Gå til innhold
Hundesonen.no

Sperre valp i bur og tvinge den til å roe seg?


Recommended Posts

Skrevet

Vi skal snart få valp i hus, men vi har ett spørsmål angående soving, spesielt den første natta. Det er en relativt liten valp og vi har satt opp en inngjerdet krok under trappa i stua som et slags sted for valpen å sove, men er dette egentlig veldig lurt?

Min familie hadde ei valp da jeg var i tenårene, og mot mine protester låste de den inne i et bur i gangen for å sove. Den hylte og gråt i buret sitt som livet sto om det, og det ble ikke vendt av før den var rundt 8 måneder og familien min tok vekk buret, de var så lei av at hunden sto opp på de mørkeste timene av døgnet for å gaule.

Vi vil jo selvfølgelig ikke at hunden vår skal ha det sånn, at den skal ha det vondt og føle seg ensom. Derfor er jeg ikke helt overbevist om at hunden skal sove i bur om natta og om dagen, spesielt den første dagen hvor den trenger nærhet som mest.

Men hvordan skal vi da mekke en konstant og konstruktiv timeplan for alle parter, om vi ikke kan "tvinge" valpen til å roe seg ned og sove i et bur? Og hunden til familien min er per dags dato en fantastisk gullunge, søt og snill som dagen er lang, kanskje litt undersosialisert, men snill som dagen er lang. Hvilken vei av disse to burde jeg gå? Hva er ulempene og fordelene med begge veier? Hva er din erfaring? 

Skrevet

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

  • Like 4
Skrevet

Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit.

Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse :D Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen.

Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.

  • Like 6
Skrevet
3 timer siden, Ingidano skrev:

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Skrevet
Just now, _Solveig_ said:

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

Skrevet
Just now, _Solveig_ said:

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

  • Like 5
Skrevet

Kjøpte ett svært bur til min border collie hannvalp før jeg hentet han. Med tanke på å ha han der når jeg var borte. Men enda har det ikke vært behov for å stenge han inne. Vi er kommet opp i nesten 3 timer alene hjemme, og finner han oppi senga når jeg kommer hjem. Vi bor i ei hybelleilighet, og han har tilgang til alt bortsett fra badet.

Skrevet

Å sperre en valp ( eller voksen hund for den del) for å tvinge den til å ‘roe seg’ eller hindre at den gjør fra seg ) er ikke annet enn dyreplageri etter mitt syn. Bur er en stygg uting som dessverre har fått voldsom utbredelse de senere år.  Bur bruker man under bilturer ( og da ikke på størrelse med en hermetikkboks..) av hensyn til sikkerheten og i sjeldne tilfeller  hvis hunden har fått en skade som krever ro. Ikke ellers.
 

Som allerede nevnt i tråden tidligere, hunder og særdeles hvalper er normalt sosiale sovere, dvs at de sover enten sammen eller nært hverandre. Å ta en valp bort fra trygge omgivelser med mor/søsken og tvinge den til å sove/ oppholde seg alene enten det være seg bur eller annen innretning er mildt sagt ikke snillt... Det legger IKKE grunnlag for en trygg og stødig hund. En valp er svært få muligheter til å holde seg, når den kjenner at den vil tisse/gjøre fra seg, så må den som regel det NÅ med en gang. Innestengt i bur har den ikke annet valg enn  å gjøre i buret..Man kan jo tenke seg hvordan man selv ville likt å være innesperret i sengen og ikke ha noe annet valg enn å gjøre fra seg i sengen.. 

Jeg anbefaler å ha hvalpen i sengen, de sover roligere og medmindre man sover svært tungt, våkner vel de fleste hvis hvalpen blir urolig og gjør tegn til å ville på ‘do’. 
 

Skaffer man hund skal man bare først som sist innse at det liksom med barn, betyr ikke ubetydelige endringer i både frihet og ‘renhet’ innendørs..

  • Like 7
  • Thanks 1
Skrevet

Å ha 100% kontroll/oversikt over en valp er ikke mulig, det vil alltid være noen øyeblikk i løpet av en dag hvor man ikke kan følge med, og det er ingen krise! Det vil bli mange dammer og avføring på gulvet, det vil bli tygd på ting, den vil finne på mye ramp, men sånn er det i en periode og det går over. Senk skuldrene. 

Bur ville jeg droppet. Du vil ha mye mer igjen for å få en hund som kan slappe av uansett hvor den er, å ikke være avhengig av et bur eller lukket rom for å kunne slappe av. Sånt blir det ikke trivelige hunder av. 

  • Like 1
Skrevet

Vi har aldri brukt bur til våre hunder innendørs, men nå med valpen som er 3 mnd, valgte jeg å putte han i bur om natta ved siden av senga vår.

Det var når jeg merket at han hadde gnagd på både gulvbelegg og seng. Det vil jeg ikke ha noe av,  og ettersom jeg ikke er opplagt til han om natta, så ble det bur.

Senga vår er i lårhøyde, så tør ikke ha han der i tilfelle han ramler ned. Så han hadde 3 uker løs på soverommet vårt, med hundeseng, som han slett ikke ville ligge i. Og nå i bur, og der sover han godt.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...