Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen venner som har lyst på hund. De har ikke hatt hund før, bor i leilighet, og ønsker en liten/medium stor hund som er korthåret, passer som turkamerat og som kan være med på joggeturer, men ellers ikke krever sånn veldig mye. De har kommer frem til at beagle kan være aktuelt, så jeg tenkte å høre her om noen har erfaring med de? Jeg har inntrykk av at de er ukompliserte hunder som kan passe inn hos dem så lenge dem får nok mosjon? 

Skrevet

De få beaglene jeg har kjent til har stort sett vært matvrak som har stukket av så fort de har sett snurten av en mulighet. Det er ikke en hund jeg vil anbefale hvis man ikke skal jakte sånn i utgangspunktet, selv om det sikkert er mange som ikke brukes til det. De kan faktisk bjeffe en del også, ikke vokting, men type jaging/los.

 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg hadde Beagle i 10år, det er noen av de deiligste hundene jeg vet om. Snille som fy og generelt uproblematiske så lenge de får nok mosjon. Men... og det er et stort MEN. De er kreative, stae jævler som må få utløp. Jeg hadde aldri god innkalling på min og han levde i bånd eller med langline på. (hjernevasket på at det ikke gikk å stikke med den på)
Som et absolutt minimum så ville jeg gått en god del spor med en beagle. Det er det eneste som virkelig fikk min sliten. 
Matvrak uten like er de også, og de kan finne på mye for å få tak i mat. Rocky lærte seg å åpne søppelskapet ved å dra i kjøkkenhåndkleet som hang på døra f.eks, det fant han på helt selv. Vi måtte etter det ha barnelås på det meste. Mat på bord etc får ikke stå i fred, med mindre det er noe de ikke liker, og selv da er det sjeldent. (Det florerer av virale videoer av beagler som kommer seg opp på kjøkkenbenker/bord etc for å få tak i mat, for så matdrevne er de) På tur sluker de ting de finner raskere enn du tror er mulig. Jeg hadde en rimelig god "få se" kommando, som jeg trente inn med bytting bl.a iom han viste ressursforsvar som liten. Men selv med den var det ikke alt jeg fikk se først, om det var av "high value" ute. 
Viktig å huske på at det er hunder som er laget for å ikke jobbe tett på fører, de er dermed VELDIG selvstendige, hvem som holder i båndet på tur er liksom ikke så viktig. Og jaktinnstinktet er så absolutt på plass. De går med nesa i bakken, så og si alltid. 
Som mange andre hunder kan de være fullstendig jævlige i puberteten. Er sikker på jeg fikk x antall grå hår av Rockulfen. :Laugh:

Det kan også være utfordrende å finne valp fra en reputabel oppdretter om du ikke skal jakte, så vær obs på det. Det finnes noen grupper på facebook de kan melde seg inn i for mer info fra andre eiere. Beagle Norge f.eks. Der finnes det både jegere, men også folk som kun har beagle som aktiv familiehund. 

Jeg anbefaler helt ærlig ikke beagle til folk som ikke skal drive aktivt med jakt/spor, da jeg synes bikkjene fortjener å gjøre det de er laget for. Selv så snille og gode de er mot folk og andre dyr, og fantastiske familiemedlemmer de er. Jeg kommer ikke til å skaffe meg beaglevalp igjen uten å ha et klart mål ifht jakt/spor. (Unntaket må være hund som er reddet fra dyreforsøk isåfall). 

Bare å spørre om det er noe de lurer på. Jeg er ikke kjempe inne i miljøet akkurat nå, men kan jo peke i noen retninger i det minste. 

Røytingen er også et kapittel for seg selv. Jeg børstet ca månedtlig med furminator. 
IMG_0422.thumb.JPG.1ad54a1d2ebe07e0692e09b7a6c9e31d.JPG

IMG_0765.JPG.e7cdb5fac14aea21a07111fad9d4874c.JPG

IMG_1283.thumb.JPG.f7d3ba63218adebb6aa21143b74353b9.JPG


EDIT: Jeg hadde forøvrig alltid halsbånd med navnetag på, for ved enhver mulighet til å stikke så gjorde han nettopp det. 
EDIT 2: Det var som 10 år med å bo med et lite barn. Hver gang det ble stille så lurte du på hva slags faenskap han hadde funnet på denne gang. :Laugh:

Endret av Rocket
  • Like 5
Skrevet

De jaktegenskapene man får i en beagle kommer til å bli plagsomt for dem. Det er en type hund som går med nesa limt til bakken og har ekstremt lav interesse for hva eier driver med bak dem. Dette gjør at de kan være vanskelig å trene med og dressere utendørs. Det er også hunder som aldri kan gå løse fordi de stikker ved første mulighet, og man må forvente at de stikker langt og blir borte lenge. Er de understimulerte (og man skal være veldig aktiv for å slite ut en beagle ved båndturer) er de gjerne ikke interessert i å komme hjem igjen heller på en stund, selv om man finner dem hender det at man må fysisk fange dem for å få dem med seg hjem.

De jeg kjenner til er ikke lydløse, uten at det har noe med jaktinstinkt å gjøre.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Tusen takk for svar ? 

Haha, kanskje de burde se etter en lignende rase med litt mindre jakt og fantestreker da. ? 
 

Noen forslag til hva det kunne vært da? ? 

Jeg tror dem hadde lyst til å prøve seg på spor og, men vet jo ikke om det er noe dem kommer til å drive med fast. 

 

Endret av jma
  • Like 1
Skrevet

Liten/mellom, korthåret, enkel hund?

Tja. Whippet eller dsg, så lenge det ikke er viktig at den kan gå løs? (særlig whipsen)

Evt. oppgradere til en liten labrador?

Kommer litt an på hva de legger i å ikke kreve så mye. Basenji og shiba er jo enkle hunder, men ikke så lette å trene som sådan. Er korthåret kun glatthåret?

  • Like 1
Skrevet (endret)
30 minutes ago, jma said:

Tusen takk for svar ? 

Haha, kanskje de burde se etter en lignende rase med litt mindre jakt og fantestreker da. ? 
 

Noen forslag til hva det kunne vært da? ? 

Jeg tror dem hadde lyst til å prøve seg på spor og, men vet jo ikke om det er noe dem kommer til å drive med fast. 

 

Da ville jeg nok sett etter noe annet ja! 
Kan generelt si meg enig med Tyttebæra, unntaket er at min var stille. Men vi trente ganske mye på det når han var liten. Fikk ikke stå ute og bjeffe etc. Dog får de los er det jo rene sirenen. :Laugh:


Vi sto mellom JRT, DSG og Beagle back in the day, og hadde jeg vist det jeg vet i dag så hadde jeg nok geleidet mamma over på Dansk Svensk Gårdshund. Selvom det var litt lyd i nabobikkja, så tror jeg det hadde vært en generelt enklere hund på mange områder ifht beaglen, men de har såklart sine egne ting. Deriblant varsling er mitt inntrykk. JRT blir litt for ADHD for min smak. :Laugh:



Whippet kan jeg også skrive under på og da spesielt fra Acasel. (Tidligere medinnhaver av Kathstone) Hun har stort fokus på mentalitet. Skal vel ha kull på Emily til våren/sommer/høst tror jeg. (Mammaen til min venninnes hund) Kjempegrei hund, men såklart unghund fakter kan være utfordrende uansett rase. :banana-santa:Generelt er de rolige inne og aktive ute, så lenge man setter den grensen, og generelt når de bare er blitt voksne. Klarer seg med mindre mosjon så lenge de får sprunget løst innimellom. Og takker ikke nei til litt hjernetrim innimellom. Milo er en racer på "puslespill" leker til hund. 

Endret av Rocket
  • Like 1
Skrevet
16 hours ago, jma said:

Har noen venner som har lyst på hund. De har ikke hatt hund før, bor i leilighet, og ønsker en liten/medium stor hund som er korthåret, passer som turkamerat og som kan være med på joggeturer, men ellers ikke krever sånn veldig mye. De har kommer frem til at beagle kan være aktuelt, så jeg tenkte å høre her om noen har erfaring med de? Jeg har inntrykk av at de er ukompliserte hunder som kan passe inn hos dem så lenge dem får nok mosjon? 

Med de kriteriene der hadde ikje jeg anbefalt  eller kjøpt Beagle. De er svært aktive hunder, med mye jaktinnstinkt (vanskelig å ha den løs på tur) og konstant sulten ? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...