Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Nu har Tuija (9 uker gammel stabij-tispe) snart boet hos meg en uke og det går kjempefint. Hun er en ganske trygg lille frøken, som tilpasser sig godt. Vi har hilst på to voksne tisper og det har gået veldig fint, men snakket med den lokale hundeklubb, om de visst om nogen som har valp i samme alder hun kan lek litt med. De gjorde de ikke og vi starter ikke valpekurs før etter sommerferien... så skal jeg aktivt prøve at finne valpe hun kan leke med eller holder det med et par møter med hendes bror frem til valpekurset starter, og så et par voksne rolige tisper?

Vh Ida

Skrevet

Jeg tenker at så lenge hun får øvd seg på språk og lek sammen med andre hunder så er det viktigst. Valpelek er morsomt, men ikke kritisk.

  • Like 1
Skrevet
26 minutter siden, simira skrev:

Jeg tenker at så lenge hun får øvd seg på språk og lek sammen med andre hunder så er det viktigst. Valpelek er morsomt, men ikke kritisk.

 

Tusin takk for svar ? Da treng jeg ikke mase på for at finne en valp her og nå. Men kanskje et par gode voksne hunde til...

Skrevet

Det høres ikke tilstrekkelig ut mener jeg, det er viktig at valpen de første ukene får sosialisert seg med mange forskjellige (trygge) hunder, samt valper, av alle slags forskjellige raser i forskjellige størrelser. ?

Den viktigste tiden for sosialisering er frem til 12 uker, samtidig er også denne perioden mest sårbar, dvs de skal samtidig skjermes så langt det lar seg gjøre for negative opplevelser med f.eks andre hunder.

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Skrevet
3 hours ago, Stjerneskinn said:

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Jeg husker godt jeg holdt på med det der de første ukene, og herlighet for et styr... Alt mulig rart var det visstnok så utrolig viktig å utsette valpen for, så jeg var på halvpanisk jakt etter spiraltrapper, menn med hatt, barnevogner, paraplyer og gud vet hva. Men det er jo ikke alt det er mulig å oppsøke - skiløpere midt på sommeren, for eksempel. Og det har gått helt fint. Min hund har møtt mye rart i voksen alder som hun ikke fikk erfaring med som valp, og det har aldri vært noe problem. Så jeg lurer litt på om alt dette styret med "tusen ting" valper må oppleve før 12 uker for at de skal bli fungerende hunder er en smule overdrevet? Forrige elghunden vi hadde i familien fikk definitivt ikke så grundig miljøtrening, heller litt på den mangelfulle siden vil jeg si, men har endte nå allikevel opp som en av de stødigste hundene jeg vet om.

  • Like 2
  • Haha 1
Skrevet (endret)
6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Det høres ikke tilstrekkelig ut mener jeg, det er viktig at valpen de første ukene får sosialisert seg med mange forskjellige (trygge) hunder, samt valper, av alle slags forskjellige raser i forskjellige størrelser. ?

Den viktigste tiden for sosialisering er frem til 12 uker, samtidig er også denne perioden mest sårbar, dvs de skal samtidig skjermes så langt det lar seg gjøre for negative opplevelser med f.eks andre hunder.

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Jeg gjøre det med første valp for ti år siden. Stresser runt, hilste på alle hunde og valpe vi kunne komme i nærheden av, "tvang" han til at leke med alle valpe, uanset størrelse, fordi det hadde jeg lest var den rigtige måte at gjorde det på. Med det ene resultat at hunden ble kjempe utrygg, fordi hans grenser ble overtrådt alt for mange gange. Vi kæmpede med at få alt den dårlige socialisering gjort tålelig i mange år etter på. 

Derfor vil jeg gjerne give hende her få, men gode oplevelser, i stedet for mange, men dårlige. Kvalitet over kvantitet.

Det er vanskeligt at fremskaffe valpe på hendes alder, når ikke jeg kender noen, men skal prøve at finne en god lekekammerat til hende.

Endret av Pajko
Skrevet (endret)

@Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder. 

Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig. 

Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp. 

Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 

Endret av Stjerneskinn
Skrevet
44 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

@Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder. 

Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig. 

Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp. 

Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 

Kanskje jeg misforstod da. 

Jeg gjør mit absolut beste for at hun skal med ut og opleve alt jeg kan komme i tanke om, men eneste jeg har litt svært ved er at finne valpe på hendes egen alder hun kan leke med. Utover hendes bror, som vi skal møtes med litt senere i dag. Nu har hun jo kun boet her en uke, men so far vi har hilst på to snille tisper af vidt forskellige raser og set på to andre hunder ute på tur, vi har været i barnehagen og mødt de store barn, vi har været på strand fyldt med leke unger og masse folk, vi har været på stranden alene og lekt i vannkanten, vi har hatt gjester af begge køn flere gange, vi har snakket med små barn i parken, vi har set på lastebiler og traktorer, set på sauer og vært i skogen og mye mer. 

Jeg prøver at gjøre ting litt i hendes tempo, så ikke hun blir overstimuleret, men samtidig får med sig det hun skal. 

Men jeg bor på en liten plass og kan ikke skaffe lekekammerater af forskellige raser på hendes egen alder. (Håper dog veldig der dukker noen opp). 

Skrevet
5 timer siden, Stjerneskinn skrev:

@Pajko Man gjør så godt man kan med de forutsetningene man har. Men du spurte om du aktivt burde gå inn for det, og jeg mener ja. ?

Helt fair. :)

Skrevet

Tuija fik leke med broren sin i dag og vi skal møtes igjen i neste uke. Det er hvertfald betre end ingenting :D

DSCF0903.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...