Nytt innhold

Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle? Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.

Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt.

Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere. Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter. Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr.

Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.

Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?

Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊

ClasOhlson, Biltema, Jula osv https://www.google.no/search?hl=no&q=kjøpe+kjetting&meta= Så tar du med litt slepetau, og så er du der😊 Det viktigste er en sele sydd for dette formålet. Lykke til!

Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....

Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa. Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende. Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder. Veldig glad i henne❤️

Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.

Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her.

Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære. Berett gjerne om ting som funker

Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp? Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.

Jeg tipper det er mer alder og hormoner enn seperasjonsangst. Jeg ville personlig ventet med valp til den hunden du allerede har fungerer sånn som du ønsker, så den ikke lærer valpen uvanene sine. Jeg ville fokusert på å trene hunden mentalt før den skal være hjemme alene, og generelt fokusere på å ha god balanse mellom aktivitet og ro. Fokus på å ha en god av-knapp hjemme, og at han samtidig får nok stimuli til å klare å være rolig når han skal. Vanskelig balanse og finne, men man må nesten prøve seg litt frem på hvor mye din hund trenger. Jeg ville hatt mest fokus på mental trening. Søk er super fin øvelse før alene hjemme trening.

Jeg tenker at det skjer såppas mye med veterinærbesøk og sånt uansett at jeg ville tatt det med ro dagen etter. Men det kommer litt an på individ og planer.

Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom

Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_

Har vært hos fire ulike. Samme erfaring med alle 😊 Opplever at de har veldig bra holdning til hundetrening.

Jeg har hatt tispe, og har nå hann-hund (av helt forskjellige raser). Når jeg skal ha en ny hund igjen så blir det tispe. Hovedgrunnen til det er hvordan vi bor. Det kryr av hunder her vi bor, så om vi går på tur og tilfeldigvis ikke skulle treffe på andre hunder (som sikkert aldri har sjedd), så er det likevel duftsignaler (+bjeffing i det fjerne) fra uendelig med mange hannhunder som markerer, og tisper som skvetter (med og uten løpetid) Dette blir bare en masse stress for mange hann-hunder (selvfølgelig ikke alle) Men dette vil jeg ikke at mine hannhunder skal gå gjennom. Det er sannelig ikke lett for de. Så det er jo også noe å tenke på. Hadde jeg bodd mer øde til, så kunne jeg gjerne hatt hann-hund igjen (For 60 år siden var det bare bondegårder og laaaange avstander mellom eventuelle hunder her jeg bor, men tidene har virkelig endret bebyggelsen)

Ja, han oppfører seg bra på trening og kurs når han har landet. Kan utagere hvis noen har mye energi, eller stress. Samme om noen stirrer på han. Bare å jobbe på 😉

Jeg tenker at skaden er gjort og at en anmeldelse ikke gjør noen positiv forskjell. La oss anta at fordi han ga uttrykk for emosjonelt ubehag og betalte veterinærregningen, så er han en normalt sammenskrudd person med empati, samvittighet og ansvarsfølelse. De finnes de drittsekkene som hadde kranglet på det og fraskrevet seg all skyld, og sånne må man anmelde, for de lærer ikke ellers. For en normalt sammenskrudd empatisk person vil det å ha skyld i en sånn hendelse være en såpass vond opplevelse, jeg tror ikke en anmeldelse vil øke samvittighetsbyrden. Sterke følelser skaper sterke minner. Han gjør neppe samme tabben en gang til. På den annen side: Jeg hater angrep fra løshunder. Ødelegger mange av de hundene som blir angrepet psykisk. Å få den trygge og glade hunden sin forvandlet til et fryktaggressivt nervevrak pga ansvarsløse idioters lovbrudd er ikke gøy. Veterinærregninger for å reparere de fysiologiske skadene er ingenting mot hva det koster av tid og penger til trening/adferdsterapi mot de psykiske skadene mange hunder får av sånne angrep, samt tort og svie fordi hundeholdet kanskje aldri blir det samme igjen. Hadde angrepet skjedd på trening/stevne/utstilling, så ville hunden kunnet bli veldig utrygg i den settingen, og hele "karrieren" (mange tar hundesport på alvor) kunne blitt skadelidende pga fryktaggresjon. Dersom det ble en utbredt frykt å miste sin egen hund dersom den angriper andre hunder, så ville flere KANSKJE bli flinkere til å følge loven og ha full kontroll på hunden til enhver tid? På den annen side kan uhell skje de beste også. I et personlig perspektiv ville jeg ikke anmeldt fordi jeg tror eieren lærte. I et større perspektiv.. ... ..ville jeg gått til media med saken. Mer effektivt enn å bare anmelde. Minne folk om at en faktisk kan bli ansvarlig for sånne angrep når en ikke har hunden sin under full kontroll.

Takk for at vi fikk følge henne 💐 Dere to va en forbilledlig ekvipasje. Wilhelmina fikk vise sonens besøkende at også små selskapshunder er ordentlige hunder som både vil og kan, og blomstrer når de får bruke nesen og være hund. Takk for den tiden vi også fikk med henne på Hundesonen ❤️

Avbryt leken og hold dem adskilt. Om du ikke vil ha voldsom lek inne som hovedregel ville jeg stoppet det uansett. Du bør ikke overlate til den voksne hunden å si fra, men avbryte lenge før den trenger å rømme fra valpen. Følg med når det begynner å nærme seg det nivået du er komfortabel med å ha innendørs mellom dem, og så avbryt det, enten ved å avlede valpen, kanskje trene på å gå på plassen sin, en liten luftetur, eller bare skille dem.

Takk ☺️