i suppen og tvi tvi!

Jeg vil gå litt imot grime jeg da, altså det skader muligens ikke og prøve, men på Varga, som har sine problemer befestet i usikkerhet, gjør grime ting 10 ganger værre. Og når hun blir så krakilsk blir hun ikke serlig mye lettere og styre selv om hun har grime på. Ellers så er min umiddelbare tanke og fortsette slik som dere gjør nå, mest fokus på trening, kontakt, bli kjent og miljø og ta igjen turgåingen senere. Om hun er så stressa hele tiden så er det jo ikke nå koselig uansett og det viktigste er jo bare at hun får utløp for energien sin, spiller jo ikke så stor rolle om det er en lang tur eller en trenings/søks/leke økt. Og som resten har sagt, det har nok vært store omveltninger for henne, jeg har jo sett hva det betydde for varga og gå fra og ha selskap av en hund til og bli alenehund, selv om hun da kjente meg fra før, men det tok jo helt av og har ikke satt seg enda, selv om det blir bedre. Nå er jo hun vant til og ha en stor flokk, hun har akkurat hatt valper som ikke er her lengre, kanskje henger det gjen litt hormoner, helt ny plass, nye mennesker etc, noe blir nok bedre av seg selv, mens mye må nok jobbes med til hun finner sin plass her i verden og blir komfortabel med og stå på egne ben alene.

Her er broren min Danny og jeg. I dag er jeg 10,5 uker å veier 797 gram (akkurat nå). Danny er 4 år om 2 mnd og veier 28500 gram Hilsen Appel

Og for ordens skyld og fordi jeg får litt dårlig samvittighet fordi jeg skriver så mye kjipt om henne. We her!

Fikk tatt et oppstillingsbilde av Kiba i helga. Her 16,5 uker gammel

Er visst ok,men å gi mynder jaktlisens på hare,nei det skal vi ikke ha. ..... http://www.nationen.no/2013/07/08/politikk/noah/siri_martinsen/bard_vegar_solhjell/plotthund/8167329/

"Voldshandlinger" kan enkelt defineres som enhver handling som forårsaker eller er ment å skulle forårsake smerte, ubehag eller krenkelse. Et pigghalsbånd fungerer nettopp på den måten, ved hjelp av smerte og ubehag. De fuglehundene lærte å ikke dra, fordi det gjorde tilstrekkelig vondt å dra i båndet til at de lot det være. Det er per definisjon aktiv og overlagt voldsbruk fra hundeførerens side. Eller er jeg på bærtur, i forhold til hvordan et pigghalsbånd faktisk fungerer? Hvordan bruker man i såfall et slikt verktøy effektivt, uten at det medfører et visst ubehag eller smerte for hunden? Det er ett fett om du mener det er halsbåndet i seg selv eller personen bak som utfører voldshandlingen, så lenge hunden per definisjon opplever det jeg antar er en relativt vesentlig grad av ubehag eller smerte når dette verktøyet er i bruk.

Nei, jeg mener faktisk, sånn litt generelt sett, at det nesten utelukkende vil være en dårlig ting å skulle holde kjeft om ting man engasjerer seg for. Selvfølgelig, det er faktisk mer enn sannsynlig at jeg ikke fikk med meg hele sammenhengen her, jeg så bare på i et par minutter. Men når det er sagt; i hvilken sammenheng vil det noensinne kunne være greit å presse en hund til å hoppe opp på et bord, med et pigghalsbånd? Vi snakker altså om å gå bort til bordet, prøve å lokke hunden oppå - det funker ikke, så da prøver vi å dra i halsbåndet i retning opp på bordet. Hardere og mer bestemt, til hunden faktisk gir etter for ubehaget og hopper opp. Jeg så absolutt ingen antydning til bruk av godbiter, eller noe som kunne minne om ros. Jeg har virkelig prøvd å forestille meg i hvilken situasjon noe slikt skulle kunne kalles nødvendig, men kommer ikke på det. Hjelp meg her, vær så snill? Forøvrig; det liknet ikke på så mye annet enn AG-trening, eller AG-aktivisering om du vil. Med barn, smilende hundeeiere og en glad Cesar. Hele greia fremsto som en "hyggelig" seanse - for folkene, tenker jeg, men altså ikke den hunden som ellers gikk med hode og hale senket, tilsynelatende hele tiden forberedt på neste rykk i halsbåndet som altså skulle fortelle den hva eller hvor den skulle. Nei, jeg klarer virkelig ikke å se i hvilken situasjon det skulle være greit å utsette en hund for slikt. Men for all del, jeg er dritklar for en troverdig teori, stiller meg helt åpen for det - jeg lover.

Dag 48-52

Hehe, møt en oppdretter eller dra på utstilling for å hilse på en - Da tør jeg vedde på at sambo også forelsker seg litt Vi har hatt litt forskjellig i hus, blandt annet SBT, men jeg har til gode å finne en rase som passer oss så perfekt som det Whippeten gjør. Nå ligger de i en haug forann varmeovnen på ei dyne. Da er livet bare lekkert på regnfulle dager Hahaha! Og det er TO UKER igjen! Oppdretteren til både Pearl og Lykke (Søstre) er i området her fra 19-21. Juli, og jeg håååper hun er her når fødselen kommer i gang. Vi fikk ikke lov å gå fra Pearl i to sekunder forrige fødsel, og hun skulle på død å liv ligge på fanget mitt under pressriene... Husker jeg var fryktelig tørst, men hadde ikke lyst å gå fra henne. Sambo sov i valpekassa den natta sammen med henne mens jeg lå på sofaen like ved siden av. Da jeg våkna i 6 tida lå sambo aleine i valpekassa mens Pearl hadde lagt seg i sofaen

Selvfølgelig forandrer livet seg. Livet forandrer seg jo bare ved de minste små bagateller som jobbskifte, ny hund etc. Livet forandrer seg uendelig mye mer når man får barn. For de som har relativt passive babyer tar det kanskje lengre tid, men etterhvert tar ungene større og større plass. De er ikke bare noe man drasser rundt på, de har sine krav og rettigheter og kommer automatisk i første rekke. Det betyr ikke at man ikke kan være seg selv og ha sine interesser, i en familie - uansett hvor liten den er - må jo alle få ha sin greie. Men jeg tror de fleste med hund og barn ofte legger turen innom lekeplassen.. Jeg er ikke den samme som jeg var før A ble født, det har jeg heller ikke som mål å være. Jeg utvikler meg hele tiden, og nå utvikler jeg meg også som "Mamma -Annette" på samme måte som jeg hele tiden utvikler meg som "kjæreste, datter, søster, venn , jobb - Annette" . Ingen er vel akkurat den samme livet ut og ingen er vel så endimensjonale at de ikke endrer seg i forhold til omgivelser og den rollen man har. Jeg er såpass "lik meg selv" at jeg er en ekstremt barnslig mamma , jeg kan gjerne synge tullesanger høyt i butikken sammen med poden feks , men det er andre sider av meg som også har kommet frem. Livet forandrer seg hele tiden og mennesker utvikler seg hele tiden, det ville vært veldig unaturlig om ikke det å få ansvaret for et helt lite menneske som er seg selv fullt ut ikke forandret den minste ting.

Jeg har ei tispe her hjemme etter min hannhund. Hun kom ikke hit før hun var 3 år, og vokste dermed opp i et annet miljø enn hennes far. Alikevel er de to ekstremt like i væremåten (det eneste er vel at hun er noe nervøs, det er ikke han ), nesten skremmende. Jeg bruker ofte dem som et godt eksempel på hvor mye arv faktisk spiller inn

Haha, jeg må nesten le! For dette er vanlig kost for oss med spaniels.. Jeg bekymrer meg overhodet ikke med mindre det er snakk om små dumme bein (feks kyllingvinger). Krydder går bra, store mengder går også bra. Det kommer ut. De kan bli litt (mye) tørste, og i verste fall blir det en dag med diarè. Springeren min fikk litt løs mage og ble fryktelig tørst da hun hadde spist tre kg tørrfôr, men et brød hadde ingen effekt, to-tre kg V&H hadde heller ingen virkning (annet enn litt mer bæsjing), og en halvkilo brunost merket jeg heller ikke noe til. Pølser spiser hun også gjerne i kilosvis dersom hun får, og til bursdagen sin i år fikk hun over en kg med mat (det var eneste gangen det faktisk var meningen at hun skulle spise så mye). Hvis hunden er litt stor, større enn 20kg, så går det bra med litt ekstra snask. V&H er forresten ypperlig for oss; gjør at hun tåler mer av andre ting hun klarer å snike seg til, blir ytterst sjelden løs i magen av de stjålne matvarene.

Så ble det første post her inne Forhåpentligvis så blir det en liten pomeranian tispe på meg om 5 uker ( om alt går som det skal ) Skal på besøk om litt over en uke og se på valpene for første gang, gleeeeder meg

.. og selve prøven er lik enten det er bevegelig eller ordinær. Fordelen med bevegelig er at det kun er deg eller et par til og dere kan bestemme selv når det passer best (en ettermiddag f.eks). På en ordinærprøve er det gjerne mange ekvipasjer og man må belage seg på myyyye venting

Stress er et mer overordnet begrep og kan innebære både "gira" og redd eller hysterisk. En hund som er gira av positiv forventning vil ha høy puls, høyt blodtrykk og høyt nivå av dopamin feks (dopamin gir "lykkefølelse" og øker læringsevnen). En hund som er i den tilstanden vi tradisjonelt kaller "stressa" (uten noen målrettet energi/motivasjon), vil også ha høy puls og høyt blodtrykk, men høyt nivå av glucokorikoioder/kortisol og ikke så høye nivåer av dopamin. Høye nivåer av kortisol vil f.eks redusere læringsevne og hukommelse og har veldig mange negative helseeffekter. Det er ingen fordel at hunden koker over når man skal gå agility - da vil de nemlig hverken lære eller huske noe.

det virket ikke slik heller bare mange som nevnte grime, og grime kan være et veldig godt hjelpemiddel, tenkte bare jeg skulle være motvekten som har erfart at grime har hatt veldig negativt innvirkning. Økt pannikk osv. Greit og være obs på at det kan gå begge veier

Var ikke meningen å prøve å fremstille grime som noe vidunderlig universalløsning altså. Prøvde hvertfall å få frem at dersom hun blir mer panisk med det, så er det jo åpenbart ikke riktig løsning for henne.

Jeg har bare skummet gjennom må jeg innrømme, men ser du er skeptisk til grime. Hva med å bruke grime og halsbånd og ha hvert sitt kobbel? Så prøver du med grima, men hvis du ser at det gjør vondt verre og hun får panikk så kan du lett slippe hele greien før det eskalerer - og fremdeles ha kontroll på henne i halsbånd. Kanskje går det helt fint og da vet du det. Kanskje går det ikke og da vet du det uten at det har gjort ting vesentlig mye verre.

Jeg hadde nok testa grime, gir det fullstendig panikk, så er det åpenbart feil, men dersom hun reagerer "likt" med grime så har du mer kontroll og kan bare ta henne med deg uten å trenge å bruke tid i situasjonen, om du skjønner? Eller som jeanette sier - en god sele som du bare kan grabbe tak i og heise henne med deg. Sånn at du kommer deg ut av hysteriasituasjonen enklest og greiest mulig uten å stresse deg selv og guttungen mer enn nødvendig. Bikkja er jo totalt blokka, så der hadde jeg nok vært kald. Og bare dratt henne med. Har en selv som ble hysterisk i møte med andre hunder, og han funker det utrolig bra med grime på - da når jeg inn til han på et helt annet nivå og kan faktisk fortelle han at "hey! Jeg har kontroll! Drit i det der." Men vil tro at å gå inn med en slik beskjed er aaaaaaaaaaaalt fortidlig for Putle, om det noengang blir riktig. Men jeg får også hindret han i å utagere fremover på samme måte han får med halsbånd/sele. Rotrening som i stressmestring ja, sitte litt, tusle rolig, fokusere på deg og godis. Eventuelt kindereggtrening om du vil ha klikker inni der? Møter dere hunder i situasjoner hvor dere har tid og mulighet: gå unna, snu og gå andre veien om det er mulig gi henne plass.

Hun høres på mange møter ut som Ulf og i starten bare bar jeg han ett stykke forbi (vi trente innendørs hjemme på at armene alltid var ett trygt sted så han skulle roe seg fortere) etterhvert begynte jeg å trene inn en "gå fram" kommando som gjorde at han ble mer fokusert på den oppgaven en å hive seg etter andre hunder (må alltid gi kommandoen før han ser den andre hunden, har han sett den er det gjort), først etter nesten ett år begynte det å fungere med sitt og kontakt trening med hunder på goood avstand, og iløpet av sommeren (han blir to år i september) skal vi prøve på båndturer med nabohunden for første gang. Så ting tar tid! Men det viktigste som har vært med Ulf er å lære han at han kan stole på at jeg ordner opp i situasjoner og det er veldig viktig at jeg ser hunden og får bekreftet ovenfor han med en kommando eller lignende at jeg har kontroll. Ser han hunden og jeg ikke følger med så er det full panikk. Det er iallefall positivt at hun er så liten som hun er, Ulf nærmer seg 45 kg nå og er ikke like enkel å ha med å gjøre alltid. Men må man så må man:) Det går jo fremover! Det viktigste for meg med Ulf var iallefall å forstå at han ikke var aggressiv, kun redd og etter to situasjoner med løse hunder som har løpt på han mens han har vært i bånd sett at han ikke biter hardt, kun holder "fast" til jeg har fått hunden unna. Selv om de situasjonene ikke skulle skjedd så hjalp det meg å stole litt mer på han enn det jeg gjorde når jeg bare trodde han var skikkelig aggressiv mot alt av hunder. Men det har du jo allerede skjønt:) Dette ble langt gitt, men først og fremt vil jeg si at ting kan ta tid og hun er jo helt fersk i nytt hjem uten flokk:) Ang. Iharmoni så har jeg brukt dette på Ulf daglig når han sleit med å være alene hjemme og merket ingen bedring rundt andre hunder med dette, virket som at adrenalinet overstyrte det beroligende. Men kan jo hende det funker på andre:) Sånn, ferdig

I stedefor å spørre andre burde du dra på en sportsbutikk og prøve alle interessante sekker skikkelig. Når du prøver sekkene så ber du om å få lastet oppi telt m.m. ca tilsvarende vekta du blir å bære på turen. Gå så rundt med sekken på ryggen en god stund, så kjenner du hvordan den er. Prøv alle sekkene på samme måte. Vi er så forskjellig bygget, både i høyde, bredde på skuldre, bredde på hofter m.m. så det er vanskelig å si at du burde kjøpe akkurat DEN sekken. Det beste er å prøve sekkene skikkelig selv. Har butikken trapp; gå i trapp med sekken på ryggen, både opp og ned, evt gå opp og ned fra en krakk flere ganger. Jeg brukte ca 1,5t per sekk når jeg prøvde sist. Etter å ha prøvd 6 forskjellige, kjøpte jeg til slutt Norrøna Svalbard Syncron 65l. Jeg ønsket ikke større da jeg har en tendens til å pakke alt for mye ;-)

Dag 50. Dagen idag har gått til å begynne sånn smått med valpekassa, mens Pearl sto å gnudde seg inntil bein og armer i forsøket på å snike til seg litt oppmerksomheta igjen. Må fortsatt lage bunnen, ordne veggene inni og ikke minst drøsse på med noe som "valpesikrer" gulvet og drøssevis med pledd og dyner på topp - Ja, jeg tror dronninga kommer til å like den I går kveld kjente vi de første bevegelsene, masse småtasser som kravler deg i hånda Har også en angelsound jeg fant ut jeg måtte prøve, og visst funka den! Hjerteslag, etter hjerteslag etter hjerteslag.

Back in business! BOB dalmatiner!

Takk! vi har eid det i over ett år, så svært etterlengtet at vi endelig flytter!

Om en måned og seks dager skal jeg si akkurat det samme... Kanskje bortsett fra det med grå skrift. Det er ikke DET som er det største problemet hos oss:) Gratulerer med hus:)

Oi, de bildene i motlys var skikkelig fine!! Flink du er!

Han er vakker,og har et rolig uttrykk til å være Talliban barn .

Jeg er overhodet ingen ekspert, men jeg ville trent ro. Ro. Ro. atter ro. Ute, that is. Må du ha henne med deg på gåturer, så tre på henne grime så du har litt kontroll på galskapen (får man forresten grime på det hodet?) Da får hun ikke energien frem i utageringen på samme måte som i halsbånd/sele. Altså - ut for å tisse/bæsje og SE på livet. Jeg leser det som en usikker hund som har mistet hele flokken sin, og syns verden er stor og skummel og løser dette med å være konstant på vakt. Stakkars lille Enda godt hun har kommet til noen som dere! Edit: Alt for trøtt i hodet til å skrive mer konkret - men om du skulle ville ha mer konkret så gi lyd.

Vi tok en tur innom Trondheim på ferie turen vår også, der hadde både NKK og NTK utstilling Kun Tuva som stilte på NKK og hun ble 2 beste tispe, meget fornøyd! Da det var en Finsk dommer (Finner pleier ikke å like Tuva) og 35 tisper hvorav 7 av dem var CH tisper! Tuva var for tynn for dagen ifølge dommeren, men Finner er litt glad i "masse" På Søndag var det NTK, og med 39 påmeldte Staffer, 5 av dem CH tisper så drar Tuva det lengste strået og blir beste tispe, hun ender opp som BIM. Dommeren var så fornøyd da han husket at både Tuva og hannen som ble BIR har blitt BIR for han før, han husket tilogmed når og hvor, og det er 2 år siden Tuva stilte for han Tuva ble også Best in show BIM! Vigdis stilte og, hun ble nr 3 (av 4) i 4-6 mnd tisper, fornøyd med det Og se hva vi møtte 4 stk av på vei over til Sverige

Tenkte ikke på deg og å amme i søvn, altså. Stakkars, jeg føler så enormt med deg altså. Det er blytungt! Har du vurdert å prøve sportsdelen til vogna? Tuva elsker den og plutselig kunne hun trilles i søvn, i bagen var hun bare sint. I dag tok jeg bilde av Tuva og innså at jeg slettes ikke har noen liten baby lenger, jeg har en ganske stor liten jente! (Og hun har, nok en gang, på seg Name It-klær. Jeg ELSKER de klærne. Knuser alle andre klær på både komfort og hvor godt de holder seg!)

*smelt* :wub:

Om han alltid har støttet seg til M, kanskje han rett og slett er blitt mer usikker ? Nå må han stå på egene bein liksom. Det at han tisset på to personer kan ha vært overslagshandling pga stress/usikkerhet. Jeg tror han blir seg selv igjen, men han trenger nok tid. Ta det ro, belønn ham når han viser atferder du vil ha, og overse ham når han er usikker. Ikke la han være med andre hunder (fremmende) enda, om han synes det er ubehageliig.

Jeg har hentet min første gule idsg, ikke på egen hund da. Kiri fikk som forventet blå, fordi hun er feit.

Her brekker Jaran seg bare av smokken, og mener det er djevelens verk. Blæ, så uendelig kjekt dt hadde vært innimellom Idag var vi på 3 og halv timers gåtur. Sliten både store og små! Fy som vi koset oss. Jaran sov for det aller meste i bæreselen

Herlige gullkorn fra Ask Og så bildene på fb, så tøff han er Den opplevelsesparken så morsom ut. Og skjønner at det må gjøre utrolig vondt når leveringen er på den måten Her var mannen med på Sophia og Jaran med engang. Men, når vi ventet Sophia sa han at han ikke likte favorittnavnet mitt. Når Soph var 2 mnd gammel sa han plutselig at hey, det var egentlig ganske fint... Grrr Så jeg føler jeg "mangler" noe. Så vi skal ha en til, og hvis det blir jente får hun det navnet, og hvis det blir gutt har jeg navn klart til det også Jeg ser en rød tråd på guttenavnene, men ikke jentenavnene Unah og Tarje. Så, får vi en gutt neste gang så får vi se hvordan det livet blir Etter fire er det totalt stopp. Idag smakte Jaran på avokadomos, herregud så godt han syntes det var Morsom tid altså. Noen bilder fra ettermiddagen med Soph Jeg digger ungene mine Vi har ikke sett Rips på mange mange uker, så var stor stas når hun kom hjem forigårs

Oh kloke Sonens Mamma-mafia,jeg trenger noen tips. Søskenbarnet mitt fikk en liten gutt for ca.2uker siden,og i morgen skal jeg ut og kosemose på han Jeg må jo ta med meg en gave,men problemet er hva? Hun har en liten gutt fra før,så hun har nok det meste fra før,spesielt av klær vil jeg tro. Har dere noen forslag til praktiske og fine ting å gi? Jeg tenkte litt på en sånn: Er det noe som er kjekt å få? Edit: Disse så litt freshere ut