Leaderboard

Jeg skjønner fortsatt ikke hvor uenigheten ligger jeg. Jeg har aldri sagt at man skal bli i et dårlig forhold på grunn av barna. Jeg har sagt at om jeg har fått valget mellom hund og mann så hadde det vært enkelt for meg, og at om hunden lett trumfer gjennom så var neppe forholdet så himla bra fra begynnelsen av. Det er mystisk for meg at dere virker til å tro at jeg bagatelliserer TSs situasjon, eller sier at den er akseptabel. Jeg føler ikke at jeg gjør noen av delene. Jeg skjønner at jeg må åpne for at jeg har formulert meg klønete, at det er hos meg feilen ligger. Det jeg derimot reagerer på er at folk her inne sier at TS bør gå fra mannen sin, kun utifra et par innlegg på internett fra bare den ene parten. Samlivsbrudd er et himla stort steg å ta, og det er enda større med en gang det er barn med i bildet. edit: Byttet ut et ord.

*kremt - host - hikk* Jeg beholdt jo to små etter andre kullet mitt, å nå er det jaggu en liten en på vei fra Sverige også, den skal settes på fôr. Tispen 2,5 mnd : Nå: Hannen: 2 mnd: Nå: Svensken 5 uker

Jada, det er planen også det, men med tanke på at den er stengt frem til mandag, og soniser som regel vet svaret på det meste, så tok jeg en sjangs, jeg. Follicular Conjunctivitis har jeg googlet meg frem til.

Man må være obs på at foreldre, besteforeldre og helst så mange søsken som mulig er sjekket for patellalukasjon(pl) og at de er øyelyst. Når det gjelder PL så syns jeg -og raseklubben- at foreldrene skal være fri, altså at de skal ha grad 0. Det er vanlig på endel andre små raser og godta avl på hunder med både grad 1 og 2, men papillon er ikke en så tallmessig liten rase at det er nødvendig etter mitt syn. Foreldre skal være øyelyst i løpet av det siste året før parring. Papillon er mest utsatt for PRA som er en utviklingssykdom, så som regel ikke bryter ut før de er over den alderen de blir brukt i avl, så har du mulighet til å få rede på besteforeldres øyestatus kan det også være interessant! I det siste har det på enkelte linjer kommet endel RD, en sykdom (på øynene) som raseklubben enda ikke har kommet med noen veiledning i forhold til, fordi det er relativt nytt -men det er bare å være obs på den hos foreldre/nær slekt -det er såpass få som har fått den påvist at jeg mener det er greit å holde seg unna de linjene faktisk. Når det gjelder det med at de "virker dårlig" i dårlig vær, så tror jeg ikke det er så veldig vanlig på rasen. Kanskje mer et oppdragelsesproblem? Ikke godt å si, er jo ikke så mange som jobber med dem uansett.. Jeg har to pappiser nå, ingen av dem bryr seg om regn når det gjelder tur, spor og felt trening og sånn, mens den eldste kan godt prøve å slippe unna sånn pirketrening på lp-banen om det regner, og ofte så slipper hun fordi den andre ikke bryr seg så da trener jeg mer med henne heller, så hadde jeg tatt tak i det hadde det nok ikke vært sånn. Må hun, så må hun, og da er det også greit. Et større problem kan være vinterkulde, kommer jo an på hvor du bor -men de har jo ikke underull og må nok kles på om det er kaldt. Da blir jo evt. konkurranser et problem på vintertid.. De siste årene har jeg ikke kledd på mine på vinterstid i det hele tatt, annet enn dekken i bilen mellom treningsøkter, men da jeg bodde i Narvik måtte jeg oftere kle på for å gå på tur/trene. Når det gjelder andre diller så mener jeg at du må velge en nysgjerrig og pågående valp om du skal ha en som blir en god konkurransehund. Det er en rase det bor mye i -men det er en selskapshundrase, så du vil uansett ha en i den "øvre enden av skalaen" når du skal ha en treningskompis. Bruk normalt mye tid på sosialisering og miljøtrening, og jobb med leken fra begynnelsen så de beholder den -de fleste pappiser leker fint som valper, men kan være vanskelig å dra igang som voksne om de ikke har vært lekt med gjennom hele valpetida.. Gjør du det, så tror jeg du får en fin trenings og konkurransehund i lite format. Og vær obs på å velge oppdretter som gjerne har få hunder, bare ett kull og god tid til valpene, så får du nok et bedre utgangspunkt enn om du velger en av dem som driver i større omfang.

Hvis mannen min hadde begynt å sende meg hat-sms'er om hundene mine/våre, hadde jeg blitt skikkelig forbannet. Han kunne bare våge....! Å gjøre noe sånt er det jo bare èn grunn til, og det er å være ekkel mot mottakeren av sms'en, som senderen vet er glad i hundene. Det blir jo som om jeg hadde sendt en sms til en venninne og sagt at jeg hatet mannen hennes. Hvorfor i alle dager skulle jeg gjøre noe sånt? Jo, det er bare en grunn, og det er å såre henne. Jeg synes det virker som mannen i trådstarters situasjon er ute etter å "ta" kona si for noe. Han kanskje sliter i ekteskapet eller hva, men sånne tekstmeldinger...da er man bare ute etter å være slem. Jeg hadde ikke stilltiende tatt i mot sånne sms'er. De hadde seriøst fått en reaksjon. Og den hadde ikke vært "stakkars deg, er det noe som plager deg, vennen?"....

En liten liverapport fra Bjerke Travbane... Da har de første bobilene og camp.vognene begynt å ankomme. Det er strålende sol og plenen klippes og klippes (de har holdt på hele uka nå). Det er satt opp sperrebånd litt overalt her - så folk blir ledet riktig sted og får sine utvalgte plasser. NKK og Stands'ene kommer ikke før senere, så ute på selve banen er det hestetrening som vanlig. Susanne

Iip! Vi har oppmøte samtidig, men tviler sterkt på at jeg er først ut. Får prøve alt jeg kan å løpe litt mellom ringene! Jeg skjønner meg ikke på cert og sånt, men krysser alt jeg har for storcertet deres Herregud, føles så rart å være en del av en utstilling på ordentlig! Det har jeg aldri vært før. Sjeleglad for at jeg har folk til å passe på meg, for jeg har ikke den fjerneste anelse om hva jeg går til

Henger meg på her jeg,gjerne noen grader kaldere også!

Idag bestemte jeg meg for hva valpen skal hete og jeg er meget fornøyd! Nå håper jeg ingen stjeler navnet som jeg faktisk har kommet på helt av meg selv, altså ikke lest det noen plass. ASKA! Så skal hun registreres som Äska/Åska ettersom det er et å-kull. Og Äska betyr torden på svensk (hun er svensk), hvilket jeg synes er kjempefint, jeg som elsker tordenvær. Liker at navnet er inspirert av naturen, jeg gikk ut i fra ask og aske men ville ha noe som "lå" bedre i munnen som navn da. Så nå løper jeg nesten og bestiller tags med en gang, hehe! Valpene er 3 uker. Bilder kommer.

Jeg hadde ikke vært i tvil; behold järvenhiet! Den kan du dele i to, så får du en bare varmeduk (den innerste) eller du kan bruke den vind og vanntette delen alene, feks på høst/vår/sommerturer. Liggeunderlaget i bunnen er ikke noe spesielt godt, så hunden bør ha noe under posen også om den er en frysepinn. Den er også lettere å tørke, siden det bare er å ta ut foret og vrenge posen. Så får du tørket begge deler hver for seg. Prinsesse Zima sier at du ikke har noe valg, hun har prøvd begge deler ;-) Den samme prinsessen prisgir også sitt dekken. Lira synes hvileposer blir for varme, hun har en litt tynnere foret sak, men om hun har sitt troll hviledekken på så vil hun kun ligge oppå sin hvilepose i -20grader. Er spent på Lillo, hvor mye pels han får. Men ja, valget er klart! (og du; vindtett og vanntett + transportere fukt går dårlig i hop uansett.. det viktigste er at du får børstet av mest mulig/all snø fra hunden(e) før de blir pakket ned i posen. Og spesielt i järvenduken er det viktig å være noenlunde tørr, det gjelder for folk også. )

14,5 uke gammel og Bella veier 12,2 kg og i dag har vi prøvd oss på noen oppstillings bilder..

Jeg må innrømme at jeg drømmer om flotte møbler i semsket skinn, eller deilige tykke stoffputer. Men innser at det er et dødfødt prosjekt. Så det er og blir skinn, ja..

Jeg gjetter 14 hannhunder! (Dette er antijinxing for ting blir aldri slik jeg forestiller meg..)

Bra, da er det kanskje et mindre issue enn fryktet . Bare for å heve tråden til det litt mer positive så hadde vi hvertfall en helt super tur "til høyre" nå i kveld!

Kaaanskje kanskje!

Hvorfor haster det? Når man skal kjøpe et dyr som lever 10-15 år, så bør man ikke forhaste seg. Ta kontakt her: http://www.spaniels.org/cm/public/openIndex/view/list_.html?ARTICLE_ID=1208327495429&session_M=1208327495429

Jeg har ikke lest alle svarene her nå, men ville bare si at egentlig har man ikke tid til hund før man er pensjonist. Og jeg ser ikke mange pensjonister her inne Kjenn på magefølelsen. Det er bare du selv som vet hva tid det er riktig.

Da har jeg passet Tinkie, Phoebe og Hercules i 2 uker allerede. Tiden har jo bare rast unna. Tror jeg blir nødt til å passe denne gjengen hver sommer for er sjeldent så fint vær ellers. Turer morgen og kveld og dagene er brukt ute i basenget eller i skyggen. Eller ikke Mike da. Han er jo så spesiell at han skal ligge sola å steke seg til tunga henger ut og han nesten kreperer. Til skyggen skal han hvertfall ikke. De to mest badeglade er Tinkie og Phoebe så her kommer noen bilder av dem. Det er gøy å se hvor forskjellige de er i vannet. Phoebe skal helst plaske og fange dråpene, mens Tinkie er rå på å dykke og henter opp godbiter.

5 tisper og 4 hanner, og så sender du en liten hannhund ned til frankrike så den kan sosialeserer med kuer og hester tenk

Fant fårikålkjøtt på kiwi til 27.90 pr kg nå i dag

Ormkur er ikke forebyggende for fem flate øre. Så å gi det uten at dyret har orm, er helt bortkastet. Du kan gi ormkur den ene dagen, neste dag dreper katta en mus med orm, og får ny orm i seg. Og med mindre katten viser symptomer på at den har orm, så er den jo heller ikke plaget. Blir den tynn, får matt pels, flassete, viser blinkerhinnen, osv osv, SÅ er det greit å gi ormkur. De aller fleste veterinærer er villige til å skrive ut resept om du ber om det. Ormen er heller ikke smittsom, dvs, den må gjennom en mellomvert (mus, fugl e.l.) før en ny katt kan smittes. Så om en katt blir påvist med orm, er det helt bortkastet å kurere andre katter dersom man har fler i hus. Hvis man overmedisinerer, og ormene blir resistente, så har vi et MYE større problem - for da har vi ikke noe middel å fjerne dem med. Så det skal brukes med omhu, og når det brukes, er det veldig viktig å gjennomføre hele kuren som anvist, ellers kan egg o.l. overleve. Og det er her hovedrisikoen for resistens ligger - de ormene som overlever halvhjerta ormkurer.

Får ikke så mange dagene å trene på sammen da men er lov å prøve

Kjempe fint navn! Jeg tenker på en logaritmisk skala, med tallverdier osv. Det er jo litt nerd det og.

Møt Puddel-Møllen!

Nå har hybel-doodlen kommet også Fanken å folk skal lure godttroende mennesker, heldigvis er disse i en rimelig prisklasse, faktisk får du hivd de etter deg. Men ikke noe mindre lureri fordet!

Jeg er tilbøyelig til å være uenig med folket. Mange valper er jo veldig veldig baby i hodet sitt, og hvor gammel er valpen din? Hvis verden er for stor og skummel ennå så ser jeg ikke noe poeng i å dra den med seg på ting den ikke får mestring ut av. Er progresjonen nærmest null er også mestringen deretter. Ville fokusert på å bygge relasjon i nærmiljøet i stedet. Lære valpen at du er verdens tryggeste og greieste person, slik at den kan søke støtte hos deg når den etter hvert blir mer moden for å ta steget ut av hagen eller kvartalet. Valper trenger ikke TUR per se, så aktivisering og positive opplevelser på områder hvor man føler seg trygg rekker fint. Ta det i valpens tempo Ifht miljøtrening og sosialisering, som man synes er så viktig i dag, så er det lett å glemme at disse øvelsene må ha et positivt utfall for at de skal være til nytte. Rygger valpen skrekkslagent unna, er det seff ikke en positiv og oppbyggende opplevelse. Og da bør man like gjerne la det være, vel.

Hunder blir varme i sola, og noen av oss har sånne hunder som funker best i regnvær eller snø, eller i verste fall overskya. Pga været røyk i alle fall denne sjansen til storcert!

Velkommen din GD verden, hvor skal du ha gd fra? Vi har toyota 4runner. Men mange biler med god plass fungere:) blir innkjøp av caravelle etterhver da det er tre hunder hjemme nå og sambo får snart beagle.

Ja, jeg forstår motivasjonen for å reseptbelegge slike medisiner, men jeg må bare innrømme at jeg mener det er litt overkill egentlig. Nå i disse dvergbendelormdager spesielt. Jeg mener, en venninne hadde nå nylig en hund med orm, hvor parasitten hang ut halvveis bak. Veterinæren hun da valgte å ringe, mente at det hørtes veeeldig merkelig ut (det har nå vitterlig skjedd på mine egne hunder tidligere, så så fryktelig merkelig kan det da ikke være?) og ville sjekke hunden fra ende til annen, før han kunne skrive ut resept på ormekur. Jeg synes jo det var litt i drøyeste laget. Likevel, det kan nok svare seg å høre på hva veterinæren måtte mene om behandling av mark hos en voksen katt, som ikke viser tegn på å være parasittinfisert. Selv pleier jeg å gi min voksne, steriliserte katt ormekur ca en gang i året, gjerne litt skjeldnere også, men det gjør jeg fordi jeg VET at hun fanger mus og småfugler, og spiser dem helt opp. (Min voskne HUND får dog kur mye skjeldnere)

Så om den ene forelderen har en dårlig periode så bør h*n fjernes fra hjemme så h*n ikke står i fare for å være et dårlig eksempel for barnet i den perioden?

Grumpy er en morsom skrue. Vi greide å lure han til å apportere en vannlinje. Ponni er modell Frøken

Snålt, for jeg kan ikke huske å ha sagt at TS skal hverken bli eller gå når det kommer til akkuat dette forholdet. Jeg tenker at vi har fått et veldig snevert bilde av denne fyren, at vi vet altfor lite til å kunne si noe som helst helhetlig om dette forholdet. Men jepp, i mitt forhold er det nok rom til å kunne ha en dårlig periode uten at jeg bailer. Om man ikke har det godt inni seg, så er det lett å si ting og gjøre ting man egentlig ikke kan stå inne for. Så lenge man anerkjenner og gjør en innsats så tåler vi det for en periode. Noen trenger hjelp til å anerkjenne og gjøre en innsats, noen vet ikke engang at de har det vondt. Når det kommer til sønnen min så synes jeg det er veldig viktig at han opplever at vi som foreldre gjør feil. At vi kan prate om det, be om unnskyldning og ordne opp. Sinne, frustrasjon, sorg og skam, dette er alle følelser som barnet kommer til å erfare akkurat slik vi foreldre gjør. De følelsene er ikke farlige i seg selv og de trenger ikke nødvendigvis dempes. De trenger gode forbilder om hvordan å takle de også, akkurat slik de skal veiledes i de gode følelsene. Jeg tror dette er viktig for å ruste barnet for livet. Jeg har ingen illusjoner om at jeg 1, alltid er rettferdig ovenfor hunden, eller 2, alltid er rettferdig ovenfor barnet. Det er ikke noe jeg tar på vei over. Det viktigste er hvordan man takler det. Dette betyr selvsagt ikke at jeg tolererer alt eller lar meg eller barn bli tråkket på. Det er helt essensielt at et forhold skal være bygget på gjensidig respekt og omtanke. Men, for meg, så er en del av den gjensidige respekten å gi rom også for livets bølgedaler. At man kan ha det rævva. At man kan ha det konge. Tykt og tynt. Det har verdi for meg. Hvordan akkurat dette forholdet er har jeg ikke peiling på, det vet TS best. For meg høres det ut som en lidende sjel i denne mannen, og for meg ville det vært riktig å gi ham en sjanse. Andre velger annerledes, og det kan være akkurat like riktig.

Da gleder jeg meg bare enda mer!

Nå synes jeg det kan bli fikset altså

Jeg bestiller overskyet og maks 17 grader!

Om vi skulle ha gitt fra oss hundenen så hadde det først vært til familie slik at vi fikk prøvd en periode alene for å se hvordan det gikk...om det var mye bedre så hadde nok hundene blitt omplasser tilbake til oppdretter. Om ting ikke hadde blitt bedre så vet jeg i hvertfall at det ikke var hundene...men jeg skal prøve å ta en saklig prat med ham i morgen...i kveld får vi besøk og da er det vanselig å ta sånt rett før folk banker på døra...også får jeg prøve å lage en koselig lite hjørne for snuppene mine nede i 1 etasje med masse gode puter og pledd...så får vi se om mannen slapper av litt når de er "out of sight". Fikk faktisk en SMS av han for noen mittutter siden hvor jeg nesten datt av stolen "Hundene har oppført seg hittil"....så ja, hunder i stedet for drittbikkjer er vel en liten bedring...og så er det bra han ikke har irritert seg i dag...men vi får se hvor lenge det varer Takk igjen for alle svar! Uansett kaliber!

Hakke hørt på makan! Man vet jo aldri hva han kan finne på å gjøre med hundene dine. Hva gjør du den dagen du kommer hjem og han har sparke hunden rett i veggen og er skadet? Kvitt deg gubben...

Joda, du setter bare en hashtag (=#) foran ordet, og så blir det søkbart. Feks har jeg masse japanske følgere pga taggene #shiba og #shibainu.

Tyttö (jente), kaunis (vakker), tuuli (vind).. Mange på min rase som bruker finske navn, så bare å snoke på lapphundsider

Caro han ser fort litt forvirra ut, kommer kanskje bort til meg og dulter i armen min "hva da mor??", faller om å ligger langflat på gulvet å ser små frustrert ut (kommer ofte noen lyder og da som "graaau, awwuwuu, hmprfff) eller så bare improviserer han! Sist i dag så ba jeg han hente en sokk som lå på gulvet inne på kjøkkenet, han skjønte ikke det helt så da tok han like så godt halen sin å kom med den istede..morro klumpen! Hvordan reagerer deres hunder når den ikke helt forstår??

For guds skyld (eller bør jeg si for hundens skyld), ta det med ro. Det haster ikke! Du kan ikke forvente å finne drømmehunden, bare fordi du har et bilde av den i hodet. Det er ikke nok å ønske seg ditt og datt, du må vite litt om hva du faktisk ser etter. Hva som er nødvendig, hva som er sunt. Skaff deg informasjon om rasen, helse, linjer. Skaff deg et grunnlag før du i det hele tatt tenker på å gjøre drømmen om hund til realitet. Gi det litt tid, og jeg kan love deg at det vil betale seg! Hvis fargen er så viktig for deg, vær forberedt på å måtte vente enda lenger. Og bare et lite tips: Du burde kanskje tenke litt mer på hvordan du fremstår. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ville solgt noen som kalte innkjøpet en hastesak.

Du kan jo være glad for at de ikke er 3 ganger så mange?

Jeg kjøpte en hamsterdo med hamsterdostrø til mine da jeg var yngre. De gikk i doen, de. Ikke noe tissing på noe annet. Kanskje det kunne vært en idé? Om de i det hele tatt selger det lenger, da.

Ok, da... fire bilder til!

Fredrik!

Tida bare løper avgårde og vesla er allerede 12 uker..Jeg er skikklig imponert på hvor godt hun takler hver situvasjon hun kommer opp i og hvor miljø sterk hun er

Oscar har fått ny kagge, er så søt med den syns jeg

Ikke så enkelt og ta bilder av en bompi bjørn som er stort sett full fart hele tiden,men her er noen

Jeg har ei engelsk setter tispe på 15 uker. Hun heter Krokfjellet's Eira Awinita, og er etter Streitkampen's Katja og Borderhaugen's Otto. Min forrige engelsk setter som vi desverre måtte avlive for litt over 2 mnd siden, pga kreft. Han var en fantastisk hund som vi hadde gleden av å eie i nesten 10 år. Begge to, første og eneste gangen de møttes