Gå til innhold
Hundesonen.no

Sperre valp i bur og tvinge den til å roe seg?


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Vi skal snart få valp i hus, men vi har ett spørsmål angående soving, spesielt den første natta. Det er en relativt liten valp og vi har satt opp en inngjerdet krok under trappa i stua som et slags sted for valpen å sove, men er dette egentlig veldig lurt?

Min familie hadde ei valp da jeg var i tenårene, og mot mine protester låste de den inne i et bur i gangen for å sove. Den hylte og gråt i buret sitt som livet sto om det, og det ble ikke vendt av før den var rundt 8 måneder og familien min tok vekk buret, de var så lei av at hunden sto opp på de mørkeste timene av døgnet for å gaule.

Vi vil jo selvfølgelig ikke at hunden vår skal ha det sånn, at den skal ha det vondt og føle seg ensom. Derfor er jeg ikke helt overbevist om at hunden skal sove i bur om natta og om dagen, spesielt den første dagen hvor den trenger nærhet som mest.

Men hvordan skal vi da mekke en konstant og konstruktiv timeplan for alle parter, om vi ikke kan "tvinge" valpen til å roe seg ned og sove i et bur? Og hunden til familien min er per dags dato en fantastisk gullunge, søt og snill som dagen er lang, kanskje litt undersosialisert, men snill som dagen er lang. Hvilken vei av disse to burde jeg gå? Hva er ulempene og fordelene med begge veier? Hva er din erfaring? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit.

Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse :D Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen.

Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ingidano skrev:

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, _Solveig_ said:

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, _Solveig_ said:

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte ett svært bur til min border collie hannvalp før jeg hentet han. Med tanke på å ha han der når jeg var borte. Men enda har det ikke vært behov for å stenge han inne. Vi er kommet opp i nesten 3 timer alene hjemme, og finner han oppi senga når jeg kommer hjem. Vi bor i ei hybelleilighet, og han har tilgang til alt bortsett fra badet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sperre en valp ( eller voksen hund for den del) for å tvinge den til å ‘roe seg’ eller hindre at den gjør fra seg ) er ikke annet enn dyreplageri etter mitt syn. Bur er en stygg uting som dessverre har fått voldsom utbredelse de senere år.  Bur bruker man under bilturer ( og da ikke på størrelse med en hermetikkboks..) av hensyn til sikkerheten og i sjeldne tilfeller  hvis hunden har fått en skade som krever ro. Ikke ellers.
 

Som allerede nevnt i tråden tidligere, hunder og særdeles hvalper er normalt sosiale sovere, dvs at de sover enten sammen eller nært hverandre. Å ta en valp bort fra trygge omgivelser med mor/søsken og tvinge den til å sove/ oppholde seg alene enten det være seg bur eller annen innretning er mildt sagt ikke snillt... Det legger IKKE grunnlag for en trygg og stødig hund. En valp er svært få muligheter til å holde seg, når den kjenner at den vil tisse/gjøre fra seg, så må den som regel det NÅ med en gang. Innestengt i bur har den ikke annet valg enn  å gjøre i buret..Man kan jo tenke seg hvordan man selv ville likt å være innesperret i sengen og ikke ha noe annet valg enn å gjøre fra seg i sengen.. 

Jeg anbefaler å ha hvalpen i sengen, de sover roligere og medmindre man sover svært tungt, våkner vel de fleste hvis hvalpen blir urolig og gjør tegn til å ville på ‘do’. 
 

Skaffer man hund skal man bare først som sist innse at det liksom med barn, betyr ikke ubetydelige endringer i både frihet og ‘renhet’ innendørs..

  • Like 7
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha 100% kontroll/oversikt over en valp er ikke mulig, det vil alltid være noen øyeblikk i løpet av en dag hvor man ikke kan følge med, og det er ingen krise! Det vil bli mange dammer og avføring på gulvet, det vil bli tygd på ting, den vil finne på mye ramp, men sånn er det i en periode og det går over. Senk skuldrene. 

Bur ville jeg droppet. Du vil ha mye mer igjen for å få en hund som kan slappe av uansett hvor den er, å ikke være avhengig av et bur eller lukket rom for å kunne slappe av. Sånt blir det ikke trivelige hunder av. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri brukt bur til våre hunder innendørs, men nå med valpen som er 3 mnd, valgte jeg å putte han i bur om natta ved siden av senga vår.

Det var når jeg merket at han hadde gnagd på både gulvbelegg og seng. Det vil jeg ikke ha noe av,  og ettersom jeg ikke er opplagt til han om natta, så ble det bur.

Senga vår er i lårhøyde, så tør ikke ha han der i tilfelle han ramler ned. Så han hadde 3 uker løs på soverommet vårt, med hundeseng, som han slett ikke ville ligge i. Og nå i bur, og der sover han godt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...