Leaderboard

En liten oppdatering er på plass. Ting går så bra som de kan gå - Pea og Zima har blitt gode venner som gjerne byr hverandre opp til lek (og jeg er streng - det er ikke lov til å hoppe rundt i vill gjeterhundlek på stuegulvet!). Pea er søt, kjærlig, stille og søker fint til meg. Var på skogstur i går, og da var det som å se Zima og Knott i sine glansdager - har ikke sett Zim sånn siden 13. Desember i fjor. Det er nesten det aller beste, har fått den gamle gode blåsaken min tilbake også! Jeg er såå heldig!

Dommeren er vel ikke blind heller?? Finnes jo ikke vakrere dobergutter enn dissa to! (Ja, evt den tredje broren da, kanskje? Han stilles et annet sted samme dag)

Jeg føler med dere, onkelmonokkel. Raseforbud suger.

Den siste ettermiddagen med Doffen fikk vi besøk av dire-doberen Eddard Stark. Eddiken er snart 5 mnd gammel, men motorisk og mentalt en ganske mye barskere type enn Doff-loff. De to lekte likevel kjempefint sammen!

Ingen slåssing på amstafftreff Det var topp stemning, og ingen slåsskamper å melde, da den årlige Amstaffdagen ble arrangert på søndag. Helt som forventet, skal vi tro arrangøren og de fremmøtte. Les mer her >>

Kovu hadde så skrekkelig lyst på en dobermanvalp synes han. Han fikk streng beskjed om at det ble ikke noe av, men han kunne få leke litt med en når det passet sånn. Så i dag møtte vi "lille" Ed for litt sosialisering. Lille Diredober var litt pysete av seg i møte med en så stor hund, men fikk Kovu i bakken til slutt. Det er så deilig å ha en hund som er snill og grei med alle hunder uansett alder og størrelse! Best å sitte pent for å bli undersøkt... Det var to hunder der, jeg lover! Det ble litt mye sånne bilder... Gotcha! Kill the ridgeback!

Søndager kan du handle på søndagsåpne butikker og likevel betale det samme som på ukedagene

Eddard og broren konkurrerer mot hverandre som eneste påmeldte dobere på valpeshowet Bra en i kullet er garantert BIR da

Kamar ble øyelyst i dag, og var frilyst på begge øynene! God og avslappet var'n også, for han sovnet under undersøkelsen i "pausene", han.

Baste er en Berner Sennenhund som var sistemann ut til å bli født i kullet på 6 valper som bestod utelukkende av hanner. For oss som hadde bestemt oss for hannhund var det jo strålende å ha så mange valper å velge mellom selv om oppdretter selvsagt hadde ønsket seg noen tisper også stakkar Jeg har hatt en Berner tidligere, for mange år siden mens jeg fortsatt bodde hjemme, men han hadde dessverre mye helseplager og måtte avlives tidlig. Så da familien bestemte seg for å gå til anskaffelse av hund var det ikke selvsagt at det skulle bli den rasen igjen, brent barn osv. I familien er det jeg som har den største interessen for (og dermed også mest kunnskaper om) hund, så valg av rase og oppdretter ble i all hovedsak overlatt til meg selv om de andre også fikk ha meninger såklart For meg har det alltid vært de store rasene som har vakt mest begeistring og beundring så alle hunder under labradorstørrelse ble umiddelbart diskvalifisert. En annen fordel med de store hundene er det forholdsvis lave aktivitetsnivået og godslige lynnet. Baste skal være med meg mye på jobb og komme i kontakt med mange hunder og folk i løpet av dagen så en propellhund eller en hund med utpreget vaktinstinkt ville vært håpløst. Jeg har alltid sagt at jeg en eller annen gang i livet skal ha en sort Nuffehann som skal hete Pluto så Nuffer, men også Leonbergere, Samojeder, Golden og flere andre ble vurdert, men jo mer jeg så på de forskjellige rasene jo mere kjente jeg at jeg ønsket meg en Berner. I følge mannen var også Berneren "heeelt klart den fineste" så da var i grunnen saken avgjort. Berner skal bli! (Mens vi ventet på å få Baste laget jeg denne tråden http://hundesonen.no...te-vente-traad/ ) Det var viktig for meg å gjøre det jeg kunne på forhånd for å få en sunn og frisk hund. Det finnes ingen garantier i livet, men jeg ville forsikre meg om at hunden kom fra gode linjer med friske slektninger som har oppnådd høy levealder. Jeg liker godt begge foreldrene til Baste, de er store, friske hunder med "godt hue" begge to, og det er mange gamle Bernere på begge sider. HD/AA ser også bra ut. I kullet til Baste var fire av valpene veldig likt tegnet, mens to skilte seg mer ut. Rent utseendemessig liker jeg best de tegningene som er "midt i mellom", ikke for mye hvitt i ansiktet, og ikke for lite. Sokker og sånt er ikke så nøye, men ansiktet blir jo på en måte litt av personligheten også så LITT viktig er det jo hvordan valpen ser ut. Jeg hadde uansett ikke valgt den som var penest tegnet hvis han hadde vist seg å være en sånn turbovariant eller "unnskyld-at-jeg-er-til-jeg-stiller-meg-her-bak-gardina-så-lenge". Utseendet venner seg man til og ens egen er verdens vakreste uansett Det var ikke så lett å velge valp for de var jo så innmari fine alle sammen, og det var veldig lite forskjell i adferden deres. Baste pekte seg likevel ut som den som var litt mer avslappa og rolig. Leken, nysgjerrig, tillitsfull og kosete men ikke den som kastet seg først ut i nye utfordringer. Når han i tillegg var stor med og fin med godt hode, var uten haleknekk eller andre ting var han det naturlige valget. Heldigvis fikk vi lov av oppdretter å velge han, forutsatt at vi stiller han ut så han kan bli vurdert. Jeg kommer ikke til å bruke veldig mye tid på utstillinger,det har jeg ikke tid til med alt annet jeg driver med, men hvis han skulle gjøre det bra i ringen kan oppdretter låne han og stille han ut selv hvis hun vil selvsagt, det hadde bare vært gøy! Men først og fremst skal Baste være en familiehund, en som drar oss opp av sofaen og ut på tur! Han skal få trekke pulk på hytta å fjellet, trekke unger og varer på museet jeg jobber og få være masse ute i skogen og sammen med oss stort sett hele tiden. Og så skal vi kose! Masse! Bilder i kronologisk rekkefølge kommer! (Elsker å se på bilder andre legger ut av hundene sine, så da må jeg jo bidra jeg og )

Tusen takk ja mange som skal ha kakadue som vurderer goffin for de tenker de er små og mye enklere. Men jeg sier det er litt som med små hunderaser, til mindre i kroppen dess tøffere i trynet hehe. Kan jo slenge inn noen bilder av araene jeg tok i dag

Nja, både og Når jeg tar han ut og ber han tisse gjør han som han får beskjed om i 9 av 10 tilfeller, bæsjing foregår hovedsaklig ute (med mindre han må i løpet av natta) så det er ikke noe problem. På dagtid går han ut i hagen og tisser og bæsjer på eget initiativ dersom verandadøra er åpen, han er kjempeflink! Han sover mer eller mindre hele natta nå, men han er oppe og tisser litt for det er gjerne et par-tre dammer på gulvet om morgenen når vi står opp, men det gjør han helt uten å si i fra til oss, vi har døra til soverommet åpen så jeg hadde hørt han hvis han pep. Han piper bare i 30 sekunder akkurat når vi legger oss (er ikke skikkelig piping heller, mer sånn klynke-nøffe-grynting han driver med før han legger seg til å sove ) og så hører vi ikke mere fra han før morgenen hvor han møter oss blid og glad for å se oss Det er godt mulig det er urinveisinfeksjonen han har som gjør at han ikke greier å holde seg om natta, jeg vet ikke. (dvs jeg håper det er UVI, han har, det er fortsatt blod i urinen innimellom etter to dagers penicillinkur så jeg begynner å tenke at det kanskje er noe annet Hvis jeg fortsatt ser blod i urinen i morgen stikker jeg ned med en prøve til veterinæren så de får undersøkt litt nøyere. Han er heldigvis i helt fin form, viser ingen tegn til smerte eller sykdom, spiser og drikker godt og koser, leker og styrer helt som han skal.) Ellers er vi godt i gang med sosialisering og miljøtrening, og han tar alle nye utfordringer (bortsett fra bilkjøring) på strak arm. Han får veldig små doser av alt vi gjør og jeg legger inn god tid til soving og ro før og etter hver "ekspedisjon" , men han har jo rukket å være med på litt forskjellig i de fem dagene han har vært hos oss: - Kjørt bil flere ganger - Gått i bånd - Vært på besøk hos svigerforeldrene mine i nabohuset - Hilst på naboens Risenschnauzer-hann - Vært med på jobben - Vært hos dyrlegen - Blitt passet av venner og familie - Dusjet - Hilst på barn og voksne både hjemme og andre steder - Vært alene hjemme i 30 minutter Kjenner det er litt lettere nå som vi begynner å kjenne hverandre litt, det er lettere å tolke hva han vil og han skjønner bedre hva jeg vil og det er fastere rammer rundt spising, soving- og våkentid. Han er utrolig grei å ha med å gjøre, han labber etter meg uansett hvor vi er hen (bortsett fra hjemme, da kan han pusle og leke litt på egenhånd) og passer på å ha kontroll på hvor jeg befinner meg, men er tillitsfull og koser og leker med nye folk han møter. I og med at vi valgte den mest tilbaketrukne valpen hadde jeg et lite fnugg av frykt for at han skulle være litt engstelig av seg men det er han heldigvis ikke. Det eneste han har vært litt skeptisk til så langt er fotballen til yngstesønnen vår, den fikk litt kjeft og advarsler her en dag. Tjihi Nå har han kollapset ved bena mine her, tydelig fornøyd med at jeg endelig satt meg ned så han kunne falle til ro. Lille raringen min

Vi holder til ikke langt unna og kan kanskje hive oss med

På tide å oppdatere litt.. I mai slo Kodak til og ble norsk utstillingschampion på første forsøk! Nå har vi hatt pause fra utstillinger og agility stevner siden vi nettopp har flyttet og da har mye av pengene gått til å ordne huset osv.. Likevel har vi vært aktive å trene både agility og lydighet. Kenzo har blitt helt kanon på agilitybanen, så jeg gleder meg virkelig til å begynne å konkurrere med han igjen! Nye oppstillingsbilder av Kenzo kommer også litt senere.

Bilder tatt etter at vi hentet han fredag 24. august:

Sånn har han sett ut underveis

fine voffen min og lekekompisen

Æsj.. *spy* Jeg har ikke nooooe lyst på den ekle valpen din! Seriøst - drømmerase OG drømmefarge

Det vet vi ikke før vi har prøvd..?

Hm, kanskje man skulle vurdere det...

da burde kanskje jeg også da? oi shit da er doffen junior

Litt lys video, men en liten en syns det er fint med litt kos når man skal sove http://www.youtube.com/watch?v=LYJLRrvjdZk

Nei, hold nå an. Å reagere på 18.500 kr for et vepsestikk og magasjau er ikke det samme som å sutre over at veterinærbehandling er dyrt! Selv med alle mulig komplikasjoner som kan oppstå, så har jeg problemer med å se for meg hva som har ført til denne regningen. Server meg gjerne et tenkt handlingsforløp som forsvarer denne prisen, jeg er oppriktig nysgjerrig. Jeg har ikke noe problem med at veterinærer tar seg betalt for tjenesten de yter. Jeg skjønner at en klinikk har store utgifter. Utstyr, kompetanse, lokale, etc, alt dette koster penger, og det er noe vi kunder må og skal betale for. Fullstendig forståelig, null problem.

Får oppdatere tråden, da! Yodel og Kamar har vært på farten i helgen, litt av et radarpar, de to! Blir jo så stolt. Og da har han samlet med seg to res. cert i Norge, og et cert i Sverige. 2BHK alle tre gangene. Phew! Han er visst ganske så kjekk, Kamaren vår! Ja, også var'n på NKK Bjerke, og der ble han Cruftskvalifisert! Her er kritikken fra Sverige. "Lovely head with great ears. Good neck, top-line and tail-set. Strong fore-and hind quarters. Good coat and colour. Moves extremely well!" I farta!

Da har jeg fått det bekreftet at NSBK vil i alle fall komme med en kraftig respons til NKK.

Hvem skal? Lill, Anette, Marianne og jeg lasser bilen full av bikkjer og sjekker inn på samme hotell som Bikipile og jeg bodde på i fjor. De forskjellige kan jo sjøl fortelle hvilke hunder som skal være med. Jeg stiller Imouto i Åpen Klasse (eller champion om hun mot formodning får raska til seg storcert innen denne tida). Hun er da i så fall svensk og norsk champion (etter to hvilende cert i Sverige).

Jeg begynner å merke at mine omgivelser nå begynner å synes det blir litt i overkant mye valpeprat fra meg, så jeg tenkte det kunne være greit å få utløp for tankene mine rundt det å få valp hos et mer likesinnet publikum. Om snaue tre uker skal det skje, vi skal hente vår Berner Sennen-hann fra dette oppdrettet og vi blir hundeeiere for første gang! Dvs ikke helt da - i 16-17 års alderen, mens jeg fortsatt bodde hjemme hadde vi en Berner Sennen som dessverre hadde veldig dårlig helse og døde ung.. Mannen har vokst opp med dvergpuddel men har ikke hatt interesse eller lidenskap for dyrehold før vi fikk de to kattene våre, Tia og Mille, men selv om jeg helt klart er den som tar mest av her er alle veldig spente og gleder seg veldig til valpen kommer. Her er vidunderet; Hubba Bubba's Qarl Berner - "Baste"

Har bare positive opplevelser fra Jeløya. Brukte de fra 1999 til 2009 da jeg flyttet til Oslo og kjøreturen er litt for lang nå synes jeg, men var der da Vida måtte trekke de siste tennene sine. Har hatt akutt syk hund der, som ikke hadde overlevd natta om ikke Haldor hadde tatt han i mot i 21-22 tiden på kvelden. Har også fått med regning derifra, da Vida slo ut tenner rett etter jeg fikk henne, og jeg da var akkurat startet i jobb (så ingen lønn og ingen utbetaling fra NAV) og forsikringa hennes ikke hadde startet å gjelde. Da Nirm ble syk (med levra hans), var det ikke mindre enn tre veterinærer som stod og studerte ultralydbilder for å prøve å finne ut hva som var galt med han. Hadde ikke hatt noe betenkeligheter til å kontakte Jeløya om hunden min ble syk i de traktene igjen. Så kan man jo lure på om det er mer ved saken som ikke kommer fram i media rett og slett.

Bella kommer ikke alikevel..Jeg har regnet feil og hun er for ung til og stille i junior så blir evt bare Tindra hvis pelsen holder

Gratulerer med en herlig valp av verdens beste rase! :berner: Det er påkrevd med bildespam når man har en sånn vakker pelssjarmør å ta bilder av. :berner: Gleder meg til ny Baste-tråd! :berner: ..og det hjertet er fylt av, løper fingrene ofte løpsk med over tastaturet, så bare skriv ivei om små og store hendelser i Bastes liv. :berner:

Tindra blir med Lill gjengen hvis hun har pels(stiller da i unghund) og lille aussie pelsen blir med på lasset hvis det er plass

Jeg burde forresten sikkert opprette en ny tråd, jeg venter jo ikke på Baste lenger. Litt misvisende tittel på tråden. Synes det er litt gøy å dokumentere denne første tiden, de vokser jo så gruelig fort, plutselig er han voksen (dessverre og heldigvis!) Jeg får lage en egen Bastetråd i Min hund-forumet tror jeg

Det er fint med sommer, men det er ikke så aller verst med høstregn ute og stearinlys, varm te og sovende, nybada bernervalp inne heller Det er fortsatt blod i urinen hans kan jeg se,og fortsatt en del små-skvetting inne, men han er blid og fornøyd og helt fin ellers heldigvis. Får håpe penicillinen gjør susen over natta Her er Baste fra tidligere i dag mens jeg var hos tannlegen.

Nå kan jeg oppdatere tråden med bilder! Minileiligheten er fremdeles litt rotete, men jeg begynner å få på plass ting sånn noenlunde i alle fall. Det er noen få ting som ikke har fått sin faste plass ennå, så de ligger i eller oppå Expedithylla, eller slenges litt her og der. Men uansett! Her er gangen - der har Meksikaneren fått selskap av stumtjeneren min og et skoskap. Veldig praktisk! Støvlene mine og sko som er våte får plass på gulvet, det samme gjør ryggsekkene mine. Og her er kjøkkenkroken som jeg har gjort noe med - dvs fått inn kjøleskap og to kommoder, samt hybelkomfyr, mikrobølgeovn og kaffetrakter. Jeg har ikke så innmari mye benkeplass akkurat, men foreløpig har det gått fint. Når jeg skal bake boller får jeg ta i bruk bordet i stua. Jeg har litt benkeplass på benkeskapet på den andre siden av kjøkkenet også, som jeg ikke har tatt bilde av nå. På den ene veggen fikk jeg plass til to bildelister til kokebøker, postkort også videre. Også må jeg bare vise fram litt av kjøleskapspoesien min! Jeg har to sett - ett på italiensk, og ett med hunde-tema. Så er det stua. Her er den lille sofakroken min. Sofaen og lampen har jeg arvet av farmoren min, kartet kjøpte jeg for fem kroner på loppemarked i sommer. Ellers er det et lite prikke-tema her, som dere kanskje ser. Burde nesten kjøpt meg dalmatiner for å matche. Den andre delen av stua - her står jeg med ryggen mot vinduet mens jeg tar bilde. Det ser fryktelig rotete ut her nå, men vi kan jo bare si at det er hjemmekoselig? Mellom skapet og Expedit-hylla har jeg en kommode, så jeg har brukbart med oppbevaringsplass nå. Skulle jeg få behov for mer, er det fortsatt plass til en del vegghyller oppunder taket. Ellers har jeg ikke fått på plass de stolene jeg skal ha ennå... Kontorstolen har jeg egentlig ikke lyst til å ha der, og den svarte stolen er ødelagt (har prøvd å reparere den tre ganger, men må vel innse at det slaget er tapt). Den gamle stolen, som jeg også har arvet fra farmor, fungerer derimot fint! Jeg har to stoler stående i Oslo som jeg bare må gidde å ta med på toget en gang, men hvis noen har en fjerde stol stående som de vil bli kvitt, er det bare å sende meg PM. Fugleperspektiv. Buret er forresten bare på besøk til enkelte er ferdige med å være destruktive. Etter det vil det nok stå tomt der, så jeg heller kan få inn en liten lenestol like under vinduet. Annen hundeseng er unødvendig - Geo foretrekker min seng. Tatt fra døra og inn i rommet. Så, ja. Jeg gikk altså for Expedit-hylle som romdeler, og det fungerer i grunnen veldig bra! Deilig å slippe å leve på soverommet, liksom. I tillegg kjøpte jeg Expedit-bord, som er kombinert skrivebord og spisestuebord. Jeg er glad for at jeg fikk plass til den lille sofaen min, så slipper jeg å måtte sitte på pinnestol hele tiden, liksom. Nå må jeg bare få ryddet på plass de aller siste tingene, så blir dette bra. Det er selvfølgelig "bare" en liten hybelleilighet, men jeg har funnet praktiske og koselige løsninger her som jeg tror vil fungere fint for både meg og Geo (og Tinka hvis hun blir med sørover igjen en gang). Her har jeg faktisk alt jeg trenger, verken mer eller mindre. Helt supert!

Hei, TS her! Ble helt overveldet av diskusjonen temaet har satt i gang J Må bare si tusen takk for ALLE svar! Synes egentlig alle har hatt gode synspunkter, god jeg kjenner ikke helt igjen mannen min i noen beskrivelser. Men det har vel noe å si med at dere ikke kjenner HELE situasjonen J Her stiller jeg jo bare det ene problemet i lyset, dere kjenner jo ikke til hvordan han er når han er…ja, la oss i normal J Han er en herlig mann på mange måter. Får meg ofte til å føle meg helt spesiell. Han er flink til å gi komplimenter, han er veldig flink med sønnen vår. Nesten så jeg blir litt sjalu til tider fordi han koser og duller sånn med barnet vårt ;) Fryder meg rett og slett når jeg ser de smmen. Men tilbake til tema….han ER vanskelig å leve med til tider – det viste jeg for mange år siden og det har jeg akseptert…det var bare at dette var helt spesielt…ja veldig sært og merkelig og sårende. Og ja, som det nevnes her så hører dere bare en side av saken…jeg er helt sikkert ikke perfekt jeg heller, men jeg jeg oppfører meg hvertfall ikke slik mot mannen min. Det var en her som sa at det nesten virket som om han var ute etter å «ta meg», og ja,…det føles nesten slik noen ganger, og det gjør vondt langt inn i hjerterota. Jeg lurer litt på hvordan en mann kan gjøre sånn med sin kone…men samtidig så tror jeg ikke han skjønner at han gjør det… Ikke for å unnskylde ham på noen måte, for det er feil oppførsel, men alikevel…han virker helt uviten om at det sårer…nesten sånn at jeg lurer på om han mangler empati til tider…at det faktisk feiler ham noe psykisk…nei, bare spekulasjoner før man har snakket med en 3 part. … Problemet er mer det at han IKKE vil snakke med en 3 part. Jeg har foreslptt det før, og jeg tror han ser på det som et nederlag. Sier jeg gjerne kan dra…men det er jo nyttesløst. Status i dag er mye roligere…har faktisk ikke hørt et eneste negativt ord om bikkjene på mange dager…ja, nesten siden dagen jeg postet innlegget her , minus et par dager. Vi snakket aldri om det under en dyp samtale, men jeg ble litt følelsesmessig-kald en dag og bare sa rolig «Jeg skjønner at du ikke liker bikkjene MINE, men jeg hadde satt pris på om du sluttet å informere meg om det hele tiden, jeg er ikke glemsk og jeg har skjønt det- nå er det nok» Og da kom han med noen utsagn om at «de pisser og driter» «røyter» «er i veien» «masete» etc. Og da kunne jeg ikke dy meg men sa spøkefullt «høres nesten ut som deg jo…» også lo vi litt. Vil jo ikke skyve problemet under teppet heller, men han har faktisk ikke nevnt noe stygt om de siden. Nesten mer i positiv retning vært. Her om dagen hadde han kammet og gredd dem i nesten 40 minutter og virkelig stelt pelsen. Og han lurte på om han ikke skulle kjøpe noe spesial- sjampo siden hun ene flasser litt – og at hun ville bli mye finere i pelsen. Og her om dagen hadde han gått kveldstur med de før jeg kom hjem fra jobb sånn at jeg skulle slippe å gjøre det etter en lang dag…Ja, schizofreni følelsen kommer snikenes… Merker jeg ikke har lyst til å sette meg ned å «skrape» på det nå, men heller se hvordan det går…kanskje det var en fase…jeg vet ikke… Igjen tusen takk for alle innlegg! Over ALL forventning! Og jeg vet at om dette kommer tilbake enten via hundene eller noe annet så må man sette seg ned å prate og finne ut av ting…og ja, jeg er VELDIG klar over at vi har en sønn som følger med…og jeg ville aldri «vært sammen for barna sin skyld»- for akkurat det tror jeg bare er tull. Jeg er ikke gift med en kar bare for å være gift..men jeg skiller meg heller ikke bare fordi vi møter noen daler…J

Fant ut at nesten alle bildene jeg har lagt ut av han er inne.. men han er egentlig mest ute asså. Her er bevis! (Don't mind me spammin'..! )

Baste gjør sin gæær'n Corgi-imitasjon

Et par bilder fra i morges

Herregud han er så fiiiiiin! I går møtte han Riesenschnauzer-naboen Sheriff for første gang, og det gikk strålende Hadde allerede bestemt meg for på forhånd at han skulle være en av de første voksne hundene Baste skulle få hilse på. For det første bor han bare rett på andre siden av gjerdet her så det er litt viktig at de kjenner hverandre og kommer overens, og også fordi jeg visste at Sheriff er en stødig type med godt humør, har sett han med knøttliten valp tidligere og han er bare søt og god. Baste reagerte også akkurat som han skulle, dempet i hytt og gevær såklart men var ikke redd og syntes helt tydelig det var litt spennende med denne svære, svarte bartefyren Har blitt litt mere "spunk" i han nå og litt mere system i rutinene rundt soving og spising. Han er et utpreget A-menneske så langt dessverre, men er heldigvis ikke så glad i å være ute i regn. Da gjør han det han skal og kommer rett inn igjen. ...også er han så smart! Han kommer når jeg vil ha han til meg, stopper å spise blomster og kattemat når jeg sier nei, sitter pent før han får mat eller godbit, synes det er kjempegøy å trene (han er dødsfokusert!), kan ha på halsbånd og kobbel uten å gå bananas, går på do med en gang han kommer ut (selv om han såklart har uhell inne også), er sosial og tillitsfull og bare helt til å spise opp! Note to self: Må ikke bli sånn som holder endeløse tirader over hvor fantastisk bikkje jeg har. (Men her inne blant likesinnede må det vel være lov? )

Senga hans har ikke vært mye i bruk ennå

Og hjemme

Sukk... den som hadde hatt mulighet til å ta to valper i samme slengen...! Her er en av brødrene til Baste som fortsatt er til salgs.. han er bare så søøøt!

Oppdretter har lagt ut nytt bilde:

Da har vi vært på valpebesøk igjen, for tredje gang for mitt vedkommende.. Baste ser ut til å være den roligste valpen i kullet, han er sosial og kontaktsøkende som de andre men er ikke førstemann ut til å prøve nye ting, håper han er like cool as a cucumber som voksen også. Her er de nyeste bildene av snuskebolla vår (hentet fra oppdretters side)

Så utrolig søt han er! Gratulerer!

Signeres! Ta heler turen til FOD og finn en røytefri blandings der, om det er det du ønsker deg. Et enkelt søk på Wikipedia viser raskt at Labradoodle er et prosjekt som er ganske langt fra å fullføres (med mindre målet er å tjene masse penger på blandingsavl..). Hovedmålet til de ulike Labradoodle foreningene er at Labradoodle skal bli en egen rase, men etter maaange års eksperimentering/avl er "rasen" fremdeles lite homogoen i kroppsform og ikke minst i pelstyper og kvalitet. Det er også uenighet om bruken av andre raser (som vann spaniel og curly coated retriver) i jakten på den perfekte ikke røytende super-servicehunden. Det er òg prosjekter på gang for å lage labradoodles i 3 ulike størrelser (ved hjelp av toy puddel osv), noe det også er uenighet om. Og hva med helsaspektet, fysisk og mentalt? Storpuddelen er nok noe skarpere enn labradoren, og hva med jaktinnstinktet? Enkelte linjer med storpudddel jakter som bare det, på labrador vet ikke jeg hva ståa er. Og ikke minst arvelige sykdommer som HD, AA, Addison, PRA, øyelidelser, SA, allergi og hudlidelser. Jeg synes den Amerikanske Labrador Retriver klubben sier det best i sin uttalelse på denne linken http://www.thelabradorclub.com/subpages/sh..._news.php?nid=3 og ikke minst, The Poodle Club of America http://www.poodleclubofamerica.org/labradoodle.htm "Allergivennligheten" er et av flere problemer med hele Labradoodle konseptet. Pelskvaliteten kan aldri garanteres, og det som oftes er resultatet er en blandingshund med krøllete pels som røyter, og det er ikke "allergivenlig".. Jeg ser du har allergi, det har jeg også og jeg tåler helt fint puddel. Jeg tåler ikke like bra puddelblandinger som "goldendoodle" o.l. Det som nevnt ingen garanti for at Labradoodlen er allergivennlig. Labradoodle pels varierer veldig og er en såpass krevende pels å holde flokefri at du burde være veldig interessert i å stelle pels. Jeg følger med på et amerikansk "doggroomer"forum og der er labradoodle og goldendoodle noen av de verste hundene å frisere. http://www.petgroomerforums.com/chat/showt...ght=labradoodle http://www.petgroomerforums.com/chat/showt...ght=labradoodle Ønsker du en allergivennlig hund ville jeg først blitt kjent med de tradisjonell rasene som puddel eller portugisisk vannhund fremfor puddelblandinger. Disse to rasene har en "garanti" med tanke på hva slags pels de har. Gemyttet er også mer "standarisert" enn hos en puddelblanding, og skulle dere ønske å stille ut eller konkurrere kan dere bli premiert med en rasehund, til tross for NOX registeret er det ikke i alle hundesportgrener at blandingshunder er godtatt.